Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at «… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen.» Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe.

Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre. Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får til egen personlig vinning og til terror og krigføring mot Israel. Bare det siste året har det israelske forsvaret ødelagt 15 angrepstuneller som Hamas har brukt bistandsmidler til å bygge under grensen mot Israel. Dette har vært mulig nettopp fordi Norge og andre giverland har vært rause med den humanitære bistanden til Gaza og derved har skaffet og frigjort materiell og midler til tuneller og andre terrortiltak.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at "… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen."  Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe. Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre.  Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får ...

Mer...

Krystallnatten som ikke tar slutt

En ufattelig tragedie fant sted i Pittsburgh, Pennsylvania, under feiringen av shabbat i en synagoge.  Det ble raskt klart at massakren på den jødiske menigheten hadde et antisemittisk motiv.  Ugjerningsmannen hatet jøder og kritiserte Donald Trump for å stå bak "jødisk infisering" av samfunnet.  Dette skjedde noen dager før 80 års-markeringen av Krystallnatten 9. november 1938 som innledet Holocaust. I ettertid har mediene vært fulle av spekulasjoner om hvordan en slik handling kan forklares i et land som USA hvor respekten for den jødiske minoriteten er sterk.  Det tok ikke lang tid før mange av dem, også med støtte fra jøder ...

Mer...

Saudi Arabia er medlem av FNs Menneskerettsråd

Verdens medier er svært opptatte av drapet på den arabiske journalisten Jamal Khashoggi.  Historien er både dramatisk og sensasjonell når stadig flere detaljer gjøres kjent.  Da den tyrkiske president Erdoğan holdt sin redegjørelse om saken 23. oktober sa han lite som ikke allerede var kjent, men NRKs lokale medarbeider, Sidsel Wold, greide i en ekstra nyhetssending om saken å smette inn et poeng som for henne var viktig: Mens verden vrir hodene for å finne ut hva som kan ha ledet den arabiske kronprinsen til å ville ta livet av Khashoggi, minnet hun om at han er en venn av ...

Mer...

Quislings barn

Israels tidligere ambassadør Raphael Schutz vakte debatt og harme da han karakteriserte en del nordmenn som "etterkommere av Quisling som man vel kan forvente en industri full av løgner og antisemittisme fra."  Foruten de forutsigbare protester og avsporinger, var det også enkelte som oppfattet at ambassadør Schutz hadde et poeng: I den norske offentlige debatten er tema med tydelig antisemittisk tendens så hyppig representert at det karakteriserer langt mer enn de enkelte medier, skribenter og "nettroll" som utøver denne tradisjonen.  Den er blitt en del av hverdagen for jøder i Norge. Det er ikke bare i sosiale medier og på tvilsomme ...

Mer...

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil "vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?"  Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som ...

Mer...

Stengningsregimet i Gaza

Det har i sommer vært uvanlig aktivitet fra venstresiden på Stortinget når det gjelder å engasjere utenriksministeren i debatt om de problemene Israel sliter med i forholdet til sine Palestina-arabiske naboer.  For noen uker siden fant partiet Rødt (tidligere AKP m-l) det påkrevd å be om en forklaring på hva utenriksministeren bygger på når hun anser at den israelske marinens håndtering av det norske demonstrasjonsfartøyet "Kårstein" ikke gir grunnlag for protest men ligger innenfor det man må tåle i henhold til internasjonal rett. Utenriksministeren viste til sine svar av 8. og 14. august på skriftlige spørsmål fra partiet SV, hvor hun ...

Mer...

Palestinians surround a bulldozer in Khan al-Ahmar, Wednesday, July 4, 2018. Israeli police scuffled with with activists protesting the planned demolition of Khan al-Ahmar.  Israel says the structures were illegally built and pose a threat to residents because of their proximity to a highway. Critics say it is nearly impossible to get building permits, and that the residents are being removed to clear the way for Jewish settlements.(AP Photo/Majdi Mohammed)

Utenriksdepartementet sponser oppvigleri

Under en "kunstutstilling" som fant sted i den rivningstruede beduinleiren Khan al-Ahmar som ligger i Område C i Judea, var den norske regjering representert ved stasjonssjef Hilde Haraldstad som til daglig representerer norske myndigheter overfor de palestinske selvstyremyndighetene fra sitt kontor i landsbyen Al Ram. Som vi tidligere har fortalt, har israelske myndigheter ønsket å flytte denne leiren som ligger like inntil hovedveien mellom Jerusalem og Jordandalen til et mer egnet sted i nærheten hvor man tilbyr regulerte tomter, moderne bygninger og infrastruktur.  Leiren er nå satt opp på israelsk-kontrollert område uten byggetillatelse, noe som har ført til at myndighetene har ...

Mer...

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape «det lykkelige Andalus.»  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig som de mener hører hjemme i Europa.

Utviklingen i Frankrike som har den største jødiske minoritetsgruppen i Europa, har tiltatt gjennom mange år hvor terroraksjoner mot jødiske mål og rene henrettelser av jødiske enkeltpersoner har gjort livet nesten uutholdelig for jøder i mange deler av landet.  Dette kan bare sees i sammenheng med en nesten uhindret innvandring av muslimer fra Nord-Afrika og Midtøsten gjennom mange tiår.  Frankrike har nå en slik innvandrerbefolkning på mer enn 6 millioner, noe som utgjør nærmere 10 prosent av befolkningen. 

