Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk. Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt. Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas.

Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat. Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man kan oppnå med de samarbeidspartnerne og de målsettingene man har valgt å satse på.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Inkonsekvent mot hatefulle ytringer

Under valgkampen noterte vi oss en betimelig protest fra to statsråder fra Høyre mot hatefulle ytringer i det politiske miljø.  I et innlegg i avisen Vårt Land rettet de oppmerksomhet mot et nytt norsk parti med en åpenlys nazistisk orientert profil.  Partiet «Alliansen» som ledes av «komikeren» Hans Jørgen Johansen, profilerer seg og går til valg som motstandere bl.a. av «innvandring, negre og jøder.» Det er verdifullt at det finnes medlemmer av Regjeringen som ikke har glemt at de i november i fjor lanserte en strategi mot hatefulle ytringer og at de har mot til å stå frem med skarp kritikk ...

Mer...

Blir man selvstendig av å leve som betalt gissel?

Vi lever i en tidsalder som kjennetegnes av oppløsning av sivilisasjonsgrunnlag og velprøvde samfunnsverdier.  Det har skjedd tidligere i historien og vi kjenner resultatene: Åndelig, moralsk, menneskelig og sosialt forfall, oppløsning av samfunn, tap av frihet og velstand, krig og endeløs ulykke.  Utviklingen har vært synlig lenge.  Forfatteren George Orwell så det allerede i 1949.  Han trodde forvandlingen ville skje i løpet av én generasjon og beskrev sin visjon slik i romanen 1984: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.”  Det tok ikke én, ...

Mer...

Hvem skaper norsk Midtøsten-politikk?

For mer enn tyve år siden opptrådte Norge som en optimistisk og entusiastisk fredsmekler i Midtøsten.  Den epoken tok slutt utover 2000-tallet da de opprinnelige initiativtakerne til fredssamarbeidet ikke lenger var i sine stillinger.  Det definitive bruddet med norsk fredspolitikk i Midtøsten kom da den rødgrønne regjeringen valgte å støtte PLOs politikk om å se bort fra det som var avtalt i Oslo-avtalene, og heller ut fra det fotfestet de hadde fått, føre en politisk og diplomatisk kamp mot Israel i internasjonale fora og spesielt i FN hvor de islamske statene kontrollerer flertallet.  Denne politikken videreføres i dag av regjeringen ...

Mer...

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke. Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor ...

Mer...

Bak skalkeskjulet

De opprørende avsløringene av organiserte kriminelle, svindlere, narkotikahandlere og prostituerte fra EU-landet Romania har skapt politisk debatt i Norge om hvorvidt det igjen bør bli forbudt å tigge.  Foranledningen er avsløringen av at kriminelle utnytter tiggeres fattigdom som et slags skalkeskjul for sin virksomhet.  Blant argumentene mot å forby tigging hører vi at det også kan finnes tiggere som ikke er ofre for menneskehandel og som derfor ville rammes urettferdig.

Vi har aldri forstått hvorfor det er viktig å holde folk nede i fattigdom ved å la dem sitte gatelangs og tigge i stedet for å tjene egne penger på ærlig arbeid.  Disse menneskene tigger ikke fordi de er fattige, – de er fattige fordi de ikke gjør annet enn å tigge.  Som fattige tiggere inviterer de også til kriminell utnyttelse.

Det norske samfunnets holdning til fattige mennesker bygger i utgangspunktet på et oppriktig ønske om å hjelpe mennesker i nød ved å gi litt av sin overflod.  Det er en menneskelig egenskap det er verd å ta vare på, men den kan også bære galt av sted og føre til utnyttelse dersom ikke gavmildheten bygger på rimelig sikker kunnskap om den man vil hjelpe og om behovet for hjelp er reelt og hjelpen faktisk ender der hvor det virkelige behovet finnes.

Fjernsynsprogrammet fra Bergen avslørte at dette ikke alltid er tilfelle.  Debatten etterpå avslørte dessuten hvor vanskelig det kan være å innrømme at man kan ha blitt lurt til å utvise humanitær hjelpsomhet og godhet også i tilfeller hvor behovet for hjelp ikke er til stede, men hvor nordmenns giverglede og hjelpsomhet kynisk utnyttes av svindlere.

Eksemplet med rumenerne i Bergen er dessverre ikke enestående.  Samtidig som denne avsløringen ble vist på tv, kom det også opplysninger i pressen om at innvandrere, særlig fra Somalia og Afghanistan som i stor grad lever på offentlig støtte og overføringer fra Staten, sender store deler av trygden sin tilbake til hjemlandet.  De har kommet hit som flyktninger og asylsøkere, men etter kort tid reiser de likevel tilbake på feriebesøk til de landene de flyktet fra uten at dette synes å vekke undring hos utlendingsmyndighetene.  Pengestrømmen fra Norge til Somalia har pågått i mange år og har til og med vært etterforsket av politiet uten at man har greid å trenge til bunns i eller sette en stopper for virksomheten.

