Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden. Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad. Men de har aldri hatt problemer med å finne frem dit når de har vært på sine mange statsbesøk og politiske møter. Problemet har vært å holde en maske overfor araberne slik at de ikke skulle falle for tanken å tro at man holdt Jerusalem for å være landets hovedstad.

Etter 1995 har begrunnelsen for å holde seg borte fra Jerusalem vært at spørsmål omkring Jerusalem i Oslo 2-avtalen var hensatt til sluttstatusforhandlingene om en fredsavtale med de palestinske selvstyremyndighetene. Denne begrunnelsen er imidlertid ikke holdbar fordi selv om fredsforhandlingene vil omfatte spørsmål som vedrører Jerusalem, så som spørsmål om forvaltning av og tilgang til hellige steder, så har det aldri vært tale om å forhandle om byens status som Israels hovedstad. Det spørsmålet ble endelig avgjort i 1948.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Hva er det Regjeringen støtter?

Den 5. april lanserte Fellesutvalget for Palestina en rapport om noe de fremstiller som Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen.  Denne rapporten som er ført i pennen av den frivillige organisasjonen Fivas, påstås å være "et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinerne sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat."  Vi tror ikke den er det.  Hele rapporten om Israels "vannkrig" mot Palestina-arabere er en gjentakelse av en gammel ondskapsfull usannhet om at Israel stjeler vannet fra den arabiske befolkningen i Judea og Samaria. For dem som måtte være usikre på hvem dette fellesutvalget er, så består det ...

Mer...

Hva er det som splitter?

”Jeg vil være den jeg er og si min mening,” var Sylvi Listhaugs kommentar til hvorfor hun trakk seg fra Regjeringen Solberg.  Det er en meget talende begrunnelse for den beslutningen hun tok etter møtet med statsministeren kvelden før.  Vi skal ikke gjennomgå denne saken, men si litt om hvordan den ser ut fra utsiden, ‒ der hvor de norske mediene, ekspertene og politikerne ikke befinner seg. Det vi opplever er et varsko, ‒ et illevarslende tegn på at noe er galt et sted bak kulissene.  Enhver norsk politiker har nemlig plikt til å være den de er og ikke mene ...

Mer...

Misbruk av Operasjon dagsverk

Om Operasjon dagsverk leser vi at det arrangeres årlig av norsk ungdom og organiseres i regi av Elevorganisasjonen.  Tanken bak Operasjon dagsverk er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sitt skoleår og jobbe slik at vanskeligstilt ungdom andre steder i verden også skal få muligheten til å få utdanning.  Det er en edel tanke å ville gi av sin overflod for å hjelpe ungdom andre steder i verden.  I år har man vedtatt at Operasjon dagsverk skal brukes til å finansiere hjelp til palestinsk ungdom. Det er organisasjonen KFUK-KFUM Global som i år har fått innvilget søknaden om ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.   I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er ...

Mer...

Bak skalkeskjulet

De opprørende avsløringene av organiserte kriminelle, svindlere, narkotikahandlere og prostituerte fra EU-landet Romania har skapt politisk debatt i Norge om hvorvidt det igjen bør bli forbudt å tigge.  Foranledningen er avsløringen av at kriminelle utnytter tiggeres fattigdom som et slags skalkeskjul for sin virksomhet.  Blant argumentene mot å forby tigging hører vi at det også kan finnes tiggere som ikke er ofre for menneskehandel og som derfor ville rammes urettferdig.

Vi har aldri forstått hvorfor det er viktig å holde folk nede i fattigdom ved å la dem sitte gatelangs og tigge i stedet for å tjene egne penger på ærlig arbeid.  Disse menneskene tigger ikke fordi de er fattige, – de er fattige fordi de ikke gjør annet enn å tigge.  Som fattige tiggere inviterer de også til kriminell utnyttelse.

Det norske samfunnets holdning til fattige mennesker bygger i utgangspunktet på et oppriktig ønske om å hjelpe mennesker i nød ved å gi litt av sin overflod.  Det er en menneskelig egenskap det er verd å ta vare på, men den kan også bære galt av sted og føre til utnyttelse dersom ikke gavmildheten bygger på rimelig sikker kunnskap om den man vil hjelpe og om behovet for hjelp er reelt og hjelpen faktisk ender der hvor det virkelige behovet finnes.

Fjernsynsprogrammet fra Bergen avslørte at dette ikke alltid er tilfelle.  Debatten etterpå avslørte dessuten hvor vanskelig det kan være å innrømme at man kan ha blitt lurt til å utvise humanitær hjelpsomhet og godhet også i tilfeller hvor behovet for hjelp ikke er til stede, men hvor nordmenns giverglede og hjelpsomhet kynisk utnyttes av svindlere.

Eksemplet med rumenerne i Bergen er dessverre ikke enestående.  Samtidig som denne avsløringen ble vist på tv, kom det også opplysninger i pressen om at innvandrere, særlig fra Somalia og Afghanistan som i stor grad lever på offentlig støtte og overføringer fra Staten, sender store deler av trygden sin tilbake til hjemlandet.  De har kommet hit som flyktninger og asylsøkere, men etter kort tid reiser de likevel tilbake på feriebesøk til de landene de flyktet fra uten at dette synes å vekke undring hos utlendingsmyndighetene.  Pengestrømmen fra Norge til Somalia har pågått i mange år og har til og med vært etterforsket av politiet uten at man har greid å trenge til bunns i eller sette en stopper for virksomheten.