Den samlede muslimske befolkningen i Europa har passert 7,6 % mens muslimer i Norge allerede er oppe i 3 % av befolkningen.  Om bare så få som 1 promille av de 56 millionene muslimer i Europa lar seg radikalisere til å bli islamske jihadister, står vi i Europa overfor en armé på mer enn 50.000 potensielle terrorister.  Vi ser få tegn på at Europa tar en slik trussel på alvor.  Islam er «den beste investeringen i fred og demokratimener man utrolig nok i Brussel, og Norge er best i klassen når det gjelder å innføre EU-direktiver.

Bare de øst-europeiske landene synes å ha mot til å motstå presset fra den historiske folkevandringen vi opplever i dag, og som takk utsettes de for alvorlig og nedlatende kritikk fra vestlig hold hvor sjølislamiseringa ikke lenger forsøkes stoppet.  I lys av de dimensjonene problemet har fått anta, er dette svært foruroligende.  De eneste som ser ut til å fatte hva denne utviklingen kan føre med seg, finner vi blant de jødiske minoritetene i europeiske land, hvor beslutningen om å «gjøre alia,» eller å reise tilbake til hjemlandet, Israel, stadig griper om seg.  Jødene i Europa har tross alt den fordelen at de har et annet hjemland hvor døren står åpen og hvor de kan føle seg beskyttet på en måte som ikke lenger er mulig i europeiske land.

I Norge har vi vært forskånet fra slike groteske angrep på sivile jøder som vi har sett eksempler på i land som Frankrike.  Men vi bør ikke narre oss selv til å tro at ikke slike ting kan skje her.  Vi merker nesten fra dag til dag at presset mot norske jøder øker i styrke.  En iøynefallende forskjell på Norge og Frankrike er at her kommer de antijødiske holdningene til uttrykk, ikke først og fremst fra muslimer, selv om man kan finne eksempler også på det.  I Norge er det først og fremst fra etnisk norske miljøer at jøder merker en avvisende, eller en bent frem fiendtlig holdning.  Dette har ført til at et flertall av jødene i Norge lever anonymt.

Et eksempel til ettertanke er det norske skoleverkets avvisning av tilbud fra Mona Levin om å gi undervisning til skoleelever om jødenes historie i Norge.  «Jeg har bare blitt invitert til et par kristne skoler,» forteller Mona Levin til avisen Norge Idag, «men jeg får aldri holde foredrag ved andre skoler. En gang var jeg invitert, men da de hørte hva jeg skulle snakke om, takket de nei. De sa at temaet var for kontroversielt. Jeg spurte: «Mener du det er for kontroversielt å være jøde?» De svarte «ja».» 

Vi oppfatter svaret hun fikk som oppriktig: Det er kontroversielt i dagens Norge både å være jøde, israeler, jødevenn og venn av Israel, – ikke blant folk flest, men blant norske eliter, «eksperter,» myndigheter og mediefolk.  Det er det ikke bare Mona Levin som har fått erfare.  Den norske antisemittismen er ikke et grasrotfenomen.  Den skapes ovenfra i samfunnet.  Vi finner ikke lenger eksempler på at norske ledere, organisasjoner og riksmedier er i stand til å behandle en omtale av den jødiske staten Israel uten å grise oppslaget til med anti-israelske usannheter og propaganda fra en eller annen selvbestaltet «ekspertkommentator.»

Et klassisk eksempel på dette så vi forleden på nettavisen ABC Nyheter hvor man publiserte et intervju med Israels ambassadør Raphael Schutz i anledning 70-årsmarkeringen av landets gjenopprettelse som uavhengig stat.  Her bakte man inn i teksten hele registeret av udokumenterte påstander fra en notorisk motstander av den jødiske staten, førsteamanuensis Jørgen Jensehaugen ved Høgskolen i Innlandet. Det var ingen tilfeldighet at ABC Nyheter valgte nettopp denne kommentatoren til denne oppgaven.  Han er kjent for sine negative oppfatninger og tvilsomme omgang med fakta når det gjelder Israel og det han kaller «uthulingen av palestinsk territorium med bosetninger.»  Han later ikke til å være kjent med den freds- og grenseavtalen Israel i 1994 inngikk med nabolandet Jordan, og den konsekvens avtalen har ved at Judea, Samaria og Øst-Jerusalem etter 1994 har ligget innenfor Israels internasjonal anerkjente grenser.

Blant slike «eksperter» er det heller ingen som lenger husker eller tar hensyn til rettighetene til innbyggerne i de jødiske lokalsamfunnene som i 1948 ble overrent av arabiske soldater som dels massakrerte den jødiske befolkningen og hvor resten ble fullstendig etnisk renset fra sine forfedres land og boliger hvor de hadde levd sammenhengende i tre og et halvt årtusen.  For folk som førsteamanuensis Jensehaugen er jøder som etter frigjøringen reiste tilbake til Judea og Samaria for å gjenoppbygge sine ødelagte hjem, «bosettere» som «okkuperer eller annekterer» i strid med «internasjonal lov.»

Det er slik behandling av tema knyttet til Israel og det jødiske folk som er med og skaper den fiendtlige stemningen som Mona Levin møtte i skoleverket.  Vi møter den stemningen overalt ellers også i vår kontakt med norske organisasjoner, myndigheter og deres betalte medier.  Etterlysningen som forleden ble reist i Stortinget etter den handlingsplanen mot antisemittisme for årene 2016 – 2020 som ble vedtatt for to år siden og som deretter ble lagt i en skuff, kom i siste liten.  Det gjenstår å se om myndighetene har mot til å sette den ut i livet på en måte som gir resultater.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?