Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Det nærmer seg jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som jul eller påske. Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet.

I år har det meste av den politiske venstresiden vært mest opptatt med å sikre at innvandrere uten særskilt behov for beskyttelse i Norge sikres varig opphold, men Israel er ikke glemt der heller. En av medie-Norges mest foretrukne politiske kommentatorer har fått problemer med at en norsk popartist, Kygo, skal holde konsert for sine fans i Israel. Dette «… innebærer at han bidrar til å legitimere okkupantmakten og apartheidstaten Israel,» får vi vite, og Kygo oppfordres derfor til å «respektere palestinske rettigheter.» Det som mangler i oppfordringen er en liste over alle de «okkupantmakter og apartheidstater» i verden hvor det ikke bør holdes popkonserter, for meningen var vel ikke å behandle den jødiske staten på en annen måte enn andre stater, – eller var det nettopp det som var meningen? Vi har en følelse av det.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Israelsk annektering av Golan: – både lovlig og rettferdig

Militær kommandopost på Golan. Herfra har man god oversikt inn i Syria (mot fotografen).

Militær kommandopost på Golan. Herfra har man god oversikt inn i Syria (mot fotografen).

Israelsk herredømme over Golanhøydene bør anses som «rettmessig og rettferdig», og burde støttes av USA og det internasjonale samfunnet, hevder Peter Berkowitz i en analyse for Real Clear Politics. Berkowitz er seniorpartner ved Hoover Institution, en tenketank tilknyttet Stanford University.

Israel erobret Golanhøydene i Seksdagerskrigen i 1967. Før det hadde høydedraget blitt brukt av Syria som en plattform for å skyte mot de israelske landsbyene som ligger nedenfor, og også som utgangspunkt for terroraksjoner inne i Israel. Etter krigen tilbød Israel seg å diskutere tilbaketrekning fra Vestbredden, Sinaihalvøya og Golanhøydene med sine naboer, men alle nektet.

Israel utvidet sine lover til å gjelde også for Golan fullstendig I 1981, noen få år etter at landet avsto fra Sinai som del av en fredsavtale. Etter 1992 har statsministrene Yitzchak Rabin, Ehud Barak, Ehud Olmert og Benjamin Netanyahu alle forsøkt å skape fredsavtaler med Syria, med utveksling av hele eller deler av Golan som en del av utspillet, bare for å bli avvist alle som én. «I mellomtiden har Golan blomstret, full av jordbruk, industri og turisme», skriver Berkowitz.

I tillegg til de 20.000 jødene som bor i området, er det 20.000 drusere der som har takket nei til israelsk borgerskap, i motsetning til druserne ellers i Israel. Men etter at borgerkrigen brøt ut bare rett over grensen for fem år siden, ser druserne livet i Israel «som å foretrekke fremfor alternativene.

[SMA var i området for to år siden, og vi snakket med druserne på Golan. De ga uttrykk for at en del av dem hadde akseptert borgerskap. De har uansett fått en løsning som sikrer dem inn- og utreise på linje med israelske borgere, og en del andre rettigheter. Dette var opplysninger de selv kom med.]

Druserne på Golan støttet tidligere Assad fordi de så ham som beskytter mot militante som ISIS. Terrorgruppen så på druserne som vantro. Druserne fryktet også at Assad ville straffe dem for å støtte Israel om de tok imot tilbudet. En turguide fortalte imidlertid Berkowitz at de fleste unge drusere nå blir mer og mer åpent positive overfor Israel.

At Syria nå går i oppløsning, og at ISIS vokser har fått mange israelere til å ombestemme seg om hvorvidt det er klokt å gi fra seg Golan til Syria. Tidligere kabinettsekretær Zvi Hauser tok til orde i fjor for at Israel skulle begynne «en konstruktiv dialog med det internasjonale samfunn for å endre grensene i Midtøsten og anerkjenne israelsk herredømme over Golanhøydene som en del av den globale interesse for stabilitet i regionen.»

Også Amos Yadlin, tidligere direktør for Israels militære etterretning, og nå sjef for Institute for National Security Studies, ga i august uttrykk for at USA kunne hjelpe til for sin egen og Israels sikkerhet ved å «promotere anerkjennelse av Israelsk suverenitet over Golanhøydene» etter atom-avtalen med Iran. Yadlin sa til Berkowitz at gamle grenser ikke burde ses på som hellige, og at nye grenser bør ta hensyn til både sikkerhet og demografiske hensyn.

Yadlins forklaring fikk Berkowitz til å gå dypere inn og se på hvorvidt en omgjøring av Israels grenser til å også omfatte Golan kunne være innenfor de aksepterte prinsipper i folkeretten. Å tilegne seg territorium med makt har vanligvis vært forbudt etter Den annen verdenskrig, selv i tilfeller med defensiv krig. Men Syria er ikke det samme landet som det var i 1967. Berkowitz innrømmer at det finnes lite presedens for Israel å lene seg på, men noterer et prinsipp i den autoritative Brownlie’s Principles of Public International Law: «fordring har forrang over hevd, men dersom fordringer er likestilt, har hevdvunne krav om rettigheter forrang.» Ettersom Syria har kollapset, er dets krav på Golan nå «likestilt» [med Israels].

I tillegg skriver Berkowitz at Israel ved å innføre israelsk herredømme over Golan, har Israel etablert en «effektiv okkupasjon» som tillater akkvisisjon av territorium «ved å utøve suveren makt på en fredelig og utvidet basis.»

Dersom «offentlig folkerett etterstreber stabilitet, orden og fred,» konkluderer Berkowitz med, så bør den favorisere israelsk suverenitet over Golan i motsetning til «de grelle alternativene for druserne på Golan: det tyranniske herredømmet under sjiamuslimenes marionett Assad, eller det tyranniske styret under sunnienes Islamsk Stat.»

I november i fjor sa Michael Oren, tidligere israelsk ambassadør til USA, noe lignende på CNN da han ba USA støtte Israels krav på Golan. «Ved å støtte opp under Israels historiske krav, kunne USA sende en potent beskjed til hele Midtøsten – at Golanhøydene aldri mer vil bli en slagmark.»

Fra The Tower.org

United With Israel

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?