Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil «vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?»

Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som fremdeles anses for å være det eneste avtalegrunnlaget for fred som finnes der.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil "vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?"  Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som ...

Mer...

Stengningsregimet i Gaza

Det har i sommer vært uvanlig aktivitet fra venstresiden på Stortinget når det gjelder å engasjere utenriksministeren i debatt om de problemene Israel sliter med i forholdet til sine Palestina-arabiske naboer.  For noen uker siden fant partiet Rødt (tidligere AKP m-l) det påkrevd å be om en forklaring på hva utenriksministeren bygger på når hun anser at den israelske marinens håndtering av det norske demonstrasjonsfartøyet "Kårstein" ikke gir grunnlag for protest men ligger innenfor det man må tåle i henhold til internasjonal rett. Utenriksministeren viste til sine svar av 8. og 14. august på skriftlige spørsmål fra partiet SV, hvor hun ...

Mer...

Palestinians surround a bulldozer in Khan al-Ahmar, Wednesday, July 4, 2018. Israeli police scuffled with with activists protesting the planned demolition of Khan al-Ahmar.  Israel says the structures were illegally built and pose a threat to residents because of their proximity to a highway. Critics say it is nearly impossible to get building permits, and that the residents are being removed to clear the way for Jewish settlements.(AP Photo/Majdi Mohammed)

Utenriksdepartementet sponser oppvigleri

Under en "kunstutstilling" som fant sted i den rivningstruede beduinleiren Khan al-Ahmar som ligger i Område C i Judea, var den norske regjering representert ved stasjonssjef Hilde Haraldstad som til daglig representerer norske myndigheter overfor de palestinske selvstyremyndighetene fra sitt kontor i landsbyen Al Ram. Som vi tidligere har fortalt, har israelske myndigheter ønsket å flytte denne leiren som ligger like inntil hovedveien mellom Jerusalem og Jordandalen til et mer egnet sted i nærheten hvor man tilbyr regulerte tomter, moderne bygninger og infrastruktur.  Leiren er nå satt opp på israelsk-kontrollert område uten byggetillatelse, noe som har ført til at myndighetene har ...

Mer...

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

President of Israel, Reuven Rivlin, at a working meeting with Norwegian Foreign Minister, Ine Marie Eriksen Søreide, who visited Israel. Sunday, January 7, 2018. Photo Credit: Mark Neiman / GPO.

Finansiering av terror

Igjen dukker spørsmålet opp om Norge bidrar til finansiering av terrorvirksomhet i Midtøsten.  Denne gangen er det stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H) som 21. august spør om utenriksministeren kan forsikre at den norske støtten til Palestina ikke går til å belønne terror eller antisemittisme? Utenriksminister Eriksen Søreide uttalte i sitt svar blant mye annet at "den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler.  Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ...

Mer...

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Av Kjetil Ree - Eget verk, CC BY-SA 3.0, Lenke

Regjeringen og «Palestina»

Dialogen mellom SV og utenriksministeren i Stortinget fortsetter, og den politiske harmonien mellom dem er iøynefallende.  Denne gangen gjelder det israelske myndigheters avvisning av en "studiegruppe" fra Palestinakomitéen som søkte visum for en "solidaritetsreise" til "Palestina, nærmere bestemt Vestbredden." Det SV ville ha rede på var hvordan utenriksministeren "vurderer … lovligheten ved denne innreisenekten, og hvordan vil utenriksministeren arbeide overfor israelske myndigheter for å sikre normal tilgang til området for PK"? Som både SV og utenriksministeren vet svært godt, har Israel besluttet å holde opp med å tillate boikott- og hatgrupper å reise fritt omkring i landet med sin agitasjon og sitt ...

Mer...

Biler settes i brann i Sverige. Faksimile fra dagspressen.

Svenske tilstander

I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige.  Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.  Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel.  Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg.  Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre.  Vi har tidligere opplevd ...

Mer...

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Lieberman: et sammenstøt mellom to sivilisasjoner

I et intervju med Der Spiegel forteller Israels utenriksminister Avigdor Lieberman hvorfor det aldri kommer til å bli noen forhandlinger om Jerusalem, om hans tro på fred i Midtøsten og det iranske problemet.

