Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk. Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre. Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk. Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke.

Men jødene oppfatter signalene. En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor og voksende del av den jødiske befolkningsgruppen lever anonymt og helst ikke tar del i jødisk kulturell virksomhet i dette landet. Offisielt beregnes antall jøder i Norge å være 12-1500. I virkeligheten er antallet det flerdobbelte. Bare i SMA har vi langt flere jødiske husstander som abonnenter. Mens debatten går høyt om hvorvidt bruk av religiøst pregete klesplagg bør være akseptable i det offentlige rom og i fjernsynet, er det ingen som reagerer på at det er mange år siden en jøde våget å gå med kippa på hodet i Oslos gater. Ingen offentlig instans i Norge finner det verd å ta tak i en slik problemstilling, og slett ikke mediene.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke. Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor ...

Mer...

Hva er det Norge støtter i Midtøsten?

Høstens møte i giverlandsgruppa, AHLC, for de palestinske selvstyremyndighetene nærmer seg, og vi ser ingen grunn til å tro at det blir mer fredsskapende enn det forrige.  Giverlandsgruppa ledes av Norge som en støtte til fredsforhandlingene under Oslo-prosessen.  Samtidig er Norge en stor bidragsyter til arbeidet med å sette de palestinske selvstyremyndighetene i stand til å forvalte en mulig palestinsk stat.  De palestinske selvstyremyndighetene ledes av Den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO, hvor Yasser Arafats gamle terrororganisasjon som nå ledes av Mahmoud Abbas, Fatah, spiller en dominerende rolle.  Abbas ble i 2006 valgt til formann for de palestinske selvstyremyndighetene for en fireårsperiode. Giverlandsgruppa ...

Mer...

Norge støtter fremdeles terrorisme

Norges økonomiske støtte til organisasjoner som fremmer politisk oppvigleri som kan føre til terror mot den jødiske staten Israel har vært påtalt mange ganger.  Fra Stortingets side har det vært reist en rekke innsigelser mot Utenriksdepartementets praksis på dette området.  Ingenting av dette har hjulpet.  Norge er fremdeles en av sponsorene for islamsk terrorisme rettet mot Israel. I en fersk rapport fra juni 2017, viser den israelske organisasjonen NGO Monitor at Norge fremdeles deltar med store pengebeløp i arbeidet med å undergrave Israels legitimitet og omdømme.  Den norske regjering bevilger gjennom Utenriksdepartementet og NORAD mange titalls millioner kroner, direkte eller indirekte ...

Mer...

Antisemittismens følger

Shabbat shalom alle sammen. Når vi nå bevilger oss litt sommerferie, kan vi fortelle at et nytt nummer av vårt kvartalsblad, SMA-info-2-2017, er sendt til trykkeriet.  Du vil få det i posten om vel en uke, og vi håper at du kan bruke det til å støtte SMAs kamp for sannhet om Israel og mot det institusjonelle jødehatet som vi ikke vil ha mer av i vårt ellers så jødevennlige land. Vi ber alle som ennå ikke har betalt for bladet om å gjøre det før ferien da vi har en god del regninger som venter. Ellers ber vi alle som kan om ...

Mer...

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller.  For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot.  Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman. Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere ...

Mer...

Med løgn som rettesnor

Markeringen av 50-årsminnet om Israels frigjøring av den okkuperte ”Vestbredden” har gitt historiske revisjonister mye vann på mølla.  Ved akademiske institusjoner har det i hele tiden etter krigen pågått ”forskning” som påstås å vise at Israels forsvarskrig mot de aggressive arabiske armeene egentlig var en angrepskrig iscenesatt for å utvide landets territorium og skape et sionistisk ”Stor-Israel,” kanskje etter mønster av ”Großdeutschland,” får vi inntrykk av. Som årtiene går, svekkes det kollektive minnet om hva som foregikk i 1967, og mediene får stadig friere spillerom for å utforme folkemeningen slik deres ideologi tilsier at den bør være.  I dag kan du ...

Mer...

Har mennesker ulike rettigheter?

Debatten etter de siste terrorangrepene i England har fokusert på menneskerettighetenes stilling i forhold til tiltak som blir foreslått for å bekjempe terrorhandlinger.  Det avtegner seg et skille mellom politikere som vil innskjerpe overvåkningen av og reaksjonen mot islamister og de som advarer mot de metodene som moderne teknologi åpner for, fordi slik overvåkning kan komme til å krenke terroristenes menneskerettigheter. Allerede for tre år siden var daværende britiske innenriksminister Theresa May klar til å introdusere en tøffere lovgivning for å møte trusselen fra islamske jihadister.  Storbritannia har en egen menneskerettighetslov som innbefatter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Etter de siste ukers terrorangrep mot ...

