Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og «Staten Palestina» på vegne av PLO og Hamas. I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen.

I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels «bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på Gazastripen, inkludert bruken av skarp ammunisjon mot sivile protestanter, inkludert barn, så vel som helsepersonell og journalister, og uttrykker sin alvorlige bekymring for tapet av uskyldige liv.» Dette er et sammensurium av løgner som medier og politikere ikke blir trette av å gjenta. Slik skapes og vedlikeholdes antisemittismen og myndighetene er med på det.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Blir man selvstendig av å leve som betalt gissel?

Vi lever i en tidsalder som kjennetegnes av oppløsning av sivilisasjonsgrunnlag og velprøvde samfunnsverdier.  Det har skjedd tidligere i historien og vi kjenner resultatene: Åndelig, moralsk, menneskelig og sosialt forfall, oppløsning av samfunn, tap av frihet og velstand, krig og endeløs ulykke.  Utviklingen har vært synlig lenge.  Forfatteren George Orwell så det allerede i 1949.  Han trodde forvandlingen ville skje i løpet av én generasjon og beskrev sin visjon slik i romanen 1984: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.”  Det tok ikke én, men to generasjoner.

For noen år siden underholdt NRK sine fjernsynsseere med to historierevisjonistiske tv-serier: ”Bibelen: En historie” i syv episoder og Oliver Stones notoriske historiefalskneri, ”USAs skjulte historie,” i ti episoder.  Begge seriene ble presentert uten faglig bakgrunnsinformasjon eller ekspertkommentarer som kunne ha gitt seerne et kritisk blikk på fremstillingene og formålet med dem.  Her ble timevis med fordummende politisk propaganda og infamt konstruert løgn og desinformasjon hemningsløst lesset over på uforberedte seere.  En så lett jobb hadde ikke engang propagandaministeriene i Stalins og Hitlers riker.  Nå underholder NRK sine kunder med å henge ut sinnslidende mennesker til spott og spe i serien ”Messias.”

Du må ellers til Nord-Korea for å finne slike mentale avvik i mediene.  I Norge ser vi knapt noen som reagerer på det.  Det er jo slikt de fleste av dem driver med til daglig.  Mediene forteller om russisk påvirkning på politiske valg og fortier at det først og fremst er de selv som er synderen.  Resultatet ser vi på de mange meningsmålingene deres hvor det like gjerne er effektiviteten i deres egen påvirkning på velgerne som måles.  Men det snakker de ikke om.

Samtidig pågår et virkelig historisk drama i Midtøsten, hvor hele den arabiske verden er i ferd med å bli ”reformert” til middelalderske former for islamistiske sharia-samfunn med en kostnad i drepte og lemlestede som vi snart må tilbake til verdenskrigene for å finne maken til.  Og i den regionale krigen inviteres vi til å delta og velge side, et valg som ikke skiller seg mye fra valget mellom pest og kolera.  Den uforstand som utvises fra vestlig side i forhold til konfliktene i Midtøsten har mye å gjøre med selvpåført uvitenhet om lokale og historiske sammenhenger i regionen.  Troen på at vi kan løse de problemene med militær innsats avslører dette.

Midt inne i denne stormen ligger Israel som en relativt fredelig øy.  Vi forutser imidlertid at den islamske verden gjennom former for militærdiktatur før eller siden vil se seg tjent med å finne tilbake til en tilstand av indre stabilitet dersom den ikke skal gå fullstendig og ugjenkallelig i oppløsning.  Den største trusselen for Israel er i mellomtiden kravet fra Vesten om at landet skal videreføre forhandlingene under den mislykkede ”fredsprosessen” gjennom nye tilbaketog og ”innrømmelser” som den annen part ikke møter med annet enn nye og forsterkede krav om flere ”innrømmelser.”  Norge bistår i dag de palestinske selvstyremyndighetene helt konkret ved å be Israel om å gi slike innrømmelser som svekker intensjonen med en fredsprosess basert på Oslo-avtalene.

Det er forhold ved den israelsk-palestinske konflikten som sikrer at den ikke vil kunne få en slik løsning som våre politikere sier de går inn for.  Den jødiske staten Israel er ikke spesielt interessert i å styre 1,5 millioner uvillige og gjenstridige Palestina-arabere.  Derfor kan Israels myndigheter tenke seg en løsning med en form for palestinsk selvstyre hvor partene lever side om side i fred bak sikre grenser i gjensidig anerkjennelse og garantert ekte fred.  En løsning kan under strenge forutsetninger eventuelt innebære opprettelse av en slags palestinsk stat, men da snakker vi ikke om en militarisert terrorstat.  Noe slikt kommer ikke Israel til å etablere innenfor sin anerkjente internasjonale grense mot Jordan.

Fred og sikkerhet er ikke noe som skapes på et stykke papir.  Det har Oslo-fiaskoen vist.  Det kreves stor innsats på det menneskelige og sosiale plan som vi ennå ikke ser de minste tegn til på arabisk side.  Det er derfor Oslo-prosessen så langt har feilet.  En fordel med de ”midlertidige” Oslo-avtalene er at midlertidigheten ikke er tidsavgrenset.  De beholder sin gyldighet og regulerer forholdet mellom partene inntil araberne en gang i fremtiden kanskje ser seg tjent med å oppfylle sine plikter.

