Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller. For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot. Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman.

Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere sine trosoppfatninger om Israel og hvorfor både landet og skuespilleren burde utestenges fra det gode selskap. Hovedankepunktet var at den israelske skuespilleren skal ha uttalt seg kritisk til den bruken Hamas gjorde av menneskelige skjold under krigen i 2014. NRKs inviterte ekspert på dette, den iransk-ættede islamisten Mina Adampour, kunne imidlertid både fortelle og gjenta at det var Israel som brukte menneskelige skjold under krigen. Det skulle til og med ha vært bevist av organisasjoner som B’Tselem og Breaking the Silence, mente hun.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller.  For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot.  Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman. Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere ...

Mer...

Med løgn som rettesnor

Markeringen av 50-årsminnet om Israels frigjøring av den okkuperte ”Vestbredden” har gitt historiske revisjonister mye vann på mølla.  Ved akademiske institusjoner har det i hele tiden etter krigen pågått ”forskning” som påstås å vise at Israels forsvarskrig mot de aggressive arabiske armeene egentlig var en angrepskrig iscenesatt for å utvide landets territorium og skape et sionistisk ”Stor-Israel,” kanskje etter mønster av ”Großdeutschland,” får vi inntrykk av. Som årtiene går, svekkes det kollektive minnet om hva som foregikk i 1967, og mediene får stadig friere spillerom for å utforme folkemeningen slik deres ideologi tilsier at den bør være.  I dag kan du ...

Mer...

Har mennesker ulike rettigheter?

Debatten etter de siste terrorangrepene i England har fokusert på menneskerettighetenes stilling i forhold til tiltak som blir foreslått for å bekjempe terrorhandlinger.  Det avtegner seg et skille mellom politikere som vil innskjerpe overvåkningen av og reaksjonen mot islamister og de som advarer mot de metodene som moderne teknologi åpner for, fordi slik overvåkning kan komme til å krenke terroristenes menneskerettigheter. Allerede for tre år siden var daværende britiske innenriksminister Theresa May klar til å introdusere en tøffere lovgivning for å møte trusselen fra islamske jihadister.  Storbritannia har en egen menneskerettighetslov som innbefatter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Etter de siste ukers terrorangrep mot ...

Mer...

Femtiårskrigen

I disse dager markeres femtiårsminnet om Israels frigjøring av de okkuperte områdene i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  Hendelsen omtales vanligvis som Seksdagerskrigen, for det tok ikke lenger tid å slå ned aggresjonen fra de arabiske arméene som omringet landet med trusler om å ”kaste jødene på havet.”  Seksdagerskrigen var i realiteten en videreføring og avslutning av uavhengighetskrigen som Israels folk måtte utkjempe i 1948-49 etter å ha blitt angrepet av store arabiske styrker.  Våpenhvileavtalene fra 1949 som araberne brøt i 1967 ble gjort til intet og de gamle våpenhvilelinjene fra den gang ble erstattet av nye. Krigen og dens raske avgjørelse ...

Mer...

Våre tanker går …

Den grusomme terrorhandlingen i Manchester forleden utløste sorg og medfølelse fra en hel verden.  Våre politiske ledere var samstemte i forsikringen om at ”våre tanker går til alle som er rammet.”  Det er viktig ikke å glemme dem som har vært rammet av terror.  Men vi må også stille spørsmålet om det ikke snart er på tide å la noen tanker gå til alle dem som ennå ikke er rammet, men som med stor sannsynlighet vil kunne bli det om ikke lenge.  Hvor lenge kan dette pågå uten at folk flest får en følelse av at sannsynligheten for terrorangrep minsker.  ...

Mer...

Formålet med boikott

Vedtaket på LO-kongressen nylig om å oppfordre til internasjonal handelsboikott av Israel er ikke noen overraskende nyhet fra det holdet. Et problematisk forhold til den jødiske staten har lenge vært iøynefallende både i organisasjonens ledelse og i dens tilknyttede organer som Norsk Folkehjelp som har betydelig offentlig prosjektstøtte. Dette standpunktet til den jødiske staten har hatt karakter av et ideologisk eller religiøst dogme som ikke er påvirkelig av informasjon, argumenter eller fakta som tilsier en annen holdning. LO må etter at det er gjort mange forsøk på å forklare LO-ledelsen hva den egentlig støtter, anses upåvirkelig i sin fiendtlighet mot ...

Mer...

Demokrati og idioti

I en artikkel på den israelske nettsiden Arutz Sheva spør den italienske skribenten Giulio Meotti hva Sverige, som et av de mest avanserte demokratiene i verden, har til felles med diktaturer som Iran, Kina, Qatar og Sudan?  Sammen med bl.a. disse totalitære regimene stemte Sverige, som det eneste europeiske land, for en resolusjon i FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, UNESCO, som fornekter det jødiske folks historiske tilknytning til sin hellige by og hovedstad, Jerusalem.  Det skjedde mens jødene feiret sin nasjonale uavhengighetsdag slik vi feirer 17. mai. Denne hendelsen er imidlertid ikke enestående for Sverige.  Noen dager tidligere ...

Mer...

