Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk. Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt. Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas.

Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat. Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man kan oppnå med de samarbeidspartnerne og de målsettingene man har valgt å satse på.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Inkonsekvent mot hatefulle ytringer

Under valgkampen noterte vi oss en betimelig protest fra to statsråder fra Høyre mot hatefulle ytringer i det politiske miljø.  I et innlegg i avisen Vårt Land rettet de oppmerksomhet mot et nytt norsk parti med en åpenlys nazistisk orientert profil.  Partiet «Alliansen» som ledes av «komikeren» Hans Jørgen Johansen, profilerer seg og går til valg som motstandere bl.a. av «innvandring, negre og jøder.» Det er verdifullt at det finnes medlemmer av Regjeringen som ikke har glemt at de i november i fjor lanserte en strategi mot hatefulle ytringer og at de har mot til å stå frem med skarp kritikk ...

Mer...

Blir man selvstendig av å leve som betalt gissel?

Vi lever i en tidsalder som kjennetegnes av oppløsning av sivilisasjonsgrunnlag og velprøvde samfunnsverdier.  Det har skjedd tidligere i historien og vi kjenner resultatene: Åndelig, moralsk, menneskelig og sosialt forfall, oppløsning av samfunn, tap av frihet og velstand, krig og endeløs ulykke.  Utviklingen har vært synlig lenge.  Forfatteren George Orwell så det allerede i 1949.  Han trodde forvandlingen ville skje i løpet av én generasjon og beskrev sin visjon slik i romanen 1984: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.”  Det tok ikke én, ...

Mer...

Hvem skaper norsk Midtøsten-politikk?

For mer enn tyve år siden opptrådte Norge som en optimistisk og entusiastisk fredsmekler i Midtøsten.  Den epoken tok slutt utover 2000-tallet da de opprinnelige initiativtakerne til fredssamarbeidet ikke lenger var i sine stillinger.  Det definitive bruddet med norsk fredspolitikk i Midtøsten kom da den rødgrønne regjeringen valgte å støtte PLOs politikk om å se bort fra det som var avtalt i Oslo-avtalene, og heller ut fra det fotfestet de hadde fått, føre en politisk og diplomatisk kamp mot Israel i internasjonale fora og spesielt i FN hvor de islamske statene kontrollerer flertallet.  Denne politikken videreføres i dag av regjeringen ...

Mer...

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke. Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor ...

Mer...

Soldat fikk straffeutmåling

Den drepte terroristen. Faksimile fra nettet.

Den israelske soldaten Elor Azariya fikk tirsdag straffeutmålingen etter at han for en tid siden ble kjent skyldig i å ha skutt og drept en palestinsk-arabisk terrorist som lå på bakken. Skytingen fant sted 24. mars 2016. Han ble i dag idømt 18 måneders fengsel. Handlingen hadde en strafferamme på 20 år, men ingen trodde han ville få så streng dom.

Hendelsen avstedkom i sin tid en rekke følelsesladde reaksjoner, selvsagt fra de etablerte mediene som normalt finner noe negativt i nyhetene fra Israel uansett, men også enkelte profilerte Israel-venner var tidlig ute med fordømmelse.

HVER DAG I LIVSFARE
Israel er nokså splittet i synet på dommen. De som har problemer med å forstå dette, har neppe satt seg særlig godt inn i den høyst spesielle situasjonen Israel er i, som et lite land som siden den spede starten i 1948 har vært ustanselig truet av alle sine naboer, og har overlevd gjentatte angrep, både kriger, terroraksjoner og rakettangrep. Svært mange har mistet noen av sine kjære. Det er knapt en familie som ikke på en eller annen måte er berørt. I tillegg opplever israelerne at verden i økende grad fordømmer dem uansett hva de gjør.

Soldatene som til enhver tid er i tjeneste, går hver dag til arbeidet med livet som innsats. De vet aldri om de overlever dagen. Slik er det bare. Og dette må tas med i beregningen når man vurderer en slik sak. Ovennevnte Israel-venn uttrykte "avsky" samme dag som skytingen ble kjent, og det var også før detaljene rundt saken ble kjent. Vi mener slike reaksjoner vitner om liten forståelse for situasjonen, og lite empati for den livsfare enhver israelsk soldat står i hver dag.

VIL ETTERGI STRAFF
Av samme grunn er også reaksjonene blant ledende politikere i Israel høyst varierte.

