Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat. Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike. Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet. For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem. Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som det var for Norge, har veien til fred og forsoning med naboene vært lang og vanskelig. De er ennå ikke kommet helt frem.

Vi har flere ganger omtalt den negative virkningen det har på folkemeningen når politikere og andre offentlige personer står frem i mediene og taler nedsettende, slurvete og fiendtlig om den jødiske staten. Det samme gjelder den vinklingen riksmediene ofte velger når de omtaler noe som har skjedd i Israel. Det er så godt som alltid påfallende negativ selv om det finnes unntak. Man får inntrykk av at alle nyheter fra dette landet har noe negativt ved seg og at norske medier legger vekt på å få nettopp dette frem.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Hva er det Regjeringen støtter?

Den 5. april lanserte Fellesutvalget for Palestina en rapport om noe de fremstiller som Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen.  Denne rapporten som er ført i pennen av den frivillige organisasjonen Fivas, påstås å være "et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinerne sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat."  Vi tror ikke den er det.  Hele rapporten om Israels "vannkrig" mot Palestina-arabere er en gjentakelse av en gammel ondskapsfull usannhet om at Israel stjeler vannet fra den arabiske befolkningen i Judea og Samaria. For dem som måtte være usikre på hvem dette fellesutvalget er, så består det ...

Mer...

Hva er det som splitter?

”Jeg vil være den jeg er og si min mening,” var Sylvi Listhaugs kommentar til hvorfor hun trakk seg fra Regjeringen Solberg.  Det er en meget talende begrunnelse for den beslutningen hun tok etter møtet med statsministeren kvelden før.  Vi skal ikke gjennomgå denne saken, men si litt om hvordan den ser ut fra utsiden, ‒ der hvor de norske mediene, ekspertene og politikerne ikke befinner seg. Det vi opplever er et varsko, ‒ et illevarslende tegn på at noe er galt et sted bak kulissene.  Enhver norsk politiker har nemlig plikt til å være den de er og ikke mene ...

Mer...

Misbruk av Operasjon dagsverk

Om Operasjon dagsverk leser vi at det arrangeres årlig av norsk ungdom og organiseres i regi av Elevorganisasjonen.  Tanken bak Operasjon dagsverk er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sitt skoleår og jobbe slik at vanskeligstilt ungdom andre steder i verden også skal få muligheten til å få utdanning.  Det er en edel tanke å ville gi av sin overflod for å hjelpe ungdom andre steder i verden.  I år har man vedtatt at Operasjon dagsverk skal brukes til å finansiere hjelp til palestinsk ungdom. Det er organisasjonen KFUK-KFUM Global som i år har fått innvilget søknaden om ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.   I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er ...

Mer...

Fredsplan – for hvem?

Forventningene til president Donald Trumps lenge annonserte forslag til løsning på den arabisk-israelske konflikten er voksende, og det går knapt en dag uten at denne planen, som ingen ennå har sett, blir gjenstand for spekulative kommentarer og analyser i internasjonale medier.  Det eneste som er lekket fra Washington er vage utsagn om at ingen av partene kommer til å like eller mislike planen, og at det vil kreves smertefulle kompromisser. Dette minner sterkt om de beskrivelsene vi allerede har sett de siste 25 årene av alle de fredsplanene som har vært foreslått, enten fra partene selv eller fra mer eller mindre ...

Mer...

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Dagen etter Holocaustdagen

Minnet om jødeutryddelsen ble markert i Norge og en rekke andre vestlige land den 27. januar.  En tredjedel av den jødiske minoriteten i Norge ble under krigen sendt til leirene for å bli utslettet.  Dette er en historisk hendelse som helt riktig ikke må glemmes og ikke gjentas.  Men er det bare de døde jødene som bør få slik oppmerksomhet og omtanke?  Hva med dem som overlevde?

Den tyske kansleren Angela Merkel sa på minnedagen at det er en skam at jødiske institusjoner i Tyskland i dag må leve med politibeskyttelse.  Det gjelder nok ikke bare i Tyskland.  Slik er situasjonen over det meste av Europa, inkludert Norge.  Historien er glemt og gjentakelsen av den er påbegynt.  Vi er derfor ikke helt overbevist om at det ikke vil kunne skje igjen.

I Norge er myndighetene alltid påpasselige med å markere minnedagene over de jødene som døde i Holocaust.  Representanter for Regjeringen leder minnemarkeringer både for Holocaust og innledningen til jødeutryddelsen, Krystallnatten.  Dette skjer med verdighet og er troverdig.  Det er noe rørende over den omsorgen som hvert år også vises overfor dem som kom tilbake og gjenopptok virksomheten i menigheten Det Mosaiske Trossamfund som var hardt rammet.  Men stemningen fra Akershus-kaia fortar seg når politikkens og hverdagens realiteter igjen melder seg.

Utenriksdepartementet har hatt det travelt i vinter etter at USAs president Donald Trump gjorde det kjent at han anser Jerusalem for å være den jødiske staten Israels hovedstad.  Den amerikanske kongressen vedtok allerede i 1995 å flytte ambassaden til Jerusalem.  President Trump setter vedtaket ut i livet.  Jerusalem feirer i år 70-års-minnet om frigjøringen sammen med resten av landet som først ble endelig frigjort fra okkupasjon i 1967.

