Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten. Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som «den arabiske våren,» er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon. Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem. Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden. Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene. Opprøret ebber ut fordi det mange steder ikke er noen igjen til å føre det videre.

Men tragedien i den sunni-arabiske verden har ikke rammet den sjia-iranske like hardt. Etter at USAs Obama-administrasjon inngikk avtale med regimet i Teheran om å oppheve sanksjonene, mot at regimet tok en ti års pause i utviklingen av atomvåpen, har dette regimet styrket sitt hegemoni i regionen ganske kraftig, og arbeider aktivt for å sikre sitt fotfeste i land som Irak, Syria og Libanon.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Dagen etter Holocaustdagen

Minnet om jødeutryddelsen ble markert i Norge og en rekke andre vestlige land den 27. januar.  En tredjedel av den jødiske minoriteten i Norge ble under krigen sendt til leirene for å bli utslettet.  Dette er en historisk hendelse som helt riktig ikke må glemmes og ikke gjentas.  Men er det bare de døde jødene som bør få slik oppmerksomhet og omtanke?  Hva med dem som overlevde? Den tyske kansleren Angela Merkel sa på minnedagen at det er en skam at jødiske institusjoner i Tyskland i dag må leve med politibeskyttelse.  Det gjelder nok ikke bare i Tyskland.  Slik er situasjonen ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til. Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av "metoo"-varsler som avslører at ...

Mer...

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Israelsk annektering av Golan: – både lovlig og rettferdig

Militær kommandopost på Golan. Herfra har man god oversikt inn i Syria (mot fotografen).

Militær kommandopost på Golan. Herfra har man god oversikt inn i Syria (mot fotografen).

Israelsk herredømme over Golanhøydene bør anses som «rettmessig og rettferdig», og burde støttes av USA og det internasjonale samfunnet, hevder Peter Berkowitz i en analyse for Real Clear Politics. Berkowitz er seniorpartner ved Hoover Institution, en tenketank tilknyttet Stanford University.

Israel erobret Golanhøydene i Seksdagerskrigen i 1967. Før det hadde høydedraget blitt brukt av Syria som en plattform for å skyte mot de israelske landsbyene som ligger nedenfor, og også som utgangspunkt for terroraksjoner inne i Israel. Etter krigen tilbød Israel seg å diskutere tilbaketrekning fra Vestbredden, Sinaihalvøya og Golanhøydene med sine naboer, men alle nektet.

Israel utvidet sine lover til å gjelde også for Golan fullstendig I 1981, noen få år etter at landet avsto fra Sinai som del av en fredsavtale. Etter 1992 har statsministrene Yitzchak Rabin, Ehud Barak, Ehud Olmert og Benjamin Netanyahu alle forsøkt å skape fredsavtaler med Syria, med utveksling av hele eller deler av Golan som en del av utspillet, bare for å bli avvist alle som én. «I mellomtiden har Golan blomstret, full av jordbruk, industri og turisme», skriver Berkowitz.

I tillegg til de 20.000 jødene som bor i området, er det 20.000 drusere der som har takket nei til israelsk borgerskap, i motsetning til druserne ellers i Israel. Men etter at borgerkrigen brøt ut bare rett over grensen for fem år siden, ser druserne livet i Israel «som å foretrekke fremfor alternativene.

[SMA var i området for to år siden, og vi snakket med druserne på Golan. De ga uttrykk for at en del av dem hadde akseptert borgerskap. De har uansett fått en løsning som sikrer dem inn- og utreise på linje med israelske borgere, og en del andre rettigheter. Dette var opplysninger de selv kom med.]

Druserne på Golan støttet tidligere Assad fordi de så ham som beskytter mot militante som ISIS. Terrorgruppen så på druserne som vantro. Druserne fryktet også at Assad ville straffe dem for å støtte Israel om de tok imot tilbudet. En turguide fortalte imidlertid Berkowitz at de fleste unge drusere nå blir mer og mer åpent positive overfor Israel.

At Syria nå går i oppløsning, og at ISIS vokser har fått mange israelere til å ombestemme seg om hvorvidt det er klokt å gi fra seg Golan til Syria. Tidligere kabinettsekretær Zvi Hauser tok til orde i fjor for at Israel skulle begynne «en konstruktiv dialog med det internasjonale samfunn for å endre grensene i Midtøsten og anerkjenne israelsk herredømme over Golanhøydene som en del av den globale interesse for stabilitet i regionen.»

Også Amos Yadlin, tidligere direktør for Israels militære etterretning, og nå sjef for Institute for National Security Studies, ga i august uttrykk for at USA kunne hjelpe til for sin egen og Israels sikkerhet ved å «promotere anerkjennelse av Israelsk suverenitet over Golanhøydene» etter atom-avtalen med Iran. Yadlin sa til Berkowitz at gamle grenser ikke burde ses på som hellige, og at nye grenser bør ta hensyn til både sikkerhet og demografiske hensyn.

Yadlins forklaring fikk Berkowitz til å gå dypere inn og se på hvorvidt en omgjøring av Israels grenser til å også omfatte Golan kunne være innenfor de aksepterte prinsipper i folkeretten. Å tilegne seg territorium med makt har vanligvis vært forbudt etter Den annen verdenskrig, selv i tilfeller med defensiv krig. Men Syria er ikke det samme landet som det var i 1967. Berkowitz innrømmer at det finnes lite presedens for Israel å lene seg på, men noterer et prinsipp i den autoritative Brownlie’s Principles of Public International Law: «fordring har forrang over hevd, men dersom fordringer er likestilt, har hevdvunne krav om rettigheter forrang.» Ettersom Syria har kollapset, er dets krav på Golan nå «likestilt» [med Israels].

I tillegg skriver Berkowitz at Israel ved å innføre israelsk herredømme over Golan, har Israel etablert en «effektiv okkupasjon» som tillater akkvisisjon av territorium «ved å utøve suveren makt på en fredelig og utvidet basis.»

Dersom «offentlig folkerett etterstreber stabilitet, orden og fred,» konkluderer Berkowitz med, så bør den favorisere israelsk suverenitet over Golan i motsetning til «de grelle alternativene for druserne på Golan: det tyranniske herredømmet under sjiamuslimenes marionett Assad, eller det tyranniske styret under sunnienes Islamsk Stat.»

I november i fjor sa Michael Oren, tidligere israelsk ambassadør til USA, noe lignende på CNN da han ba USA støtte Israels krav på Golan. «Ved å støtte opp under Israels historiske krav, kunne USA sende en potent beskjed til hele Midtøsten – at Golanhøydene aldri mer vil bli en slagmark.»

Fra The Tower.org

United With Israel

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?