Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten. Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som «den arabiske våren,» er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon. Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem. Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden. Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene. Opprøret ebber ut fordi det mange steder ikke er noen igjen til å føre det videre.

Men tragedien i den sunni-arabiske verden har ikke rammet den sjia-iranske like hardt. Etter at USAs Obama-administrasjon inngikk avtale med regimet i Teheran om å oppheve sanksjonene, mot at regimet tok en ti års pause i utviklingen av atomvåpen, har dette regimet styrket sitt hegemoni i regionen ganske kraftig, og arbeider aktivt for å sikre sitt fotfeste i land som Irak, Syria og Libanon.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Dagen etter Holocaustdagen

Minnet om jødeutryddelsen ble markert i Norge og en rekke andre vestlige land den 27. januar.  En tredjedel av den jødiske minoriteten i Norge ble under krigen sendt til leirene for å bli utslettet.  Dette er en historisk hendelse som helt riktig ikke må glemmes og ikke gjentas.  Men er det bare de døde jødene som bør få slik oppmerksomhet og omtanke?  Hva med dem som overlevde? Den tyske kansleren Angela Merkel sa på minnedagen at det er en skam at jødiske institusjoner i Tyskland i dag må leve med politibeskyttelse.  Det gjelder nok ikke bare i Tyskland.  Slik er situasjonen ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til. Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av "metoo"-varsler som avslører at ...

Mer...

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Blir man selvstendig av å leve som betalt gissel?

Vi lever i en tidsalder som kjennetegnes av oppløsning av sivilisasjonsgrunnlag og velprøvde samfunnsverdier.  Det har skjedd tidligere i historien og vi kjenner resultatene: Åndelig, moralsk, menneskelig og sosialt forfall, oppløsning av samfunn, tap av frihet og velstand, krig og endeløs ulykke.  Utviklingen har vært synlig lenge.  Forfatteren George Orwell så det allerede i 1949.  Han trodde forvandlingen ville skje i løpet av én generasjon og beskrev sin visjon slik i romanen 1984: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.”  Det tok ikke én, men to generasjoner.

For noen år siden underholdt NRK sine fjernsynsseere med to historierevisjonistiske tv-serier: ”Bibelen: En historie” i syv episoder og Oliver Stones notoriske historiefalskneri, ”USAs skjulte historie,” i ti episoder.  Begge seriene ble presentert uten faglig bakgrunnsinformasjon eller ekspertkommentarer som kunne ha gitt seerne et kritisk blikk på fremstillingene og formålet med dem.  Her ble timevis med fordummende politisk propaganda og infamt konstruert løgn og desinformasjon hemningsløst lesset over på uforberedte seere.  En så lett jobb hadde ikke engang propagandaministeriene i Stalins og Hitlers riker.  Nå underholder NRK sine kunder med å henge ut sinnslidende mennesker til spott og spe i serien ”Messias.”

Du må ellers til Nord-Korea for å finne slike mentale avvik i mediene.  I Norge ser vi knapt noen som reagerer på det.  Det er jo slikt de fleste av dem driver med til daglig.  Mediene forteller om russisk påvirkning på politiske valg og fortier at det først og fremst er de selv som er synderen.  Resultatet ser vi på de mange meningsmålingene deres hvor det like gjerne er effektiviteten i deres egen påvirkning på velgerne som måles.  Men det snakker de ikke om.

Samtidig pågår et virkelig historisk drama i Midtøsten, hvor hele den arabiske verden er i ferd med å bli ”reformert” til middelalderske former for islamistiske sharia-samfunn med en kostnad i drepte og lemlestede som vi snart må tilbake til verdenskrigene for å finne maken til.  Og i den regionale krigen inviteres vi til å delta og velge side, et valg som ikke skiller seg mye fra valget mellom pest og kolera.  Den uforstand som utvises fra vestlig side i forhold til konfliktene i Midtøsten har mye å gjøre med selvpåført uvitenhet om lokale og historiske sammenhenger i regionen.  Troen på at vi kan løse de problemene med militær innsats avslører dette.

Midt inne i denne stormen ligger Israel som en relativt fredelig øy.  Vi forutser imidlertid at den islamske verden gjennom former for militærdiktatur før eller siden vil se seg tjent med å finne tilbake til en tilstand av indre stabilitet dersom den ikke skal gå fullstendig og ugjenkallelig i oppløsning.  Den største trusselen for Israel er i mellomtiden kravet fra Vesten om at landet skal videreføre forhandlingene under den mislykkede ”fredsprosessen” gjennom nye tilbaketog og ”innrømmelser” som den annen part ikke møter med annet enn nye og forsterkede krav om flere ”innrømmelser.”  Norge bistår i dag de palestinske selvstyremyndighetene helt konkret ved å be Israel om å gi slike innrømmelser som svekker intensjonen med en fredsprosess basert på Oslo-avtalene.

Det er forhold ved den israelsk-palestinske konflikten som sikrer at den ikke vil kunne få en slik løsning som våre politikere sier de går inn for.  Den jødiske staten Israel er ikke spesielt interessert i å styre 1,5 millioner uvillige og gjenstridige Palestina-arabere.  Derfor kan Israels myndigheter tenke seg en løsning med en form for palestinsk selvstyre hvor partene lever side om side i fred bak sikre grenser i gjensidig anerkjennelse og garantert ekte fred.  En løsning kan under strenge forutsetninger eventuelt innebære opprettelse av en slags palestinsk stat, men da snakker vi ikke om en militarisert terrorstat.  Noe slikt kommer ikke Israel til å etablere innenfor sin anerkjente internasjonale grense mot Jordan.

