Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og «Staten Palestina» på vegne av PLO og Hamas. I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen.

I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels «bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på Gazastripen, inkludert bruken av skarp ammunisjon mot sivile protestanter, inkludert barn, så vel som helsepersonell og journalister, og uttrykker sin alvorlige bekymring for tapet av uskyldige liv.» Dette er et sammensurium av løgner som medier og politikere ikke blir trette av å gjenta. Slik skapes og vedlikeholdes antisemittismen og myndighetene er med på det.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Lieberman: et sammenstøt mellom to sivilisasjoner

I et intervju med Der Spiegel forteller Israels utenriksminister Avigdor Lieberman hvorfor det aldri kommer til å bli noen forhandlinger om Jerusalem, om hans tro på fred i Midtøsten og det iranske problemet.

Spiegel åpner intervjuet med å spørre: Herr utenriksminister, den uken da palestinerne endelig gikk med på fredsforhandlinger, velger Israel å annonsere sine planer om å bygge 1600 nye boliger i Øst-Jerusalem. Dette provoserte ikke bare palestinerne, men også Israels viktigste allierte. Hvorfor?

Lieberman svarte følgende: – Vi har ikke provosert noen. Jeg hører alle fordømmer Israel i forbindelse med Øst-Jerusalem. Samme uken som disse forhandlingene fant sted, ble 60 mennesker drept i Pakistan i terrorangrep. I alle land rundt oss er det blodsutgytelser og spenning. Men det er Israel man velger å fordømme. Jeg venter på den dagen da den tyske Forbundsdagen fordømmer brudd på menneskerettighetene i Saudi Arabia.

Utenriksministeren mente videre at å legge skylden på Israel er hykleri. Landet er det eneste demokratiet i Midtøsten. Den israelsk-palestinske konflikten utgjør ca 3% av alle konfliktene i området. Amerikanske senatorer og kongressmedlemmer forteller at når de reiser i Midtøsten kommer deres arabiske kolleger bare kort innpå om palestinerne, og det meste er bare prat. Derimot er alle opptatt av den iranske trusselen.

Lieberman vedgikk imidlertid at tidspunktet for annonseringen var en byråkratisk feil, og at det riktig nok forekommer at venner er uenige. Derimot var han ikke med på tanken om at boligene i Jerusalem er «bosettinger.» Det er snakk om titusener av mennesker. Selv om mange, til og med amerikanerne betrakter dem som bosettinger, og de er utenfor ’67-grensene, er det helt klart ikke i Israels plan å starte noen forhandlinger om dette. Sekstifem prosent av Jerusalems jødiske befolkning ligger utenfor de såkalte ’67-grensene.

På spørsmål om hvordan han kunne si slikt, og samtidig kritisere palestinerne for å sette betingelser i forkant av forhandlinger, viste han til de mange lettelsene Israel har gjort for palestinerne i den senere tid, med færre veisperringer, bedring av økonomien og lettere adkomst for dem. Til tross for dette, og til tross for at statsminister Benjamin Netanyahu nylig holdt en tale på universitetet i Bar-Ilan, hvor han for første gang anerkjente planene om en tostats-løsning, så krever man hele tiden at Israel skal yte mer. Han sa at han forventer at USA nå legger press på palestinerne for å stoppe alle anti-israelske aktiviteter på den internasjonale arena.

Først og fremst ønsker vi sikkerhet, sa han. Det internasjonale samfunn gjør en strategisk feil. Du kan ikke pålegge noen å skape fred. Først og fremst må man sørge for trygghet og velstand, siden kan du få til en helhetlig løsning. Men han mener likevel ikke kontakten med Abbas er forgjeves, men at samtalene må fortsette. Problemet akkurat nå er at man ikke vet hvem Abbas representerer. Partiet hans tapte i valget i 2006, og Hamas har som kjent nå makten i Gaza.

Nå, nitten år etter at fredsprosessen startet i Madrid med indirekte samtaler, er det fremdeles indirekte. USAs spesialutsending Mitchell vil reise de fem kilometerne mellom Ramallah og Jerusalem, dette er palestinernes skyld, sa utenriksministeren. Det er palestinerne som ikke vil forhandle direkte. Og nå føler de seg styrket i denne oppfatningen fordi Vesten hele tiden snakker om «bosetningene.»

