Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller. For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot. Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman.

Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere sine trosoppfatninger om Israel og hvorfor både landet og skuespilleren burde utestenges fra det gode selskap. Hovedankepunktet var at den israelske skuespilleren skal ha uttalt seg kritisk til den bruken Hamas gjorde av menneskelige skjold under krigen i 2014. NRKs inviterte ekspert på dette, den iransk-ættede islamisten Mina Adampour, kunne imidlertid både fortelle og gjenta at det var Israel som brukte menneskelige skjold under krigen. Det skulle til og med ha vært bevist av organisasjoner som B’Tselem og Breaking the Silence, mente hun.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller.  For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot.  Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman. Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere ...

Mer...

Med løgn som rettesnor

Markeringen av 50-årsminnet om Israels frigjøring av den okkuperte ”Vestbredden” har gitt historiske revisjonister mye vann på mølla.  Ved akademiske institusjoner har det i hele tiden etter krigen pågått ”forskning” som påstås å vise at Israels forsvarskrig mot de aggressive arabiske armeene egentlig var en angrepskrig iscenesatt for å utvide landets territorium og skape et sionistisk ”Stor-Israel,” kanskje etter mønster av ”Großdeutschland,” får vi inntrykk av. Som årtiene går, svekkes det kollektive minnet om hva som foregikk i 1967, og mediene får stadig friere spillerom for å utforme folkemeningen slik deres ideologi tilsier at den bør være.  I dag kan du ...

Mer...

Har mennesker ulike rettigheter?

Debatten etter de siste terrorangrepene i England har fokusert på menneskerettighetenes stilling i forhold til tiltak som blir foreslått for å bekjempe terrorhandlinger.  Det avtegner seg et skille mellom politikere som vil innskjerpe overvåkningen av og reaksjonen mot islamister og de som advarer mot de metodene som moderne teknologi åpner for, fordi slik overvåkning kan komme til å krenke terroristenes menneskerettigheter. Allerede for tre år siden var daværende britiske innenriksminister Theresa May klar til å introdusere en tøffere lovgivning for å møte trusselen fra islamske jihadister.  Storbritannia har en egen menneskerettighetslov som innbefatter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Etter de siste ukers terrorangrep mot ...

Mer...

Femtiårskrigen

I disse dager markeres femtiårsminnet om Israels frigjøring av de okkuperte områdene i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  Hendelsen omtales vanligvis som Seksdagerskrigen, for det tok ikke lenger tid å slå ned aggresjonen fra de arabiske arméene som omringet landet med trusler om å ”kaste jødene på havet.”  Seksdagerskrigen var i realiteten en videreføring og avslutning av uavhengighetskrigen som Israels folk måtte utkjempe i 1948-49 etter å ha blitt angrepet av store arabiske styrker.  Våpenhvileavtalene fra 1949 som araberne brøt i 1967 ble gjort til intet og de gamle våpenhvilelinjene fra den gang ble erstattet av nye. Krigen og dens raske avgjørelse ...

Mer...

Våre tanker går …

Den grusomme terrorhandlingen i Manchester forleden utløste sorg og medfølelse fra en hel verden.  Våre politiske ledere var samstemte i forsikringen om at ”våre tanker går til alle som er rammet.”  Det er viktig ikke å glemme dem som har vært rammet av terror.  Men vi må også stille spørsmålet om det ikke snart er på tide å la noen tanker gå til alle dem som ennå ikke er rammet, men som med stor sannsynlighet vil kunne bli det om ikke lenge.  Hvor lenge kan dette pågå uten at folk flest får en følelse av at sannsynligheten for terrorangrep minsker.  ...

Mer...