Men bortsett fra hos amerikanerne og noen få andre, er disse historiske fakta ikke allment anerkjent.  Norge er blant de land som mener at Jerusalem ikke uten videre kan være hovedstad i Israel, for i Norge som i EU mener man at israelerne først gjennom forhandlinger må be om tillatelse fra sine arabiske naboer til å utpeke sin hovedstad.  Alle vet imidlertid at den jødiske statens naboer stiller seg helt avvisende til dette spørsmålet.  De fleste av dem stiller seg også avvisende til om Israel i det hele tatt bør eksistere som selvstendig stat.

At Jerusalem er landets hovedstad er det imidlertid hverken araberne, EU, FN eller utenlandske regjeringer som bestemmer.  Israel er en suveren stat som selv velger sin hovedstad.  Utenriksministerens bemerkning til VG om at «det ikke er opp til noe enkelt land å endre Jerusalems status,» avslører hennes uvitenhet om folkesuverenitet. 

Der er ingen internasjonal godkjenningsordning for hovedsteder.  Når den norske regjering ikke synes å akseptere dette, kan forklaringen være at man egentlig ikke fullt ut anerkjenner Israel som en suveren stat.  Noe av forklaringen kan også være at utenriksministeren ikke er klar over sin egen uvitenhet.  Hun mangler åpenbart noen i sin nærhet som kan veilede henne.

Det gjelder også de mer enn 600 kunstnere i Norge og 1000 prester og ansatte i Den norske kirke som sluttet seg til en forfalsket fremstilling av president Trumps uttalelse om Jerusalem som Israels hovedstad.  Her øyner vi hvor vidtrekkende virkningen er av den desinformasjon og propaganda som føres gjennom mediene og som ingen politiker i dette land tør utfordre fordi de vet at de selv i så fall vil kunne bli det neste medieoffer.

Det er noe irrasjonelt og halsstarrig over de endeløse initiativene for å blåse nytt liv i den gamle fredsprosessen som brøt sammen for mange år siden fordi palestinernes selvoppnevnte ledere likevel ikke ville dele landet med jødene, slik de hadde gått med på i Oslo-avtalene.  Det synes å være svært om å gjøre for europeiske myndigheter å få engasjert palestinske terrorledere i stadig nye forhandlinger om en tostatsløsning som de palestinske myndighetene i dag tydelig sier at de ikke vil ha.  Norges rolle i dette spillet i dag er enkel: Vi tar regningen.  Og når andre gir opp, tar vi den regningen også.

Etter at USA vedtok å kutte i bevilgningene fordi palestinerne ikke var forhandlingsvillige, ble EU og Norge raskt enige om å holde et «hastemøte» i giverlandsgruppa som Norge av politiske grunner tvinger seg til å holde gående.  Hva kan hensikten være fra EUs side med dette råkjøret nå?  Er det en indikasjon på at kansler Merkel hadde rett: Antisemittismen i Europa er på fremmarsj?  Norges utenriksminister synes i hvert fall ikke å bli forlegen av den oppvartningen hun får av den islamvennlige  tidligere eurokommunisten Mogherini som bestyrer EUs utenrikspolitikk i Brussel.  De vil gi PLO som holder terroren mot Israel i gang og FN-organet UNRWA som holder det palestinske flyktningproblemet ved lag, nye milliarder i støtte. 

EU er slett ingen fredsvenn i Midtøsten.  I Judea og Samaria (i det israelskstyrte område C) tar EU initiativ til og finansierer (med norsk medvirkning og ledelse) ulovlig byggevirksomhet blant beduinene der.  De vet at Israel vil gå inn og fjerne ulovlig oppsatte bygninger (som gjerne er provisoriske skoler) med det resultat at de medvirkende organisasjonene og deres ledere publiserer engasjerte reportasjer om «israelske overgrep» mot beduinene som EU så reagerer mot overfor Israel.  På den måten får de skapt inntrykk av både brudd på folkeretten og ulovlig okkupasjon.  Bistandsindustrien sysselsetter tusener av «hjelpearbeidere» i kampen mot Israel og norske myndigheter er aktivt med og støtter undergravningen av fredsprosessen og Israels omdømme.

Det omtalte samarbeidsprosjektet mellom EU og Norge er åpenbart laget for å skape konflikt, – ikke fred.  Det er på høy tid at det opphører og at arbeidet med å skape fred overlates til noen som har forutsetninger for det.  Det har hverken EU eller Norge vist at de har, og slett ingen av de nåværende palestinske lederne.  De militante organisasjonene som i dag med våpenmakt og finansiering fra Norge og EU undertrykker den Palestina-arabiske befolkningen og fremmer terror og antisemittisme, kommer ikke til å bidra til fred noe sted i Midtøsten.  Det er krigen mot Israel og jødene som er deres levebrød, og det er den vi er med og støtter med våre bevilgninger.  Det kunne ha vært noe å minne om i en tale på Holocaustdagen.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?