Kategoriarkiv: Vesten og Israel

Israels Venner i Norge (IVIN) inviterer til møtehelg

IVIN arrangerer møtehelg med en rekke aktuelle foredrag 16-17 september.

Arrangementet markerer Israels store jubelår, 2017, hvor vi blant annet feirer at det er:

  • 120 år siden (1897): Den første zionist-kongressen i Basel. Initiativtaker var Theodor Herzl
  • 100 år siden (1917): Balfour-erklæringen om å opprette et jødisk nasjonalhjem i Palestina
  • 95 år siden (1922): Folkeforbundet anerkjente det jødiske folks historiske rett til Landet Israel
  • 70 år siden (1947): FN foreslo å dele mandatområdet Palestina i en jødisk og en arabisk del
  • 50 år siden (1967): Den Israelske frigjøringen av Judea og Samaria og gjenforeningen av Jerusalem.

Vi presenterer profesjonelle foredragsholdere som vil gi deg innsikt i aktuelle tema som angår Israel og det jødiske folks stilling i Midtøsten, og et korrektiv til medienes omtale av disse spørsmål.

Et detaljert program for arrangementet vil bli sendt ut til medlemmene så snart som mulig.

Det blir servert en enkel buffet-lunch for møtedeltakerne begge dager.

VELKOMMEN TIL IVINs JUBILEUMSMARKERING FOR ISRAEL

Sted: Ranheim Menighetssenter. Ingrid Kiærs veg 1, 7053 Ranheim

Foredragsholdere:

  • Per Antonsen, SMA
  • Michi Rachel Suissa, SMA
  • Roy Otto Dyrli – kommer ifra Tel Aviv
  • Roy Vega
  • Bjørn K. Alsberg

Tema vil bli kunngjort så snart det er klart

Foreløpig program:

Lørdag 16 sept.:

10:00 3 foredrag hver på ca. 45 min.

Lunsj

Etter lunsj blir det 3 nye foredrag hver på 45 min.

Søndag 17 sept.:

10:00 3 foredrag hver på ca. 45 min.

Lunsj

Årsmøte 2016

Etter at foredragene er ferdig på søndag 17/9 vil det bli avholdt årsmøte som er åpent for registrerte og betalende medlemmer. Man har anledning til å melde seg inn i IVIN på stedet.

Årsmøte for IVIN – 2016

Styremedlemmer pr. 2017.09.17:

Bjørn Sæther, Lars Andresen, Roy Vega

SAKSLISTE / AGENDA

  1. Innkalling og godkjenning av saksliste
  2. Valg av møteleder
  3. Valg av referent
  4. Årsberetning
  5. Regnskap og økonomi for 2016
  6. Behandling av innkommende saker
  7. Valg av styremedlemmer
  8. Valg av revisor
  9. Valg av valgkomite
  10. Åpen diskusjon. Veien videre. Hvilke mål ønsker vi å sette oss og hvordan når vi dem med de ressurser som vi disponerer? Alle spørsmål, synspunkter og innlegg ønskes velkommen.

Velkommen

Bjørn Sæther / formann IVIN

Også FN trekker nå støtte til palestinsk kvinnesenter

Fra Fatah’s 52-års jubileum 1. januar 2017. Her feires Dalal Mughrabib som helt sammen med formann Mahmoud Abbas, en mann som hyller terrorister mens han forsikrer Vesten om det motsatte.

Blant nyhetene som kanskje aldri vil nå norske Main Stream Media, det vil si de større TV- og radiokanalene samt avisene, er nyheten om at FN har trukket tilbake sin støtte til et ungdomssenter for kvinner i de palestinske selvstyrte områdene som var oppkalt etter en terrorist, og kaller navnevalget for «provoserende» og sier at det forherliger terrorisme.

«De forente nasjoner løste seg fra forbindelsen med senteret da nyheten om det provoserende navnevalget. Vi vil også ta forholdsregler for å forhindre lignende hendelser i fremtiden», ble det sagt i en uttalelse av Stéphane Dujarric, som er talsperson for FNs generalsekretær Antonio Guterres.

Saken kom på trykk i den israelske avisen Times of Israel.

Senteret fikk navn etter Dalal Mughrabi, som var med på den såkalte «kystveimassakren» i 1978. Sammen med flere andre fra terrororganisasjonen Fatah tok de seg inn på en strand i Tel Aviv, og kapret en buss på Israels kystvei, og drepte 38 sivile. 13 av de drepte var barn. Over 70 personer ble skadet i aksjonen.

«Glorifisering av terrorisme eller av dem som utfører avskyelige terrorhandlinger er uakseptabelt i alle sammenhenger,» het det i uttalelsen. «FN har gjentatte ganger krevd slutt på oppfordring til hat og vold, ettersom dette er en av hindringene for fred.»

