Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger. Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet. Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.

Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller vi alltid opp på den anti-israelske siden når resolusjoner skal vedtas. Ingen andre land har, så vidt vi kjenner til, en slik nesegrus og underdanig holdning til dette forumet som Norge. Det står ingenting i FN-pakten som krever en slik holdning. Den avståelsen av norsk utenrikspolitisk selvråderett som denne praksisen representerer, har så vidt oss bekjent aldri vært debattert eller godkjent av Stortinget.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

President of Israel, Reuven Rivlin, at a working meeting with Norwegian Foreign Minister, Ine Marie Eriksen Søreide, who visited Israel. Sunday, January 7, 2018. Photo Credit: Mark Neiman / GPO.

Finansiering av terror

Igjen dukker spørsmålet opp om Norge bidrar til finansiering av terrorvirksomhet i Midtøsten.  Denne gangen er det stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H) som 21. august spør om utenriksministeren kan forsikre at den norske støtten til Palestina ikke går til å belønne terror eller antisemittisme? Utenriksminister Eriksen Søreide uttalte i sitt svar blant mye annet at "den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler.  Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ...

Mer...

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Av Kjetil Ree - Eget verk, CC BY-SA 3.0, Lenke

Regjeringen og «Palestina»

Dialogen mellom SV og utenriksministeren i Stortinget fortsetter, og den politiske harmonien mellom dem er iøynefallende.  Denne gangen gjelder det israelske myndigheters avvisning av en "studiegruppe" fra Palestinakomitéen som søkte visum for en "solidaritetsreise" til "Palestina, nærmere bestemt Vestbredden." Det SV ville ha rede på var hvordan utenriksministeren "vurderer … lovligheten ved denne innreisenekten, og hvordan vil utenriksministeren arbeide overfor israelske myndigheter for å sikre normal tilgang til området for PK"? Som både SV og utenriksministeren vet svært godt, har Israel besluttet å holde opp med å tillate boikott- og hatgrupper å reise fritt omkring i landet med sin agitasjon og sitt ...

Mer...

Biler settes i brann i Sverige. Faksimile fra dagspressen.

Svenske tilstander

I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige.  Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.  Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel.  Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg.  Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre.  Vi har tidligere opplevd ...

Mer...

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017.»  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter» fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer («andre minoriteter»).  Denne endringen har antakelig vært ansett som politisk nødvendig, men er jødehatet og frykten for islamsk terror sammenlignbare fenomener? 

I presentasjonene av den nye rapporten legges det stor vekt på å fremstille endringer i måleresultater som uttrykk for en tilbakegang for antisemittiske holdninger.  Vi ser liten grunn til å slutte oss til slike tolkninger.  Rapporten selv presenterer tall som viser at den jødiske befolkning i Norge selv opplever en helt motsatt utvikling: Hele 70 prosent av de spurte jødene opplever en økning i norsk antisemittisme.  Dette stemmer overens med vår egen opplevelse, og vi undres over at HL-senteret ikke har grepet tak i denne anomalien og gir den en troverdig analyse og forklaring når de først har fanget den opp i sin undersøkelse. 

Flere iøynefallende svakheter ved den siste undersøkelsen gjør at tallmaterialet må vurderes med forbehold bl.a. fordi gjennomføringen av undersøkelsen i lang tid var forhåndsannonsert i mediene, noe som ikke var tilfelle med den første undersøkelsen.  Det fører bl.a. til at man må regne med større feilmarginer i svarmaterialet.  Resultatet kan derfor ikke med den skråsikkerhet vi nå ser, tas til inntekt for en reduksjon av den norske antisemittismen.  Det er i og for seg interessant at man denne gangen har inkludert en muslimsk respondentgruppe i undersøkelsen.  Men også her må tallene tas med store forbehold.  Svar på slike spørsmål som HL-senteret har valgt å stille, vil lett kunne være påvirket av den aktuelle mediedebatten om slike tema på undersøkelsestidspunktet.

Vår konklusjon er derfor at vi i HL-senterets materiale ikke kan spore en signifikant endring i bildet når det gjelder antisemittiske holdninger i norsk offentlighet, hverken hos muslimer eller andre slik rapporten og de offisielle kommentarene til den mener å se.  Vi legger i den sammenheng merke til at man i rapporten ikke problematiserer bruken av ledende spørsmål til respondentene eller responsen på slike spørsmål. 

Et eksempel på ledende eller endog villedende spørsmål er at man prøver å måle sympati for jødene ved å stille spørsmålet: «På grunn av Holocaust har jødene i dag rett til en egen stat der de kan søke beskyttelse når de blir forfulgt.»  Her forteller man uvitende respondenter noe som ikke er sant, og bruker svaret som indikasjon på en holdning til jødene.  Jødenes rett til en egen stat har ingenting med Holocaust å gjøre, men det er en utbredt myte i arabiske land at Vesten tildelte jødene land i Midtøsten som et plaster på såret for Holocaust. 