Spiegel åpner intervjuet med å spørre: Herr utenriksminister, den uken da palestinerne endelig gikk med på fredsforhandlinger, velger Israel å annonsere sine planer om å bygge 1600 nye boliger i Øst-Jerusalem. Dette provoserte ikke bare palestinerne, men også Israels viktigste allierte. Hvorfor?

Lieberman svarte følgende: – Vi har ikke provosert noen. Jeg hører alle fordømmer Israel i forbindelse med Øst-Jerusalem. Samme uken som disse forhandlingene fant sted, ble 60 mennesker drept i Pakistan i terrorangrep. I alle land rundt oss er det blodsutgytelser og spenning. Men det er Israel man velger å fordømme. Jeg venter på den dagen da den tyske Forbundsdagen fordømmer brudd på menneskerettighetene i Saudi Arabia.

Utenriksministeren mente videre at å legge skylden på Israel er hykleri. Landet er det eneste demokratiet i Midtøsten. Den israelsk-palestinske konflikten utgjør ca 3% av alle konfliktene i området. Amerikanske senatorer og kongressmedlemmer forteller at når de reiser i Midtøsten kommer deres arabiske kolleger bare kort innpå om palestinerne, og det meste er bare prat. Derimot er alle opptatt av den iranske trusselen.

Lieberman vedgikk imidlertid at tidspunktet for annonseringen var en byråkratisk feil, og at det riktig nok forekommer at venner er uenige. Derimot var han ikke med på tanken om at boligene i Jerusalem er «bosettinger.» Det er snakk om titusener av mennesker. Selv om mange, til og med amerikanerne betrakter dem som bosettinger, og de er utenfor ’67-grensene, er det helt klart ikke i Israels plan å starte noen forhandlinger om dette. Sekstifem prosent av Jerusalems jødiske befolkning ligger utenfor de såkalte ’67-grensene.

På spørsmål om hvordan han kunne si slikt, og samtidig kritisere palestinerne for å sette betingelser i forkant av forhandlinger, viste han til de mange lettelsene Israel har gjort for palestinerne i den senere tid, med færre veisperringer, bedring av økonomien og lettere adkomst for dem. Til tross for dette, og til tross for at statsminister Benjamin Netanyahu nylig holdt en tale på universitetet i Bar-Ilan, hvor han for første gang anerkjente planene om en tostats-løsning, så krever man hele tiden at Israel skal yte mer. Han sa at han forventer at USA nå legger press på palestinerne for å stoppe alle anti-israelske aktiviteter på den internasjonale arena.

Først og fremst ønsker vi sikkerhet, sa han. Det internasjonale samfunn gjør en strategisk feil. Du kan ikke pålegge noen å skape fred. Først og fremst må man sørge for trygghet og velstand, siden kan du få til en helhetlig løsning. Men han mener likevel ikke kontakten med Abbas er forgjeves, men at samtalene må fortsette. Problemet akkurat nå er at man ikke vet hvem Abbas representerer. Partiet hans tapte i valget i 2006, og Hamas har som kjent nå makten i Gaza.

Nå, nitten år etter at fredsprosessen startet i Madrid med indirekte samtaler, er det fremdeles indirekte. USAs spesialutsending Mitchell vil reise de fem kilometerne mellom Ramallah og Jerusalem, dette er palestinernes skyld, sa utenriksministeren. Det er palestinerne som ikke vil forhandle direkte. Og nå føler de seg styrket i denne oppfatningen fordi Vesten hele tiden snakker om «bosetningene.»

På spørsmål om amerikanerne er naive, forteller Lieberman om fredsavtalene Israel inngikk med Egypt og med Jordan, til tross for bosetningene. Og selv om Ehud Barak og Ehud Olmert var rede til å evakuere mesteparten av bosetningene og trekke oss tilbake til ’67-grensene, nektet palestinerne å signere. Vi tror på fakta, sa han, og vi vet ikke om amerikanerne er naive. Lieberman var sterkt imot at daværende statsminister Yitzhak Rabin tilbød Arafat halvparten av «vestbredden» (Samaria og Judea) til palestinerne under Oslo-forhandlingene, og mener fremdeles at det var et galt valg. – I seksten år har vi gjort innrømmelser, men palestinerne bare avviste alt sammen. Og det til tross for at de alle sammen var «snille gutter, som Rabin, Peres, Barak, Olmert, Sharon. Ikke en slem gutt som meg.» Intervjueren ble noe overrasket over at Lieberman kalte Sharon for «snill gutt», men det var fordi han avsto fra bosetningene på Gazastripen, sa denne.