Norsk Midtøsten-politikk

Blant de mange spørsmål som for tiden reises omkring utenriksministerens holdning til underlige avstemninger og resolusjoner i FN-systemet var spørsmålet om hvordan Norge stemte da Saudi Arabia ble innvalgt som medlem av FNs kvinnekommisjon.  Til og med stortingsrepresentanter våknet da det ble kjent at et av verdens mest kvinnediskriminerende regimer fikk sete og innflytelse i det FN-organet som behandler kvinners rettigheter og likestilling. Utenriksministeren hadde imidlertid ikke mot til å forklare Norges stemmegivning og begrunnet sin taushet med at det er ”fast praksis” ikke å opplyse hva man stemmer i hemmelige valg.  Men hvor hemmelig var det egentlig?  Den svenske utenriksministeren ...

Mer...

Finansierer vi fred eller terror?

En av de første sakene SMA tok opp til offentlig debatt i Norge var den støtten til PLO-myndighetene som blant annet ble brukt til å utgi lærebøker med til dels sterkt anti-israelsk  og antisemittisk innhold til bruk i skoleverket i de selvstyrte palestinske områdene.  SMA bidro med dokumentasjon av problemet som også ble tatt opp i spørretimen i Stortinget.  Dette var for 12- 15 år siden.  I mellomtiden har Norge og andre vestlige land fortsatt å utbetale milliardbeløp til de palestinske selvstyremyndighetene i påvente av at de skal sette seg til forhandlingsbordet og uten andre vilkår enn hva de underskrev ...

Mer...

Bak skalkeskjulet

De opprørende avsløringene av organiserte kriminelle, svindlere, narkotikahandlere og prostituerte fra EU-landet Romania har skapt politisk debatt i Norge om hvorvidt det igjen bør bli forbudt å tigge.  Foranledningen er avsløringen av at kriminelle utnytter tiggeres fattigdom som et slags skalkeskjul for sin virksomhet.  Blant argumentene mot å forby tigging hører vi at det også kan finnes tiggere som ikke er ofre for menneskehandel og som derfor ville rammes urettferdig. Vi har aldri forstått hvorfor det er viktig å holde folk nede i fattigdom ved å la dem sitte gatelangs og tigge i stedet for å tjene egne penger på ærlig ...

Mer...

Bak skalkeskjulet

De opprørende avsløringene av organiserte kriminelle, svindlere, narkotikahandlere og prostituerte fra EU-landet Romania har skapt politisk debatt i Norge om hvorvidt det igjen bør bli forbudt å tigge.  Foranledningen er avsløringen av at kriminelle utnytter tiggeres fattigdom som et slags skalkeskjul for sin virksomhet.  Blant argumentene mot å forby tigging hører vi at det også kan finnes tiggere som ikke er ofre for menneskehandel og som derfor ville rammes urettferdig.

Vi har aldri forstått hvorfor det er viktig å holde folk nede i fattigdom ved å la dem sitte gatelangs og tigge i stedet for å tjene egne penger på ærlig arbeid.  Disse menneskene tigger ikke fordi de er fattige, – de er fattige fordi de ikke gjør annet enn å tigge.  Som fattige tiggere inviterer de også til kriminell utnyttelse.

Det norske samfunnets holdning til fattige mennesker bygger i utgangspunktet på et oppriktig ønske om å hjelpe mennesker i nød ved å gi litt av sin overflod.  Det er en menneskelig egenskap det er verd å ta vare på, men den kan også bære galt av sted og føre til utnyttelse dersom ikke gavmildheten bygger på rimelig sikker kunnskap om den man vil hjelpe og om behovet for hjelp er reelt og hjelpen faktisk ender der hvor det virkelige behovet finnes.

Fjernsynsprogrammet fra Bergen avslørte at dette ikke alltid er tilfelle.  Debatten etterpå avslørte dessuten hvor vanskelig det kan være å innrømme at man kan ha blitt lurt til å utvise humanitær hjelpsomhet og godhet også i tilfeller hvor behovet for hjelp ikke er til stede, men hvor nordmenns giverglede og hjelpsomhet kynisk utnyttes av svindlere.

Eksemplet med rumenerne i Bergen er dessverre ikke enestående.  Samtidig som denne avsløringen ble vist på tv, kom det også opplysninger i pressen om at innvandrere, særlig fra Somalia og Afghanistan som i stor grad lever på offentlig støtte og overføringer fra Staten, sender store deler av trygden sin tilbake til hjemlandet.  De har kommet hit som flyktninger og asylsøkere, men etter kort tid reiser de likevel tilbake på feriebesøk til de landene de flyktet fra uten at dette synes å vekke undring hos utlendingsmyndighetene.  Pengestrømmen fra Norge til Somalia har pågått i mange år og har til og med vært etterforsket av politiet uten at man har greid å trenge til bunns i eller sette en stopper for virksomheten.

