Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Det nærmer seg jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som jul eller påske. Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet.

I år har det meste av den politiske venstresiden vært mest opptatt med å sikre at innvandrere uten særskilt behov for beskyttelse i Norge sikres varig opphold, men Israel er ikke glemt der heller. En av medie-Norges mest foretrukne politiske kommentatorer har fått problemer med at en norsk popartist, Kygo, skal holde konsert for sine fans i Israel. Dette «… innebærer at han bidrar til å legitimere okkupantmakten og apartheidstaten Israel,» får vi vite, og Kygo oppfordres derfor til å «respektere palestinske rettigheter.» Det som mangler i oppfordringen er en liste over alle de «okkupantmakter og apartheidstater» i verden hvor det ikke bør holdes popkonserter, for meningen var vel ikke å behandle den jødiske staten på en annen måte enn andre stater, – eller var det nettopp det som var meningen? Vi har en følelse av det.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

– Israel har et av verdens mest innovative miljøer

Hermund Haaland (til venstre) og Nicolai Strøm-Olsen har skrevet bok om hvorfor Israel lykkes som innovasjonsnasjon.

To norske forfattere er aktuelle med bok på engelsk om oppstartsbedrifter i Israel. Der forteller de om hvorfor Israel er så vellykket som innovasjonsland, og hva Norge kan lære.

Forfatterne Nicolai Strøm-Olsen og Hermund Haaland som i fjor skrev «Startup Europe», er nå aktuelle med boken «Startup Israel». Den er utgitt på Frekk Forlag, som eies av tankesmien Skaperkraft. Vi kontaktet Strøm-Olsen for å høre litt mer om hvorfor de to ønsket å vie en hel bok til bare dette ene landet, hva som er så helt spesielt med Israel og gründerskap, og hva vi i Norge kan lære av israelerne.

Strøm-Olsen forteller at de under arbeidet med sin første bok, «Startup Europe», stadig vekk ble spurt om de hadde forbindelser i Israel, og at dette vekket nysgjerrighet. Særlig i Tyskland var folk godt informert om de gode forholdene for oppstartbedrifter i Israel.

Innovativt miljø

– Israel har antagelig det mest innovative miljø i verden, etter Silicon Valley, og det er ingen grunn til at vi ikke skal lære av dem som gjør det riktig, sier han.

– Det har oppstått en mengde bedrifter i landet, ikke minst grunnet de store behov man har hatt for innovasjon for militære formål. Og det bare fortsetter. Se på for eksempel

sensorteknologien, sier forfatteren.

– Israel har blitt ledende på droneteknologi, og her har man spurt seg: «Hva mer kan teknologi og kunnskap, for eksempel alle de avanserte sensorene man bruker i ubemannede farkoster, brukes til?» Og så har dette utviklet seg, og man finner andre bruksområder for teknologien. I dag er Israel helt i spissen på utvikling av førerløse kjøretøy.

Mye å lære

Strøm-Olsen mener det er mye å lære av Israel.

– At man eventuelt er uenig i Israels bosettingspolitikk, betyr ikke at man ikke kan se på og ta lærdom av landets innovasjon, påpeker han.

Han mener at media har endret seg de siste fire-fem årene, slik at særlig næringslivs- og finansaviser er i stand til å se mer positivt på landet og informere om nyvinninger og priser vunnet av israelere.

– Da Israel tok imot jøder fra Sovjet og Øst-Europa, ble det egentlig helt ekstreme forhold i landet. En million mennesker trengte bolig og jobb, forteller han.

Inkubatorprogrammet

Israel startet noe de kalte et «teknologisk inkubatorprogram» i 1991, der man registrerte alle oppfinnelser og ideer som kunne ha potensial, både hos de nyankomne og israelere som bodde i landet fra før. Myndighetene la til rette for et miljø der disse ideene kunne analyseres og videreutvikles, og det ble brukt ressurser på å koble disse til forsknings- og forretningsmiljøer.

