Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og «Staten Palestina» på vegne av PLO og Hamas. I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen.

I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels «bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på Gazastripen, inkludert bruken av skarp ammunisjon mot sivile protestanter, inkludert barn, så vel som helsepersonell og journalister, og uttrykker sin alvorlige bekymring for tapet av uskyldige liv.» Dette er et sammensurium av løgner som medier og politikere ikke blir trette av å gjenta. Slik skapes og vedlikeholdes antisemittismen og myndighetene er med på det.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017.»  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter» fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer («andre minoriteter»).  Denne endringen har antakelig vært ansett som politisk nødvendig, men er jødehatet og frykten for islamsk terror sammenlignbare fenomener? 

I presentasjonene av den nye rapporten legges det stor vekt på å fremstille endringer i måleresultater som uttrykk for en tilbakegang for antisemittiske holdninger.  Vi ser liten grunn til å slutte oss til slike tolkninger.  Rapporten selv presenterer tall som viser at den jødiske befolkning i Norge selv opplever en helt motsatt utvikling: Hele 70 prosent av de spurte jødene opplever en økning i norsk antisemittisme.  Dette stemmer overens med vår egen opplevelse, og vi undres over at HL-senteret ikke har grepet tak i denne anomalien og gir den en troverdig analyse og forklaring når de først har fanget den opp i sin undersøkelse. 

Flere iøynefallende svakheter ved den siste undersøkelsen gjør at tallmaterialet må vurderes med forbehold bl.a. fordi gjennomføringen av undersøkelsen i lang tid var forhåndsannonsert i mediene, noe som ikke var tilfelle med den første undersøkelsen.  Det fører bl.a. til at man må regne med større feilmarginer i svarmaterialet.  Resultatet kan derfor ikke med den skråsikkerhet vi nå ser, tas til inntekt for en reduksjon av den norske antisemittismen.  Det er i og for seg interessant at man denne gangen har inkludert en muslimsk respondentgruppe i undersøkelsen.  Men også her må tallene tas med store forbehold.  Svar på slike spørsmål som HL-senteret har valgt å stille, vil lett kunne være påvirket av den aktuelle mediedebatten om slike tema på undersøkelsestidspunktet.

Vår konklusjon er derfor at vi i HL-senterets materiale ikke kan spore en signifikant endring i bildet når det gjelder antisemittiske holdninger i norsk offentlighet, hverken hos muslimer eller andre slik rapporten og de offisielle kommentarene til den mener å se.  Vi legger i den sammenheng merke til at man i rapporten ikke problematiserer bruken av ledende spørsmål til respondentene eller responsen på slike spørsmål. 

Et eksempel på ledende eller endog villedende spørsmål er at man prøver å måle sympati for jødene ved å stille spørsmålet: «På grunn av Holocaust har jødene i dag rett til en egen stat der de kan søke beskyttelse når de blir forfulgt.»  Her forteller man uvitende respondenter noe som ikke er sant, og bruker svaret som indikasjon på en holdning til jødene.  Jødenes rett til en egen stat har ingenting med Holocaust å gjøre, men det er en utbredt myte i arabiske land at Vesten tildelte jødene land i Midtøsten som et plaster på såret for Holocaust. 

Rapporten kommer derved i skade for å utbre denne myten også blant nordmenn som derved forledes til å tro at jødenes rett til en stat er tvilsom og svakere enn f.eks. nordmenns rett til en egen stat.  I nyere tid ble det jødiske folks rett til det som hadde vært deres historiske hjemland i 3000 år slått fast i folkeretten i 1920, og gjenopprettelsen i 1948 av den uavhengige staten Israel skjedde på nøyaktig samme måte og med samme rett som gjenopprettelsen av det uavhengige kongedømmet Norge i 1814.