«FNs engasjement med denne organisasjonen ble avsluttet i fjor, og det er bedt om at UN Womens logo umiddelbart blir fjernet. Videre ble innvielsen av senteret foretatt etter at FNs forbindelse med det ble avsluttet,» heter det i uttalelsen.

FNs reaksjon kommer to dager etter at Norges utenriksminister Børge Brende kritiserte PA for å kalle opp senteret etter Mughrabi, og ba om at vårt lands navn blir fjernet fra bygningen, og at pengene vi har bidradd med til byggingen, blir returnert.

– Glorifisering av terrorangrep er fullstendig uakseptabelt. Jeg tar på det sterkeste avstand fra at institusjoner på denne måten tar navn etter personer som har deltatt i terrorhandlinger. Dette er noe Norge ikke aksepterer å bli assosiert med, og det er uholdbart at norske bistandsmidler går til slike formål, sier utenriksminister Børge Brende.

Også Norge presiserte at navnevalget skjedde etter at det norske samarbeidet var avsluttet.

– Vi har bedt om at logoen til det norske representasjonskontoret blir tatt av bygningen umiddelbart, og at midlene som har gått til senteret blir tilbakebetalt. Det vil ikke bli inngått nye avtaler med verken valgkommisjonen eller UN Women i palestinske områder før de har tilfredsstillende prosedyrer på plass som sikrer at slikt ikke skjer igjen, sier utenriksministeren.

Det er slett ikke uvanlig at de palestinske selvstyremyndighetene på lignende måter honorer terrorister. Gater og plasser blir oppkalt etter mordere, man stemmer dem inn i styre og stell, selv når de sitter fengslet på livstid, og man utbetaler lønn til dømte terrorister i fengsel, eller til familiene deres dersom de er døde, – alt i stor grad finansiert over bistandsbudsjettet.

Times of Israel
Statsministerens kontor

– Systematiske angrep har en pris

Jerusalem – ingen bånd til jøder?

Mens det på samme tid eldgamle og unge og friske landet Israel feirer sin 69 år lange eksistens som stat i nyere tid, økonomien i landet blomstrer og jøder markerer seg oftere på stadig mye arenaer og langt overgår oss her nord på de fleste områder, betyr det ikke så mye for Israel at venstresiden i vårt land av for oss uforståelige grunner velger å innlemme dem i sin 1. mai-protest. Det later til at behovet for å protestere for en del bunner i misunnelse. Rasjonelt er det neppe i noe henseende, og negative følger får det nok – for oss. Men Israel selv plages neppe av de sinte stemmene som har valgt seg det eneste fungerende demokrati i Midtøsten som offer for sine boikott-plakater og hese skrik.

Egentlig er det nokså uviktig for Israel hvem som anerkjenner hva. Men det som ikke er så uviktig for dem er det som kommer fra gigantiske FN, med den enorme betydning organisasjonen har innen forretningsliv, humanisme, kultur, politikk og en mengde andre områder.

FN-organet UNESCO har nylig vedtatt en resolusjon som kritiserer Israels arkeologiske utgravninger i Øst-Jerusalem som «brudd på folkeretten». Resolusjonen kaller også den jødiske nasjonen Israel for «okkupasjonsmakt».

Det er flertallet av medlemmene i en demokratisk organisasjon som bestemmer organisasjonens seriøsitet. Så også med FN. Hvis man setter seg ned og ser nærmere på medlemsstatene, ser man fort hvilken type organisasjon dette er – egentlig.

At FN vedtar resolusjoner som fordømmer jødenes stat er ikke noe nytt for den som følger med. Dertil er det for mange arabiske og muslimske stater som helt åpent går ut med sitt jødehat. Det er heller ikke noe nytt at mange europeiske land misliker jødene. Det kom nylig frem opplysninger som viser at de allierte visste om folkemordet under den annen verdenskrig langt tidligere, og at de derfor kunne ha gjort noe, men at de unnlot å gjøre noe. I skjønnmalende, romantisk fargede fremstillinger om motstandskampen i Europa er også ofte regjeringenes motvilje mot å redde jøder nedtonet, mens enkeltpersoners heltemot er fremhevet.

Sverige er ett av landene som brakte mange jøder i sikkerhet. Men her var det slett ikke landets regjering som risikerte noe for å redde dem, men det var enkeltpersoner som tok på seg den byrden, som regel med fare for sine egne liv. Landets regjering har ikke utmerket seg i positiv retning i så henseende, verken da eller senere.

Vi husker Sveriges utenriksminister Wallstrøms fordømmelser i fjor av det hun kalte «utenomrettslige henrettelser» når israelere uskadeliggjør terrorister som er i gang med å drepe israelske borgere. Sverige har i ettertid selv fått føle på hva det vil si å bli offer for jihad-terror.

