Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Det nærmer seg jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som jul eller påske. Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet.

I år har det meste av den politiske venstresiden vært mest opptatt med å sikre at innvandrere uten særskilt behov for beskyttelse i Norge sikres varig opphold, men Israel er ikke glemt der heller. En av medie-Norges mest foretrukne politiske kommentatorer har fått problemer med at en norsk popartist, Kygo, skal holde konsert for sine fans i Israel. Dette «… innebærer at han bidrar til å legitimere okkupantmakten og apartheidstaten Israel,» får vi vite, og Kygo oppfordres derfor til å «respektere palestinske rettigheter.» Det som mangler i oppfordringen er en liste over alle de «okkupantmakter og apartheidstater» i verden hvor det ikke bør holdes popkonserter, for meningen var vel ikke å behandle den jødiske staten på en annen måte enn andre stater, – eller var det nettopp det som var meningen? Vi har en følelse av det.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til «moderat islam.»

Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt «moderat islam,» eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder at det ikke finnes noe som heter «moderat islam»?  Det finnes bare en islam, sier denne eksperten og vi er tilbøyelige til å tro ham.  Det finnes ingen moderat koran og ingen moderat imam eller moské.  Det er igjen vi som lar oss lure.  Den radikaliseringen myndighetene gjennom kostbare tiltak arbeider for å forhindre har skjedd for lenge siden.

Når vi leser at LOs Fagforbundet som opptakt til markeringen av 75-års minnet om innledningen til Holocaust i Norge, nesten enstemmig vedtar å gå inn for fullstendig boikott av den jødiske staten Israel, er også dette et resultat av en langvarig radikaliseringsprosess.  Tidligere i år har LO-kongressen vedtatt å gå inn for omfattende boikott av Israel.  Vedtakene som gjentar falske påstander om okkupasjon og overgrep og støtter den Palestina-arabiske BDS-bevegelsen, levner ingen tvil om hva som er målet.

Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz, kobler Israel-kritikerne til antisemittismen, og sier at «80 år etter at jødene ble systematisk forfulgt i Europa, støtter Fagforbundet krefter som oppfordrer til ødeleggelse av den eneste jødiske staten i verden.»  Det dette LO-forbundet har vedtatt er i realiteten å utslette den eneste staten hvor det jødiske folk kan leve i sikkerhet for en gjentakelse av det som skjedde i Norge 26. oktober 1942.

Dette skjer ikke isolert fra tilsvarende utspill i andre deler av samfunnet.  Den norske kirke har nettopp avviklet sin årlige «Kirkeuke for fred i Palestina og Israel,» hvor bl.a. domkirken i Trondheim ble utlånt til en grovkornet hatforestilling rettet mot den jødiske staten.  Også her er utgangspunktet en fremførelse av alvorlige og usanne anklager mot Israel som brukes til å legitimere en sterkt radikalisert politikk med boikott og ødeleggelse av Israels internasjonale omdømme og legitimitet.  Også her er BDS-bevegelsens målsetting om å ødelegge den jødiske staten en tydelig drivkraft.

Vi er ikke i stand til å se den prinsipielle forskjellen på den behandling den jødiske staten i dag blir utsatt for av disse organisasjonene og den behandlingen de europeiske jødene var ofre for før de ble sendt til gasskamrene.  Det vi observerer er opptakten til en urovekkende gjentakelse av en historisk katastrofe.

Det ville være en alvorlig misforståelse å tro at disse aksjonene fra LO og Kirken beror på tilfeldige sammentreff av politiske meningsytringer som ikke har noe med hverandre å gjøre.  Noe av det som gjør oss sikre på at vi står overfor en grundig planlagt, samordnet og internasjonalt finansiert aksjon for å ødelegge den jødiske staten, finner vi ved å studere virksomheten i Midtøsten til de frivillige organisasjonene som mottar nærmest ubegrensede midler fra Europa og Norge.  De driver med undergraving og ødeleggelse av det israelske samfunn fra innsiden.  Tre av de viktigste av disse organisasjonene på norsk side har tette bånd til både Kirken og LO.

Vi har i tidligere artikler opplyst om virksomheten i området til frivillige organisasjoner som Norsk folkehjelp, Kirkens nødhjelp og Det norske flyktningråd, også kjent som Flyktninghjelpen.  Blant de mange aktivitetene finner vi for eksempel Flyktningrådets prosjekt ”Informasjon, rådgiving og juridisk assistanse,” ICLA, som tidligere sies å ha mottatt bl. a 180 millioner kroner av norske skattebetaleres penger.  Et formål med prosjektet er å manipulere israelsk demokrati for å oppnå ”endringer i israelsk politikk og praksis,” og å frembringe ”bevis og analyser for å danne grunnlag for internasjonalt press på Israel.”

