Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk. Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt. Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas.

Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat. Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man kan oppnå med de samarbeidspartnerne og de målsettingene man har valgt å satse på.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Inkonsekvent mot hatefulle ytringer

Under valgkampen noterte vi oss en betimelig protest fra to statsråder fra Høyre mot hatefulle ytringer i det politiske miljø.  I et innlegg i avisen Vårt Land rettet de oppmerksomhet mot et nytt norsk parti med en åpenlys nazistisk orientert profil.  Partiet «Alliansen» som ledes av «komikeren» Hans Jørgen Johansen, profilerer seg og går til valg som motstandere bl.a. av «innvandring, negre og jøder.» Det er verdifullt at det finnes medlemmer av Regjeringen som ikke har glemt at de i november i fjor lanserte en strategi mot hatefulle ytringer og at de har mot til å stå frem med skarp kritikk ...

Mer...

Blir man selvstendig av å leve som betalt gissel?

Vi lever i en tidsalder som kjennetegnes av oppløsning av sivilisasjonsgrunnlag og velprøvde samfunnsverdier.  Det har skjedd tidligere i historien og vi kjenner resultatene: Åndelig, moralsk, menneskelig og sosialt forfall, oppløsning av samfunn, tap av frihet og velstand, krig og endeløs ulykke.  Utviklingen har vært synlig lenge.  Forfatteren George Orwell så det allerede i 1949.  Han trodde forvandlingen ville skje i løpet av én generasjon og beskrev sin visjon slik i romanen 1984: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.”  Det tok ikke én, ...

Mer...

Hvem skaper norsk Midtøsten-politikk?

For mer enn tyve år siden opptrådte Norge som en optimistisk og entusiastisk fredsmekler i Midtøsten.  Den epoken tok slutt utover 2000-tallet da de opprinnelige initiativtakerne til fredssamarbeidet ikke lenger var i sine stillinger.  Det definitive bruddet med norsk fredspolitikk i Midtøsten kom da den rødgrønne regjeringen valgte å støtte PLOs politikk om å se bort fra det som var avtalt i Oslo-avtalene, og heller ut fra det fotfestet de hadde fått, føre en politisk og diplomatisk kamp mot Israel i internasjonale fora og spesielt i FN hvor de islamske statene kontrollerer flertallet.  Denne politikken videreføres i dag av regjeringen ...

Mer...

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke. Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor ...

Mer...

Anerkjenner Norge den jødiske staten?

Da utenriksminister Brende for to år siden besøkte den israelske regjering i Israels hovedstad Jerusalem, ble han i en samtale med viseutenriksminister Tzipi Hotovely oppfordret til å legge press på palestinerne for å få dem til å anerkjenne Israel som det jødiske folks nasjonalhjem.  Det ville han ikke love, men spørsmålet er ikke med det ute av verden.  Når Brende nylig for 13. gang opptrådte i Rām Allāh for å love mer penger til PLO-regimet, var budskapet et helt annet: Han ville heller oppfordre Israel til å gi avkall på rettigheter partene var enige om under Oslo-avtalene, spesielt når det gjelder boligbygging i de områdene Oslo-avtalene regulerer.  Samtidig taler han varmt for en forhandlet tostatsløsning med utgangspunkt i de samme Oslo-avtalene som han ikke krever skal overholdes til punkt og prikke av den palestinske part.

Hvor står vi? Er det noen reell vilje fra israelsk side til dette? Jeg vil også ta opp spørsmålet rundt bosetninger. Der er det varslet nye bosetninger, noe som er svært beklagelig,” sier Brende bl.a. til Dagbladet.  Han har ennå ikke tatt mot til seg og stilt det samme spørsmålet til den palestinske part om det der er reell vilje til fred med den jødiske staten?  For her dreier det seg kun om økonomisk og politisk støtte: ”Det er palestinernes situasjon generelt vi skal snakke om. Som den humanitære situasjonen, den humanitære situasjonen i Gaza, som er svært bekymringsfull, og mulighetene til å skape arbeidsplasser og økonomisk utvikling på Vestbredden,” sier Børge Brende i det samme intervjuet.

Utenriksministeren er likevel godt informert om hva som er det største hinderet for gjenopptakelse av fredsforhandlingene: Den palestinske part anerkjenner ikke Israel som et nasjonalhjem for det jødiske folk.  Den palestinske part anerkjenner ikke Israels rett til å eksistere som det jødiske folks nasjonalstat.  Den palestinske part har som erklært målsetting å utslette den jødiske staten og oppfordrer arabiske innbyggere til å utøve terror og drap på Israels jødiske innbyggere for å nå et slikt mål.  Dette skjer i dag også gjennom skoleverket hvor det stadig kommer nye utenlandsfinansierte lærebøker som oppfordrer skoleelever til selvmordsterror.

Gjennom palestinske medier og under medvirkning av frivillige organisasjoner, for fleres vedkommende finansiert av midler over det norske statsbudsjettet, driver de palestinske selvstyremyndighetene, PLO og Fatah som begge ledes av Mahmoud Abbas, et vedvarende anti-israelsk oppvigleri som får deres terrorister til å gå til aksjon.  Det skjedde endog mens Brende forleden var i møte med Mahmoud Abbas.