Mer...

Femtiårskrigen

I disse dager markeres femtiårsminnet om Israels frigjøring av de okkuperte områdene i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  Hendelsen omtales vanligvis som Seksdagerskrigen, for det tok ikke lenger tid å slå ned aggresjonen fra de arabiske arméene som omringet landet med trusler om å ”kaste jødene på havet.”  Seksdagerskrigen var i realiteten en videreføring og avslutning av uavhengighetskrigen som Israels folk måtte utkjempe i 1948-49 etter å ha blitt angrepet av store arabiske styrker.  Våpenhvileavtalene fra 1949 som araberne brøt i 1967 ble gjort til intet og de gamle våpenhvilelinjene fra den gang ble erstattet av nye. Krigen og dens raske avgjørelse ...

Mer...

Våre tanker går …

Den grusomme terrorhandlingen i Manchester forleden utløste sorg og medfølelse fra en hel verden.  Våre politiske ledere var samstemte i forsikringen om at ”våre tanker går til alle som er rammet.”  Det er viktig ikke å glemme dem som har vært rammet av terror.  Men vi må også stille spørsmålet om det ikke snart er på tide å la noen tanker gå til alle dem som ennå ikke er rammet, men som med stor sannsynlighet vil kunne bli det om ikke lenge.  Hvor lenge kan dette pågå uten at folk flest får en følelse av at sannsynligheten for terrorangrep minsker.  ...

Mer...

Formålet med boikott

Vedtaket på LO-kongressen nylig om å oppfordre til internasjonal handelsboikott av Israel er ikke noen overraskende nyhet fra det holdet. Et problematisk forhold til den jødiske staten har lenge vært iøynefallende både i organisasjonens ledelse og i dens tilknyttede organer som Norsk Folkehjelp som har betydelig offentlig prosjektstøtte. Dette standpunktet til den jødiske staten har hatt karakter av et ideologisk eller religiøst dogme som ikke er påvirkelig av informasjon, argumenter eller fakta som tilsier en annen holdning. LO må etter at det er gjort mange forsøk på å forklare LO-ledelsen hva den egentlig støtter, anses upåvirkelig i sin fiendtlighet mot ...

Mer...

– Unnskyld at vi vant

Når man deltar i det offentlige ordskiftet noen år, vil man etter hvert oppdage, og det gjelder uansett nivå, tror jeg: noen mennesker tar ikke fakta innover seg uansett hva. De er faktaresistente. Som en bekjent uttrykte det bare for noen dager siden da ubehagelige fakta ble lagt på bordet: - det tror jeg bare ikke på!

Nei, da har det jo heller ikke skjedd, så mye må være helt klart.

Under krigen i 1967 fikk Israel tak i militære dokumenter fra araberne, der det helt klart fremgår at araberne ikke bare planla å utrydde sivilbefolkningen i Israel, men de hadde detaljerte, operasjonelle ordrer klare for utslettelsen.

Ikke desto mindre er det diverse akademikere som fordreier fakta, og får det til å bli at det var Israel som var aggressoren.

Ben-Dror Yemini skriver en kronikk basert på en del fakta som fremkommer i Michael Orens bok om Seksdagerskrigen, Miriam Joyces bok om Husseins relasjoner med USA og Storbritannia, og i dr. Moshe Elads bok Core Issues in the Israeli-Palestinian Conflict. Særlig Oren har lest samtlige militære dokumenter som er nedklassifisert nylig.
Seksdagerskrigen har mer enn noen annen krig blitt redefinert. En flodbølge av publikasjoner omhandler det som hendte den gangen. Det heter seg i disse at Gamal Abdel Nasser slett ikke hadde noen mulighet for å slå Israel, og derfor hadde han ingen intensjoner om å gjøre det heller.

