Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger. Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet. Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.

Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller vi alltid opp på den anti-israelske siden når resolusjoner skal vedtas. Ingen andre land har, så vidt vi kjenner til, en slik nesegrus og underdanig holdning til dette forumet som Norge. Det står ingenting i FN-pakten som krever en slik holdning. Den avståelsen av norsk utenrikspolitisk selvråderett som denne praksisen representerer, har så vidt oss bekjent aldri vært debattert eller godkjent av Stortinget.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

President of Israel, Reuven Rivlin, at a working meeting with Norwegian Foreign Minister, Ine Marie Eriksen Søreide, who visited Israel. Sunday, January 7, 2018. Photo Credit: Mark Neiman / GPO.

Finansiering av terror

Igjen dukker spørsmålet opp om Norge bidrar til finansiering av terrorvirksomhet i Midtøsten.  Denne gangen er det stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H) som 21. august spør om utenriksministeren kan forsikre at den norske støtten til Palestina ikke går til å belønne terror eller antisemittisme? Utenriksminister Eriksen Søreide uttalte i sitt svar blant mye annet at "den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler.  Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ...

Mer...

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Av Kjetil Ree - Eget verk, CC BY-SA 3.0, Lenke

Regjeringen og «Palestina»

Dialogen mellom SV og utenriksministeren i Stortinget fortsetter, og den politiske harmonien mellom dem er iøynefallende.  Denne gangen gjelder det israelske myndigheters avvisning av en "studiegruppe" fra Palestinakomitéen som søkte visum for en "solidaritetsreise" til "Palestina, nærmere bestemt Vestbredden." Det SV ville ha rede på var hvordan utenriksministeren "vurderer … lovligheten ved denne innreisenekten, og hvordan vil utenriksministeren arbeide overfor israelske myndigheter for å sikre normal tilgang til området for PK"? Som både SV og utenriksministeren vet svært godt, har Israel besluttet å holde opp med å tillate boikott- og hatgrupper å reise fritt omkring i landet med sin agitasjon og sitt ...

Mer...

Biler settes i brann i Sverige. Faksimile fra dagspressen.

Svenske tilstander

I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige.  Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.  Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel.  Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg.  Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre.  Vi har tidligere opplevd ...

Mer...

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape «det lykkelige Andalus.»  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig som de mener hører hjemme i Europa.

Utviklingen i Frankrike som har den største jødiske minoritetsgruppen i Europa, har tiltatt gjennom mange år hvor terroraksjoner mot jødiske mål og rene henrettelser av jødiske enkeltpersoner har gjort livet nesten uutholdelig for jøder i mange deler av landet.  Dette kan bare sees i sammenheng med en nesten uhindret innvandring av muslimer fra Nord-Afrika og Midtøsten gjennom mange tiår.  Frankrike har nå en slik innvandrerbefolkning på mer enn 6 millioner, noe som utgjør nærmere 10 prosent av befolkningen. 

Den samlede muslimske befolkningen i Europa har passert 7,6 % mens muslimer i Norge allerede er oppe i 3 % av befolkningen.  Om bare så få som 1 promille av de 56 millionene muslimer i Europa lar seg radikalisere til å bli islamske jihadister, står vi i Europa overfor en armé på mer enn 50.000 potensielle terrorister.  Vi ser få tegn på at Europa tar en slik trussel på alvor.  Islam er «den beste investeringen i fred og demokratimener man utrolig nok i Brussel, og Norge er best i klassen når det gjelder å innføre EU-direktiver.

Bare de øst-europeiske landene synes å ha mot til å motstå presset fra den historiske folkevandringen vi opplever i dag, og som takk utsettes de for alvorlig og nedlatende kritikk fra vestlig hold hvor sjølislamiseringa ikke lenger forsøkes stoppet.  I lys av de dimensjonene problemet har fått anta, er dette svært foruroligende.  De eneste som ser ut til å fatte hva denne utviklingen kan føre med seg, finner vi blant de jødiske minoritetene i europeiske land, hvor beslutningen om å «gjøre alia,» eller å reise tilbake til hjemlandet, Israel, stadig griper om seg.  Jødene i Europa har tross alt den fordelen at de har et annet hjemland hvor døren står åpen og hvor de kan føle seg beskyttet på en måte som ikke lenger er mulig i europeiske land.