Rapporten søker heller ikke å identifisere årsaker og kilder til antisemittiske holdninger blant nordmenn, selv om dette i flere tilfelle burde være rimelig enkelt.  Når man skiller mellom historisk nedarvede stereotypier som kan stamme fra Sions vises protokoller, og oppfatninger som klart kan relateres til medienes omtale av den arabisk-israelske konflikten, burde man i en analyse som denne kunne avsette plass til nettopp å knytte antisemittiske holdninger til informasjon som respondentene med stor sannsynlighet må ha fått gjennom medienes vedvarende ubalanserte og usaklige omtale av Israel og konflikten med araberne. 

Et annet eksempel på slike spørsmål er: » Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig.»  Spørsmålet består av en løgn som mange tror på fordi de har fått den servert gjennom norske medier.  Rapporten fra HL-senteret ville ha styrket sin seriøsitet og troverdighet om man også hadde viet spørsmålet om holdningenes opprinnelse og kilder bred oppmerksomhet.  Vi har lenge kunnet observere at nordmenn lærer antisemittiske holdninger av riksmedienes ubalanserte og feilaktige rapportering fra Midtøsten.  Arbeidet med Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme ville ha kunnet dra nytte av HL-senterets arbeid om undersøkelsen hadde vært mer fyllestgjørende på dette punkt.

Slik det er, opplever vi imidlertid at nettopp mediene bruker rapporten for å fremme sin egen politiske agenda.  Vi fikk et grelt eksempel på dette da NRK i en nyhetssending nærmest insisterte på at det var Sylvi Listhaug som var opphav til mistroen mot muslimer i Norge.  I NRKs Dagsnytt Atten stilte en av HL-senterets egne forskere opp i en debatt hvor vedkommende tydelig avslørte en politisk agenda bak rapporten.  Det er synd en slik anledning til å få det antisemittiske ondet i Norge belagt med fakta ikke kan gjennomføres uten at arbeidet skjemmes av en politisk slagside.

Et grelt eksempel på hvordan antisemittismen har grodd fast og holdes ved like både i Norge og andre land fikk vi også da USAs president forleden uttalte den selvfølgelighet at Jerusalem er Israels hovedstad.  Det skapte kraftige reaksjoner i Norge og andre vestlige land, og noe nær hysteri i den islamske verden hvor bl.a. Norges NATO-allierte, Tyrkias president Erdoğan, minnet den islamske verden om dens plikt til å drepe jøderNorge støtter systematisk de mange anti-israelske resolusjonene som hvert år vedtas mot den jødiske staten i FNs organer.  Det virker som om myndighetene ikke forstår virkningen av dette.

Det er viktig å legge merke til denne atferden og disse reaksjonene, for de indikerer to forhold som i lang tid vil ha betydning for muligheten for å skape fred og forsoning både i Norge og i Midtøsten: Når den norske regjering mener at spørsmålet om hvorvidt Jerusalem er Israels hovedstad, bør gjøres til et forhandlingsspørsmål, indikerer den at Norge ikke fullt ut anerkjenner Israel som suveren stat.  Det er en holdning enhver jøde bør merke seg.  Norge ser ut til å ville holde muligheten åpen for å svikte jødene enda en gang.

Når den islamske verden sier at Jerusalem er hovedstad i «staten Palestina,» forteller de at de ikke anerkjenner Israels seier i Seksdagerskrigen som utgjorde den militære fullførelse av landets uavhengighetskrig.  Her dreier det seg ikke bare om Jerusalem, – man anerkjenner rett og slett ikke Israels rett til å eksistere som uavhengig stat.  Den islamske verden forlanger at historien skal tilbakestilles, og de sier at det er deres «følelser» det står om.

Den dagen de arabiske statene eventuelt ikke lenger har bruk for Israel for å trygge sin sikkerhet, vil de alle kunne vende Israel ryggen igjen.  Vi har ingen grunn til å tro at utviklingen fra middelalder til moderne opplysningstid vil gå raskere i Midtøsten enn den gjorde i Europa, og vi har heller ingen rasjonell grunn til tilpasse oss kulturer som ikke oppfyller et minstekrav til sivilisatorisk holdning og atferd.  Det er på dette punkt at våre ledere må fatte en beslutning om å stå på sivilisasjonens side i den konflikten som er i emning også her.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?