Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse. Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske. Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen. I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som «paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom.»

I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår nuværende verden og vie alt sitt alminnelige hat mot menneskehetens onde fiende, den virkelige opphavsmann til all lidelse.” Denne troen på jøden som roten til alt ondt var ikke Hitler og nazismen alene om, og den ble ikke borte etter nazismens nederlag. Denne troen har i dag stor utbredelse, også i Norge.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Den palestinske bomben

Den palestinske presidenten, Mahmoud Abbas, som nå styrer på ellevte året av den fireårsperioden han ble valgt for, annonserte forut for toppmøtet i FNs Hovedforsamling at han ville komme med en ”bombe” i sin tale til verdens ledere.  Det han fortalte var at han ikke lenger vil anse seg bundet av Oslo-avtalene, noe som innebærer at det i så fall ikke lenger vil være noen fredsprosess, og at de palestinske selvstyremyndighetene ikke lenger har legitimitet i inngåtte avtaler.  Dette var slett ingen bombe for de informerte.  Det har lenge vært kjent at det aldrende palestinske lederskapet snart vil måtte takke av, og i mangel på demokratiske prosedyrer for videreføring av makt og posisjoner, vil dette innebære et sammenbrudd for det sittende regimet.  Et nytt regime i de deler av verden vil normalt ikke anse seg forpliktet av forgjengeres avtaler.

Det som har vært mindre kjent og helt fortiet i norske medier, er den lange og grundige forberedelsen og planleggingen av det annonserte sammenbruddet som har foregått, blant annet med finansiering fra det norske Utenriksdepartementet.

Norsk ressurssenter for fredsbygging, Noref, ble opprettet av Utenriksdepartementet i 2008 og finansieres over departementets budsjett og fra internasjonale donorer. Et styre på seks medlemmer som ledes av Oslo-presten Trond Bakkevig, men hvor også Utenriksdepartementet er sterkt representert, har ansvaret for virksomheten.  Denne institusjonen bruker UD til å kamuflere noe av sin virksomhet i de palestinske områdene og til å gi rent politiske operasjoner et skinn av sivil bistand.  Men dette skinnet bedrar.  Sammen med en tilsvarende amerikansk institusjon, The US/Middle East Project, har Utenriksdepartementet gjennom Noref finansiert en Palestina-arabisk studie som beskriver og utgjør et veikart for hvordan man på palestinsk side skal håndtere en situasjon hvor det skjer nedleggelse og ”sammenbrudd” i de palestinske selvstyremyndighetene slik at disse ikke lenger utøver de funksjonene de er tillagt under Oslo-avtalene og det medfølgende avtaleverket som har vært utviklet gjennom mer enn 20 år.

Dette UD-støttede prosjektet har pågått gjennom flere år og er ført i pennen av The Palestinian Center for Policy and Survey Research, PSR.  Prosjektet kalles ”The Likelihood, Consequences and Policy Implications of PA Collapse or Dissolution,” og sluttrapporten ble fremlagt i 2014.  Den gir en detaljert fremstilling av hvilke tiltak av bl.a. terror og opprør som vil kunne bli iverksatt mot Israel fra ulike palestinske grupperinger under forskjellige hypotetiske forutsetninger når de palestinske selvstyremyndighetene bryter sammen eller oppløses.

Kort fortalt lister man opp alt man har hatt fantasi til å forestille seg av mulige fiendtlige tiltak rettet mot den jødiske staten fra alle tenkelige koalisjoner av palestinske terroristorganisasjoner.  Man gir en overveldende negativ elendighetsbeskrivelse av tilværelsen i de palestinske bosettingene under flere hypotetiske situasjoner av okkupasjon, konflikt og samfunnsoppløsning.  Det hele fremstår som en sterkt dramatisert trussel mot den jødiske statens eksistens som kanskje er tenkt å skulle skremme Israel til et ”forhandlingsbord” hvor valget vil stå mellom kapitulasjon eller undergang på annen måte.  I realiteten retter skremslene seg mest mot et vestlig publikum som på den måten trues til innsats på palestinernes vegne mot den israelske ”okkupasjonsmakten.”