Hvorfor Israel overhodet trenger disse områdene, forklarte Lieberman med at det for det første er Judea og Samaria nasjonens vugge fra Bibelens dager. Dernest er boligområdene viktig for sikkerheten. De er ikke, som enkelte tror, noe som øker usikkerheten. Tvert om er områdene rundt Jerusalem et viktig skjold, i tillegg til sikkerhetsgjerdet landet har satt opp for å beskytte byen. Ministeren sa seg likevel villig til å forhandle om en del av disse områdene, forutsatt at det er en forhandlingspartner på den andre siden av bordet. – Akkurat nå er det ingen forhandlingspartner og derfor heller ingen resultater, er den erfaringen vi har, sa han.

Lieberman ble spurt om kanskje Israel ikke har tilbudt nok for å skape fred i området? Til det svarte han at det til å begynne med var to parter som sloss om et stykke land, siden har det utviklet seg til en religiøs konflikt. – Det er et sammenstøt mellom to sivilisasjoner som du aldri kan løse med territorielle kompromisser.
De kom også innpå Abrahams grav i Hebron som er et stridens eple fordi Israel har erklært de arkeologiske funn der for nasjonal sionistisk arv. Muslimene har fri adgang til sin moské der, en slik toleranse finnes ikke på muslimsk side, påpekte ministeren. Forrige uke oppfordret Hamas til «en raseriets dag» fordi Israel gjenåpnet Hurva-synagogen i det gamle Jerusalem, som ble ødelagt i 1948.

Finnes det noen løsning? Lieberman tror ikke det. Det hele dreier seg om å takle konflikten. Han spurte journalisten om han selv trodde på noen løsning i Afghanistan eller Irak. – Tvert om, når Vesten har feilet slik i alle verdens hjørner, så kan du ikke vente at vi skal løse problemet her i vårt hjørne. Det kan sammenlignes md å stoppe en islamistisk tsunami ved å bygge en liten øy ute i havet. Det største problemet er den aggressive innflytelsen fra Iran. Samt ikke bare Kina og Russlands tilbakeholdenhet mot sanksjonering, men også det samme fra India, Tyrkia og andre.

På spørsmål om det vil kunne bli en militær konflikt med Iran, svare Lieberman at dette vil Israel aldri kunne ta alene, men at man ikke utelukker noen ting. Hva som er mest farlig av iranske atomvåpen eller landets støtte til Hamas og Hizbollah kunne han ikke gi noe godt svar på, men uansett er verdens ubesluttsomhet mye farligere, mente han. – Iran er virkelig farlig. Det er ikke tilfeldig at de ikke feirer sin «uavhengighetsdag» som andre, men ”årsdagen for den islamske revolusjonen.” Og Iran har støttespillere i hele verden. Afrika, Sør-Amerika og selvsagt i Midtøsten med Hamas, Hizbollah og Muqtada al-Sadr i Irak.

Han innrømmer på ingen måte at det var Israel som tok livet av Hamas’ våpenforhandler Mahmoud al-Mabhouh i Dubai i Januar, men mener journalisten kanskje har sett for mange James Bond-filmer. Vi slåss mot terror hver dag, sa han. Og forventer mer forståelse for våre problemer rundt om i verden. Vi gjør alt vi kan for å følge demokratiske spilleregler.

Hvorfor blir du alltid betraktet som den slemme gutten? spør journalisten til slutt. Lieberman svarer: – folk kan velge mellom den søte løgnen eller den bitre sannheten. Jeg forteller den bitre sannheten, men mange mennesker ønsker ikke å høre det.

Kilde: Arutz Sheva

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?