Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten. Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og «ekspertene» valgte å kalle «Den arabiske våren.» De var den gang sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden. Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot. Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn. Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.

Behovet for nødhjelp er voksende i de fleste arabiske land og det vil fortsatt øke. Det paradokset ingen av bistandsorganisasjonene snakker om er at flere av disse landene fra naturens side er bedre utrustet enn Norge. Araberne lider under en selvpåført nød som ikke lar seg fjerne ved hjelp av vestlig økonomisk bistand. Tvert om, pengebistand til slike regimer er en del av problemet som passiviserer og korrumperer og derved forlenger nøden. Bistandsindustrien i dette området bør avvikles før den gjør mer skade. Det finnes mange land i den tredje verden som kan gjøre seg god nytte av norsk utviklingshjelp, men araberlandene er dessverre ikke blant dem.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Israels første arabiske Rhodes-stipendiat: – jeg elsker landet mitt

Lian Najami taler ved en studentgalla i Boston, april 2016. Foto Nir Landau for Combined Jewish Philanthropies via JTA (faksimile).

– Jeg har israelsk «chutzpah», sier Lian Najami. – Jeg tenker alltid: – hva kan jeg gjøre herfra hvor jeg er nå?

Det er Times of Israel som forteller om den 23 år gamle Lian, som vant det ettertraktede stipendet for en måned siden. Hun kommer fra Haifa, og er, sin unge alder til tross, en etterspurt taler på amerikanske campuser som Harvard og Brown, på «Forbes 30 Under 30 Summit EMEA» i Israel, og på tilstelninger i Tykland arrangert av Israels ambassade i landet.

Budskapet hennes er: – Arabiske israelere, som utgjør rundt 20 prosent av innbyggerne i landet, kan lykkes i den jødiske staten. Hun er selv et bevis på dette.

– Jeg fikk en god utdannelse i Israel, og assistenten min har virkelig hjulpet meg en masse og har gitt meg masse selvtillit for å hanskes med handicapet mitt, eller som jeg pleier å si, mine annerledes evner.

Hun har en degenerativ nevrologisk sykdom, og mens avisen intervjuer henne over telefon, er hun faktisk på Haifa sykehus og venter på å få foretatt en spinalprøve man håper kan gi et svar på hva som egentlig feiler henne, og kanskje også til slutt en kur mot sykdommen. – Etter det er alt mulig, sier hun.

– Så snart vi vet hva dette er, skulle det være mulig å behandle symptomene bedre, og kanskje en dag finner vi en kur, sier hun til avisen. – jeg er virkelig spent på å se hvor verden fører meg nå.

Jenta er ubøyelig fremoverlent og positiv. At hun vant stipendet sist måned, var bare nok en bekreftelse på hennes fantastiske holdninger. Stipendet betyr gratis utdannelse ved Oxford Universitet, men også enda en mulighet for henne å arbeide for det som ligger hjertet hennes nærmest: å gjøre Israel til et mer inkluderende sted for slike som henne: en handicappet arabisk muslimsk kvinne.

I tillegg til hennes suksess som taler, godt hjulpet av at hun snakker flytende hebraisk, arabisk, engelsk, tysk og spansk, tok Lian i fjor eksamen ved universitetet i Haifa, hvor hun hadde studert statsvitenskap og utenrikspolitikk. I år har hun arbeidet for den amerikanske senatoren Brian Schatz, en jødisk demokrat fra Hawaii, med å analysere antiterror-strategier, lage politiske anbefalinger og utkast til lover og resolusjoner. Hun hjalp også senatoren med å lage en tale for å fordømme president Donald Trumps innreiseforbud for muslimer fra sju islam-dominerte land.

Men studieplassen blir ikke noe mindre spennende for henne fordi om hun har hatt en spennende tid nå. Det var først i fjor at israelere fikk mulighet til å vinne det eksklusive stipendet. Hun forteller at hun «ikke greide å stoppe å gråte» da hun fikk nyheten. Faren hennes skryter over det fremdeles til venner og kjente.

– Familien min er utrolig glade for at jeg var den første arabiske israeleren som brøt denne barrieren, og på den måten sender et budskap til araberne i Israel om at ingen ting kan stoppe dem,» sier hun. – Faren min ringer hele tiden og sier «nå er jeg med den og den», og så må jeg forklare hele greien enda en gang.

