Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten. Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og «ekspertene» valgte å kalle «Den arabiske våren.» De var den gang sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden. Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot. Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn. Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.

Behovet for nødhjelp er voksende i de fleste arabiske land og det vil fortsatt øke. Det paradokset ingen av bistandsorganisasjonene snakker om er at flere av disse landene fra naturens side er bedre utrustet enn Norge. Araberne lider under en selvpåført nød som ikke lar seg fjerne ved hjelp av vestlig økonomisk bistand. Tvert om, pengebistand til slike regimer er en del av problemet som passiviserer og korrumperer og derved forlenger nøden. Bistandsindustrien i dette området bør avvikles før den gjør mer skade. Det finnes mange land i den tredje verden som kan gjøre seg god nytte av norsk utviklingshjelp, men araberlandene er dessverre ikke blant dem.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017.»  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter» fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer («andre minoriteter»).  Denne endringen har antakelig vært ansett som politisk nødvendig, men er jødehatet og frykten for islamsk terror sammenlignbare fenomener? 

I presentasjonene av den nye rapporten legges det stor vekt på å fremstille endringer i måleresultater som uttrykk for en tilbakegang for antisemittiske holdninger.  Vi ser liten grunn til å slutte oss til slike tolkninger.  Rapporten selv presenterer tall som viser at den jødiske befolkning i Norge selv opplever en helt motsatt utvikling: Hele 70 prosent av de spurte jødene opplever en økning i norsk antisemittisme.  Dette stemmer overens med vår egen opplevelse, og vi undres over at HL-senteret ikke har grepet tak i denne anomalien og gir den en troverdig analyse og forklaring når de først har fanget den opp i sin undersøkelse. 

Flere iøynefallende svakheter ved den siste undersøkelsen gjør at tallmaterialet må vurderes med forbehold bl.a. fordi gjennomføringen av undersøkelsen i lang tid var forhåndsannonsert i mediene, noe som ikke var tilfelle med den første undersøkelsen.  Det fører bl.a. til at man må regne med større feilmarginer i svarmaterialet.  Resultatet kan derfor ikke med den skråsikkerhet vi nå ser, tas til inntekt for en reduksjon av den norske antisemittismen.  Det er i og for seg interessant at man denne gangen har inkludert en muslimsk respondentgruppe i undersøkelsen.  Men også her må tallene tas med store forbehold.  Svar på slike spørsmål som HL-senteret har valgt å stille, vil lett kunne være påvirket av den aktuelle mediedebatten om slike tema på undersøkelsestidspunktet.

Vår konklusjon er derfor at vi i HL-senterets materiale ikke kan spore en signifikant endring i bildet når det gjelder antisemittiske holdninger i norsk offentlighet, hverken hos muslimer eller andre slik rapporten og de offisielle kommentarene til den mener å se.  Vi legger i den sammenheng merke til at man i rapporten ikke problematiserer bruken av ledende spørsmål til respondentene eller responsen på slike spørsmål. 

Et eksempel på ledende eller endog villedende spørsmål er at man prøver å måle sympati for jødene ved å stille spørsmålet: «På grunn av Holocaust har jødene i dag rett til en egen stat der de kan søke beskyttelse når de blir forfulgt.»  Her forteller man uvitende respondenter noe som ikke er sant, og bruker svaret som indikasjon på en holdning til jødene.  Jødenes rett til en egen stat har ingenting med Holocaust å gjøre, men det er en utbredt myte i arabiske land at Vesten tildelte jødene land i Midtøsten som et plaster på såret for Holocaust. 

Rapporten kommer derved i skade for å utbre denne myten også blant nordmenn som derved forledes til å tro at jødenes rett til en stat er tvilsom og svakere enn f.eks. nordmenns rett til en egen stat.  I nyere tid ble det jødiske folks rett til det som hadde vært deres historiske hjemland i 3000 år slått fast i folkeretten i 1920, og gjenopprettelsen i 1948 av den uavhengige staten Israel skjedde på nøyaktig samme måte og med samme rett som gjenopprettelsen av det uavhengige kongedømmet Norge i 1814.