For de israelske myndighetene er denne ”bomben” slett ikke en så stor overraskelse som Mahmoud Abbas ville ha verden til å tro da han i FNs Hovedforsamling den 30. september annonserte at hans regime ikke lenger ville anse seg forpliktet av Oslo-avtalene.  Det er mer enn tyve år siden PLO sluttet med å etterleve de avtalene de hadde inngått med Israel og som både FN, USA, EU, Russland, Norge og Egypt påtegnet som vitner.  Den trusselen Abbas lanserte i FN var at dersom ikke Israel kapitulerer og slutter med å kreve at Oslo-avtalene skal følges til punkt og prikke, vil han erklære selvstyremyndigheten oppløst.  Det er først da den norskfinansierte plan B som er utformet i detalj i den ovennevnte rapporten fra Noref et al., skal settes ut i livet.

Nå må vi erfaringsmessig alltid ta det Abbas sier med en klype salt, for allerede dagen etter FN-talen ble han korrigert av sin seniorrådgiver, Mahmoud Habbash, som sier at PLO verken har tenkt å avvikle eller følge Oslo-avtalene.  Det har vi for så vidt visst lenge, og utenriksminister Brende og hans giverlandsgruppe kan rolig fortsette med å utbetale sine tilskudd til PLOs mange virksomheter.

Som et stykke fredsarbeid er den norske medvirkningen til det pågående skuespillet ganske oppsiktsvekkende.  Vi har i andre sammenhenger kunnet observere at utenriksministeren på en tydelig måte er begynt å distansere seg fra Oslo-avtalene.  Veldig tydelig ble dette da han i sommer offentlig anklaget Israel for brudd på internasjonal humanitærrett i forbindelse med at en dom i Høyesterett som ga Israel medhold i at forvaltningen av område C tilligger Israel alene i henhold til Oslo II-avtalen.  Utenriksminister Brendes innblanding i den saken fremsto i seg selv som en undergravning av den avtalen som fredsprosessen bygger på.  Han viste i tillegg at han som fredsmekler ikke engang anerkjenner Israel som rettsstat.

Etter utspillet fra Abbas i FN trer det norske dobbeltspillet bak fredsprosessen enda tydeligere frem.  Norge har gjennom flere år under ledelse av Trond Bakkevig og hans folk, og med finansiering fra Utenriksdepartementet stått bak utarbeidelsen av de skrekkscenariene Abbas nå truer med å iverksette dersom ikke også Israel gir avkall på Oslo-avtalene.  Han forlanger at Israel skal gi ham alt han forlanger uten videre forhandlinger og i bytte mot hans underskrift på et stykke papir.

Det historisk og diplomatisk nye i denne situasjonen er at den tapende part i en konflikt erklærer seier og forlanger at vinneren skal kapitulere betingelsesløst og gi fra seg land og rettigheter i bytte mot en underskrift med tvilsom legitimitet.  Denne strategien ser det ut til at utenriksminister Brende heller ikke var helt fremmed for da han nylig uttalte til mediene at han ikke gir opp håpet om at Israel og palestinerne skal åpne fredsprosessen igjen.  Han mente giverlandsmøtet for palestinerne kunne skape ny dynamikk og håper Israel vil komme med innrømmelser.  Brendes kommentar til den konfronterende talen Abbas holdt i FN avslørte på ny at han ikke opptrer som en nøytral mekler i konflikten, men promoterer et palestinsk ultimatum.

Ifølge NTB mener Brende at: ”Det er en sterk frustrasjon fra Abbas side, og en trussel om at han ikke føler at han kan ta ansvaret for Palestina uten å ha reell innflytelse på styret og mulighetene til å skape vekst og utvikling. Han mener at han er bundet på hender og føtter. Jeg har forståelse for hans frustrasjon …” Det Brende ikke forteller er at han selv har vært med på å legge til rette for den situasjonen som foreligger.  Frustrasjonen til Abbas er lett å forstå: Han vil antakelig ikke overleve inngåelsen av en fredsavtale med den jødiske staten Israel.

Det har lenge vært åpenbart at verken Abbas eller PLO har et klart mandat fra den arabiske og islamske verden til å inngå en fredsavtale med Israel som innebærer noen form for kompromiss.  Derfor er der heller ikke noe å forhandle om, slik de ser det.  Hele spillet har i årevis dreiet seg om å holde de norskledete giverlandsmøtene i virksomhet med nye bortkastede milliardbevilgninger.

Den norsk-finansierte beskrivelsen av hva som vil skje når Abbas legger inn årene har kanskje lite med virkeligheten å gjøre, men den forteller tydelig hvordan det står til i Utenriksdepartementet.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?