Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger. Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet. Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.

Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller vi alltid opp på den anti-israelske siden når resolusjoner skal vedtas. Ingen andre land har, så vidt vi kjenner til, en slik nesegrus og underdanig holdning til dette forumet som Norge. Det står ingenting i FN-pakten som krever en slik holdning. Den avståelsen av norsk utenrikspolitisk selvråderett som denne praksisen representerer, har så vidt oss bekjent aldri vært debattert eller godkjent av Stortinget.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

President of Israel, Reuven Rivlin, at a working meeting with Norwegian Foreign Minister, Ine Marie Eriksen Søreide, who visited Israel. Sunday, January 7, 2018. Photo Credit: Mark Neiman / GPO.

Finansiering av terror

Igjen dukker spørsmålet opp om Norge bidrar til finansiering av terrorvirksomhet i Midtøsten.  Denne gangen er det stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H) som 21. august spør om utenriksministeren kan forsikre at den norske støtten til Palestina ikke går til å belønne terror eller antisemittisme? Utenriksminister Eriksen Søreide uttalte i sitt svar blant mye annet at "den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler.  Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ...

Mer...

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Av Kjetil Ree - Eget verk, CC BY-SA 3.0, Lenke

Regjeringen og «Palestina»

Dialogen mellom SV og utenriksministeren i Stortinget fortsetter, og den politiske harmonien mellom dem er iøynefallende.  Denne gangen gjelder det israelske myndigheters avvisning av en "studiegruppe" fra Palestinakomitéen som søkte visum for en "solidaritetsreise" til "Palestina, nærmere bestemt Vestbredden." Det SV ville ha rede på var hvordan utenriksministeren "vurderer … lovligheten ved denne innreisenekten, og hvordan vil utenriksministeren arbeide overfor israelske myndigheter for å sikre normal tilgang til området for PK"? Som både SV og utenriksministeren vet svært godt, har Israel besluttet å holde opp med å tillate boikott- og hatgrupper å reise fritt omkring i landet med sin agitasjon og sitt ...

Mer...

Biler settes i brann i Sverige. Faksimile fra dagspressen.

Svenske tilstander

I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige.  Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.  Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel.  Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg.  Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre.  Vi har tidligere opplevd ...

Mer...

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Blir man selvstendig av å leve som betalt gissel?

Vi lever i en tidsalder som kjennetegnes av oppløsning av sivilisasjonsgrunnlag og velprøvde samfunnsverdier.  Det har skjedd tidligere i historien og vi kjenner resultatene: Åndelig, moralsk, menneskelig og sosialt forfall, oppløsning av samfunn, tap av frihet og velstand, krig og endeløs ulykke.  Utviklingen har vært synlig lenge.  Forfatteren George Orwell så det allerede i 1949.  Han trodde forvandlingen ville skje i løpet av én generasjon og beskrev sin visjon slik i romanen 1984: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.”  Det tok ikke én, men to generasjoner.

For noen år siden underholdt NRK sine fjernsynsseere med to historierevisjonistiske tv-serier: ”Bibelen: En historie” i syv episoder og Oliver Stones notoriske historiefalskneri, ”USAs skjulte historie,” i ti episoder.  Begge seriene ble presentert uten faglig bakgrunnsinformasjon eller ekspertkommentarer som kunne ha gitt seerne et kritisk blikk på fremstillingene og formålet med dem.  Her ble timevis med fordummende politisk propaganda og infamt konstruert løgn og desinformasjon hemningsløst lesset over på uforberedte seere.  En så lett jobb hadde ikke engang propagandaministeriene i Stalins og Hitlers riker.  Nå underholder NRK sine kunder med å henge ut sinnslidende mennesker til spott og spe i serien ”Messias.”

