Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden. Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017.» Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter» fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer («andre minoriteter»). Denne endringen har antakelig vært ansett som politisk nødvendig, men er jødehatet og frykten for islamsk terror sammenlignbare fenomener?

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Anerkjenner Norge den jødiske staten?

Da utenriksminister Brende for to år siden besøkte den israelske regjering i Israels hovedstad Jerusalem, ble han i en samtale med viseutenriksminister Tzipi Hotovely oppfordret til å legge press på palestinerne for å få dem til å anerkjenne Israel som det jødiske folks nasjonalhjem.  Det ville han ikke love, men spørsmålet er ikke med det ute av verden.  Når Brende nylig for 13. gang opptrådte i Rām Allāh for å love mer penger til PLO-regimet, var budskapet et helt annet: Han ville heller oppfordre Israel til å gi avkall på rettigheter partene var enige om under Oslo-avtalene, spesielt når det gjelder boligbygging i de områdene Oslo-avtalene regulerer.  Samtidig taler han varmt for en forhandlet tostatsløsning med utgangspunkt i de samme Oslo-avtalene som han ikke krever skal overholdes til punkt og prikke av den palestinske part.

Hvor står vi? Er det noen reell vilje fra israelsk side til dette? Jeg vil også ta opp spørsmålet rundt bosetninger. Der er det varslet nye bosetninger, noe som er svært beklagelig,” sier Brende bl.a. til Dagbladet.  Han har ennå ikke tatt mot til seg og stilt det samme spørsmålet til den palestinske part om det der er reell vilje til fred med den jødiske staten?  For her dreier det seg kun om økonomisk og politisk støtte: ”Det er palestinernes situasjon generelt vi skal snakke om. Som den humanitære situasjonen, den humanitære situasjonen i Gaza, som er svært bekymringsfull, og mulighetene til å skape arbeidsplasser og økonomisk utvikling på Vestbredden,” sier Børge Brende i det samme intervjuet.

Utenriksministeren er likevel godt informert om hva som er det største hinderet for gjenopptakelse av fredsforhandlingene: Den palestinske part anerkjenner ikke Israel som et nasjonalhjem for det jødiske folk.  Den palestinske part anerkjenner ikke Israels rett til å eksistere som det jødiske folks nasjonalstat.  Den palestinske part har som erklært målsetting å utslette den jødiske staten og oppfordrer arabiske innbyggere til å utøve terror og drap på Israels jødiske innbyggere for å nå et slikt mål.  Dette skjer i dag også gjennom skoleverket hvor det stadig kommer nye utenlandsfinansierte lærebøker som oppfordrer skoleelever til selvmordsterror.

Gjennom palestinske medier og under medvirkning av frivillige organisasjoner, for fleres vedkommende finansiert av midler over det norske statsbudsjettet, driver de palestinske selvstyremyndighetene, PLO og Fatah som begge ledes av Mahmoud Abbas, et vedvarende anti-israelsk oppvigleri som får deres terrorister til å gå til aksjon.  Det skjedde endog mens Brende forleden var i møte med Mahmoud Abbas.

Det var et ønske om å invitere Norge til å være med på å bryte denne onde sirkelen som fikk den israelske statsråd Hotovely til å anmode utenriksminister Brende om å be palestinerne anerkjenne det historiske faktum som Norge, den gang representert ved Fridtjof Nansen, var med på å skape i Folkeforbundet i 1922.  Da la det internasjonale samfunn som et ledd i rettsoppgjøret etter første verdenskrig et grunnlag for å gjenopprette i Palestina et nasjonalhjem for det jødiske folk.  Det var et vedtak som står fjellstøtt i folkeretten og som vi den 22. juli skal markere 95-årsdagen for.  Det var den samme internasjonale forsamling som på samme måte vedtok grunnlaget for å opprette arabiske stater som Jordan, Libanon, Syria og Irak.

Men å ta imot Hotovelys oppfordring hadde ikke utenriksminister Brende personlig mot til å gjøre, – eller var det bare det at han ikke forsto hva han ble bedt om?  For i stedet for å støtte det jødiske folk i Fridtjof Nansens ånd og tradisjon, presterte han noen dager senere i Stortinget å karakterisere det jødiske folks nærvær i sitt internasjonalt anerkjente nasjonalhjem som folkerettsstridig og et hinder for fred.  Diplomatisk empati, finfølelse og historisk kunnskap er han kanskje ikke så velutrustet med og han har ingen kvalifiserte rådgivere som kan hjelpe ham.