Rapporten kommer derved i skade for å utbre denne myten også blant nordmenn som derved forledes til å tro at jødenes rett til en stat er tvilsom og svakere enn f.eks. nordmenns rett til en egen stat.  I nyere tid ble det jødiske folks rett til det som hadde vært deres historiske hjemland i 3000 år slått fast i folkeretten i 1920, og gjenopprettelsen i 1948 av den uavhengige staten Israel skjedde på nøyaktig samme måte og med samme rett som gjenopprettelsen av det uavhengige kongedømmet Norge i 1814.

Rapporten søker heller ikke å identifisere årsaker og kilder til antisemittiske holdninger blant nordmenn, selv om dette i flere tilfelle burde være rimelig enkelt.  Når man skiller mellom historisk nedarvede stereotypier som kan stamme fra Sions vises protokoller, og oppfatninger som klart kan relateres til medienes omtale av den arabisk-israelske konflikten, burde man i en analyse som denne kunne avsette plass til nettopp å knytte antisemittiske holdninger til informasjon som respondentene med stor sannsynlighet må ha fått gjennom medienes vedvarende ubalanserte og usaklige omtale av Israel og konflikten med araberne. 

Et annet eksempel på slike spørsmål er: » Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig.»  Spørsmålet består av en løgn som mange tror på fordi de har fått den servert gjennom norske medier.  Rapporten fra HL-senteret ville ha styrket sin seriøsitet og troverdighet om man også hadde viet spørsmålet om holdningenes opprinnelse og kilder bred oppmerksomhet.  Vi har lenge kunnet observere at nordmenn lærer antisemittiske holdninger av riksmedienes ubalanserte og feilaktige rapportering fra Midtøsten.  Arbeidet med Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme ville ha kunnet dra nytte av HL-senterets arbeid om undersøkelsen hadde vært mer fyllestgjørende på dette punkt.

Slik det er, opplever vi imidlertid at nettopp mediene bruker rapporten for å fremme sin egen politiske agenda.  Vi fikk et grelt eksempel på dette da NRK i en nyhetssending nærmest insisterte på at det var Sylvi Listhaug som var opphav til mistroen mot muslimer i Norge.  I NRKs Dagsnytt Atten stilte en av HL-senterets egne forskere opp i en debatt hvor vedkommende tydelig avslørte en politisk agenda bak rapporten.  Det er synd en slik anledning til å få det antisemittiske ondet i Norge belagt med fakta ikke kan gjennomføres uten at arbeidet skjemmes av en politisk slagside.

Et grelt eksempel på hvordan antisemittismen har grodd fast og holdes ved like både i Norge og andre land fikk vi også da USAs president forleden uttalte den selvfølgelighet at Jerusalem er Israels hovedstad.  Det skapte kraftige reaksjoner i Norge og andre vestlige land, og noe nær hysteri i den islamske verden hvor bl.a. Norges NATO-allierte, Tyrkias president Erdoğan, minnet den islamske verden om dens plikt til å drepe jøderNorge støtter systematisk de mange anti-israelske resolusjonene som hvert år vedtas mot den jødiske staten i FNs organer.  Det virker som om myndighetene ikke forstår virkningen av dette.

Det er viktig å legge merke til denne atferden og disse reaksjonene, for de indikerer to forhold som i lang tid vil ha betydning for muligheten for å skape fred og forsoning både i Norge og i Midtøsten: Når den norske regjering mener at spørsmålet om hvorvidt Jerusalem er Israels hovedstad, bør gjøres til et forhandlingsspørsmål, indikerer den at Norge ikke fullt ut anerkjenner Israel som suveren stat.  Det er en holdning enhver jøde bør merke seg.  Norge ser ut til å ville holde muligheten åpen for å svikte jødene enda en gang.

Når den islamske verden sier at Jerusalem er hovedstad i «staten Palestina,» forteller de at de ikke anerkjenner Israels seier i Seksdagerskrigen som utgjorde den militære fullførelse av landets uavhengighetskrig.  Her dreier det seg ikke bare om Jerusalem, – man anerkjenner rett og slett ikke Israels rett til å eksistere som uavhengig stat.  Den islamske verden forlanger at historien skal tilbakestilles, og de sier at det er deres «følelser» det står om.

Den dagen de arabiske statene eventuelt ikke lenger har bruk for Israel for å trygge sin sikkerhet, vil de alle kunne vende Israel ryggen igjen.  Vi har ingen grunn til å tro at utviklingen fra middelalder til moderne opplysningstid vil gå raskere i Midtøsten enn den gjorde i Europa, og vi har heller ingen rasjonell grunn til tilpasse oss kulturer som ikke oppfyller et minstekrav til sivilisatorisk holdning og atferd.  Det er på dette punkt at våre ledere må fatte en beslutning om å stå på sivilisasjonens side i den konflikten som er i emning også her.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?