Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten. Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og «ekspertene» valgte å kalle «Den arabiske våren.» De var den gang sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden. Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot. Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn. Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.

Behovet for nødhjelp er voksende i de fleste arabiske land og det vil fortsatt øke. Det paradokset ingen av bistandsorganisasjonene snakker om er at flere av disse landene fra naturens side er bedre utrustet enn Norge. Araberne lider under en selvpåført nød som ikke lar seg fjerne ved hjelp av vestlig økonomisk bistand. Tvert om, pengebistand til slike regimer er en del av problemet som passiviserer og korrumperer og derved forlenger nøden. Bistandsindustrien i dette området bør avvikles før den gjør mer skade. Det finnes mange land i den tredje verden som kan gjøre seg god nytte av norsk utviklingshjelp, men araberlandene er dessverre ikke blant dem.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til «moderat islam.»

Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt «moderat islam,» eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder at det ikke finnes noe som heter «moderat islam»?  Det finnes bare en islam, sier denne eksperten og vi er tilbøyelige til å tro ham.  Det finnes ingen moderat koran og ingen moderat imam eller moské.  Det er igjen vi som lar oss lure.  Den radikaliseringen myndighetene gjennom kostbare tiltak arbeider for å forhindre har skjedd for lenge siden.

Når vi leser at LOs Fagforbundet som opptakt til markeringen av 75-års minnet om innledningen til Holocaust i Norge, nesten enstemmig vedtar å gå inn for fullstendig boikott av den jødiske staten Israel, er også dette et resultat av en langvarig radikaliseringsprosess.  Tidligere i år har LO-kongressen vedtatt å gå inn for omfattende boikott av Israel.  Vedtakene som gjentar falske påstander om okkupasjon og overgrep og støtter den Palestina-arabiske BDS-bevegelsen, levner ingen tvil om hva som er målet.

Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz, kobler Israel-kritikerne til antisemittismen, og sier at «80 år etter at jødene ble systematisk forfulgt i Europa, støtter Fagforbundet krefter som oppfordrer til ødeleggelse av den eneste jødiske staten i verden.»  Det dette LO-forbundet har vedtatt er i realiteten å utslette den eneste staten hvor det jødiske folk kan leve i sikkerhet for en gjentakelse av det som skjedde i Norge 26. oktober 1942.

Dette skjer ikke isolert fra tilsvarende utspill i andre deler av samfunnet.  Den norske kirke har nettopp avviklet sin årlige «Kirkeuke for fred i Palestina og Israel,» hvor bl.a. domkirken i Trondheim ble utlånt til en grovkornet hatforestilling rettet mot den jødiske staten.  Også her er utgangspunktet en fremførelse av alvorlige og usanne anklager mot Israel som brukes til å legitimere en sterkt radikalisert politikk med boikott og ødeleggelse av Israels internasjonale omdømme og legitimitet.  Også her er BDS-bevegelsens målsetting om å ødelegge den jødiske staten en tydelig drivkraft.

Vi er ikke i stand til å se den prinsipielle forskjellen på den behandling den jødiske staten i dag blir utsatt for av disse organisasjonene og den behandlingen de europeiske jødene var ofre for før de ble sendt til gasskamrene.  Det vi observerer er opptakten til en urovekkende gjentakelse av en historisk katastrofe.

Det ville være en alvorlig misforståelse å tro at disse aksjonene fra LO og Kirken beror på tilfeldige sammentreff av politiske meningsytringer som ikke har noe med hverandre å gjøre.  Noe av det som gjør oss sikre på at vi står overfor en grundig planlagt, samordnet og internasjonalt finansiert aksjon for å ødelegge den jødiske staten, finner vi ved å studere virksomheten i Midtøsten til de frivillige organisasjonene som mottar nærmest ubegrensede midler fra Europa og Norge.  De driver med undergraving og ødeleggelse av det israelske samfunn fra innsiden.  Tre av de viktigste av disse organisasjonene på norsk side har tette bånd til både Kirken og LO.

Vi har i tidligere artikler opplyst om virksomheten i området til frivillige organisasjoner som Norsk folkehjelp, Kirkens nødhjelp og Det norske flyktningråd, også kjent som Flyktninghjelpen.  Blant de mange aktivitetene finner vi for eksempel Flyktningrådets prosjekt ”Informasjon, rådgiving og juridisk assistanse,” ICLA, som tidligere sies å ha mottatt bl. a 180 millioner kroner av norske skattebetaleres penger.  Et formål med prosjektet er å manipulere israelsk demokrati for å oppnå ”endringer i israelsk politikk og praksis,” og å frembringe ”bevis og analyser for å danne grunnlag for internasjonalt press på Israel.”