Utdanningsminister Naftali Bennet sier at "sikkerhetssituasjonen for innbyggerne i Israel krever at Elor Azariya ettergis straffen nå. Elor ble sendt for å beskytte borgerne i Israel midt under en bølge av knivangrep av palestinere hvor mennesker ble drept. Hele etterforskningen har vært farget fra begynnelsen. Selv om Azariya gjorde en feil, så burde han ikke vært satt i fengsel. Vi kommer alle til å betale for dette."

Transportminister Yisrael Katz vil tilgi: "Retten har sagt sitt – den juridiske prosess er ferdig. Nå er tiden for å ettergi ham straffen, så Elor kan dra hjem."

Kultur- og sportsminister Miri Regev (Likud) likedan: "Dette er en trist dag. En streng dom. Elor burde ikke sittet en dag lenger inne enn han allerede har gjort. Dette er dessverre en forlengelse av den "kenguru-retten" vi har lidd under tidligere." (Domstol som setter rettsfølelse og anerkjente rettsprinsipper til side).

"Som jeg sa før dommen, mens IDF-offiserene vitnet: denne hendelsen skulle ikke ha blitt bragt inn for retten som en kriminal-prosedyre. Han skulle ha fått disiplinærstraff innenfor sin egen enhet. Ettersom vi har kommet til denne vanskelige dagen, vil jeg be stabssjefen om å anbefale å ettergi Elor Azariya," sa han.

Også minister og reservegeneral Yoav Galant sendte en anmodning om ettergivelse til forsvarsminister Liberman og stabssjef Eizenkot etter dommen.

"På samme måte som vi sender tilbake sårede soldater og de som har blitt tatt til fange, så burde vi også etterstrebe å restituere dem som har gjort feil, selv om feilene er alvorlige og dramatiske. Azariyas handlinger var gale i utgangspunktet. Offiserene i IDF bør lære soldatene om hendelsen, og peke på de alvorlige implikasjonene slikt medfører. Til tross for dette må vi huske at en soldat som gjør feil, er vår soldat."

MANGE REDDE FOR BLODANKLAGE
Mange politikere uttalte seg imidlertid også støttende til dommen. En av dem, Elazar Stern (Yesh Atid), ba resten bare droppe hele debatten. Han sa at "om noen tror dommen har innvirkning på hvordan soldater i kamp handler, har de liten greie på hva en kampsituasjon innebærer. Så bare slutt å diskutere saken."

Tidligere forsvarsminister Moshe Ya'alon forsøker nå å renvaske seg for anklagene han har fått fordi man mener han har vært med på å forhåndsdømme Azariya. Sjefsdommer i saken, Maya Heller sa at "å dømme tiltaltes handlinger som ting som kan skade IDF's verdier endog før etterforskningen har konkludert, kunne ha skadet."

"Forsvarsministeren og andre begynte å komme med kommentarer mens etterforskningen akkurat hadde begynt. Når det gjelder saker som etterforskes, er det best å vente til bildet blir klarere."

Ya'alon insisterte imidlertid på at det var helt klart da den militære etterforskningen nærmet seg slutten, at man her sto overfor "en eksepsjonell situasjon." Han mener det var det klokeste å gjøre den gangen, for at ikke palestiner-araberne skulle kunne komme med sine vanlige blodanklager, og  beskylde Israel for "utenomrettslige henrettelser."

SLEKTEN IKKE FORNØYD MED DOMMEN
Det er imidlertid liten grunn til å tro at disse vil la noen anledning gå fra seg til nettopp dette. Ynet skriver at terroristens familie "sørger over dommen" og kaller den "en smekk på hånden" og "en farse av en dom."

Faren til den drepte araberen, som hadde blitt uskadeliggjort etter et angrep med kniv, sammenligner uten å blunke likt og ulikt: "Hvis du arresterer noen for å kaste en stein, får han to år. Her myrder en soldat noen og får halvannet år." Han la til at "min sønn er ikke et dyr. Jeg er ikke fornøyd med dommen."

KANSKJE VENSTRESIDEN VILLE VÆRT MER TERRORISTVENNLIG?
Interessant nok, forteller en onkel av den drepte terroristen indirekte hvorfor muslimer ofte stemmer sosialistisk: "Hvorfor ble ikke befalet som hadde ansvaret, også dømt? Retten heller mot ytre høyre og ikke mot samvittigheten."

HJEMLIGE UNNLATELSESSYNDER
NRK siterer den marginale, venstreorienterte avisen Ha'aretz på at "soldaten drepte uten grunn". I rekken av konsekvente fortielser, fortier NRK også denne gangen at den drepte "skadete palestineren" faktisk var en terrorist tatt på fersk gjerning i forsøk på å drepe israelere. Har dette ingen relevans for leserne?

IsraelNational News.com
NRK
Ynet
Ynet

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?