Du må ellers til Nord-Korea for å finne slike mentale avvik i mediene.  I Norge ser vi knapt noen som reagerer på det.  Det er jo slikt de fleste av dem driver med til daglig.  Mediene forteller om russisk påvirkning på politiske valg og fortier at det først og fremst er de selv som er synderen.  Resultatet ser vi på de mange meningsmålingene deres hvor det like gjerne er effektiviteten i deres egen påvirkning på velgerne som måles.  Men det snakker de ikke om.

Samtidig pågår et virkelig historisk drama i Midtøsten, hvor hele den arabiske verden er i ferd med å bli ”reformert” til middelalderske former for islamistiske sharia-samfunn med en kostnad i drepte og lemlestede som vi snart må tilbake til verdenskrigene for å finne maken til.  Og i den regionale krigen inviteres vi til å delta og velge side, et valg som ikke skiller seg mye fra valget mellom pest og kolera.  Den uforstand som utvises fra vestlig side i forhold til konfliktene i Midtøsten har mye å gjøre med selvpåført uvitenhet om lokale og historiske sammenhenger i regionen.  Troen på at vi kan løse de problemene med militær innsats avslører dette.

Midt inne i denne stormen ligger Israel som en relativt fredelig øy.  Vi forutser imidlertid at den islamske verden gjennom former for militærdiktatur før eller siden vil se seg tjent med å finne tilbake til en tilstand av indre stabilitet dersom den ikke skal gå fullstendig og ugjenkallelig i oppløsning.  Den største trusselen for Israel er i mellomtiden kravet fra Vesten om at landet skal videreføre forhandlingene under den mislykkede ”fredsprosessen” gjennom nye tilbaketog og ”innrømmelser” som den annen part ikke møter med annet enn nye og forsterkede krav om flere ”innrømmelser.”  Norge bistår i dag de palestinske selvstyremyndighetene helt konkret ved å be Israel om å gi slike innrømmelser som svekker intensjonen med en fredsprosess basert på Oslo-avtalene.

Det er forhold ved den israelsk-palestinske konflikten som sikrer at den ikke vil kunne få en slik løsning som våre politikere sier de går inn for.  Den jødiske staten Israel er ikke spesielt interessert i å styre 1,5 millioner uvillige og gjenstridige Palestina-arabere.  Derfor kan Israels myndigheter tenke seg en løsning med en form for palestinsk selvstyre hvor partene lever side om side i fred bak sikre grenser i gjensidig anerkjennelse og garantert ekte fred.  En løsning kan under strenge forutsetninger eventuelt innebære opprettelse av en slags palestinsk stat, men da snakker vi ikke om en militarisert terrorstat.  Noe slikt kommer ikke Israel til å etablere innenfor sin anerkjente internasjonale grense mot Jordan.

Fred og sikkerhet er ikke noe som skapes på et stykke papir.  Det har Oslo-fiaskoen vist.  Det kreves stor innsats på det menneskelige og sosiale plan som vi ennå ikke ser de minste tegn til på arabisk side.  Det er derfor Oslo-prosessen så langt har feilet.  En fordel med de ”midlertidige” Oslo-avtalene er at midlertidigheten ikke er tidsavgrenset.  De beholder sin gyldighet og regulerer forholdet mellom partene inntil araberne en gang i fremtiden kanskje ser seg tjent med å oppfylle sine plikter.

Fordi partenes grunnposisjoner slik de er i dag, gjensidig utelukker hverandre, har forhandlingene så langt tilsynelatende ingen annen løsning enn at den sterke parten gir opp og kapitulerer for den svake partens krav.  Men er det et realistisk utfall når det impliserer at den sterke parten derved også aksepterer kravet om sin egen utslettelse?

De som skaper og vedlikeholder denne absurde situasjonen er ikke først og fremst de to partene i konflikten, men palestinernes ”venner” som gjennom sin ukritiske støtte vedlikeholder interessen på arabisk side for å stå fast på uforenlige standpunkter, og dermed gjør konflikten mer uløselig og pengestrømmen mer langvarig.