Rapporten søker heller ikke å identifisere årsaker og kilder til antisemittiske holdninger blant nordmenn, selv om dette i flere tilfelle burde være rimelig enkelt.  Når man skiller mellom historisk nedarvede stereotypier som kan stamme fra Sions vises protokoller, og oppfatninger som klart kan relateres til medienes omtale av den arabisk-israelske konflikten, burde man i en analyse som denne kunne avsette plass til nettopp å knytte antisemittiske holdninger til informasjon som respondentene med stor sannsynlighet må ha fått gjennom medienes vedvarende ubalanserte og usaklige omtale av Israel og konflikten med araberne. 

Et annet eksempel på slike spørsmål er: » Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig.»  Spørsmålet består av en løgn som mange tror på fordi de har fått den servert gjennom norske medier.  Rapporten fra HL-senteret ville ha styrket sin seriøsitet og troverdighet om man også hadde viet spørsmålet om holdningenes opprinnelse og kilder bred oppmerksomhet.  Vi har lenge kunnet observere at nordmenn lærer antisemittiske holdninger av riksmedienes ubalanserte og feilaktige rapportering fra Midtøsten.  Arbeidet med Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme ville ha kunnet dra nytte av HL-senterets arbeid om undersøkelsen hadde vært mer fyllestgjørende på dette punkt.

Slik det er, opplever vi imidlertid at nettopp mediene bruker rapporten for å fremme sin egen politiske agenda.  Vi fikk et grelt eksempel på dette da NRK i en nyhetssending nærmest insisterte på at det var Sylvi Listhaug som var opphav til mistroen mot muslimer i Norge.  I NRKs Dagsnytt Atten stilte en av HL-senterets egne forskere opp i en debatt hvor vedkommende tydelig avslørte en politisk agenda bak rapporten.  Det er synd en slik anledning til å få det antisemittiske ondet i Norge belagt med fakta ikke kan gjennomføres uten at arbeidet skjemmes av en politisk slagside.

Et grelt eksempel på hvordan antisemittismen har grodd fast og holdes ved like både i Norge og andre land fikk vi også da USAs president forleden uttalte den selvfølgelighet at Jerusalem er Israels hovedstad.  Det skapte kraftige reaksjoner i Norge og andre vestlige land, og noe nær hysteri i den islamske verden hvor bl.a. Norges NATO-allierte, Tyrkias president Erdoğan, minnet den islamske verden om dens plikt til å drepe jøderNorge støtter systematisk de mange anti-israelske resolusjonene som hvert år vedtas mot den jødiske staten i FNs organer.  Det virker som om myndighetene ikke forstår virkningen av dette.

Det er viktig å legge merke til denne atferden og disse reaksjonene, for de indikerer to forhold som i lang tid vil ha betydning for muligheten for å skape fred og forsoning både i Norge og i Midtøsten: Når den norske regjering mener at spørsmålet om hvorvidt Jerusalem er Israels hovedstad, bør gjøres til et forhandlingsspørsmål, indikerer den at Norge ikke fullt ut anerkjenner Israel som suveren stat.  Det er en holdning enhver jøde bør merke seg.  Norge ser ut til å ville holde muligheten åpen for å svikte jødene enda en gang.

Når den islamske verden sier at Jerusalem er hovedstad i «staten Palestina,» forteller de at de ikke anerkjenner Israels seier i Seksdagerskrigen som utgjorde den militære fullførelse av landets uavhengighetskrig.  Her dreier det seg ikke bare om Jerusalem, – man anerkjenner rett og slett ikke Israels rett til å eksistere som uavhengig stat.  Den islamske verden forlanger at historien skal tilbakestilles, og de sier at det er deres «følelser» det står om.

Den dagen de arabiske statene eventuelt ikke lenger har bruk for Israel for å trygge sin sikkerhet, vil de alle kunne vende Israel ryggen igjen.  Vi har ingen grunn til å tro at utviklingen fra middelalder til moderne opplysningstid vil gå raskere i Midtøsten enn den gjorde i Europa, og vi har heller ingen rasjonell grunn til tilpasse oss kulturer som ikke oppfyller et minstekrav til sivilisatorisk holdning og atferd.  Det er på dette punkt at våre ledere må fatte en beslutning om å stå på sivilisasjonens side i den konflikten som er i emning også her.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?