Israels første arabiske Rhodes-stipendiat: – jeg elsker landet mitt

Lian Najami taler ved en studentgalla i Boston, april 2016. Foto Nir Landau for Combined Jewish Philanthropies via JTA (faksimile).

– Jeg har israelsk «chutzpah», sier Lian Najami. – Jeg tenker alltid: – hva kan jeg gjøre herfra hvor jeg er nå?

Det er Times of Israel som forteller om den 23 år gamle Lian, som vant det ettertraktede stipendet for en måned siden. Hun kommer fra Haifa, og er, sin unge alder til tross, en etterspurt taler på amerikanske campuser som Harvard og Brown, på «Forbes 30 Under 30 Summit EMEA» i Israel, og på tilstelninger i Tykland arrangert av Israels ambassade i landet.

Budskapet hennes er: – Arabiske israelere, som utgjør rundt 20 prosent av innbyggerne i landet, kan lykkes i den jødiske staten. Hun er selv et bevis på dette.

– Jeg fikk en god utdannelse i Israel, og assistenten min har virkelig hjulpet meg en masse og har gitt meg masse selvtillit for å hanskes med handicapet mitt, eller som jeg pleier å si, mine annerledes evner.

Hun har en degenerativ nevrologisk sykdom, og mens avisen intervjuer henne over telefon, er hun faktisk på Haifa sykehus og venter på å få foretatt en spinalprøve man håper kan gi et svar på hva som egentlig feiler henne, og kanskje også til slutt en kur mot sykdommen. – Etter det er alt mulig, sier hun.

– Så snart vi vet hva dette er, skulle det være mulig å behandle symptomene bedre, og kanskje en dag finner vi en kur, sier hun til avisen. – jeg er virkelig spent på å se hvor verden fører meg nå.

Jenta er ubøyelig fremoverlent og positiv. At hun vant stipendet sist måned, var bare nok en bekreftelse på hennes fantastiske holdninger. Stipendet betyr gratis utdannelse ved Oxford Universitet, men også enda en mulighet for henne å arbeide for det som ligger hjertet hennes nærmest: å gjøre Israel til et mer inkluderende sted for slike som henne: en handicappet arabisk muslimsk kvinne.

I tillegg til hennes suksess som taler, godt hjulpet av at hun snakker flytende hebraisk, arabisk, engelsk, tysk og spansk, tok Lian i fjor eksamen ved universitetet i Haifa, hvor hun hadde studert statsvitenskap og utenrikspolitikk. I år har hun arbeidet for den amerikanske senatoren Brian Schatz, en jødisk demokrat fra Hawaii, med å analysere antiterror-strategier, lage politiske anbefalinger og utkast til lover og resolusjoner. Hun hjalp også senatoren med å lage en tale for å fordømme president Donald Trumps innreiseforbud for muslimer fra sju islam-dominerte land.

Men studieplassen blir ikke noe mindre spennende for henne fordi om hun har hatt en spennende tid nå. Det var først i fjor at israelere fikk mulighet til å vinne det eksklusive stipendet. Hun forteller at hun «ikke greide å stoppe å gråte» da hun fikk nyheten. Faren hennes skryter over det fremdeles til venner og kjente.

– Familien min er utrolig glade for at jeg var den første arabiske israeleren som brøt denne barrieren, og på den måten sender et budskap til araberne i Israel om at ingen ting kan stoppe dem,» sier hun. – Faren min ringer hele tiden og sier «nå er jeg med den og den», og så må jeg forklare hele greien enda en gang.

Lian er en dyktig taler. Når det kommer til boikott, avhendelse og sanksjoner (BDS) mot Israel, mener hun bestemt at det skader alle israelere, også noen av de araberne man tenker å hjelpe.

– Som arabisk israeler skulle jeg likt å si «nei takk» til dem, sier hun. – Spesielt akademisk boikott hindrer oss i å utveksle og utfordre idéer, og det er jo nettopp noe vi ønsker her.

Hennes kamp for Israel har gjort henne til helt for mange jøder. – Lian er et førsteklasses eksempel på at påstandene om at Israel undertrykker minoriteter, er falske, sier Karen Berman, som er leder for det amerikanske samfunnet ved universitetet i Haifa. – Å se noen som henne få et Rhodes-stipend er virkelig et bevis på at dette er et sant meritokrati. – og på det personlige plan er hun jo bare så skjønn og inspirerende.»

På den annen side har en del arabere kritisert Lian for å velge jødisk nasjonalisme fremfor den palestinske saken, og at hun hvitvasker Israels undertrykkelse av arabiske israelere og palestinere.

– De kan ikke skjønne hvorfor jeg må stå på for Israel, sier hun. – Jeg forteller dem at jeg virkelig ønsker at det arabisk-israelske stemmen skal bli hørt, og at arabere i Israel skal bli behandlet likt med jøder.

Som arabiske israelere flest, sier Lian at hun er en stolt innbygger i landet sitt, men hun vil ikke kalle seg sionist. Men hun identifiserer seg ikke som palestiner. Hun sier hun ikke har opplevd de forholdene som andre i familien som bor på vestbredden.

Hun er ubøyelig på at Israel bør være et demokrati for alle sine innbyggere, og er kritisk mot ting som hun mener er svikt overfor dette idealet. Som et eksempel mener hun Israel svikter når det kommer til å investere tilstrekkelig i arabiske områder, og nekter arabere lik tilgang til land.

Hun vokste opp i et veldig integrert område i Haifa, og forteller hvordan hennes første venn i livet var Rita, en jødisk jente. Så da hun ble eldre og folk kom til henne og sa «jøder er sånn og sånn», måtte hun alltid si til dem at – nei, stopp, dere generaliserer og stereotyperer. – Rita er jøde og hun er slett ikke sånn.

Lian og forloveden Joe Ryan-Hume, en skotte med doktorgrad i amerikansk politisk historie som hun møtte da hun hadde praksis i kongressen, planlegger å flytte til England kommende sommer. Til neste vår starter hun på en Master i sammenlignende politikk med fokus på inklusjonspolitikk ved Oxford. Hun sier hun håper at hun kan ta med seg noe av det hun lærer tilbake til Israel.

Hennes tilsynelatende ubøyelige positive holdning spenner over hele livet, fra hvordan hun ser på konflikten mellom israelere og arabere, til hennes personlige liv. Det at hun fikk en nevrologisk lidelse da hun var barn, mener hun lærte henne å fokusere mindre på sorg og frykt, og mer på løsninger.

– Jeg fikk denne kroniske sykdommen da jeg var 12 og danset, løp og spilte fotball. Plutselig kunne jeg ikke det, sier hun. – Jeg kunne lett spilt offer, men jeg bestemte meg for bare ikke å fokusere noe mer på hvem jeg var, og begynne å fokusere på det som ligger foran meg og hvem jeg kan bli.

– Det er også hvordan jeg ser på Israel I dag. Det vi alle burde se på, er hvordan vi kommer oss videre herfra. Hvordan innlemmer vi alle de mennesker som lever i dette landet og finner en måte å leve sammen på?

Times of Israel (Andrew Torbin): Israels første arabiske Rhodes-stipendiat elsker sitt land og prøver å endre det.

Rhodes-stipend: Et internasjonalt stipend for etterutdannings-studier ved Oxford, oppkalt etter den britiske gruveeier og Sør-Afrikanske politiker Cecil John Rhodes. Stipendet er allment akseptert som ett av verdens mest prestisjefylte. Etablert i 1902.