Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger. Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet. Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.

Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller vi alltid opp på den anti-israelske siden når resolusjoner skal vedtas. Ingen andre land har, så vidt vi kjenner til, en slik nesegrus og underdanig holdning til dette forumet som Norge. Det står ingenting i FN-pakten som krever en slik holdning. Den avståelsen av norsk utenrikspolitisk selvråderett som denne praksisen representerer, har så vidt oss bekjent aldri vært debattert eller godkjent av Stortinget.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

President of Israel, Reuven Rivlin, at a working meeting with Norwegian Foreign Minister, Ine Marie Eriksen Søreide, who visited Israel. Sunday, January 7, 2018. Photo Credit: Mark Neiman / GPO.

Finansiering av terror

Igjen dukker spørsmålet opp om Norge bidrar til finansiering av terrorvirksomhet i Midtøsten.  Denne gangen er det stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H) som 21. august spør om utenriksministeren kan forsikre at den norske støtten til Palestina ikke går til å belønne terror eller antisemittisme? Utenriksminister Eriksen Søreide uttalte i sitt svar blant mye annet at "den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler.  Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ...

Mer...

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Av Kjetil Ree - Eget verk, CC BY-SA 3.0, Lenke

Regjeringen og «Palestina»

Dialogen mellom SV og utenriksministeren i Stortinget fortsetter, og den politiske harmonien mellom dem er iøynefallende.  Denne gangen gjelder det israelske myndigheters avvisning av en "studiegruppe" fra Palestinakomitéen som søkte visum for en "solidaritetsreise" til "Palestina, nærmere bestemt Vestbredden." Det SV ville ha rede på var hvordan utenriksministeren "vurderer … lovligheten ved denne innreisenekten, og hvordan vil utenriksministeren arbeide overfor israelske myndigheter for å sikre normal tilgang til området for PK"? Som både SV og utenriksministeren vet svært godt, har Israel besluttet å holde opp med å tillate boikott- og hatgrupper å reise fritt omkring i landet med sin agitasjon og sitt ...

Mer...

Biler settes i brann i Sverige. Faksimile fra dagspressen.

Svenske tilstander

I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige.  Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.  Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel.  Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg.  Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre.  Vi har tidligere opplevd ...

Mer...

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Israelsk annektering av Golan: – både lovlig og rettferdig

Militær kommandopost på Golan. Herfra har man god oversikt inn i Syria (mot fotografen).

Militær kommandopost på Golan. Herfra har man god oversikt inn i Syria (mot fotografen).

Israelsk herredømme over Golanhøydene bør anses som «rettmessig og rettferdig», og burde støttes av USA og det internasjonale samfunnet, hevder Peter Berkowitz i en analyse for Real Clear Politics. Berkowitz er seniorpartner ved Hoover Institution, en tenketank tilknyttet Stanford University.

Israel erobret Golanhøydene i Seksdagerskrigen i 1967. Før det hadde høydedraget blitt brukt av Syria som en plattform for å skyte mot de israelske landsbyene som ligger nedenfor, og også som utgangspunkt for terroraksjoner inne i Israel. Etter krigen tilbød Israel seg å diskutere tilbaketrekning fra Vestbredden, Sinaihalvøya og Golanhøydene med sine naboer, men alle nektet.

Israel utvidet sine lover til å gjelde også for Golan fullstendig I 1981, noen få år etter at landet avsto fra Sinai som del av en fredsavtale. Etter 1992 har statsministrene Yitzchak Rabin, Ehud Barak, Ehud Olmert og Benjamin Netanyahu alle forsøkt å skape fredsavtaler med Syria, med utveksling av hele eller deler av Golan som en del av utspillet, bare for å bli avvist alle som én. «I mellomtiden har Golan blomstret, full av jordbruk, industri og turisme», skriver Berkowitz.

I tillegg til de 20.000 jødene som bor i området, er det 20.000 drusere der som har takket nei til israelsk borgerskap, i motsetning til druserne ellers i Israel. Men etter at borgerkrigen brøt ut bare rett over grensen for fem år siden, ser druserne livet i Israel «som å foretrekke fremfor alternativene.

[SMA var i området for to år siden, og vi snakket med druserne på Golan. De ga uttrykk for at en del av dem hadde akseptert borgerskap. De har uansett fått en løsning som sikrer dem inn- og utreise på linje med israelske borgere, og en del andre rettigheter. Dette var opplysninger de selv kom med.]

Druserne på Golan støttet tidligere Assad fordi de så ham som beskytter mot militante som ISIS. Terrorgruppen så på druserne som vantro. Druserne fryktet også at Assad ville straffe dem for å støtte Israel om de tok imot tilbudet. En turguide fortalte imidlertid Berkowitz at de fleste unge drusere nå blir mer og mer åpent positive overfor Israel.

At Syria nå går i oppløsning, og at ISIS vokser har fått mange israelere til å ombestemme seg om hvorvidt det er klokt å gi fra seg Golan til Syria. Tidligere kabinettsekretær Zvi Hauser tok til orde i fjor for at Israel skulle begynne «en konstruktiv dialog med det internasjonale samfunn for å endre grensene i Midtøsten og anerkjenne israelsk herredømme over Golanhøydene som en del av den globale interesse for stabilitet i regionen.»

Også Amos Yadlin, tidligere direktør for Israels militære etterretning, og nå sjef for Institute for National Security Studies, ga i august uttrykk for at USA kunne hjelpe til for sin egen og Israels sikkerhet ved å «promotere anerkjennelse av Israelsk suverenitet over Golanhøydene» etter atom-avtalen med Iran. Yadlin sa til Berkowitz at gamle grenser ikke burde ses på som hellige, og at nye grenser bør ta hensyn til både sikkerhet og demografiske hensyn.

Yadlins forklaring fikk Berkowitz til å gå dypere inn og se på hvorvidt en omgjøring av Israels grenser til å også omfatte Golan kunne være innenfor de aksepterte prinsipper i folkeretten. Å tilegne seg territorium med makt har vanligvis vært forbudt etter Den annen verdenskrig, selv i tilfeller med defensiv krig. Men Syria er ikke det samme landet som det var i 1967. Berkowitz innrømmer at det finnes lite presedens for Israel å lene seg på, men noterer et prinsipp i den autoritative Brownlie’s Principles of Public International Law: «fordring har forrang over hevd, men dersom fordringer er likestilt, har hevdvunne krav om rettigheter forrang.» Ettersom Syria har kollapset, er dets krav på Golan nå «likestilt» [med Israels].

I tillegg skriver Berkowitz at Israel ved å innføre israelsk herredømme over Golan, har Israel etablert en «effektiv okkupasjon» som tillater akkvisisjon av territorium «ved å utøve suveren makt på en fredelig og utvidet basis.»

Dersom «offentlig folkerett etterstreber stabilitet, orden og fred,» konkluderer Berkowitz med, så bør den favorisere israelsk suverenitet over Golan i motsetning til «de grelle alternativene for druserne på Golan: det tyranniske herredømmet under sjiamuslimenes marionett Assad, eller det tyranniske styret under sunnienes Islamsk Stat.»

I november i fjor sa Michael Oren, tidligere israelsk ambassadør til USA, noe lignende på CNN da han ba USA støtte Israels krav på Golan. «Ved å støtte opp under Israels historiske krav, kunne USA sende en potent beskjed til hele Midtøsten – at Golanhøydene aldri mer vil bli en slagmark.»

Fra The Tower.org

United With Israel

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?