Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden. Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017.» Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter» fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer («andre minoriteter»). Denne endringen har antakelig vært ansett som politisk nødvendig, men er jødehatet og frykten for islamsk terror sammenlignbare fenomener?

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Demokrati og idioti

I en artikkel på den israelske nettsiden Arutz Sheva spør den italienske skribenten Giulio Meotti hva Sverige, som et av de mest avanserte demokratiene i verden, har til felles med diktaturer som Iran, Kina, Qatar og Sudan?  Sammen med bl.a. disse totalitære regimene stemte Sverige, som det eneste europeiske land, for en resolusjon i FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, UNESCO, som fornekter det jødiske folks historiske tilknytning til sin hellige by og hovedstad, Jerusalem.  Det skjedde mens jødene feiret sin nasjonale uavhengighetsdag slik vi feirer 17. mai.

Denne hendelsen er imidlertid ikke enestående for Sverige.  Noen dager tidligere stemte både Sverige og Norge for å innlemme Saudi Arabia i FNs kommisjon som behandler spørsmål om kvinners likestilling.  For et par år siden gikk Storbritannia sammen med andre europeiske og nordiske land inn for å gi Saudi Arabia sete i FNs Menneskerettighetsråd sammen med en rekke andre islamske diktaturer.

De europeiske demokratienes hang til å bemanne FNs organer med representanter for verdens mest ytterliggående, dysfunksjonelle diktaturer og mislykkede røverstater har utviklet seg til en veletablert praksis som er blitt et kjennetegn på europeernes forhold til sin omverden slik det er blitt i FN.

Faren består imidlertid ikke først og fremst i hvem som sitter i disse FN-organene og kverner ut fiendtlige resolusjoner som i all hovedsak bygger på åpenbar og grunnleggende mangel på historiekunnskap, realitetsorientering og sannferdighet.  Problemet er at våre egne demokratisk valgte ledere og ansvarlige myndigheter som er satt til å ivareta våre interesser i det internasjonale samfunn, forholder seg til det sludderet som vedtas i FN som om det skulle være en folkerettslig forpliktelse vi er nødt til å rette oss etter.   Slike oppfatninger videreformidles til folk av mediene og bidrar til å skape demokratisk konsensus i landet som er basert på villedende informasjon.

Men det er ikke bare i Sverige og FN-systemet vi observerer slik selvdestruerende atferd blant demokratisk valgte politikere.  I vårt eget land har det pågått en debatt helt siden 1920-tallet som går ut på å gjøre livet ulevelig for jøder i Norge.  I 1929 vedtok Stortinget et forbud mot jødisk slaktemetode.  Debatten i Stortinget som førte til dette vedtaket var ikke først og fremst preget av omtanke for dyr.  Lederen for Bondepartiet (dagens Senterparti) og senere statsminister Jens Hundseid, argumenterte slik: «Vi har ikke invitert jødene hit til landet og vi har ingen forpliktelser til å skaffe jødene dyr til deres religiøse orgier».

Denne lovgivningen gjelder fortsatt i Norge til tross for at dens antisemittiske opphav er påvist.  Debatten omkring dette temaet har heller ikke avtatt.  Det hjelper ikke å dokumentere at forbudet slik det praktiseres bygger på misforståelser og kun dreier seg om diskriminering av den lille jødiske minoriteten i Norge som får sin tilværelse i Norge vanskeliggjort.  Det var jo slike utslag den nye likestillingsloven var ment å skulle forhindre.

På akkurat samme måte får den jødiske minoriteten i Norge sin tilværelse vanskeliggjort av trusselen om innføring av forbud mot omskjæring av guttebarn.  Som kravet om forbud mot kosher slakt av dyr, er den norske oppfatningen av omskjæring noe som lever i folkedypet og fra tid til annen dukker opp i politiske debatter og partivedtak.  Helt nylig vedtok Fremskrittspartiet en programpost om å totalforby omskjæring av guttebarn.  Andre partier har fulgt opp og legger med sine forslag til aldersgrenser ikke skjul på formålet.

I likhet med loven som forbyr kosher slakt, fremstår de kravene som nå dukker opp om å forby omskjæring av guttebarn som særlig rettet mot den jødiske minoriteten i landet.  Kravet bygger på påstander om overgrep, og det trekkes usaklige og feilaktige sammenlikninger med kjønnslemlestelse av jenter, men påstandene dokumenteres ikke med annet enn rent emosjonelle argumenter.  De mange millioner som omfattes av den eldgamle skikken med omskjæring av guttebarn på den 8. dagen etter fødselen, blir ikke spurt om hva de mener.  Jødenes argumenter for å beholde sine religiøst begrunnede kulturelle skikker har ingen plass i debatten.

Eksemplene på hva vi må tåle av tøv i et demokrati hvor det fattes vedtak som fullstendig mangler hjemmel i realiteter, kultur og historie, viser at man knapt kan tenke seg et demokrati som er helt uten innslag av idioti.  Skal folket med den kunnskapen de har bestemme i ett og alt, kan man forvente feilskjær som dette.  Som Winston Churchill uttrykte det: ”Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene.”

Det viktige er at man i den demokratiske prosessen har en åpen, fri og kvalifisert debatt og mekanismer som tillater at feil blir rettet og saklige argumenter blir hørt.  Vi synes imidlertid at vi i mange tilfeller i senere tid kommer farlig nær å fatte ugjennomtenkte og rent absurde vedtak som kan bli til stor skade for mange.  Det må være en utfordring for demokratiets forsvarere å bidra til at utviklingen i samfunnet bygger på kunnskap, fakta og sannhet, og at man i det minste hører de berørte minoritetenes mening.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?