Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat. Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike. Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet. For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem. Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som det var for Norge, har veien til fred og forsoning med naboene vært lang og vanskelig. De er ennå ikke kommet helt frem.

Vi har flere ganger omtalt den negative virkningen det har på folkemeningen når politikere og andre offentlige personer står frem i mediene og taler nedsettende, slurvete og fiendtlig om den jødiske staten. Det samme gjelder den vinklingen riksmediene ofte velger når de omtaler noe som har skjedd i Israel. Det er så godt som alltid påfallende negativ selv om det finnes unntak. Man får inntrykk av at alle nyheter fra dette landet har noe negativt ved seg og at norske medier legger vekt på å få nettopp dette frem.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Hva er det Regjeringen støtter?

Den 5. april lanserte Fellesutvalget for Palestina en rapport om noe de fremstiller som Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen.  Denne rapporten som er ført i pennen av den frivillige organisasjonen Fivas, påstås å være "et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinerne sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat."  Vi tror ikke den er det.  Hele rapporten om Israels "vannkrig" mot Palestina-arabere er en gjentakelse av en gammel ondskapsfull usannhet om at Israel stjeler vannet fra den arabiske befolkningen i Judea og Samaria. For dem som måtte være usikre på hvem dette fellesutvalget er, så består det ...

Mer...

Hva er det som splitter?

”Jeg vil være den jeg er og si min mening,” var Sylvi Listhaugs kommentar til hvorfor hun trakk seg fra Regjeringen Solberg.  Det er en meget talende begrunnelse for den beslutningen hun tok etter møtet med statsministeren kvelden før.  Vi skal ikke gjennomgå denne saken, men si litt om hvordan den ser ut fra utsiden, ‒ der hvor de norske mediene, ekspertene og politikerne ikke befinner seg. Det vi opplever er et varsko, ‒ et illevarslende tegn på at noe er galt et sted bak kulissene.  Enhver norsk politiker har nemlig plikt til å være den de er og ikke mene ...

Mer...

Misbruk av Operasjon dagsverk

Om Operasjon dagsverk leser vi at det arrangeres årlig av norsk ungdom og organiseres i regi av Elevorganisasjonen.  Tanken bak Operasjon dagsverk er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sitt skoleår og jobbe slik at vanskeligstilt ungdom andre steder i verden også skal få muligheten til å få utdanning.  Det er en edel tanke å ville gi av sin overflod for å hjelpe ungdom andre steder i verden.  I år har man vedtatt at Operasjon dagsverk skal brukes til å finansiere hjelp til palestinsk ungdom. Det er organisasjonen KFUK-KFUM Global som i år har fått innvilget søknaden om ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.   I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er ...

Mer...

Fredsplan – for hvem?

Forventningene til president Donald Trumps lenge annonserte forslag til løsning på den arabisk-israelske konflikten er voksende, og det går knapt en dag uten at denne planen, som ingen ennå har sett, blir gjenstand for spekulative kommentarer og analyser i internasjonale medier.  Det eneste som er lekket fra Washington er vage utsagn om at ingen av partene kommer til å like eller mislike planen, og at det vil kreves smertefulle kompromisser. Dette minner sterkt om de beskrivelsene vi allerede har sett de siste 25 årene av alle de fredsplanene som har vært foreslått, enten fra partene selv eller fra mer eller mindre ...

Mer...

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en «rapport» med usannheter om noe de kaller Israels «vannkrig» mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte.

I mange år har vi også omtalt deler av det «bistandsarbeidet» norske organisasjoner som Flyktninghjelpen og Norsk folkehjelp driver for å undergrave Israels legitimitet og internasjonale omdømme ved hjelp av politisk agitasjon og usannheter.  Vi formidler denne informasjonen til norske myndigheter som later som om de ikke hører og fortsetter støtten som har en åpenbar anti-israelsk og pr. definisjon en antisemittisk profil og konsekvens.  For to år siden lanserte Regjeringen en handlingsplan mot antisemittisme som først nå, etter purring i Stortinget, ser ut til å kunne komme i drift, – kanskje allerede til våren?

Det tragiske ved dette er at vi alminnelige samfunnsborgere ikke har annet virkemiddel mot antisemittismen enn den informasjon og folkeopplysning vi kan formidle og dele på grunnlag av frivillige gaver.  Det er det Senter mot antisemittisme konsentrerer arbeidet om.  Dersom informasjon og kunnskap ikke hjelper, har vi tapt.  For denne «fredsindustrien» med sine sugerør i Vestens statskasser, som engasjerer og lønner titusener av mennesker i Europa og Midtøsten, har en årsomsetning på titalls milliarder, hentet fra bistandsbudsjettene i vestlige land, inkludert Norge.  De store frivillige organisasjonene har en enorm påvirkningskraft.

