Terroren fortsetter – mediene unnskylder og vi betaler terroristene

En 19 år gammel gutt ble i dag knivstukket i overkroppen av terrorister i Gush Etzion. Han er bragt til sykehus i det avisene kaller «moderat tilstand».

De to terroristene ble skutt og såret av sikkerhetsstyrker.

I Hebron brukte politiet tåregass og gummikuler mot opprørere som kastet stein og brannbomber mot sikkerhetspersonell i en stor demonstrasjon i dag. Rundt 300 arabere var med i opptøyene, og ti personer ble skadd av gummikuler. Mange flere ble behandlet for påvirkning av tåregass.

En medvirkende årsak skal ha vært at politiet nekter å utlevere likene av 11 terrorister som er skutt av politiet den siste måneden. Flere av fraksjonene i området skal i dag ha oppfordret til «raseri-demonstrasjoner» i solidaritet med familiene til «de drepte martyrene», ifølge palestinske medier.

Det har vært 10-12 angrep med kniv i området rundt Hebron den siste tiden. Mange av angriperne har blitt drept.

Det var også spetakkel i Beit Anun, der rundt 200 demonstranter kastet stein og brannbomber på politiet. Mandag ble en israelsk soldat knivstukket og hardt skadd i denne landsbyen.

Det var en større gruppe sikkerhetspolitikere som bestemte at likene av drepte terrorister ikke lenger skal utleveres til familiene. Årsaken er at begravelsene blir rene hyllingsseremonier hvor man oppfordrer til flere drap på jøder.

Det er dette som er selve problemet, skriver Israels ambassadør i en ytring på NRKs nettsider i dag.

Drapene på jødiske israelere de siste ukene er ikke et resultat av «frustrasjon» eller «okkupasjon» som Høigilt, i tillegg til flere mediekommentatorer, hevder. Angrepene er et resultat av en voldsforherligende og uærlig retorikk ført av palestinske ledere, inkludert president Abbas. Det hevdes blant annet at Israel endrer status quo på Tempelplassen. Israelske ledere har ved flere anledninger avvist disse påstandene. Denne talebruken passer som hånd i hanske til det palestinske narrativet som fornekter tilhørighet mellom jødene og deres land.

En av dem som skriver på denne måten, altså langt på vei unnskylder gjerningsmennene med «håpløshet» eller mangel på en fremtid, er John Hultgren i Aftenposten. Han mener det var ille før, men at nå er det så mye verre.

Håpløshet som risiko
Etter å ha sett dette på nært hold, var jeg ganske sikker på at laveste punkt var nådd. Men nå er jeg altså tilbøyelig til å tro at jeg likevel tok feil.

Årsaken til det er at håpløsheten i et folk kan være en veldig stor risiko. Ja, ofrene var flere da. Og ja, den militære okkupasjonen var hardere. Men man må spørre seg selv hva som får en palestinsk tenåring, en gutt på 15 år, til å ta med seg en kniv for å angripe jøder. Hvilken virkelighet er det han kommer fra? Hva har han opplevd i sitt korte liv for å gjøre noe slikt? Og kanskje aller viktigst: Hvilken fremtid tror han at han har hvis han ikke gjennomfører knivangrepet?

En slik tankegang blant politikere og mediefolk her er som ambassadøren påpeker, for det første naiv, men dessuten en viktig faktor for at uhyrlighetene fortsetter. Man kunne legge til adjektiver som rasistisk og nedsettende, ettersom slike kommentatorer fratar gjerningsmennene ansvar, nærmest som om de var tilbakestående. Det blir som mye av Vestens bistand til «u-land». Man gir penger, massevis av penger, underforstått at «disse menneskene får jo ingen ting til selv, så vi får bare pøse på av vår overflod.» Også forskning viser at pengestrømmen skaper svake stater.

Hultgren kan da heller ikke gi noe svar på hvorfor de dreper, eller dokumentere at det er håpløshet som driver disse som skriker «Allah er størst» og kjører kniven i nakken på et intetanende offer. Han bare vet det. «Jeg kan ikke svare godt nok på det, men jeg vet at han er helt tom for håp.»

Vaktbikkjene MEMRI og PMW har en mengde oversatte artikler og filmer, tatt fra offisielle palestinske medier. Her ser man beviser på at det er lederne i de palestinske områdene, både i Gaza, hvor terrororganisasjonen Hamas regjerer, og i de omstridte områdene Judea og Samaria («Vestbredden») som oppfordrer de unge til konkret å knivstikke, partere, slå i hjel, kjøre på med bil, kaste stein på, sette fyr på jøder. Og det dokumenteres svært tydelig at det er religiøst hat, med utspring i Koranen og i islam. At journalister, som åpenbart vet dette og har tilgang til de samme kilder, ikke nevner det med ett ord, men nærmest enstemmig gir Israel skylden for terroren, er mer politisk aktivisme enn journalistikk.

Et eksempel kan være gaten i en arabisk landsby om ble oppkalt etter en arabisk morder som knivstakk og drepte to israelske sivile.

«Til ære for Halabi, som gjennomførte kniv- og skyteangrepet mot settlere i Gamlebyen i det okkuperte Jerusalem.»

Ordføreren, som er en del av det palestinske selvstyret (PA) kommenterer navnevalget:

«Dette er det minste vi kan gjøre for martyr Halabi.»

Kommunen ville at begravelsesseremonien skulle skje i en «kommunal bygning» fordi Halibi er en pryd og en utmerkelse for hele landsbyen.»

Men Vesten, med Norge i spissen, fortsetter å støtte disse myndighetene økonomisk, noe SMA svært ofte påpeker og kritiserer.

Jerusalem Post
Times of Israel
NRK
Aftenposten
MEMRI
PMW