På spørsmål om amerikanerne er naive, forteller Lieberman om fredsavtalene Israel inngikk med Egypt og med Jordan, til tross for bosetningene. Og selv om Ehud Barak og Ehud Olmert var rede til å evakuere mesteparten av bosetningene og trekke oss tilbake til ’67-grensene, nektet palestinerne å signere. Vi tror på fakta, sa han, og vi vet ikke om amerikanerne er naive. Lieberman var sterkt imot at daværende statsminister Yitzhak Rabin tilbød Arafat halvparten av «vestbredden» (Samaria og Judea) til palestinerne under Oslo-forhandlingene, og mener fremdeles at det var et galt valg. – I seksten år har vi gjort innrømmelser, men palestinerne bare avviste alt sammen. Og det til tross for at de alle sammen var «snille gutter, som Rabin, Peres, Barak, Olmert, Sharon. Ikke en slem gutt som meg.» Intervjueren ble noe overrasket over at Lieberman kalte Sharon for «snill gutt», men det var fordi han avsto fra bosetningene på Gazastripen, sa denne.

Hvorfor Israel overhodet trenger disse områdene, forklarte Lieberman med at det for det første er Judea og Samaria nasjonens vugge fra Bibelens dager. Dernest er boligområdene viktig for sikkerheten. De er ikke, som enkelte tror, noe som øker usikkerheten. Tvert om er områdene rundt Jerusalem et viktig skjold, i tillegg til sikkerhetsgjerdet landet har satt opp for å beskytte byen. Ministeren sa seg likevel villig til å forhandle om en del av disse områdene, forutsatt at det er en forhandlingspartner på den andre siden av bordet. – Akkurat nå er det ingen forhandlingspartner og derfor heller ingen resultater, er den erfaringen vi har, sa han.

Lieberman ble spurt om kanskje Israel ikke har tilbudt nok for å skape fred i området? Til det svarte han at det til å begynne med var to parter som sloss om et stykke land, siden har det utviklet seg til en religiøs konflikt. – Det er et sammenstøt mellom to sivilisasjoner som du aldri kan løse med territorielle kompromisser.
De kom også innpå Abrahams grav i Hebron som er et stridens eple fordi Israel har erklært de arkeologiske funn der for nasjonal sionistisk arv. Muslimene har fri adgang til sin moské der, en slik toleranse finnes ikke på muslimsk side, påpekte ministeren. Forrige uke oppfordret Hamas til «en raseriets dag» fordi Israel gjenåpnet Hurva-synagogen i det gamle Jerusalem, som ble ødelagt i 1948.

Finnes det noen løsning? Lieberman tror ikke det. Det hele dreier seg om å takle konflikten. Han spurte journalisten om han selv trodde på noen løsning i Afghanistan eller Irak. – Tvert om, når Vesten har feilet slik i alle verdens hjørner, så kan du ikke vente at vi skal løse problemet her i vårt hjørne. Det kan sammenlignes md å stoppe en islamistisk tsunami ved å bygge en liten øy ute i havet. Det største problemet er den aggressive innflytelsen fra Iran. Samt ikke bare Kina og Russlands tilbakeholdenhet mot sanksjonering, men også det samme fra India, Tyrkia og andre.

På spørsmål om det vil kunne bli en militær konflikt med Iran, svare Lieberman at dette vil Israel aldri kunne ta alene, men at man ikke utelukker noen ting. Hva som er mest farlig av iranske atomvåpen eller landets støtte til Hamas og Hizbollah kunne han ikke gi noe godt svar på, men uansett er verdens ubesluttsomhet mye farligere, mente han. – Iran er virkelig farlig. Det er ikke tilfeldig at de ikke feirer sin «uavhengighetsdag» som andre, men ”årsdagen for den islamske revolusjonen.” Og Iran har støttespillere i hele verden. Afrika, Sør-Amerika og selvsagt i Midtøsten med Hamas, Hizbollah og Muqtada al-Sadr i Irak.

Han innrømmer på ingen måte at det var Israel som tok livet av Hamas’ våpenforhandler Mahmoud al-Mabhouh i Dubai i Januar, men mener journalisten kanskje har sett for mange James Bond-filmer. Vi slåss mot terror hver dag, sa han. Og forventer mer forståelse for våre problemer rundt om i verden. Vi gjør alt vi kan for å følge demokratiske spilleregler.

Hvorfor blir du alltid betraktet som den slemme gutten? spør journalisten til slutt. Lieberman svarer: – folk kan velge mellom den søte løgnen eller den bitre sannheten. Jeg forteller den bitre sannheten, men mange mennesker ønsker ikke å høre det.

Kilde: Arutz Sheva

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?