En nøkkel til å forstå denne atferden blant mennesker fra land som Somalia og Afghanistan ligger i en erkjennelse av at disse menneskene kommer fra et klan- og stammesamfunn hvor tilhørigheten og lojaliteten alltid først og fremst retter seg mot familien, klanen og stammen, og i liten eller ingen grad til det vi i Vesten forstår som folket, nasjonen og staten.  Et arkaisk klansamfunn er et føydalsamfunn hvor medlemmene i praksis er føydalherrens (klanlederens eller ”krigsherrens”) personlige eiendom.

Det er i slike samfunn uvanlig at individer opptrer politisk eller økonomisk uavhengig av sitt samfunns ledelse eller ikke understøtter lederskapet ved å unnlate å betale tributt til familien, klanen og stammen.  Disse menneskenes opptreden i Norge viser at det eventuelt bare er et fåtall blant dem som har et beskyttelsesbehov etter folkerettens bestemmelser.  At det råder krigstilstander mellom klaner og stammer i disse landene tilhører hverdagens normalitet der.

At det går store pengestrømmer tilbake til ”hjemlandet” fra de mange fra disse landene som har etablert seg i Norge, er ingen overraskelse.  Det overraskende er at man ikke fra norske myndigheters side har forstått at dette ville bli en naturlig konsekvens av innvandringen fra slike land.  Det er tilsynelatende ikke mange likheter mellom de somaliske og rumenske gruppene som har slått seg til i Norge, men enkelte trekk er typiske for dem begge: De utmerker seg med lavt integreringsnivå i samfunnet.  De har ingen personlige lojalitetsbånd til det norske samfunnet og er sterkt representert i kriminalstatistikken.

Store pengeoverføringer til klanledere og krigsherrer i hjemlandet er et fellestrekk.  Det er altså ikke bare de som gir penger til tiggere som er naive.  Det har også våre myndigheter vært som gjennom årtier har sett mellom fingrene med denne kriminelle utbyttingen av vårt samfunn som pågår under et skalkeskjul av innsats mot humanitær nød.  Man forstår ikke at den norske humanitære innsatsen holder nøden ved like blant mennesker som ikke har evne til å bryte sine bånd til klanen som har sendt dem hit.

I dag har dette problemet fått et omfang som gjør det vanskelig å overse.  Vi har dessuten politikere som ikke er tilbøyelige til å innrømme miseren de selv har vært med på å skape, men som vil rettferdiggjøre tilstanden med humanitære hensyn.  Det finnes imidlertid ikke en humanitær begrunnelse for å understøtte somaliske krigsherrer og rumenske mafiabosser med milliardbeløp fra norske sosialbudsjetter.  Tiden er kommet for å innrømme at man er blitt lurt.

Lurt er man også blitt til å la milliarder fra Statsbudsjettet gå til underhold av korrupte palestinske organisasjons- og klanledere som bruker vestlig og norsk økonomisk bistand til å lønne terrorister og deres familier og til å publisere en voksende strøm av politisk og religiøst oppvigleri og oppfordringer til terrorhandlinger mot den jødiske staten Israel.  Utenriksdepartementet har i årevis vært klar over at fredsforhandlingene mellom PLO og israelske myndigheter under den såkalte ”Oslo-prosessen” har havarert på grunn av palestinsk terror inspirert og utført av nettopp de organisasjonene som nyter godt av norsk milliardbistand.  Men utbetalingene fra Norge har snarere økt enn opphørt.

Her ser vi nok et eksempel på hvordan naiv og humanitært begrunnet hjelpsomhet basert på følelser og ønsker om å fremstå som fredsnasjon, leder oss inn i en felle hvor vi kynisk utnyttes fordi vi ikke har en politisk ledelse med evne til innsikt og mot til å si stopp selv når bedrageriet er åpenlyst.  Skalkeskjulet er igjen en tro på at ikke hele innsatsen er bortkastet.  Men det er den.  Fortsatt norsk og annen vestlig politisk og økonomisk støtte til PLO-regimet i Ramallah uten stramme vilkår om fremdrift og tidsbegrensning er med på å sikre at fredsprosessen forblir mislykket.

PLOs trusler gjelder ikke bare Israel: Også vestlige interesser har lenge vært truet av palestinsk terrorisme, – et forhold som ikke er uten betydning når man skal vurdere vestlige lands gavmildhet overfor PLO-regimet.  Også i dag er vårt samfunn tydelig påvirket av trusselen om islamsk terror.  Det ferskeste eksempel fra Norge er at politiet i en norsk bygd på Vestlandet har gått til det skritt å forby barnetoget å gå langs riksveien 17. mai av hensyn til en tenkt fare for terrorangrep.  Det er slik terroristene med vår hjelp gradvis får innflytelse over liberale samfunn.  Den arabiske erobring av de kristne samfunn i Midtøsten på 600-tallet ville ikke vært mulig uten slike former for passiv medvirkning fra innbyggerne og deres ledere.

Disse forholdene er ikke mindre groteske og usmakelige enn de vi har fått avslørt i Bergen, men det har ennå ikke vært gjenstand for behandling i NRK-Brennpunkt.  Redaktør Isungset i NRK har store oppgaver foran seg om han skal leve opp til de forventningene han har skapt med sin reportasje fra Bergen.  Vi går ut fra at han som journalist ikke har tenkt å legge ned pennen.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?