Formålet med boikott

Vedtaket på LO-kongressen nylig om å oppfordre til internasjonal handelsboikott av Israel er ikke noen overraskende nyhet fra det holdet. Et problematisk forhold til den jødiske staten har lenge vært iøynefallende både i organisasjonens ledelse og i dens tilknyttede organer som Norsk Folkehjelp som har betydelig offentlig prosjektstøtte. Dette standpunktet til den jødiske staten har hatt karakter av et ideologisk eller religiøst dogme som ikke er påvirkelig av informasjon, argumenter eller fakta som tilsier en annen holdning. LO må etter at det er gjort mange forsøk på å forklare LO-ledelsen hva den egentlig støtter, anses upåvirkelig i sin fiendtlighet mot ...

Mer...

Demokrati og idioti

I en artikkel på den israelske nettsiden Arutz Sheva spør den italienske skribenten Giulio Meotti hva Sverige, som et av de mest avanserte demokratiene i verden, har til felles med diktaturer som Iran, Kina, Qatar og Sudan?  Sammen med bl.a. disse totalitære regimene stemte Sverige, som det eneste europeiske land, for en resolusjon i FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, UNESCO, som fornekter det jødiske folks historiske tilknytning til sin hellige by og hovedstad, Jerusalem.  Det skjedde mens jødene feiret sin nasjonale uavhengighetsdag slik vi feirer 17. mai. Denne hendelsen er imidlertid ikke enestående for Sverige.  Noen dager tidligere ...

Mer...

Norsk Midtøsten-politikk

Blant de mange spørsmål som for tiden reises omkring utenriksministerens holdning til underlige avstemninger og resolusjoner i FN-systemet var spørsmålet om hvordan Norge stemte da Saudi Arabia ble innvalgt som medlem av FNs kvinnekommisjon.  Til og med stortingsrepresentanter våknet da det ble kjent at et av verdens mest kvinnediskriminerende regimer fikk sete og innflytelse i det FN-organet som behandler kvinners rettigheter og likestilling. Utenriksministeren hadde imidlertid ikke mot til å forklare Norges stemmegivning og begrunnet sin taushet med at det er ”fast praksis” ikke å opplyse hva man stemmer i hemmelige valg.  Men hvor hemmelig var det egentlig?  Den svenske utenriksministeren ...

Mer...

Finansierer vi fred eller terror?

En av de første sakene SMA tok opp til offentlig debatt i Norge var den støtten til PLO-myndighetene som blant annet ble brukt til å utgi lærebøker med til dels sterkt anti-israelsk  og antisemittisk innhold til bruk i skoleverket i de selvstyrte palestinske områdene.  SMA bidro med dokumentasjon av problemet som også ble tatt opp i spørretimen i Stortinget.  Dette var for 12- 15 år siden.  I mellomtiden har Norge og andre vestlige land fortsatt å utbetale milliardbeløp til de palestinske selvstyremyndighetene i påvente av at de skal sette seg til forhandlingsbordet og uten andre vilkår enn hva de underskrev ...

Mer...

Bak skalkeskjulet

De opprørende avsløringene av organiserte kriminelle, svindlere, narkotikahandlere og prostituerte fra EU-landet Romania har skapt politisk debatt i Norge om hvorvidt det igjen bør bli forbudt å tigge.  Foranledningen er avsløringen av at kriminelle utnytter tiggeres fattigdom som et slags skalkeskjul for sin virksomhet.  Blant argumentene mot å forby tigging hører vi at det også kan finnes tiggere som ikke er ofre for menneskehandel og som derfor ville rammes urettferdig. Vi har aldri forstått hvorfor det er viktig å holde folk nede i fattigdom ved å la dem sitte gatelangs og tigge i stedet for å tjene egne penger på ærlig ...

Mer...

Anerkjenner Norge den jødiske staten?

Da utenriksminister Brende for to år siden besøkte den israelske regjering i Israels hovedstad Jerusalem, ble han i en samtale med viseutenriksminister Tzipi Hotovely oppfordret til å legge press på palestinerne for å få dem til å anerkjenne Israel som det jødiske folks nasjonalhjem.  Det ville han ikke love, men spørsmålet er ikke med det ute av verden.  Når Brende nylig for 13. gang opptrådte i Rām Allāh for å love mer penger til PLO-regimet, var budskapet et helt annet: Han ville heller oppfordre Israel til å gi avkall på rettigheter partene var enige om under Oslo-avtalene, spesielt når det gjelder boligbygging i de områdene Oslo-avtalene regulerer.  Samtidig taler han varmt for en forhandlet tostatsløsning med utgangspunkt i de samme Oslo-avtalene som han ikke krever skal overholdes til punkt og prikke av den palestinske part.

