Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten. Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og «ekspertene» valgte å kalle «Den arabiske våren.» De var den gang sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden. Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot. Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn. Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.

Behovet for nødhjelp er voksende i de fleste arabiske land og det vil fortsatt øke. Det paradokset ingen av bistandsorganisasjonene snakker om er at flere av disse landene fra naturens side er bedre utrustet enn Norge. Araberne lider under en selvpåført nød som ikke lar seg fjerne ved hjelp av vestlig økonomisk bistand. Tvert om, pengebistand til slike regimer er en del av problemet som passiviserer og korrumperer og derved forlenger nøden. Bistandsindustrien i dette området bør avvikles før den gjør mer skade. Det finnes mange land i den tredje verden som kan gjøre seg god nytte av norsk utviklingshjelp, men araberlandene er dessverre ikke blant dem.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

– Israel har et av verdens mest innovative miljøer

Hermund Haaland (til venstre) og Nicolai Strøm-Olsen har skrevet bok om hvorfor Israel lykkes som innovasjonsnasjon.

To norske forfattere er aktuelle med bok på engelsk om oppstartsbedrifter i Israel. Der forteller de om hvorfor Israel er så vellykket som innovasjonsland, og hva Norge kan lære.

Forfatterne Nicolai Strøm-Olsen og Hermund Haaland som i fjor skrev «Startup Europe», er nå aktuelle med boken «Startup Israel». Den er utgitt på Frekk Forlag, som eies av tankesmien Skaperkraft. Vi kontaktet Strøm-Olsen for å høre litt mer om hvorfor de to ønsket å vie en hel bok til bare dette ene landet, hva som er så helt spesielt med Israel og gründerskap, og hva vi i Norge kan lære av israelerne.

Strøm-Olsen forteller at de under arbeidet med sin første bok, «Startup Europe», stadig vekk ble spurt om de hadde forbindelser i Israel, og at dette vekket nysgjerrighet. Særlig i Tyskland var folk godt informert om de gode forholdene for oppstartbedrifter i Israel.

Innovativt miljø

– Israel har antagelig det mest innovative miljø i verden, etter Silicon Valley, og det er ingen grunn til at vi ikke skal lære av dem som gjør det riktig, sier han.

– Det har oppstått en mengde bedrifter i landet, ikke minst grunnet de store behov man har hatt for innovasjon for militære formål. Og det bare fortsetter. Se på for eksempel

sensorteknologien, sier forfatteren.

– Israel har blitt ledende på droneteknologi, og her har man spurt seg: «Hva mer kan teknologi og kunnskap, for eksempel alle de avanserte sensorene man bruker i ubemannede farkoster, brukes til?» Og så har dette utviklet seg, og man finner andre bruksområder for teknologien. I dag er Israel helt i spissen på utvikling av førerløse kjøretøy.

Mye å lære

Strøm-Olsen mener det er mye å lære av Israel.

– At man eventuelt er uenig i Israels bosettingspolitikk, betyr ikke at man ikke kan se på og ta lærdom av landets innovasjon, påpeker han.

Han mener at media har endret seg de siste fire-fem årene, slik at særlig næringslivs- og finansaviser er i stand til å se mer positivt på landet og informere om nyvinninger og priser vunnet av israelere.

– Da Israel tok imot jøder fra Sovjet og Øst-Europa, ble det egentlig helt ekstreme forhold i landet. En million mennesker trengte bolig og jobb, forteller han.

Inkubatorprogrammet

Israel startet noe de kalte et «teknologisk inkubatorprogram» i 1991, der man registrerte alle oppfinnelser og ideer som kunne ha potensial, både hos de nyankomne og israelere som bodde i landet fra før. Myndighetene la til rette for et miljø der disse ideene kunne analyseres og videreutvikles, og det ble brukt ressurser på å koble disse til forsknings- og forretningsmiljøer.