En nøkkel til å forstå denne atferden blant mennesker fra land som Somalia og Afghanistan ligger i en erkjennelse av at disse menneskene kommer fra et klan- og stammesamfunn hvor tilhørigheten og lojaliteten alltid først og fremst retter seg mot familien, klanen og stammen, og i liten eller ingen grad til det vi i Vesten forstår som folket, nasjonen og staten.  Et arkaisk klansamfunn er et føydalsamfunn hvor medlemmene i praksis er føydalherrens (klanlederens eller ”krigsherrens”) personlige eiendom.

Det er i slike samfunn uvanlig at individer opptrer politisk eller økonomisk uavhengig av sitt samfunns ledelse eller ikke understøtter lederskapet ved å unnlate å betale tributt til familien, klanen og stammen.  Disse menneskenes opptreden i Norge viser at det eventuelt bare er et fåtall blant dem som har et beskyttelsesbehov etter folkerettens bestemmelser.  At det råder krigstilstander mellom klaner og stammer i disse landene tilhører hverdagens normalitet der.

At det går store pengestrømmer tilbake til ”hjemlandet” fra de mange fra disse landene som har etablert seg i Norge, er ingen overraskelse.  Det overraskende er at man ikke fra norske myndigheters side har forstått at dette ville bli en naturlig konsekvens av innvandringen fra slike land.  Det er tilsynelatende ikke mange likheter mellom de somaliske og rumenske gruppene som har slått seg til i Norge, men enkelte trekk er typiske for dem begge: De utmerker seg med lavt integreringsnivå i samfunnet.  De har ingen personlige lojalitetsbånd til det norske samfunnet og er sterkt representert i kriminalstatistikken.

Store pengeoverføringer til klanledere og krigsherrer i hjemlandet er et fellestrekk.  Det er altså ikke bare de som gir penger til tiggere som er naive.  Det har også våre myndigheter vært som gjennom årtier har sett mellom fingrene med denne kriminelle utbyttingen av vårt samfunn som pågår under et skalkeskjul av innsats mot humanitær nød.  Man forstår ikke at den norske humanitære innsatsen holder nøden ved like blant mennesker som ikke har evne til å bryte sine bånd til klanen som har sendt dem hit.

I dag har dette problemet fått et omfang som gjør det vanskelig å overse.  Vi har dessuten politikere som ikke er tilbøyelige til å innrømme miseren de selv har vært med på å skape, men som vil rettferdiggjøre tilstanden med humanitære hensyn.  Det finnes imidlertid ikke en humanitær begrunnelse for å understøtte somaliske krigsherrer og rumenske mafiabosser med milliardbeløp fra norske sosialbudsjetter.  Tiden er kommet for å innrømme at man er blitt lurt.

Lurt er man også blitt til å la milliarder fra Statsbudsjettet gå til underhold av korrupte palestinske organisasjons- og klanledere som bruker vestlig og norsk økonomisk bistand til å lønne terrorister og deres familier og til å publisere en voksende strøm av politisk og religiøst oppvigleri og oppfordringer til terrorhandlinger mot den jødiske staten Israel.  Utenriksdepartementet har i årevis vært klar over at fredsforhandlingene mellom PLO og israelske myndigheter under den såkalte ”Oslo-prosessen” har havarert på grunn av palestinsk terror inspirert og utført av nettopp de organisasjonene som nyter godt av norsk milliardbistand.  Men utbetalingene fra Norge har snarere økt enn opphørt.

Her ser vi nok et eksempel på hvordan naiv og humanitært begrunnet hjelpsomhet basert på følelser og ønsker om å fremstå som fredsnasjon, leder oss inn i en felle hvor vi kynisk utnyttes fordi vi ikke har en politisk ledelse med evne til innsikt og mot til å si stopp selv når bedrageriet er åpenlyst.  Skalkeskjulet er igjen en tro på at ikke hele innsatsen er bortkastet.  Men det er den.  Fortsatt norsk og annen vestlig politisk og økonomisk støtte til PLO-regimet i Ramallah uten stramme vilkår om fremdrift og tidsbegrensning er med på å sikre at fredsprosessen forblir mislykket.

PLOs trusler gjelder ikke bare Israel: Også vestlige interesser har lenge vært truet av palestinsk terrorisme, – et forhold som ikke er uten betydning når man skal vurdere vestlige lands gavmildhet overfor PLO-regimet.  Også i dag er vårt samfunn tydelig påvirket av trusselen om islamsk terror.  Det ferskeste eksempel fra Norge er at politiet i en norsk bygd på Vestlandet har gått til det skritt å forby barnetoget å gå langs riksveien 17. mai av hensyn til en tenkt fare for terrorangrep.  Det er slik terroristene med vår hjelp gradvis får innflytelse over liberale samfunn.  Den arabiske erobring av de kristne samfunn i Midtøsten på 600-tallet ville ikke vært mulig uten slike former for passiv medvirkning fra innbyggerne og deres ledere.

Disse forholdene er ikke mindre groteske og usmakelige enn de vi har fått avslørt i Bergen, men det har ennå ikke vært gjenstand for behandling i NRK-Brennpunkt.  Redaktør Isungset i NRK har store oppgaver foran seg om han skal leve opp til de forventningene han har skapt med sin reportasje fra Bergen.  Vi går ut fra at han som journalist ikke har tenkt å legge ned pennen.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?