Et av hans nyere politiske prosjekter er å skulle undervise USAs president Donald Trump i Midtøsten-politikk.  Han kom litt skjevt ut i forhold til Trump i fjor da han i sterke ordelag tok avstand fra og advarte mot vår nærmeste alliertes kommende president.  Men når Trump vel var på plass i Det hvite hus, fant Brende det passende, på oppdrag fra de palestinske myndighetene å fortelle ham at han tar feil om Israel.

Det er ikke Jerusalem som er Israels hovedstad, mener Brende.  Israels hovedstad bør etter hans mening ligge i Tel Aviv, for dersom Trump vil flytte sin ambassade dit hvor de israelske statsmyndighetene befinner seg, vil det ”lett bli tatt til inntekt for at man definerer også Øst-Jerusalem som en del av Israel. Jeg tror ikke man skal undervurdere de reaksjonene det vil skape i hele den arabiske verden hvis det skjer,” uttalte utenriksministeren til VG.

Vi kan forsikre utenriksministeren at Jerusalem, som i likhet med Berlin nå er en gjenforent by etter mange års fremmed okkupasjon, aldri i noen fremtid vil bli noe annet enn den jødiske staten Israels hovedstad, det være seg med eller uten norsk anerkjennelse.  Brendes karakteristikk av byens eldgamle jødiske kvarter og Tempelmuren i Jerusalem som ”folkerettsstridig okkupert palestinsk område” er et avslørende symptom på virkelighetsflukt.  Det er en holdning som bare vil kunne tjene til å skjerpe og forlenge konflikten og svekke Norges internasjonale anseelse.

Til Dagbladet uttalte han at ”… jeg har sagt til Trump-administrasjonen at jeg er kritisk til en eventuell flytting av ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Dette er noe jeg har advart mot, og som jeg tror kommer til å være kontraproduktivt for en fredsprosess.”  Børge Brende er bekymret for hva som kan komme til å skje dersom USA følger amerikansk Midtøsten-politikk og ikke arabisk som han selv foretrekker.

Hvor alvorlig ”Trump-administrasjonen” tar Børge Brendes advarsler og geografikunnskaper er vi usikre på, men som utenrikspolitisk representant og talsmann for PLO og Fatah i forhold til USAs fredsbestrebelser i regionen er han konsekvent.  Allerede i januar kunne norske medier melde at Brende hadde tatt på seg rollen som utenrikspolitisk talsmann i USA for de palestinske myndighetene.  Det var de som sendte ham til Washington med sitt budskap til Trump om å stanse flyttingen av ambassaden til Jerusalem, og Brende fulgte villig opp.  Flytteplanene har vakt kraftige reaksjoner på palestinsk side fordi de blir oppfattet som en anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad, heter det i PLOs begrunnelse for å gi oppdraget til Brende.  Utenriksminister Brende innrømmet overfor VG at han utførte oppdraget i Washington som PLO-regimet sendte ham dit for.

Blant de spørsmål vi sitter igjen med er hvilket land Børge Brende egentlig er utenriksminister i?  Er dette rollespillet på den ene siden i den arabisk-israelske konflikten en vedtatt bestanddel i norsk utenrikspolitikk som har oppnådd parlamentarisk velsignelse, eller er det et ensidig utenrikspolitisk solospill fra Brendes side i en internasjonal konflikt som han selv neppe har særlig mye kontroll over?  Står vi i fare for at hans opptreden kan få følger for vårt eget forhold til USA og andre stormakter?

Vi vet ikke, men vi føler grunn til å uttrykke bekymring over å ha en utenriksminister reisende omkring i verdens konfliktområder med en agenda som ikke synes å være avstemt hverken med våre sikkerhetspolitiske hovedallierte eller i Stortinget, men som har sitt opphav i Rām Allāh.  Som en følge av dette står vi igjen med spørsmålet om hvorvidt den norske regjeringen, etter det vi har sett i denne saken, egentlig anerkjenner den jødiske nasjonalstatens rett til å eksistere på det grunnlaget Folkeforbundet og Nansen vedtok i 1922 og som FN-pakten bekrefter den fortsatte gyldigheten av?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?