Hvor står vi? Er det noen reell vilje fra israelsk side til dette? Jeg vil også ta opp spørsmålet rundt bosetninger. Der er det varslet nye bosetninger, noe som er svært beklagelig,” sier Brende bl.a. til Dagbladet.  Han har ennå ikke tatt mot til seg og stilt det samme spørsmålet til den palestinske part om det der er reell vilje til fred med den jødiske staten?  For her dreier det seg kun om økonomisk og politisk støtte: ”Det er palestinernes situasjon generelt vi skal snakke om. Som den humanitære situasjonen, den humanitære situasjonen i Gaza, som er svært bekymringsfull, og mulighetene til å skape arbeidsplasser og økonomisk utvikling på Vestbredden,” sier Børge Brende i det samme intervjuet.

Utenriksministeren er likevel godt informert om hva som er det største hinderet for gjenopptakelse av fredsforhandlingene: Den palestinske part anerkjenner ikke Israel som et nasjonalhjem for det jødiske folk.  Den palestinske part anerkjenner ikke Israels rett til å eksistere som det jødiske folks nasjonalstat.  Den palestinske part har som erklært målsetting å utslette den jødiske staten og oppfordrer arabiske innbyggere til å utøve terror og drap på Israels jødiske innbyggere for å nå et slikt mål.  Dette skjer i dag også gjennom skoleverket hvor det stadig kommer nye utenlandsfinansierte lærebøker som oppfordrer skoleelever til selvmordsterror.

Gjennom palestinske medier og under medvirkning av frivillige organisasjoner, for fleres vedkommende finansiert av midler over det norske statsbudsjettet, driver de palestinske selvstyremyndighetene, PLO og Fatah som begge ledes av Mahmoud Abbas, et vedvarende anti-israelsk oppvigleri som får deres terrorister til å gå til aksjon.  Det skjedde endog mens Brende forleden var i møte med Mahmoud Abbas.

Det var et ønske om å invitere Norge til å være med på å bryte denne onde sirkelen som fikk den israelske statsråd Hotovely til å anmode utenriksminister Brende om å be palestinerne anerkjenne det historiske faktum som Norge, den gang representert ved Fridtjof Nansen, var med på å skape i Folkeforbundet i 1922.  Da la det internasjonale samfunn som et ledd i rettsoppgjøret etter første verdenskrig et grunnlag for å gjenopprette i Palestina et nasjonalhjem for det jødiske folk.  Det var et vedtak som står fjellstøtt i folkeretten og som vi den 22. juli skal markere 95-årsdagen for.  Det var den samme internasjonale forsamling som på samme måte vedtok grunnlaget for å opprette arabiske stater som Jordan, Libanon, Syria og Irak.

Men å ta imot Hotovelys oppfordring hadde ikke utenriksminister Brende personlig mot til å gjøre, – eller var det bare det at han ikke forsto hva han ble bedt om?  For i stedet for å støtte det jødiske folk i Fridtjof Nansens ånd og tradisjon, presterte han noen dager senere i Stortinget å karakterisere det jødiske folks nærvær i sitt internasjonalt anerkjente nasjonalhjem som folkerettsstridig og et hinder for fred.  Diplomatisk empati, finfølelse og historisk kunnskap er han kanskje ikke så velutrustet med og han har ingen kvalifiserte rådgivere som kan hjelpe ham.