Den mørke siden ved bistandsarbeidet omtales nesten ikke i norske medier, med mindre skandalene rammer norske myndigheter direkte.  Hjelpeorganisasjonene har imidlertid aldri vist tilbakeholdenhet når det gjelder å engasjere seg i «prosjekter» hvor det ikke legges skjul på at formålet er å påføre Israel skade.  Et skoleeksempel er Flyktninghjelpens engasjement i prosjektet  ”Informasjon, rådgiving og juridisk assistanse,” ICLA, som sies å ha mottatt 180 millioner kroner, bl.a. av norske skattebetaleres penger.  Et formål med prosjektet har vært å manipulere israelsk demokrati for å oppnå ”endringer i israelsk politikk og praksis,” og å frembringe ”bevis og analyser for å danne grunnlag for internasjonalt press på Israel.”  Et annet formål med Flyktninghjelpens prosjekt var å sabotere den israelske rettsstaten ved å betale israelere for å innlede hundrevis av tvilsomme rettssaker ved israelske domstoler i den hensikt å blokkere og ødelegge rettssystemet i landet.

Dette mønsteret bak norsk finansiering av slike prosjekter i Midtøsten forsterkes ved at det stadig dukker opp nye eksempler på at Regjeringen over Utenriksdepartementets budsjett ikke bare støtter organisasjoner som er engasjert i boikott-tiltak mot Israel, men også har et nært samarbeidsforhold med finansiell støtte til organisasjoner og regimer som er direkte engasjert i krigshandlinger og terror.  De mest fremtredende på dette området i Norge er igjen Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen.

Norsk folkehjelp som fagbevegelsen står bak og som er representert i boikottbevegelsen mot Israel, hadde i 2016 en omsetning på hele 1,25 milliarder kroner.  Etter å ha blitt saksøkt i USA av en Israel-venn for å ha brutt vilkårene for å motta amerikansk støtte ved å motta penger fra regimet i Iran, har Norsk folkehjelp ifølge Bistandsaktuelt, inngått et forlik med USAID om å tilbakebetale 16 millioner kroner som var mottatt på falske premisser.  Norsk folkehjelp mener selv de ga seg for å slippe en krevende rettssak i USA.  Med et milliardbudsjett i ryggen, er et tap på 16 millioner kanskje ikke en katastrofe for dem, men hva med den offentlige anseelsen til denne «folkeorganisasjonen»?  Den ordner mediene ved å fortie skandalen, og myndighetene er opptatt av helt andre ting. 

Dette er imidlertid bare et eksempel på Norsk folkehjelps tette bånd og finansielle støtte til terror-organisasjoner og -grupperinger i Midtøsten.  Det lar seg ikke tro at norske myndigheter ikke kjenner til denne lyssky virksomheten når de gir finansiell støtte til Norsk folkehjelp.

Mediene kom høyt på banen da de nylig kunne rapportere at en fotograf var blitt skutt og drept under stormingen av grensegjerdet ved Gaza.  Solidariteten med denne pressekollegaen var unison i norske medier.  Det ingen av dem fortalte var at denne personen var en høyt rangert offiser i terrororganisasjonen Hamas og deltok aktivt i stormingen av grensen hvor formålet var å «returnere til hele Palestina,» – eller med andre ord: ødelegge Israel.

Mediene forteller heller ikke at denne Hamas-terroristen var en lokal medarbeider for den norske Flyktninghjelpen, selv om generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen selv innrømmer dette.  På israelsk side ser man på dette tilfellet som et eksempel på at Hamas infiltrerer vestlige bistandsorganisasjoner.  Vi er ikke sikre på at Egeland og Flyktninghjelpen hans er et offer for Hamas.  Så bevisstløs tror vi ikke Egeland er. 

De vi anser som mer eller mindre bevisstløse, er norske myndigheter og politikere som ikke setter spørsmålstegn ved de «humanitære prosjektene» de så rundhåndet finansierer med skattebetalernes penger.  Igjen og igjen viser det seg at deres humanitære velvilje utnyttes på utspekulert måte til støtte for boikott og terror mot Israel. 

Dette bringer oss over i den debatten som forleden ble utløst av Israels ambassadør Raphael Schutz om nordmenns ideologiske arv etter Quisling.  Vi har gjennom mange år påpekt at de holdningene til jødene og deres nasjonalstat som ble avslørt gjennom HL-senterets undersøkelse av antisemittiske holdninger i den norske befolkningen, og som ble gjentatt i fjor med et liknende resultat, avslører at jødehatet fremdeles er en grunnfestet holdning blant mange nordmenn. 

Når nærmere 40 prosent av befolkningen i 2012 mener at Israel behandler arabere slik nazistene behandlet jøder, er det samfunnets eliter og spesielt våre nyhetsmedier i dag som er kilde til oppfatningen.  Som statsminister Netanyahu uttrykte det for et par år siden: » Utdannelse og kunnskap kan kanskje delvis beskytte oss mot denne bakvaskelsen, men der er noe dypere her fordi disse anklagene er slike åpenbare falsknerier.  Det dreier seg om viljen til å hengi seg til bakvaskelse, – en vilje til å tro på dette.  Dette er det som skaper grunnlaget for antisemittismen, og det kommer ikke nedenfra i samfunnet.  Det begynner med elitene.  Og det er der antisemittismen må utfordres.» 

Det vi opplever av anti-israelske og antisemittiske holdninger og handlinger hos ledelsen i noen av våre mest profilerte frivillige organisasjoner, som påpekt ovenfor, må også betraktes i lys av den ideologiske ballasten mange nordmenn har fått i arv fra den nære fortid i vår historie.  Å glemme eller fornekte dette vil bare øke risikoen for at den historien gjentar seg.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?