Sannheten er at han truet. Sannheten er at han sendte flere og flere divisjoner til Sinai. Sannheten er at han utviste FN-observatørene. Sannheten var at han oppviglet massene i de arabiske land. Sannheten er at de arabiske regimene raslet med sablene og forberedte seg til krig. Sannheten er at han stengte Tiran-stredet. Sannheten er at Israel ble beleiret fra sør. Sannheten er at dette var en alvorlig overtredelse av folkeretten. Sannheten er at det var en "casus belli" (krigskasus.)
Her kommer De faktaresistente inn på banen.
Alt dette spiller imidlertid ingen rolle, fordi det finnes et mega-narrativ som forplikter de progressive krefter til å frita araberne fra ansvar og peke med anklagefingeren på Israel. Og når det finnes et narrativ, hvem trenger vel fakta? Når alt kommer til alt, så hadde Israel planer om å ekspandere, så de grep anledningen – sier narrativet. De lærde forvrenger fakta for å få araberne til å bli ofrene og Israel aggressoren.
Yemini forteller om hvor livredd han var under denne krigen. Han var bare et barn, og de hadde ikke tilfluktsrom, og det ble klart at det ville bli bomber, så det ble gravet hull i hagen så man kunne gjemme seg.
Både den arabiske liga og lederne av alle statene i nærheten annonserte enstemmig at planen var utslettelse. Jeg gjentar: utslettelse. Arrogant tale? Når du ser på det faktum at den arabiske og muslimske verden var opptatt med endeløse gjensidige massakrer, så var det nokså klart at det de gjorde mot seg selv og hverandre – og det fortsetter stadig – det ville de også gjøre mot Israel.

Derfor må vi huske en ting: alternativet til seier var utslettelse. Så unnskyld oss for at vi vant. Fordi en okkupasjon uten utslettelse er å foretrekke fremfor en utslettelse uten okkupasjon.

De arabiske statene aksepterte aldri staten Israels eksistens. Ikke et øyeblikk. Det fantes ingen okkupasjon fra 1949 til 1967, men en palestinsk stat ble aldri etablert, for lederne i den arabiske verden ønsket slett ingen ny stat. De ville ha Israel. De skjulte ikke sine intensjoner et sekund.

Den nye fasen begynte i 1964. På et bakteppe av en konflikt om vannkilder samlet Den arabiske liga seg i Kairo. Her slo de fast: "… felles arabiske militære forberedelser vil, når de er ferdige, konstituere de ultimate praktiske midler som skal til for den endelige likvidering av Israel."

Så gikk det to år, og daværende forsvarsminister Hafez Assad, som siden skulle bli Syrias president, erklærte: "Angrip fiendens bosettinger, gjør dem til støv, brolegg arabiske veier med jødenes hodeskaller." Og for å fjerne all tvil, la han til: "Vi er fast bestemt på å gjennomvæte denne jord med deres (israelernes) blod, til å kaste dere på sjøen."
Nå gikk det, for å si det pent, ikke helt slik. Den nevnte syriske president har nok fått noe støv i munnen i årene som har gått etter det smertelige tapet for Israels luftvåpen. Og dette støvet er det ikke jøder, men helt andre folk som virvler opp.
Ni dager før krigen brøt ut, sa Nasser: "Det arabiske folk ønsker å slåss. Vårt grunnleggende mål er å ødelegge staten Israel." To dager senere kom Iraks president Abdul Rahman Arif på banen: "Dette er vår anledning … vårt mål er klart: å fjerne Israel fra kartet." To dager før krigen brøt ut, sa PLOs leder og grunnlegger Ahmad Shukieri: "De som skulle overleve vil forbli i Palestina, men etter min oppfatning vil ingen overleve." Ja, dette var atmosfæren. Tror noen alvorlig på at dette kun var erklæringer? Tror noen at intensjonen var en opplyst okkupasjon? Tror noen at det ikke ville blitt en massenedslaktning slik Egypt gjorde det i Jemen og senere i Biafra?
Det fremgår ikke helt klart av bøkene Yemini refererer til, om samtlige deltagere og observatører var fullstendig klar over denne eksistensielle trusselen mot Israel, men stabssjef i IDF den gangen, Yitzhak Rabin, sa i alle fall til regjeringen at "dette vil bli en vanskelig krig … det vil bil store tap." Han anslo at 50.000 mennesker ville bli drept. Oren som hadde lest omtrent samtlige dokumenter som hadde blitt nedklassifisert, konkluderte slik: "Dokumentasjonen viser at Israel av all makt ønsket å unngå krig, og at det helt til kvelden før krigen prøvde å stoppe krig på alle mulige måter – selv til en høy strategisk og økonomisk pris for staten."
Den politiske debatten om israels kontroll over territoriene har ført til en situasjon hvor politiske oppfatninger bryter ned faktuell etterforskning. Den politiske debatten er viktig. Det er helt klart legitimt. Men det er ikke nødvendig å omskrive historien for å rettferdiggjøre et politisk ståsted. Det skulle vært den andre veien: fakta skulle virke på de politiske syn. Og fakta er klare og enkle: De arabiske statene gikk ikke bare for erklæringer om en forventet utslettelse, de hadde også de operasjonelle ordrene klare.
Ynet: Arabiske ledere planla å eliminere Israel i Seksdagerskrigen. Op-ed, Ben-Dror Yemini

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?