Europas innvandrere

– Det er et paradoks at ikke Europa klarer å kopiere denne modellen, mener forfatteren.

– Var det en forskjell på utgangspunktet til flyktningene som er kommet til Europa, og utgangspunktet til dem som kom til Israel, for eksempel når det gjelder utdannelse?

– De hadde nok en utdannelse, mange av innvandrerne fra Sovjetunionen. Men husk også at de hadde vokst opp under kommunistiske forhold. Kanskje overgangen var vel så stor for dem som for mennesker som i dag kommer fra Nord-Afrika til Europa.

Nettverk og nysgjerrrighet

– Så hvorfor har ikke Europa sett på hva Israel gjorde, og lært av det? Israel har nemlig lykkes med sin modell, poengterer forfatteren, og viser til to stikkord som er med på å forklare suksessen: Nettverk og nysgjerrighet.

– De hadde – og har – gode mekanismer for kartlegging av ressurser hos nyankomne. Et nøkkelord her er nettverk. Og Israel er hele tiden ute etter å teste ut nye ting. De er nysgjerrige og vitebegjærlige. Derfor er landet så innovativt.

Heftig debatt

– Kanskje det også er noe i kulturen, undres han på.

– Israelere diskuterer en masse. Det argumenteres i alle sammenhenger. Helt fra oppveksten lærer israelerne å bli imøtegått. Det er helt normalt å «gå på trynet». Fordi ens påstander hele tiden blir imøtegått og prøvd av andre, oppleves det ikke som verdens undergang om man feiler. Dette resulterer i et miljø hvor man faktisk tør å stå opp for noe, man tør å forsøke noe nytt. Man har blitt vant til å kanskje måtte feile før man lykkes, mener han.

– Disse forutsetningene har vi også i Norge. Men vi forventer kanskje oftere at produktene vi lanserer, skal være perfekt, at man skal lykkes med alt fra første dag. Derfor drar det ut før produktlansering, og man går konkurs før noe er ute på markedet.

Tenk regionalt

Han mener de geografiske forholdene spiller inn på mulighetene for å etablere gode nettverk.

– Israel er et lite land, kanskje det er mer en by. Nær sagt alle bor maks en time fra Tel Aviv, påpeker han.

– Hvis du ikke regner med Negev-ørkenen, er Israel størrelsesmessig mindre enn London og bare litt større enn Hamburg. Så kanskje man burde tenke mer regionalt også i Norge? Kanskje et område som Vestlandet kunne bli en slik hub – et nav i en positiv utvikling? Foreslår han.

– Vi har jo også noe å bidra med. Det er et godt utgangspunkt. Hvis du ser på hva Tyskland har lykkes med, så har de særlig maskinindustrien sin, og de er veldig gode på logistikk og kjemisk industri. Logistikk er ikke en veldig «sexy» bransje, men vi har faktisk en veldig god logistikk også i vårt land. De som har lykkes i Norge, er særlig dagligvarebransjen og flyselskapet Norwegian. Dette er i stor grad grunnet god logistikk, sier han.

Eksperimentere

– Dessuten har vi Kongsberg-gruppen med sin dypvannsteknologi, og en mengde nisjebedrifter som er relatert til olje og gass. Noe av dette har vært brukt til for eksempel fjernstyring på Mars, bemerker han.

– Det er nyttig å lære av Israel: Vi kan eksperimentere mer og prøve ut helt nye ting. Mye av vår teknologi og kunnskap kan vi utvilsomt bruke på andre områder, slik Israel hele tiden gjør når de utvikler sin industri. Det var først og fremst de prekære militære behovene og utfordringene med økende befolkning som skapte innovasjon. Og nå sitter Israel på en masse kunnskap og teknologi, men man slår seg ikke til ro. Man er sulten på nye bruksområder. Oppfinnsomhet, nettverk, diskusjoner og vilje til å satse fører til kommersialisering av produktene.

Først publisert i Norge IDAG.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?