Israelsk annektering av Golan: – både lovlig og rettferdig

Militær kommandopost på Golan. Herfra har man god oversikt inn i Syria (mot fotografen).

Militær kommandopost på Golan. Herfra har man god oversikt inn i Syria (mot fotografen).

Israelsk herredømme over Golanhøydene bør anses som «rettmessig og rettferdig», og burde støttes av USA og det internasjonale samfunnet, hevder Peter Berkowitz i en analyse for Real Clear Politics. Berkowitz er seniorpartner ved Hoover Institution, en tenketank tilknyttet Stanford University.

Israel erobret Golanhøydene i Seksdagerskrigen i 1967. Før det hadde høydedraget blitt brukt av Syria som en plattform for å skyte mot de israelske landsbyene som ligger nedenfor, og også som utgangspunkt for terroraksjoner inne i Israel. Etter krigen tilbød Israel seg å diskutere tilbaketrekning fra Vestbredden, Sinaihalvøya og Golanhøydene med sine naboer, men alle nektet.

Israel utvidet sine lover til å gjelde også for Golan fullstendig I 1981, noen få år etter at landet avsto fra Sinai som del av en fredsavtale. Etter 1992 har statsministrene Yitzchak Rabin, Ehud Barak, Ehud Olmert og Benjamin Netanyahu alle forsøkt å skape fredsavtaler med Syria, med utveksling av hele eller deler av Golan som en del av utspillet, bare for å bli avvist alle som én. «I mellomtiden har Golan blomstret, full av jordbruk, industri og turisme», skriver Berkowitz.

I tillegg til de 20.000 jødene som bor i området, er det 20.000 drusere der som har takket nei til israelsk borgerskap, i motsetning til druserne ellers i Israel. Men etter at borgerkrigen brøt ut bare rett over grensen for fem år siden, ser druserne livet i Israel «som å foretrekke fremfor alternativene.

[SMA var i området for to år siden, og vi snakket med druserne på Golan. De ga uttrykk for at en del av dem hadde akseptert borgerskap. De har uansett fått en løsning som sikrer dem inn- og utreise på linje med israelske borgere, og en del andre rettigheter. Dette var opplysninger de selv kom med.]

Druserne på Golan støttet tidligere Assad fordi de så ham som beskytter mot militante som ISIS. Terrorgruppen så på druserne som vantro. Druserne fryktet også at Assad ville straffe dem for å støtte Israel om de tok imot tilbudet. En turguide fortalte imidlertid Berkowitz at de fleste unge drusere nå blir mer og mer åpent positive overfor Israel.

At Syria nå går i oppløsning, og at ISIS vokser har fått mange israelere til å ombestemme seg om hvorvidt det er klokt å gi fra seg Golan til Syria. Tidligere kabinettsekretær Zvi Hauser tok til orde i fjor for at Israel skulle begynne «en konstruktiv dialog med det internasjonale samfunn for å endre grensene i Midtøsten og anerkjenne israelsk herredømme over Golanhøydene som en del av den globale interesse for stabilitet i regionen.»

Også Amos Yadlin, tidligere direktør for Israels militære etterretning, og nå sjef for Institute for National Security Studies, ga i august uttrykk for at USA kunne hjelpe til for sin egen og Israels sikkerhet ved å «promotere anerkjennelse av Israelsk suverenitet over Golanhøydene» etter atom-avtalen med Iran. Yadlin sa til Berkowitz at gamle grenser ikke burde ses på som hellige, og at nye grenser bør ta hensyn til både sikkerhet og demografiske hensyn.

Yadlins forklaring fikk Berkowitz til å gå dypere inn og se på hvorvidt en omgjøring av Israels grenser til å også omfatte Golan kunne være innenfor de aksepterte prinsipper i folkeretten. Å tilegne seg territorium med makt har vanligvis vært forbudt etter Den annen verdenskrig, selv i tilfeller med defensiv krig. Men Syria er ikke det samme landet som det var i 1967. Berkowitz innrømmer at det finnes lite presedens for Israel å lene seg på, men noterer et prinsipp i den autoritative Brownlie’s Principles of Public International Law: «fordring har forrang over hevd, men dersom fordringer er likestilt, har hevdvunne krav om rettigheter forrang.» Ettersom Syria har kollapset, er dets krav på Golan nå «likestilt» [med Israels].

I tillegg skriver Berkowitz at Israel ved å innføre israelsk herredømme over Golan, har Israel etablert en «effektiv okkupasjon» som tillater akkvisisjon av territorium «ved å utøve suveren makt på en fredelig og utvidet basis.»

Dersom «offentlig folkerett etterstreber stabilitet, orden og fred,» konkluderer Berkowitz med, så bør den favorisere israelsk suverenitet over Golan i motsetning til «de grelle alternativene for druserne på Golan: det tyranniske herredømmet under sjiamuslimenes marionett Assad, eller det tyranniske styret under sunnienes Islamsk Stat.»

I november i fjor sa Michael Oren, tidligere israelsk ambassadør til USA, noe lignende på CNN da han ba USA støtte Israels krav på Golan. «Ved å støtte opp under Israels historiske krav, kunne USA sende en potent beskjed til hele Midtøsten – at Golanhøydene aldri mer vil bli en slagmark.»

Fra The Tower.org

United With Israel