Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden. Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017.» Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter» fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer («andre minoriteter»). Denne endringen har antakelig vært ansett som politisk nødvendig, men er jødehatet og frykten for islamsk terror sammenlignbare fenomener?

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Bak skalkeskjulet

De opprørende avsløringene av organiserte kriminelle, svindlere, narkotikahandlere og prostituerte fra EU-landet Romania har skapt politisk debatt i Norge om hvorvidt det igjen bør bli forbudt å tigge.  Foranledningen er avsløringen av at kriminelle utnytter tiggeres fattigdom som et slags skalkeskjul for sin virksomhet.  Blant argumentene mot å forby tigging hører vi at det også kan finnes tiggere som ikke er ofre for menneskehandel og som derfor ville rammes urettferdig.

Vi har aldri forstått hvorfor det er viktig å holde folk nede i fattigdom ved å la dem sitte gatelangs og tigge i stedet for å tjene egne penger på ærlig arbeid.  Disse menneskene tigger ikke fordi de er fattige, – de er fattige fordi de ikke gjør annet enn å tigge.  Som fattige tiggere inviterer de også til kriminell utnyttelse.

Det norske samfunnets holdning til fattige mennesker bygger i utgangspunktet på et oppriktig ønske om å hjelpe mennesker i nød ved å gi litt av sin overflod.  Det er en menneskelig egenskap det er verd å ta vare på, men den kan også bære galt av sted og føre til utnyttelse dersom ikke gavmildheten bygger på rimelig sikker kunnskap om den man vil hjelpe og om behovet for hjelp er reelt og hjelpen faktisk ender der hvor det virkelige behovet finnes.

Fjernsynsprogrammet fra Bergen avslørte at dette ikke alltid er tilfelle.  Debatten etterpå avslørte dessuten hvor vanskelig det kan være å innrømme at man kan ha blitt lurt til å utvise humanitær hjelpsomhet og godhet også i tilfeller hvor behovet for hjelp ikke er til stede, men hvor nordmenns giverglede og hjelpsomhet kynisk utnyttes av svindlere.

Eksemplet med rumenerne i Bergen er dessverre ikke enestående.  Samtidig som denne avsløringen ble vist på tv, kom det også opplysninger i pressen om at innvandrere, særlig fra Somalia og Afghanistan som i stor grad lever på offentlig støtte og overføringer fra Staten, sender store deler av trygden sin tilbake til hjemlandet.  De har kommet hit som flyktninger og asylsøkere, men etter kort tid reiser de likevel tilbake på feriebesøk til de landene de flyktet fra uten at dette synes å vekke undring hos utlendingsmyndighetene.  Pengestrømmen fra Norge til Somalia har pågått i mange år og har til og med vært etterforsket av politiet uten at man har greid å trenge til bunns i eller sette en stopper for virksomheten.

En nøkkel til å forstå denne atferden blant mennesker fra land som Somalia og Afghanistan ligger i en erkjennelse av at disse menneskene kommer fra et klan- og stammesamfunn hvor tilhørigheten og lojaliteten alltid først og fremst retter seg mot familien, klanen og stammen, og i liten eller ingen grad til det vi i Vesten forstår som folket, nasjonen og staten.  Et arkaisk klansamfunn er et føydalsamfunn hvor medlemmene i praksis er føydalherrens (klanlederens eller ”krigsherrens”) personlige eiendom.

Det er i slike samfunn uvanlig at individer opptrer politisk eller økonomisk uavhengig av sitt samfunns ledelse eller ikke understøtter lederskapet ved å unnlate å betale tributt til familien, klanen og stammen.  Disse menneskenes opptreden i Norge viser at det eventuelt bare er et fåtall blant dem som har et beskyttelsesbehov etter folkerettens bestemmelser.  At det råder krigstilstander mellom klaner og stammer i disse landene tilhører hverdagens normalitet der.