Det var et ønske om å invitere Norge til å være med på å bryte denne onde sirkelen som fikk den israelske statsråd Hotovely til å anmode utenriksminister Brende om å be palestinerne anerkjenne det historiske faktum som Norge, den gang representert ved Fridtjof Nansen, var med på å skape i Folkeforbundet i 1922.  Da la det internasjonale samfunn som et ledd i rettsoppgjøret etter første verdenskrig et grunnlag for å gjenopprette i Palestina et nasjonalhjem for det jødiske folk.  Det var et vedtak som står fjellstøtt i folkeretten og som vi den 22. juli skal markere 95-årsdagen for.  Det var den samme internasjonale forsamling som på samme måte vedtok grunnlaget for å opprette arabiske stater som Jordan, Libanon, Syria og Irak.

Men å ta imot Hotovelys oppfordring hadde ikke utenriksminister Brende personlig mot til å gjøre, – eller var det bare det at han ikke forsto hva han ble bedt om?  For i stedet for å støtte det jødiske folk i Fridtjof Nansens ånd og tradisjon, presterte han noen dager senere i Stortinget å karakterisere det jødiske folks nærvær i sitt internasjonalt anerkjente nasjonalhjem som folkerettsstridig og et hinder for fred.  Diplomatisk empati, finfølelse og historisk kunnskap er han kanskje ikke så velutrustet med og han har ingen kvalifiserte rådgivere som kan hjelpe ham.

Et av hans nyere politiske prosjekter er å skulle undervise USAs president Donald Trump i Midtøsten-politikk.  Han kom litt skjevt ut i forhold til Trump i fjor da han i sterke ordelag tok avstand fra og advarte mot vår nærmeste alliertes kommende president.  Men når Trump vel var på plass i Det hvite hus, fant Brende det passende, på oppdrag fra de palestinske myndighetene å fortelle ham at han tar feil om Israel.

Det er ikke Jerusalem som er Israels hovedstad, mener Brende.  Israels hovedstad bør etter hans mening ligge i Tel Aviv, for dersom Trump vil flytte sin ambassade dit hvor de israelske statsmyndighetene befinner seg, vil det ”lett bli tatt til inntekt for at man definerer også Øst-Jerusalem som en del av Israel. Jeg tror ikke man skal undervurdere de reaksjonene det vil skape i hele den arabiske verden hvis det skjer,” uttalte utenriksministeren til VG.

Vi kan forsikre utenriksministeren at Jerusalem, som i likhet med Berlin nå er en gjenforent by etter mange års fremmed okkupasjon, aldri i noen fremtid vil bli noe annet enn den jødiske staten Israels hovedstad, det være seg med eller uten norsk anerkjennelse.  Brendes karakteristikk av byens eldgamle jødiske kvarter og Tempelmuren i Jerusalem som ”folkerettsstridig okkupert palestinsk område” er et avslørende symptom på virkelighetsflukt.  Det er en holdning som bare vil kunne tjene til å skjerpe og forlenge konflikten og svekke Norges internasjonale anseelse.

Til Dagbladet uttalte han at ”… jeg har sagt til Trump-administrasjonen at jeg er kritisk til en eventuell flytting av ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Dette er noe jeg har advart mot, og som jeg tror kommer til å være kontraproduktivt for en fredsprosess.”  Børge Brende er bekymret for hva som kan komme til å skje dersom USA følger amerikansk Midtøsten-politikk og ikke arabisk som han selv foretrekker.

Hvor alvorlig ”Trump-administrasjonen” tar Børge Brendes advarsler og geografikunnskaper er vi usikre på, men som utenrikspolitisk representant og talsmann for PLO og Fatah i forhold til USAs fredsbestrebelser i regionen er han konsekvent.  Allerede i januar kunne norske medier melde at Brende hadde tatt på seg rollen som utenrikspolitisk talsmann i USA for de palestinske myndighetene.  Det var de som sendte ham til Washington med sitt budskap til Trump om å stanse flyttingen av ambassaden til Jerusalem, og Brende fulgte villig opp.  Flytteplanene har vakt kraftige reaksjoner på palestinsk side fordi de blir oppfattet som en anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad, heter det i PLOs begrunnelse for å gi oppdraget til Brende.  Utenriksminister Brende innrømmet overfor VG at han utførte oppdraget i Washington som PLO-regimet sendte ham dit for.

Blant de spørsmål vi sitter igjen med er hvilket land Børge Brende egentlig er utenriksminister i?  Er dette rollespillet på den ene siden i den arabisk-israelske konflikten en vedtatt bestanddel i norsk utenrikspolitikk som har oppnådd parlamentarisk velsignelse, eller er det et ensidig utenrikspolitisk solospill fra Brendes side i en internasjonal konflikt som han selv neppe har særlig mye kontroll over?  Står vi i fare for at hans opptreden kan få følger for vårt eget forhold til USA og andre stormakter?

Vi vet ikke, men vi føler grunn til å uttrykke bekymring over å ha en utenriksminister reisende omkring i verdens konfliktområder med en agenda som ikke synes å være avstemt hverken med våre sikkerhetspolitiske hovedallierte eller i Stortinget, men som har sitt opphav i Rām Allāh.  Som en følge av dette står vi igjen med spørsmålet om hvorvidt den norske regjeringen, etter det vi har sett i denne saken, egentlig anerkjenner den jødiske nasjonalstatens rett til å eksistere på det grunnlaget Folkeforbundet og Nansen vedtok i 1922 og som FN-pakten bekrefter den fortsatte gyldigheten av?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?