Fordi partenes grunnposisjoner slik de er i dag, gjensidig utelukker hverandre, har forhandlingene så langt tilsynelatende ingen annen løsning enn at den sterke parten gir opp og kapitulerer for den svake partens krav.  Men er det et realistisk utfall når det impliserer at den sterke parten derved også aksepterer kravet om sin egen utslettelse?

De som skaper og vedlikeholder denne absurde situasjonen er ikke først og fremst de to partene i konflikten, men palestinernes ”venner” som gjennom sin ukritiske støtte vedlikeholder interessen på arabisk side for å stå fast på uforenlige standpunkter, og dermed gjør konflikten mer uløselig og pengestrømmen mer langvarig.

For Israels vedkommende er det et poeng at det ikke finnes noen nasjon i verden som er blitt presset til å slutte fred med sine naboer gjennom å gi avkall på sin egen identitet og sikkerhet.  Likevel er det ikke noe land som i samme grad som Israel har vært villig til å ta svært høy risiko for å skape fred med fiendtlige naboer.  For å få til en fredsavtale med Egypt var Israel villig å gi fra seg hele Sinai, som vel å merke historisk sett ikke var en del av Egypt.  Om dette var en løsning som også gagnet Egypt og Sinai, må vurderes ut fra hvordan Egypt i ettertid har vært i stand til å forvalte området.  Økende erkjennelse av at Sinai er blitt et lovløst tilholdssted for terrorgrupper og kriminell virksomhet taler for at vestlige sponsorer også der var på villspor og skapte en større konflikt enn de løste da de presset Israel til å gi fra seg hele området i Camp David i bytte mot et papirark.

Den risikoen Israel står overfor gjelder nemlig ikke bare landområder, men noe som er mye viktigere: Landets og folkets identitet og historiske arv, − folkets eksistensberettigelse. Kravet om at Israel må tilsidesette sine viktigste nasjonale interesser for å oppnå fred, lar seg ikke akseptere.  Det jødiske folk er ikke villig til å stille opp som offer for et nytt vestlig politisk eksperiment: Det var jo nettopp fornektelsen av det jødiske folks rett til nasjonal status, hjemstavn og eksistens som ble brukt til å rettferdiggjøre Holocaust.  Nå ser vi at vestlige land på ny prøver å slette det historiske minnet om det jødiske folk gjennom antisemittiske vedtak i UNESCO hvor man i vedtaks form fornekter det jødiske folks tilknytning til Landet Israel.  Norge protesterer ikke mot denne utviklingen, men aksepterer den i likegyldighet, slik det også var under Holocaust.

Utallige forsøk på å få Palestina-araberne til i det minste å erkjenne Israels rett til å eksistere og deres egen plikt til å avstå fra terror, har hittil vært mislykket, til tross for at de forpliktet seg til det i Oslo-avtalene.  De har erfart at terror mot jødene er en svært lønnsom industri som alle de involverte terrorister, fredsbevegelser, hjelpeorganisasjoner og politikere, lever godt av.

De ser på pengene de får fra Vesten som Allahs belønning for deres trofasthet mot hans befalinger.  Og det er ingenting som bekrefter deres tro på dette mer enn det at pengene kommer fra ”de vantro.”  Det er for dem selve beviset på at veivalget deres er riktig.  Utrolig nok er denne terrorvirksomheten også høyt prioritert i det krisetruede EU, hvor ingen har tenkt å kutte i milliardbevilgningene til dette ondskapsfulle formålet.

Det er godt dokumentert at europeiske og norske bistandsmidler brukes til antisemittisk propaganda, hatopplæring blant barn og til belønning for terrorister med jødisk blod på hendene.  De fattige Palestina-araberne som før Oslo-avtalene var blant de mest produktive og fremgangsrike i den arabiske verden, er nå fattigere, mer utbyttet og bistandsavhengige enn noen gang. De er gisler for en politikk som er påtvunget dem utenfra. Medvirkende til denne negative utviklingen er de milliarder av dollar i bistandspenger som pumpes inn i området og skaper korrupsjon og en «hånd til munn-økonomi» hvor snart bare terroristene og deres ledere har en anstendig inntekt.

De som bidrar til dette, deriblant Norge, svekker bærekraften i den lokale palestinske økonomien og gjør palestinerne avhengige og helt hjelpeløse når bistandsfesten en dag tar slutt. Dette er forhold som forties i vestlige medier.  De fortsetter i stedet med sin daglige propaganda for å svekke Israels legitimitet og omdømme uten hensyn til at det er palestinernes eneste livbelte de prøver å ødelegge.  Også i det utskjelte Israel bor det mange arabere og ingen av dem legger ut på Middelhavet for å flykte til nabolandene eller Europa.  Hva forteller det norske politikere og medier?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?