At det går store pengestrømmer tilbake til ”hjemlandet” fra de mange fra disse landene som har etablert seg i Norge, er ingen overraskelse.  Det overraskende er at man ikke fra norske myndigheters side har forstått at dette ville bli en naturlig konsekvens av innvandringen fra slike land.  Det er tilsynelatende ikke mange likheter mellom de somaliske og rumenske gruppene som har slått seg til i Norge, men enkelte trekk er typiske for dem begge: De utmerker seg med lavt integreringsnivå i samfunnet.  De har ingen personlige lojalitetsbånd til det norske samfunnet og er sterkt representert i kriminalstatistikken.

Store pengeoverføringer til klanledere og krigsherrer i hjemlandet er et fellestrekk.  Det er altså ikke bare de som gir penger til tiggere som er naive.  Det har også våre myndigheter vært som gjennom årtier har sett mellom fingrene med denne kriminelle utbyttingen av vårt samfunn som pågår under et skalkeskjul av innsats mot humanitær nød.  Man forstår ikke at den norske humanitære innsatsen holder nøden ved like blant mennesker som ikke har evne til å bryte sine bånd til klanen som har sendt dem hit.

I dag har dette problemet fått et omfang som gjør det vanskelig å overse.  Vi har dessuten politikere som ikke er tilbøyelige til å innrømme miseren de selv har vært med på å skape, men som vil rettferdiggjøre tilstanden med humanitære hensyn.  Det finnes imidlertid ikke en humanitær begrunnelse for å understøtte somaliske krigsherrer og rumenske mafiabosser med milliardbeløp fra norske sosialbudsjetter.  Tiden er kommet for å innrømme at man er blitt lurt.

Lurt er man også blitt til å la milliarder fra Statsbudsjettet gå til underhold av korrupte palestinske organisasjons- og klanledere som bruker vestlig og norsk økonomisk bistand til å lønne terrorister og deres familier og til å publisere en voksende strøm av politisk og religiøst oppvigleri og oppfordringer til terrorhandlinger mot den jødiske staten Israel.  Utenriksdepartementet har i årevis vært klar over at fredsforhandlingene mellom PLO og israelske myndigheter under den såkalte ”Oslo-prosessen” har havarert på grunn av palestinsk terror inspirert og utført av nettopp de organisasjonene som nyter godt av norsk milliardbistand.  Men utbetalingene fra Norge har snarere økt enn opphørt.

Her ser vi nok et eksempel på hvordan naiv og humanitært begrunnet hjelpsomhet basert på følelser og ønsker om å fremstå som fredsnasjon, leder oss inn i en felle hvor vi kynisk utnyttes fordi vi ikke har en politisk ledelse med evne til innsikt og mot til å si stopp selv når bedrageriet er åpenlyst.  Skalkeskjulet er igjen en tro på at ikke hele innsatsen er bortkastet.  Men det er den.  Fortsatt norsk og annen vestlig politisk og økonomisk støtte til PLO-regimet i Ramallah uten stramme vilkår om fremdrift og tidsbegrensning er med på å sikre at fredsprosessen forblir mislykket.

PLOs trusler gjelder ikke bare Israel: Også vestlige interesser har lenge vært truet av palestinsk terrorisme, – et forhold som ikke er uten betydning når man skal vurdere vestlige lands gavmildhet overfor PLO-regimet.  Også i dag er vårt samfunn tydelig påvirket av trusselen om islamsk terror.  Det ferskeste eksempel fra Norge er at politiet i en norsk bygd på Vestlandet har gått til det skritt å forby barnetoget å gå langs riksveien 17. mai av hensyn til en tenkt fare for terrorangrep.  Det er slik terroristene med vår hjelp gradvis får innflytelse over liberale samfunn.  Den arabiske erobring av de kristne samfunn i Midtøsten på 600-tallet ville ikke vært mulig uten slike former for passiv medvirkning fra innbyggerne og deres ledere.

Disse forholdene er ikke mindre groteske og usmakelige enn de vi har fått avslørt i Bergen, men det har ennå ikke vært gjenstand for behandling i NRK-Brennpunkt.  Redaktør Isungset i NRK har store oppgaver foran seg om han skal leve opp til de forventningene han har skapt med sin reportasje fra Bergen.  Vi går ut fra at han som journalist ikke har tenkt å legge ned pennen.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?