En nøkkel til å forstå denne atferden blant mennesker fra land som Somalia og Afghanistan ligger i en erkjennelse av at disse menneskene kommer fra et klan- og stammesamfunn hvor tilhørigheten og lojaliteten alltid først og fremst retter seg mot familien, klanen og stammen, og i liten eller ingen grad til det vi i Vesten forstår som folket, nasjonen og staten.  Et arkaisk klansamfunn er et føydalsamfunn hvor medlemmene i praksis er føydalherrens (klanlederens eller ”krigsherrens”) personlige eiendom.

Det er i slike samfunn uvanlig at individer opptrer politisk eller økonomisk uavhengig av sitt samfunns ledelse eller ikke understøtter lederskapet ved å unnlate å betale tributt til familien, klanen og stammen.  Disse menneskenes opptreden i Norge viser at det eventuelt bare er et fåtall blant dem som har et beskyttelsesbehov etter folkerettens bestemmelser.  At det råder krigstilstander mellom klaner og stammer i disse landene tilhører hverdagens normalitet der.

At det går store pengestrømmer tilbake til ”hjemlandet” fra de mange fra disse landene som har etablert seg i Norge, er ingen overraskelse.  Det overraskende er at man ikke fra norske myndigheters side har forstått at dette ville bli en naturlig konsekvens av innvandringen fra slike land.  Det er tilsynelatende ikke mange likheter mellom de somaliske og rumenske gruppene som har slått seg til i Norge, men enkelte trekk er typiske for dem begge: De utmerker seg med lavt integreringsnivå i samfunnet.  De har ingen personlige lojalitetsbånd til det norske samfunnet og er sterkt representert i kriminalstatistikken.

Store pengeoverføringer til klanledere og krigsherrer i hjemlandet er et fellestrekk.  Det er altså ikke bare de som gir penger til tiggere som er naive.  Det har også våre myndigheter vært som gjennom årtier har sett mellom fingrene med denne kriminelle utbyttingen av vårt samfunn som pågår under et skalkeskjul av innsats mot humanitær nød.  Man forstår ikke at den norske humanitære innsatsen holder nøden ved like blant mennesker som ikke har evne til å bryte sine bånd til klanen som har sendt dem hit.

I dag har dette problemet fått et omfang som gjør det vanskelig å overse.  Vi har dessuten politikere som ikke er tilbøyelige til å innrømme miseren de selv har vært med på å skape, men som vil rettferdiggjøre tilstanden med humanitære hensyn.  Det finnes imidlertid ikke en humanitær begrunnelse for å understøtte somaliske krigsherrer og rumenske mafiabosser med milliardbeløp fra norske sosialbudsjetter.  Tiden er kommet for å innrømme at man er blitt lurt.

Lurt er man også blitt til å la milliarder fra Statsbudsjettet gå til underhold av korrupte palestinske organisasjons- og klanledere som bruker vestlig og norsk økonomisk bistand til å lønne terrorister og deres familier og til å publisere en voksende strøm av politisk og religiøst oppvigleri og oppfordringer til terrorhandlinger mot den jødiske staten Israel.  Utenriksdepartementet har i årevis vært klar over at fredsforhandlingene mellom PLO og israelske myndigheter under den såkalte ”Oslo-prosessen” har havarert på grunn av palestinsk terror inspirert og utført av nettopp de organisasjonene som nyter godt av norsk milliardbistand.  Men utbetalingene fra Norge har snarere økt enn opphørt.

Her ser vi nok et eksempel på hvordan naiv og humanitært begrunnet hjelpsomhet basert på følelser og ønsker om å fremstå som fredsnasjon, leder oss inn i en felle hvor vi kynisk utnyttes fordi vi ikke har en politisk ledelse med evne til innsikt og mot til å si stopp selv når bedrageriet er åpenlyst.  Skalkeskjulet er igjen en tro på at ikke hele innsatsen er bortkastet.  Men det er den.  Fortsatt norsk og annen vestlig politisk og økonomisk støtte til PLO-regimet i Ramallah uten stramme vilkår om fremdrift og tidsbegrensning er med på å sikre at fredsprosessen forblir mislykket.

PLOs trusler gjelder ikke bare Israel: Også vestlige interesser har lenge vært truet av palestinsk terrorisme, – et forhold som ikke er uten betydning når man skal vurdere vestlige lands gavmildhet overfor PLO-regimet.  Også i dag er vårt samfunn tydelig påvirket av trusselen om islamsk terror.  Det ferskeste eksempel fra Norge er at politiet i en norsk bygd på Vestlandet har gått til det skritt å forby barnetoget å gå langs riksveien 17. mai av hensyn til en tenkt fare for terrorangrep.  Det er slik terroristene med vår hjelp gradvis får innflytelse over liberale samfunn.  Den arabiske erobring av de kristne samfunn i Midtøsten på 600-tallet ville ikke vært mulig uten slike former for passiv medvirkning fra innbyggerne og deres ledere.

Disse forholdene er ikke mindre groteske og usmakelige enn de vi har fått avslørt i Bergen, men det har ennå ikke vært gjenstand for behandling i NRK-Brennpunkt.  Redaktør Isungset i NRK har store oppgaver foran seg om han skal leve opp til de forventningene han har skapt med sin reportasje fra Bergen.  Vi går ut fra at han som journalist ikke har tenkt å legge ned pennen.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?