Lian er en dyktig taler. Når det kommer til boikott, avhendelse og sanksjoner (BDS) mot Israel, mener hun bestemt at det skader alle israelere, også noen av de araberne man tenker å hjelpe.

– Som arabisk israeler skulle jeg likt å si «nei takk» til dem, sier hun. – Spesielt akademisk boikott hindrer oss i å utveksle og utfordre idéer, og det er jo nettopp noe vi ønsker her.

Hennes kamp for Israel har gjort henne til helt for mange jøder. – Lian er et førsteklasses eksempel på at påstandene om at Israel undertrykker minoriteter, er falske, sier Karen Berman, som er leder for det amerikanske samfunnet ved universitetet i Haifa. – Å se noen som henne få et Rhodes-stipend er virkelig et bevis på at dette er et sant meritokrati. – og på det personlige plan er hun jo bare så skjønn og inspirerende.»

På den annen side har en del arabere kritisert Lian for å velge jødisk nasjonalisme fremfor den palestinske saken, og at hun hvitvasker Israels undertrykkelse av arabiske israelere og palestinere.

– De kan ikke skjønne hvorfor jeg må stå på for Israel, sier hun. – Jeg forteller dem at jeg virkelig ønsker at det arabisk-israelske stemmen skal bli hørt, og at arabere i Israel skal bli behandlet likt med jøder.

Som arabiske israelere flest, sier Lian at hun er en stolt innbygger i landet sitt, men hun vil ikke kalle seg sionist. Men hun identifiserer seg ikke som palestiner. Hun sier hun ikke har opplevd de forholdene som andre i familien som bor på vestbredden.

Hun er ubøyelig på at Israel bør være et demokrati for alle sine innbyggere, og er kritisk mot ting som hun mener er svikt overfor dette idealet. Som et eksempel mener hun Israel svikter når det kommer til å investere tilstrekkelig i arabiske områder, og nekter arabere lik tilgang til land.

Hun vokste opp i et veldig integrert område i Haifa, og forteller hvordan hennes første venn i livet var Rita, en jødisk jente. Så da hun ble eldre og folk kom til henne og sa «jøder er sånn og sånn», måtte hun alltid si til dem at – nei, stopp, dere generaliserer og stereotyperer. – Rita er jøde og hun er slett ikke sånn.

Lian og forloveden Joe Ryan-Hume, en skotte med doktorgrad i amerikansk politisk historie som hun møtte da hun hadde praksis i kongressen, planlegger å flytte til England kommende sommer. Til neste vår starter hun på en Master i sammenlignende politikk med fokus på inklusjonspolitikk ved Oxford. Hun sier hun håper at hun kan ta med seg noe av det hun lærer tilbake til Israel.

Hennes tilsynelatende ubøyelige positive holdning spenner over hele livet, fra hvordan hun ser på konflikten mellom israelere og arabere, til hennes personlige liv. Det at hun fikk en nevrologisk lidelse da hun var barn, mener hun lærte henne å fokusere mindre på sorg og frykt, og mer på løsninger.

– Jeg fikk denne kroniske sykdommen da jeg var 12 og danset, løp og spilte fotball. Plutselig kunne jeg ikke det, sier hun. – Jeg kunne lett spilt offer, men jeg bestemte meg for bare ikke å fokusere noe mer på hvem jeg var, og begynne å fokusere på det som ligger foran meg og hvem jeg kan bli.

– Det er også hvordan jeg ser på Israel I dag. Det vi alle burde se på, er hvordan vi kommer oss videre herfra. Hvordan innlemmer vi alle de mennesker som lever i dette landet og finner en måte å leve sammen på?

Times of Israel (Andrew Torbin): Israels første arabiske Rhodes-stipendiat elsker sitt land og prøver å endre det.

Rhodes-stipend: Et internasjonalt stipend for etterutdannings-studier ved Oxford, oppkalt etter den britiske gruveeier og Sør-Afrikanske politiker Cecil John Rhodes. Stipendet er allment akseptert som ett av verdens mest prestisjefylte. Etablert i 1902.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?