Under en offentlig presentasjon av dette tiltaket skal en advokat tilknyttet Flyktninghjelpens prosjekt ha uttalt at strategien bak prosjektet er å ta ”ethvert mulig juridisk skritt for å rive i stykker det israelske rettssystemet, … for å øke arbeidsmengden til domstolene og Høyesterett i en slik grad at de vil blokkeres.”  Med andre ord: Formålet med Utenriksdepartementets finansiering av Flyktninghjelpens prosjekt er å sabotere den israelske rettsstaten.  De betaler israelere for å innlede hundrevis av tvilsomme rettssaker ved israelske domstoler i den hensikt å blokkere og ødelegge rettssystemet.

Virksomheten til de mange norsk- og europeisk-finansierte frivillige organisasjonene er blitt så omfattende at den gir levebrød til tusener av israelere og arabere som følge av den rikelige tilgangen på penger som i stor grad har unndratt seg offentlig innsyn og kontroll.  Omveien om frivillige organisasjoner hvis anti-israelske holdninger og standpunkter er kjent, fungerer som en form for hvitvasking av pengemidler til en mengde organisasjoner og grupperinger i Midtøsten hvor giverlandene ikke har kontroll med bistandens formål og resultat.

Sammen med andre europeiske land og EU har den norske regjering gjennom årene brukt milliardbeløp for å holde ved like denne anti-israelske ”fredsindustrien.”   Virksomheten med sine tusener av ansatte har som sin mest destruktive konsekvens at den har revet bort ethvert grunnlag for den fredsprosessen den norske regjeringen var aktivt med på å opprette for 25 år siden og åpnet veien for terrorisme.  Det er legitimt å spørre om et slikt resultat var tilsiktet?

En sterk indikasjon er det hemmeligholdet vi opplever i Norge omkring den fordekte virksomheten Flyktninghjelpen driver i området.  Lite eller ingenting finnes i norske medier om dette.  Det lille som nå kommer frem er i stor grad en konsekvens av den israelske loven om offentlighet når det gjelder utenlandsk støtte til israelske organisasjoner som ble vedtatt for et par år siden til sterk protest bl.a. fra Norsk side.

Forleden kunne man i enkelte medier se et oppslag om at åtte europeiske land ville kreve erstatning fra Israel for europeisk finansierte «solcellepaneler og bygninger som er ødelagt på den okkuperte Vestbredden.»  Disse åtte EU-landene utgjør noe som kaller seg «The West Bank Protection Consortium,» en tåkelagt gruppe av sponsorer for den Palestina-arabiske «fredsindustrien» som ledes av den norske Flyktninghjelpen, uten at dette umiddelbart fremkommer i den tilgjengelige offisielle informasjonen om den norske organisasjonen.

Det Flyktninghjelpen er med på i denne sammenheng, er et EU-finansiert prosjekt som går ut på å betale beduiner som holder til i det israelsk-styrte Område C for å sette opp bygninger o.l. uten å søke israelske myndigheter om byggetillatelse, slik de er forpliktet til i henhold til israelsk lov, jfr. Oslo 2-avtalen.  Slike bygninger blir lovlig fjernet av myndighetene (slik de ville blitt i Norge og EU), noe EU og Flyktninghjelpen er fullstendig klar over.  EU anklager deretter Israel for brudd på internasjonal humanitærrett og overgrep mot beduinene, som i realiteten er ofre for EUs og Flyktninghjelpens anti-israelske undergravingspolitikk.

Vi forstår Flyktninghjelpens behov for å holde denne delen av sin virksomhet skjult for norsk offentlighet.  Det vi ikke forstår er at Utenriksdepartementet og bistandsmyndighetene aksepterer det som foregår, for dette har konsekvenser for Norges rolle som «fredsmekler.»  Det er kun Oslo-avtalene som utgjør grunnlaget for den fredsprosessen Norge støtter, men som EU og Flyktninghjelpen aktivt undergraver.

Den fortsatte finansieringen av denne politiske krigen mot det israelske demokratiet og fredsprosessen, lar seg vanskelig forstå som annet enn ettergivenhet overfor radikaliserte aktivister som, sammen med arabiske kolleger, investerer store menneskelige og finansielle ressurser i et internasjonalt samarbeid for å undergrave og til sist, mot betaling fra utlandet, å ødelegge den jødiske staten.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?