Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier

Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at «Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold.»  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner seg.  Israels fiender i nabolaget er imidlertid klar over den norske omsorgen og utnytter den for hva den er verd.  Og mediene følger opp i nyhetstørken:

Sommermåneden juni var knapt kommet i gang før norske medier innledet agurktiden med sin første ikke-nyhet om Israel: NATO vil ikke komme Israel til unnsetning dersom landet blir angrepet, sier generalsekretær Jens Stoltenberg i et intervju som er klippet og limt fra det tyske bladet Der Spiegel i anledning av at Stoltenberg og hans 4000 medarbeidere har innviet sitt nye kontorbygg til mer enn 10 milliarder kroner.   

«Israel er ikke medlem av den nord-atlantiske forsvarsalliansen og kommer derfor ikke inn under NATOs sikkerhetsgaranti,» sier Stoltenberg helt riktig.  Det hverken Stoltenberg eller mediene forteller, er at den avtalen NATO har med Israel om etterretningssamarbeid anses for å være NATOs beste kilde til informasjon som bidrar til at NATOs antiterrorprogram og dermed sikkerhetsgarantien fungerer effektivt og troverdig også i en tid hvor trusselen mot vår sikkerhet har endret karakter.

Det betryggende er derfor at selv om Israel ikke er medlem av forsvarsalliansen, vil Israel i mange tilfelle likevel kunne komme NATO til unnsetning under forberedelsen til terrorangrep ved å varsle NATO om forestående angrep.  Dette har nemlig Israel gjort ved flere dusin anledninger de senere årene og har således allerede bidratt effektivt til å hindre en rekke terrorangrep, inkludert angrep ved hjelp av fly, mot NATO-land i Europa. 

Israels bidrag til NATOs sikkerhet er derfor helt avgjørende i en situasjon hvor den militære trusselen ikke lenger er slik den var under verdenskrigene.  Nå kommer trusselen først og fremst fra såkalte «ensomme ulver» eller små grupper av terrorister som, med eller uten levende skjold, retter sine angrep mot det sivile samfunn og ikke mot NATOs arméer.  Formålet er å svekke en motstander økonomisk, politisk og militært gjennom å skape omfattende kaos og forvirring i samfunnet.  Det kalles gjerne hybrid krigføring og er karakteristisk for Iran-sponset terrorisme i dagens Midtøsten.  Israel har allerede lang erfaring i forsvar mot slike trusler som landet deler med NATO.

Men dette er blitt for vanskelig for agurktidens medier.  Det passet ikke inn i fremstillingen av Israel i en tid hvor det mest gjelder å få frem budskapet fra Hamas om at «Israel skyter med skarpt på fredelige demonstranter,» som også var det lille Anniken Huitfeldt fikk ut av hendelsen ved Gaza. 

I bladet Dagen er man imidlertid langt mer Israel-vennlig.  Her innledet stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan sommeren med det retoriske spørsmålet «Kan Israel ha rett og hele resten av verden feil?»  Grøvan, som er formann for gruppen «Israels venner» på Stortinget, leverer et sterkt forsvar for den jødiske staten som imidlertid har et politisk korrekt forbehold: «Når det internasjonale samfunn er unyansert, urettferdig og ensidig i sin kritikk av Israel, bidrar det bare til å styrke de minst forsonlige kreftene i israelsk politikk.» 

Vi forstår at en norsk politiker kan ha vanskelig for å gi sin helhjertede og uforbeholdne støtte til Israels eksistensielle kamp.  En norsk politiker som ønsker gjenvalg må være påpasselig med ikke å komme på kant med det norske meningsmiljøet.  Det er dessverre få her i landet som har mot til å mene noe annet enn at «Israel tar feil og hele resten av verden har rett.»  Men alle israelerne er likevel glade for enhver støtte de måtte få utenfra i en situasjon hvor landet er beleiret av flere uforsonlige fiender enn Norge var i 1940. 

De minst forsonlige kreftene i israelsk politikk er ikke mindre forsonlige enn de minst forsonlige kreftene i norsk politikk.  Du finner ikke mange israelske politikere som støtter den boikott- og utslettelsespolitikken som landets uvenner, mange av dem er norske, forfekter.  Israelsk politikk er også heldigvis fri for slike nedlatende holdninger som kom til uttrykk da norske myndigheter valgte å utebli fra en av de viktigste markeringene av Israels 70 årsjubileum som uavhengig stat. 

Den anledningen ble feiret internasjonalt under innvielsen av USAs ambassade i Jerusalem.  USA er ikke bare Israels, men også Norges nærmeste allierte som uten at vi fra vår side oppfyller alle våre forpliktelser, gir oss den sikkerhetsgarantien vi forventer å være delaktig i gjennom NATO-alliansen.  Selv om Regjeringen nå kanskje synes å mene noe annet, er vi takknemlige for den sikkerheten mot angrep og terror som både USA og Israel er med og gir oss både direkte og gjennom NATO.  Vi oppfordrer Regjeringen til å ta sin holdning til den jødiske staten opp til fornyet vurdering en gang i blant og ikke bare stole på at alt som sies i Dagsrevyen stemmer.  Behovet for hjelp fra Israel for å sikre norske borgere, kan være mer aktuelt enn man velger å tro, men også den hjelpen er heldigvis tilgjengelig gjennom samarbeidet i NATO.