– Israel har et av verdens mest innovative miljøer

Hermund Haaland (til venstre) og Nicolai Strøm-Olsen har skrevet bok om hvorfor Israel lykkes som innovasjonsnasjon.

To norske forfattere er aktuelle med bok på engelsk om oppstartsbedrifter i Israel. Der forteller de om hvorfor Israel er så vellykket som innovasjonsland, og hva Norge kan lære.

Forfatterne Nicolai Strøm-Olsen og Hermund Haaland som i fjor skrev «Startup Europe», er nå aktuelle med boken «Startup Israel». Den er utgitt på Frekk Forlag, som eies av tankesmien Skaperkraft. Vi kontaktet Strøm-Olsen for å høre litt mer om hvorfor de to ønsket å vie en hel bok til bare dette ene landet, hva som er så helt spesielt med Israel og gründerskap, og hva vi i Norge kan lære av israelerne.

Strøm-Olsen forteller at de under arbeidet med sin første bok, «Startup Europe», stadig vekk ble spurt om de hadde forbindelser i Israel, og at dette vekket nysgjerrighet. Særlig i Tyskland var folk godt informert om de gode forholdene for oppstartbedrifter i Israel.

Innovativt miljø

– Israel har antagelig det mest innovative miljø i verden, etter Silicon Valley, og det er ingen grunn til at vi ikke skal lære av dem som gjør det riktig, sier han.

– Det har oppstått en mengde bedrifter i landet, ikke minst grunnet de store behov man har hatt for innovasjon for militære formål. Og det bare fortsetter. Se på for eksempel

sensorteknologien, sier forfatteren.

– Israel har blitt ledende på droneteknologi, og her har man spurt seg: «Hva mer kan teknologi og kunnskap, for eksempel alle de avanserte sensorene man bruker i ubemannede farkoster, brukes til?» Og så har dette utviklet seg, og man finner andre bruksområder for teknologien. I dag er Israel helt i spissen på utvikling av førerløse kjøretøy.

Mye å lære

Strøm-Olsen mener det er mye å lære av Israel.

– At man eventuelt er uenig i Israels bosettingspolitikk, betyr ikke at man ikke kan se på og ta lærdom av landets innovasjon, påpeker han.

Han mener at media har endret seg de siste fire-fem årene, slik at særlig næringslivs- og finansaviser er i stand til å se mer positivt på landet og informere om nyvinninger og priser vunnet av israelere.

– Da Israel tok imot jøder fra Sovjet og Øst-Europa, ble det egentlig helt ekstreme forhold i landet. En million mennesker trengte bolig og jobb, forteller han.

Inkubatorprogrammet

Israel startet noe de kalte et «teknologisk inkubatorprogram» i 1991, der man registrerte alle oppfinnelser og ideer som kunne ha potensial, både hos de nyankomne og israelere som bodde i landet fra før. Myndighetene la til rette for et miljø der disse ideene kunne analyseres og videreutvikles, og det ble brukt ressurser på å koble disse til forsknings- og forretningsmiljøer.

Europas innvandrere

– Det er et paradoks at ikke Europa klarer å kopiere denne modellen, mener forfatteren.

– Var det en forskjell på utgangspunktet til flyktningene som er kommet til Europa, og utgangspunktet til dem som kom til Israel, for eksempel når det gjelder utdannelse?

– De hadde nok en utdannelse, mange av innvandrerne fra Sovjetunionen. Men husk også at de hadde vokst opp under kommunistiske forhold. Kanskje overgangen var vel så stor for dem som for mennesker som i dag kommer fra Nord-Afrika til Europa.

Nettverk og nysgjerrrighet

– Så hvorfor har ikke Europa sett på hva Israel gjorde, og lært av det? Israel har nemlig lykkes med sin modell, poengterer forfatteren, og viser til to stikkord som er med på å forklare suksessen: Nettverk og nysgjerrighet.

– De hadde – og har – gode mekanismer for kartlegging av ressurser hos nyankomne. Et nøkkelord her er nettverk. Og Israel er hele tiden ute etter å teste ut nye ting. De er nysgjerrige og vitebegjærlige. Derfor er landet så innovativt.

Heftig debatt

– Kanskje det også er noe i kulturen, undres han på.

– Israelere diskuterer en masse. Det argumenteres i alle sammenhenger. Helt fra oppveksten lærer israelerne å bli imøtegått. Det er helt normalt å «gå på trynet». Fordi ens påstander hele tiden blir imøtegått og prøvd av andre, oppleves det ikke som verdens undergang om man feiler. Dette resulterer i et miljø hvor man faktisk tør å stå opp for noe, man tør å forsøke noe nytt. Man har blitt vant til å kanskje måtte feile før man lykkes, mener han.

– Disse forutsetningene har vi også i Norge. Men vi forventer kanskje oftere at produktene vi lanserer, skal være perfekt, at man skal lykkes med alt fra første dag. Derfor drar det ut før produktlansering, og man går konkurs før noe er ute på markedet.

Tenk regionalt

Han mener de geografiske forholdene spiller inn på mulighetene for å etablere gode nettverk.

– Israel er et lite land, kanskje det er mer en by. Nær sagt alle bor maks en time fra Tel Aviv, påpeker han.

– Hvis du ikke regner med Negev-ørkenen, er Israel størrelsesmessig mindre enn London og bare litt større enn Hamburg. Så kanskje man burde tenke mer regionalt også i Norge? Kanskje et område som Vestlandet kunne bli en slik hub – et nav i en positiv utvikling? Foreslår han.

– Vi har jo også noe å bidra med. Det er et godt utgangspunkt. Hvis du ser på hva Tyskland har lykkes med, så har de særlig maskinindustrien sin, og de er veldig gode på logistikk og kjemisk industri. Logistikk er ikke en veldig «sexy» bransje, men vi har faktisk en veldig god logistikk også i vårt land. De som har lykkes i Norge, er særlig dagligvarebransjen og flyselskapet Norwegian. Dette er i stor grad grunnet god logistikk, sier han.

Eksperimentere

– Dessuten har vi Kongsberg-gruppen med sin dypvannsteknologi, og en mengde nisjebedrifter som er relatert til olje og gass. Noe av dette har vært brukt til for eksempel fjernstyring på Mars, bemerker han.

– Det er nyttig å lære av Israel: Vi kan eksperimentere mer og prøve ut helt nye ting. Mye av vår teknologi og kunnskap kan vi utvilsomt bruke på andre områder, slik Israel hele tiden gjør når de utvikler sin industri. Det var først og fremst de prekære militære behovene og utfordringene med økende befolkning som skapte innovasjon. Og nå sitter Israel på en masse kunnskap og teknologi, men man slår seg ikke til ro. Man er sulten på nye bruksområder. Oppfinnsomhet, nettverk, diskusjoner og vilje til å satse fører til kommersialisering av produktene.

Først publisert i Norge IDAG.