Et av hans nyere politiske prosjekter er å skulle undervise USAs president Donald Trump i Midtøsten-politikk.  Han kom litt skjevt ut i forhold til Trump i fjor da han i sterke ordelag tok avstand fra og advarte mot vår nærmeste alliertes kommende president.  Men når Trump vel var på plass i Det hvite hus, fant Brende det passende, på oppdrag fra de palestinske myndighetene å fortelle ham at han tar feil om Israel.

Det er ikke Jerusalem som er Israels hovedstad, mener Brende.  Israels hovedstad bør etter hans mening ligge i Tel Aviv, for dersom Trump vil flytte sin ambassade dit hvor de israelske statsmyndighetene befinner seg, vil det ”lett bli tatt til inntekt for at man definerer også Øst-Jerusalem som en del av Israel. Jeg tror ikke man skal undervurdere de reaksjonene det vil skape i hele den arabiske verden hvis det skjer,” uttalte utenriksministeren til VG.

Vi kan forsikre utenriksministeren at Jerusalem, som i likhet med Berlin nå er en gjenforent by etter mange års fremmed okkupasjon, aldri i noen fremtid vil bli noe annet enn den jødiske staten Israels hovedstad, det være seg med eller uten norsk anerkjennelse.  Brendes karakteristikk av byens eldgamle jødiske kvarter og Tempelmuren i Jerusalem som ”folkerettsstridig okkupert palestinsk område” er et avslørende symptom på virkelighetsflukt.  Det er en holdning som bare vil kunne tjene til å skjerpe og forlenge konflikten og svekke Norges internasjonale anseelse.

Til Dagbladet uttalte han at ”… jeg har sagt til Trump-administrasjonen at jeg er kritisk til en eventuell flytting av ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Dette er noe jeg har advart mot, og som jeg tror kommer til å være kontraproduktivt for en fredsprosess.”  Børge Brende er bekymret for hva som kan komme til å skje dersom USA følger amerikansk Midtøsten-politikk og ikke arabisk som han selv foretrekker.

Hvor alvorlig ”Trump-administrasjonen” tar Børge Brendes advarsler og geografikunnskaper er vi usikre på, men som utenrikspolitisk representant og talsmann for PLO og Fatah i forhold til USAs fredsbestrebelser i regionen er han konsekvent.  Allerede i januar kunne norske medier melde at Brende hadde tatt på seg rollen som utenrikspolitisk talsmann i USA for de palestinske myndighetene.  Det var de som sendte ham til Washington med sitt budskap til Trump om å stanse flyttingen av ambassaden til Jerusalem, og Brende fulgte villig opp.  Flytteplanene har vakt kraftige reaksjoner på palestinsk side fordi de blir oppfattet som en anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad, heter det i PLOs begrunnelse for å gi oppdraget til Brende.  Utenriksminister Brende innrømmet overfor VG at han utførte oppdraget i Washington som PLO-regimet sendte ham dit for.

Blant de spørsmål vi sitter igjen med er hvilket land Børge Brende egentlig er utenriksminister i?  Er dette rollespillet på den ene siden i den arabisk-israelske konflikten en vedtatt bestanddel i norsk utenrikspolitikk som har oppnådd parlamentarisk velsignelse, eller er det et ensidig utenrikspolitisk solospill fra Brendes side i en internasjonal konflikt som han selv neppe har særlig mye kontroll over?  Står vi i fare for at hans opptreden kan få følger for vårt eget forhold til USA og andre stormakter?

Vi vet ikke, men vi føler grunn til å uttrykke bekymring over å ha en utenriksminister reisende omkring i verdens konfliktområder med en agenda som ikke synes å være avstemt hverken med våre sikkerhetspolitiske hovedallierte eller i Stortinget, men som har sitt opphav i Rām Allāh.  Som en følge av dette står vi igjen med spørsmålet om hvorvidt den norske regjeringen, etter det vi har sett i denne saken, egentlig anerkjenner den jødiske nasjonalstatens rett til å eksistere på det grunnlaget Folkeforbundet og Nansen vedtok i 1922 og som FN-pakten bekrefter den fortsatte gyldigheten av?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?