For Israels vedkommende er det et poeng at det ikke finnes noen nasjon i verden som er blitt presset til å slutte fred med sine naboer gjennom å gi avkall på sin egen identitet og sikkerhet.  Likevel er det ikke noe land som i samme grad som Israel har vært villig til å ta svært høy risiko for å skape fred med fiendtlige naboer.  For å få til en fredsavtale med Egypt var Israel villig å gi fra seg hele Sinai, som vel å merke historisk sett ikke var en del av Egypt.  Om dette var en løsning som også gagnet Egypt og Sinai, må vurderes ut fra hvordan Egypt i ettertid har vært i stand til å forvalte området.  Økende erkjennelse av at Sinai er blitt et lovløst tilholdssted for terrorgrupper og kriminell virksomhet taler for at vestlige sponsorer også der var på villspor og skapte en større konflikt enn de løste da de presset Israel til å gi fra seg hele området i Camp David i bytte mot et papirark.

Den risikoen Israel står overfor gjelder nemlig ikke bare landområder, men noe som er mye viktigere: Landets og folkets identitet og historiske arv, − folkets eksistensberettigelse. Kravet om at Israel må tilsidesette sine viktigste nasjonale interesser for å oppnå fred, lar seg ikke akseptere.  Det jødiske folk er ikke villig til å stille opp som offer for et nytt vestlig politisk eksperiment: Det var jo nettopp fornektelsen av det jødiske folks rett til nasjonal status, hjemstavn og eksistens som ble brukt til å rettferdiggjøre Holocaust.  Nå ser vi at vestlige land på ny prøver å slette det historiske minnet om det jødiske folk gjennom antisemittiske vedtak i UNESCO hvor man i vedtaks form fornekter det jødiske folks tilknytning til Landet Israel.  Norge protesterer ikke mot denne utviklingen, men aksepterer den i likegyldighet, slik det også var under Holocaust.

Utallige forsøk på å få Palestina-araberne til i det minste å erkjenne Israels rett til å eksistere og deres egen plikt til å avstå fra terror, har hittil vært mislykket, til tross for at de forpliktet seg til det i Oslo-avtalene.  De har erfart at terror mot jødene er en svært lønnsom industri som alle de involverte terrorister, fredsbevegelser, hjelpeorganisasjoner og politikere, lever godt av.

De ser på pengene de får fra Vesten som Allahs belønning for deres trofasthet mot hans befalinger.  Og det er ingenting som bekrefter deres tro på dette mer enn det at pengene kommer fra ”de vantro.”  Det er for dem selve beviset på at veivalget deres er riktig.  Utrolig nok er denne terrorvirksomheten også høyt prioritert i det krisetruede EU, hvor ingen har tenkt å kutte i milliardbevilgningene til dette ondskapsfulle formålet.

Det er godt dokumentert at europeiske og norske bistandsmidler brukes til antisemittisk propaganda, hatopplæring blant barn og til belønning for terrorister med jødisk blod på hendene.  De fattige Palestina-araberne som før Oslo-avtalene var blant de mest produktive og fremgangsrike i den arabiske verden, er nå fattigere, mer utbyttet og bistandsavhengige enn noen gang. De er gisler for en politikk som er påtvunget dem utenfra. Medvirkende til denne negative utviklingen er de milliarder av dollar i bistandspenger som pumpes inn i området og skaper korrupsjon og en «hånd til munn-økonomi» hvor snart bare terroristene og deres ledere har en anstendig inntekt.

De som bidrar til dette, deriblant Norge, svekker bærekraften i den lokale palestinske økonomien og gjør palestinerne avhengige og helt hjelpeløse når bistandsfesten en dag tar slutt. Dette er forhold som forties i vestlige medier.  De fortsetter i stedet med sin daglige propaganda for å svekke Israels legitimitet og omdømme uten hensyn til at det er palestinernes eneste livbelte de prøver å ødelegge.  Også i det utskjelte Israel bor det mange arabere og ingen av dem legger ut på Middelhavet for å flykte til nabolandene eller Europa.  Hva forteller det norske politikere og medier?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?