Fred og sikkerhet er ikke noe som skapes på et stykke papir.  Det har Oslo-fiaskoen vist.  Det kreves stor innsats på det menneskelige og sosiale plan som vi ennå ikke ser de minste tegn til på arabisk side.  Det er derfor Oslo-prosessen så langt har feilet.  En fordel med de ”midlertidige” Oslo-avtalene er at midlertidigheten ikke er tidsavgrenset.  De beholder sin gyldighet og regulerer forholdet mellom partene inntil araberne en gang i fremtiden kanskje ser seg tjent med å oppfylle sine plikter.

Fordi partenes grunnposisjoner slik de er i dag, gjensidig utelukker hverandre, har forhandlingene så langt tilsynelatende ingen annen løsning enn at den sterke parten gir opp og kapitulerer for den svake partens krav.  Men er det et realistisk utfall når det impliserer at den sterke parten derved også aksepterer kravet om sin egen utslettelse?

De som skaper og vedlikeholder denne absurde situasjonen er ikke først og fremst de to partene i konflikten, men palestinernes ”venner” som gjennom sin ukritiske støtte vedlikeholder interessen på arabisk side for å stå fast på uforenlige standpunkter, og dermed gjør konflikten mer uløselig og pengestrømmen mer langvarig.

For Israels vedkommende er det et poeng at det ikke finnes noen nasjon i verden som er blitt presset til å slutte fred med sine naboer gjennom å gi avkall på sin egen identitet og sikkerhet.  Likevel er det ikke noe land som i samme grad som Israel har vært villig til å ta svært høy risiko for å skape fred med fiendtlige naboer.  For å få til en fredsavtale med Egypt var Israel villig å gi fra seg hele Sinai, som vel å merke historisk sett ikke var en del av Egypt.  Om dette var en løsning som også gagnet Egypt og Sinai, må vurderes ut fra hvordan Egypt i ettertid har vært i stand til å forvalte området.  Økende erkjennelse av at Sinai er blitt et lovløst tilholdssted for terrorgrupper og kriminell virksomhet taler for at vestlige sponsorer også der var på villspor og skapte en større konflikt enn de løste da de presset Israel til å gi fra seg hele området i Camp David i bytte mot et papirark.

Den risikoen Israel står overfor gjelder nemlig ikke bare landområder, men noe som er mye viktigere: Landets og folkets identitet og historiske arv, − folkets eksistensberettigelse. Kravet om at Israel må tilsidesette sine viktigste nasjonale interesser for å oppnå fred, lar seg ikke akseptere.  Det jødiske folk er ikke villig til å stille opp som offer for et nytt vestlig politisk eksperiment: Det var jo nettopp fornektelsen av det jødiske folks rett til nasjonal status, hjemstavn og eksistens som ble brukt til å rettferdiggjøre Holocaust.  Nå ser vi at vestlige land på ny prøver å slette det historiske minnet om det jødiske folk gjennom antisemittiske vedtak i UNESCO hvor man i vedtaks form fornekter det jødiske folks tilknytning til Landet Israel.  Norge protesterer ikke mot denne utviklingen, men aksepterer den i likegyldighet, slik det også var under Holocaust.

Utallige forsøk på å få Palestina-araberne til i det minste å erkjenne Israels rett til å eksistere og deres egen plikt til å avstå fra terror, har hittil vært mislykket, til tross for at de forpliktet seg til det i Oslo-avtalene.  De har erfart at terror mot jødene er en svært lønnsom industri som alle de involverte terrorister, fredsbevegelser, hjelpeorganisasjoner og politikere, lever godt av.

De ser på pengene de får fra Vesten som Allahs belønning for deres trofasthet mot hans befalinger.  Og det er ingenting som bekrefter deres tro på dette mer enn det at pengene kommer fra ”de vantro.”  Det er for dem selve beviset på at veivalget deres er riktig.  Utrolig nok er denne terrorvirksomheten også høyt prioritert i det krisetruede EU, hvor ingen har tenkt å kutte i milliardbevilgningene til dette ondskapsfulle formålet.

Det er godt dokumentert at europeiske og norske bistandsmidler brukes til antisemittisk propaganda, hatopplæring blant barn og til belønning for terrorister med jødisk blod på hendene.  De fattige Palestina-araberne som før Oslo-avtalene var blant de mest produktive og fremgangsrike i den arabiske verden, er nå fattigere, mer utbyttet og bistandsavhengige enn noen gang. De er gisler for en politikk som er påtvunget dem utenfra. Medvirkende til denne negative utviklingen er de milliarder av dollar i bistandspenger som pumpes inn i området og skaper korrupsjon og en «hånd til munn-økonomi» hvor snart bare terroristene og deres ledere har en anstendig inntekt.

De som bidrar til dette, deriblant Norge, svekker bærekraften i den lokale palestinske økonomien og gjør palestinerne avhengige og helt hjelpeløse når bistandsfesten en dag tar slutt. Dette er forhold som forties i vestlige medier.  De fortsetter i stedet med sin daglige propaganda for å svekke Israels legitimitet og omdømme uten hensyn til at det er palestinernes eneste livbelte de prøver å ødelegge.  Også i det utskjelte Israel bor det mange arabere og ingen av dem legger ut på Middelhavet for å flykte til nabolandene eller Europa.  Hva forteller det norske politikere og medier?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?