I Norge har vi vært forskånet fra slike groteske angrep på sivile jøder som vi har sett eksempler på i land som Frankrike.  Men vi bør ikke narre oss selv til å tro at ikke slike ting kan skje her.  Vi merker nesten fra dag til dag at presset mot norske jøder øker i styrke.  En iøynefallende forskjell på Norge og Frankrike er at her kommer de antijødiske holdningene til uttrykk, ikke først og fremst fra muslimer, selv om man kan finne eksempler også på det.  I Norge er det først og fremst fra etnisk norske miljøer at jøder merker en avvisende, eller en bent frem fiendtlig holdning.  Dette har ført til at et flertall av jødene i Norge lever anonymt.

Et eksempel til ettertanke er det norske skoleverkets avvisning av tilbud fra Mona Levin om å gi undervisning til skoleelever om jødenes historie i Norge.  «Jeg har bare blitt invitert til et par kristne skoler,» forteller Mona Levin til avisen Norge Idag, «men jeg får aldri holde foredrag ved andre skoler. En gang var jeg invitert, men da de hørte hva jeg skulle snakke om, takket de nei. De sa at temaet var for kontroversielt. Jeg spurte: «Mener du det er for kontroversielt å være jøde?» De svarte «ja».» 

Vi oppfatter svaret hun fikk som oppriktig: Det er kontroversielt i dagens Norge både å være jøde, israeler, jødevenn og venn av Israel, – ikke blant folk flest, men blant norske eliter, «eksperter,» myndigheter og mediefolk.  Det er det ikke bare Mona Levin som har fått erfare.  Den norske antisemittismen er ikke et grasrotfenomen.  Den skapes ovenfra i samfunnet.  Vi finner ikke lenger eksempler på at norske ledere, organisasjoner og riksmedier er i stand til å behandle en omtale av den jødiske staten Israel uten å grise oppslaget til med anti-israelske usannheter og propaganda fra en eller annen selvbestaltet «ekspertkommentator.»

Et klassisk eksempel på dette så vi forleden på nettavisen ABC Nyheter hvor man publiserte et intervju med Israels ambassadør Raphael Schutz i anledning 70-årsmarkeringen av landets gjenopprettelse som uavhengig stat.  Her bakte man inn i teksten hele registeret av udokumenterte påstander fra en notorisk motstander av den jødiske staten, førsteamanuensis Jørgen Jensehaugen ved Høgskolen i Innlandet. Det var ingen tilfeldighet at ABC Nyheter valgte nettopp denne kommentatoren til denne oppgaven.  Han er kjent for sine negative oppfatninger og tvilsomme omgang med fakta når det gjelder Israel og det han kaller «uthulingen av palestinsk territorium med bosetninger.»  Han later ikke til å være kjent med den freds- og grenseavtalen Israel i 1994 inngikk med nabolandet Jordan, og den konsekvens avtalen har ved at Judea, Samaria og Øst-Jerusalem etter 1994 har ligget innenfor Israels internasjonal anerkjente grenser.

Blant slike «eksperter» er det heller ingen som lenger husker eller tar hensyn til rettighetene til innbyggerne i de jødiske lokalsamfunnene som i 1948 ble overrent av arabiske soldater som dels massakrerte den jødiske befolkningen og hvor resten ble fullstendig etnisk renset fra sine forfedres land og boliger hvor de hadde levd sammenhengende i tre og et halvt årtusen.  For folk som førsteamanuensis Jensehaugen er jøder som etter frigjøringen reiste tilbake til Judea og Samaria for å gjenoppbygge sine ødelagte hjem, «bosettere» som «okkuperer eller annekterer» i strid med «internasjonal lov.»

Det er slik behandling av tema knyttet til Israel og det jødiske folk som er med og skaper den fiendtlige stemningen som Mona Levin møtte i skoleverket.  Vi møter den stemningen overalt ellers også i vår kontakt med norske organisasjoner, myndigheter og deres betalte medier.  Etterlysningen som forleden ble reist i Stortinget etter den handlingsplanen mot antisemittisme for årene 2016 – 2020 som ble vedtatt for to år siden og som deretter ble lagt i en skuff, kom i siste liten.  Det gjenstår å se om myndighetene har mot til å sette den ut i livet på en måte som gir resultater.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?