Under en offentlig presentasjon av dette tiltaket skal en advokat tilknyttet Flyktninghjelpens prosjekt ha uttalt at strategien bak prosjektet er å ta ”ethvert mulig juridisk skritt for å rive i stykker det israelske rettssystemet, … for å øke arbeidsmengden til domstolene og Høyesterett i en slik grad at de vil blokkeres.”  Med andre ord: Formålet med Utenriksdepartementets finansiering av Flyktninghjelpens prosjekt er å sabotere den israelske rettsstaten.  De betaler israelere for å innlede hundrevis av tvilsomme rettssaker ved israelske domstoler i den hensikt å blokkere og ødelegge rettssystemet.

Virksomheten til de mange norsk- og europeisk-finansierte frivillige organisasjonene er blitt så omfattende at den gir levebrød til tusener av israelere og arabere som følge av den rikelige tilgangen på penger som i stor grad har unndratt seg offentlig innsyn og kontroll.  Omveien om frivillige organisasjoner hvis anti-israelske holdninger og standpunkter er kjent, fungerer som en form for hvitvasking av pengemidler til en mengde organisasjoner og grupperinger i Midtøsten hvor giverlandene ikke har kontroll med bistandens formål og resultat.

Sammen med andre europeiske land og EU har den norske regjering gjennom årene brukt milliardbeløp for å holde ved like denne anti-israelske ”fredsindustrien.”   Virksomheten med sine tusener av ansatte har som sin mest destruktive konsekvens at den har revet bort ethvert grunnlag for den fredsprosessen den norske regjeringen var aktivt med på å opprette for 25 år siden og åpnet veien for terrorisme.  Det er legitimt å spørre om et slikt resultat var tilsiktet?

En sterk indikasjon er det hemmeligholdet vi opplever i Norge omkring den fordekte virksomheten Flyktninghjelpen driver i området.  Lite eller ingenting finnes i norske medier om dette.  Det lille som nå kommer frem er i stor grad en konsekvens av den israelske loven om offentlighet når det gjelder utenlandsk støtte til israelske organisasjoner som ble vedtatt for et par år siden til sterk protest bl.a. fra Norsk side.

Forleden kunne man i enkelte medier se et oppslag om at åtte europeiske land ville kreve erstatning fra Israel for europeisk finansierte «solcellepaneler og bygninger som er ødelagt på den okkuperte Vestbredden.»  Disse åtte EU-landene utgjør noe som kaller seg «The West Bank Protection Consortium,» en tåkelagt gruppe av sponsorer for den Palestina-arabiske «fredsindustrien» som ledes av den norske Flyktninghjelpen, uten at dette umiddelbart fremkommer i den tilgjengelige offisielle informasjonen om den norske organisasjonen.

Det Flyktninghjelpen er med på i denne sammenheng, er et EU-finansiert prosjekt som går ut på å betale beduiner som holder til i det israelsk-styrte Område C for å sette opp bygninger o.l. uten å søke israelske myndigheter om byggetillatelse, slik de er forpliktet til i henhold til israelsk lov, jfr. Oslo 2-avtalen.  Slike bygninger blir lovlig fjernet av myndighetene (slik de ville blitt i Norge og EU), noe EU og Flyktninghjelpen er fullstendig klar over.  EU anklager deretter Israel for brudd på internasjonal humanitærrett og overgrep mot beduinene, som i realiteten er ofre for EUs og Flyktninghjelpens anti-israelske undergravingspolitikk.

Vi forstår Flyktninghjelpens behov for å holde denne delen av sin virksomhet skjult for norsk offentlighet.  Det vi ikke forstår er at Utenriksdepartementet og bistandsmyndighetene aksepterer det som foregår, for dette har konsekvenser for Norges rolle som «fredsmekler.»  Det er kun Oslo-avtalene som utgjør grunnlaget for den fredsprosessen Norge støtter, men som EU og Flyktninghjelpen aktivt undergraver.

Den fortsatte finansieringen av denne politiske krigen mot det israelske demokratiet og fredsprosessen, lar seg vanskelig forstå som annet enn ettergivenhet overfor radikaliserte aktivister som, sammen med arabiske kolleger, investerer store menneskelige og finansielle ressurser i et internasjonalt samarbeid for å undergrave og til sist, mot betaling fra utlandet, å ødelegge den jødiske staten.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?