Terrorfinansiering over statsbudsjettet

Mange har forsøkt å skape fred mellom PA-araberne og jødene, uten å ha lykkes. En fredsavtale må ha to parter. Her Bill Clinton i september 1993. Foto: Vince Musi / The White House.

Forestill deg at en norsk minoritet, for eksempel samene, hadde terrorisert og forsøkt å drepe sivile nordmenn. Ved å knivstikke dem, skyte dem, kjøre på dem med bil eller ved å kaste bensinbomber i hus og biler.  Og at de ble fengslet, skadet eller drept i angrepet. Så stiller det samiske samfunnet med penger – lønn til dem som sitter fengslet, og bidrag til de etterlatte dersom det er aktuelt.

Bildet halter, fordi samene ikke gjør krav på en egen stat, og de har heller ikke etablert noe som ligner på statsdannelse, og selvfølgelig har de heller ikke utøvd terror. Og de har heller ikke en egen økonomi, og de får i hvert fall ikke midler fra verdenssamfunnet.

Araberne som bor i områdene rundt Israel passer i bildet over. De gjør krav på sin egen stat, de utøver terror – mengder av terror – mot mennesker de kanskje aldri har sett og ikke kjenner. Men de er jøder. De skal ikke være der, slik de ser det. Der skal bare være arabere i den staten de ser for seg, og som blant annet derfor, er så langt unna virkeligheten som det er mulig å komme. Noen palestinsk stat vil neppe noen gang se dagens lys.

Faktum er at PA – de palestinske selvstyremyndighetene, lønner terrorister. PA får penger fra hele verden, enorme summer, dels fordi de selv ikke på 70 år har greid å stable på beina en levedyktig økonomi, men høyst sannsynlig fordi de ikke ønsker å ha en levedyktig økonomi, men ønsker disse bidragene fra et verdenssamfunn som blottet for fornuft fortsetter å gi dem midler.

Av et budsjett på $693 millioner i 2017 setter PA bort så mye som $345 millioner til lønn for fanger og bidrag til etterlatte etter terrorister. Budsjettet ble publisert tidligere i juli på websidene til PA’s finansdepartement, skriver Times of Israel. Mange av de dømte sitter inne på grunn av terror. Ifølge tenketanken Jerusalem Center for Public Affairs er dette en økning på 13 % fra året før.

Økningen skyldes ingen nye forhold, det er simpelthen bare en naturlig utvikling basert på allerede eksisterende lovgivning i PA. Her kalles de dømte terroristene konsekvent for «martyrer.» Til sammen lønnes 21.500 såkalte «martyrfamilier» over dette budsjettet, som altså ikke er et statsbudsjett, ettersom Palestina aldri har vært eller blitt noen stat. Men bidragene som kommer fra giverlandene, herunder i høyeste grad Norge, går over giverlandenes statsbudsjetter.

Noen av giverlandene, som enkelte land i Europa, og USA, vurderer lovgivning som kan luke ut slik belønning av terrorisme og holde tilbake penger som ikke går til alminnelige, lovlige utgifter som lærerlønninger og medisiner. Dette ville holde tilbake hundrevis av millioner av dollar fra de palestinske selvstyremyndighetene.

For USAs del ble lovforslaget, The Taylor Force Act, oppkalt etter en amerikansk offiser som ble knivstukket og drept i mars 2016 av en palestinsk terrorist i Tel Aviv. Også president Donald Trump har engasjert seg i saken og har bedt palestinernes president Mahmoud Abbas om å «løse» saken om denne pengebruken.

Noen av kritikerne mener slik lovgivning slett ikke vil hjelpe, – ettersom penger alltid vil kunne omdisponeres.

For Israels del vil loven, om den går igjennom, kunne føre til at Israel holder tilbake rundt 285 millioner dollar årlig, et beløp som omtrent tilsvarer den lønn som utbetales til de såkalte «martyrfamiliene» og fanger.

Abbas på sin side er ikke overraskende motstander av et slikt syn. Han mener det er «frekt å kalle våre politiske fanger for terrorister.» Han mener det er «okkupasjonen» som har skylden. Terroristene er «ofre» for denne. Videre, også nokså forutsigbart mener han at Israel bruker saken for å unngå videre fredssamtaler.

Abbas’ utenrikspolitiske  rådgiver Nabil Shaat ble spurt av NY Times i mai 2017 om han ville gå for å holde tilbake penger i klare tilfeller av drap eller forsøk på drap. Svaret var at dette bare kunne avklares «i forhandlinger.» «Alle som i dag sitter i fengsel,» mener han, «er et produkt av okkupasjonen.» «De må løslates som en frukt av freden.»

Times of Israel
JCPA