Europas innvandrere

– Det er et paradoks at ikke Europa klarer å kopiere denne modellen, mener forfatteren.

– Var det en forskjell på utgangspunktet til flyktningene som er kommet til Europa, og utgangspunktet til dem som kom til Israel, for eksempel når det gjelder utdannelse?

– De hadde nok en utdannelse, mange av innvandrerne fra Sovjetunionen. Men husk også at de hadde vokst opp under kommunistiske forhold. Kanskje overgangen var vel så stor for dem som for mennesker som i dag kommer fra Nord-Afrika til Europa.

Nettverk og nysgjerrrighet

– Så hvorfor har ikke Europa sett på hva Israel gjorde, og lært av det? Israel har nemlig lykkes med sin modell, poengterer forfatteren, og viser til to stikkord som er med på å forklare suksessen: Nettverk og nysgjerrighet.

– De hadde – og har – gode mekanismer for kartlegging av ressurser hos nyankomne. Et nøkkelord her er nettverk. Og Israel er hele tiden ute etter å teste ut nye ting. De er nysgjerrige og vitebegjærlige. Derfor er landet så innovativt.

Heftig debatt

– Kanskje det også er noe i kulturen, undres han på.

– Israelere diskuterer en masse. Det argumenteres i alle sammenhenger. Helt fra oppveksten lærer israelerne å bli imøtegått. Det er helt normalt å «gå på trynet». Fordi ens påstander hele tiden blir imøtegått og prøvd av andre, oppleves det ikke som verdens undergang om man feiler. Dette resulterer i et miljø hvor man faktisk tør å stå opp for noe, man tør å forsøke noe nytt. Man har blitt vant til å kanskje måtte feile før man lykkes, mener han.

– Disse forutsetningene har vi også i Norge. Men vi forventer kanskje oftere at produktene vi lanserer, skal være perfekt, at man skal lykkes med alt fra første dag. Derfor drar det ut før produktlansering, og man går konkurs før noe er ute på markedet.

Tenk regionalt

Han mener de geografiske forholdene spiller inn på mulighetene for å etablere gode nettverk.

– Israel er et lite land, kanskje det er mer en by. Nær sagt alle bor maks en time fra Tel Aviv, påpeker han.

– Hvis du ikke regner med Negev-ørkenen, er Israel størrelsesmessig mindre enn London og bare litt større enn Hamburg. Så kanskje man burde tenke mer regionalt også i Norge? Kanskje et område som Vestlandet kunne bli en slik hub – et nav i en positiv utvikling? Foreslår han.

– Vi har jo også noe å bidra med. Det er et godt utgangspunkt. Hvis du ser på hva Tyskland har lykkes med, så har de særlig maskinindustrien sin, og de er veldig gode på logistikk og kjemisk industri. Logistikk er ikke en veldig «sexy» bransje, men vi har faktisk en veldig god logistikk også i vårt land. De som har lykkes i Norge, er særlig dagligvarebransjen og flyselskapet Norwegian. Dette er i stor grad grunnet god logistikk, sier han.

Eksperimentere

– Dessuten har vi Kongsberg-gruppen med sin dypvannsteknologi, og en mengde nisjebedrifter som er relatert til olje og gass. Noe av dette har vært brukt til for eksempel fjernstyring på Mars, bemerker han.

– Det er nyttig å lære av Israel: Vi kan eksperimentere mer og prøve ut helt nye ting. Mye av vår teknologi og kunnskap kan vi utvilsomt bruke på andre områder, slik Israel hele tiden gjør når de utvikler sin industri. Det var først og fremst de prekære militære behovene og utfordringene med økende befolkning som skapte innovasjon. Og nå sitter Israel på en masse kunnskap og teknologi, men man slår seg ikke til ro. Man er sulten på nye bruksområder. Oppfinnsomhet, nettverk, diskusjoner og vilje til å satse fører til kommersialisering av produktene.

Først publisert i Norge IDAG.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?