Denne på sett og vis feminiserte selvskadende oppførselen som har preget Sverige siden før krigen, er i full gang med å ta rotta på sikkerheten for svenske borgere og har vært det lenge, men det er ikke tema her. Det er fullt tillatt å føre en politikk som tilkjennegir at man egentlig blåser i sine egne innbyggere, men man må akseptere at andre har omsorg for de samme og ønsker sikkerhet for sine borgere.

Den svenske regjering stemte som eneste land i Europa for FNs kulturelle organ UNESCOs resolusjon, som ett av 22 medlemsland. 10 land stemte imot, og 23 avsto fra å stemme. Israel har tidligere ikke hatt mye støtte i dette forumet, men denne gangen var det faktisk en forbedring i så henseende, ettersom Italia, Storbritannia, Holland, Hellas og USA med flere stilte seg på samme side som dem.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har offentlig refset FN-organet, og har opplyst at Israel holder tilbake 1 million USD av sitt FN-bidrag. Dette for å markere det absurde i at organisasjonen stadig arbeider for å redusere Israels bånd til Jerusalem. Han sa at organisasjonens «systematiske angrep» av Israel har en pris. Israel vil ikke sitte uvirksom og se på at FN forsøker å slette den jødiske statens bånd til sin hovedstad, som har hatt jødisk tilstedeværelse i tusener av år, og hvis bånd til jødene er ufravikelig og særdeles rikholdig dokumentert.

Ynet
Aftenposten
Times of Israel
Aftenposten

I motsetning til Obama er ikke Trump besatt av å bestemme hvor Israels jøder skal bo

Øst-Jerusalem sett fra Oljeberget

Verdens hvileløse fiksering på jødene har blusset opp igjen.

Mandag kveld vedtok Israels parlament en lov som gir regjeringen rett til å legalisere tusenvis av hus som er bygget på Vestbredden. I mange tilfeller er disse bygget på land hvor det foreligger krav om tidligere eierskap. Ordningen tillater at husene blir stående, mens tidligere eiere får en kompensasjon for eiendommen, enten en tilsvarende tomt, eller betaling som tilsvarer 125 % av tomtens verdi.

Den nye loven, som er svært kontroversiell i Israel, vil garantert bli utfordret i retten. Mange eksperter spår at Israels aggressivt uavhengige dommerstand kommer til å slå loven til jorden. Det vil i så fall ikke bli første gang at Israels regjering taper en kamp i retten. Og dersom det går så langt, vil landets folkevalgte bøye seg for rettens autoritet. Bare for noen dager siden fulgte statsminister Benjamin Netanyahu en ordre fra Høyesterett, og sendte inn sikkerhetsstyrker for å fjerne hundrevis av jøder som bodde i Amona, et ulovlig samfunn på en bakketopp på Vestbredden.

Historier om israelske bosettere skaper alltid internasjonale overskrifter som tar pusten fra en. Akkurat som om det hadde en helt unik nyhetsinteresse at jøder i den jødiske staten bygger hus og skoler for å ta unna for en voksende befolkning. Når disse husene og skolene bygges på Vestbredden og i Øst-Jerusalem – land som Israel tok fra Jordan i Seksdagerskrigen for femti år siden – er det utrolig mye tenners gnissel over hvor mye skade de gjør mot muligheten for fred med palestinerne og «to-statsløsningen» som alle mener vil få en slutt på konflikten.

To-statsløsningen er et fantasifoster. Det eksplisitte målet de palestinske selvstyremyndighetene (PA) og Hamas har, er å eliminere den jødiske staten, ikke å bygge opp noe palestinsk motstykke. Det er derfor de har avslått flere tilbud om statsdannelse, det er derfor de insisterer på at jøder ikke kan bo i noe område palestinerne gjør krav på, og det er derfor PA anser salg av land til jøder som en så alvorlig forbrytelse at det medfører dødsstraff. Da Israel ga fra seg hele Gaza til palestinernes kontroll, brukte ikke de nye eierne territoriet til å utvikle en konstruktiv og fredelig ny palestinsk stat, men til å skyte raketter og innlede terroraksjoner mot nabolandet Israel.

Du skal ha en merkelig sinnslidelse for å kunne konkludere ut fra alt dette med at alt ville bli bra i Midtøsten om bare Israel hadde sluttet å utvide sine jødiske boligområder. Likevel er dette det tankesettet FN og mye av det internasjonale samfunnet har. Det var også tankesettet til Obama-administrasjonen, den som sjelden lot en anledning gå fra seg til å fordømme israelske bosettinger. Den gikk så langt som å legge til rette for en resolusjon i Sikkerhetsrådet som erklærte at til og med Øst-Jerusalem med dets historiske jødiske kvarter er «okkupert palestinsk område.«

Trump-administrasjonen avviser dette paradigmet. Og det er positivt. Den republikanske plattformen som ble skapt i fjor sommer, nevnte ikke to-statsløsningen som det luftslottet det er, og Trumps ambassadør til Israel støtter definitivt utvidelse av jødiske boligområder i det som er historisk jødisk kjerneland. I forrige uke gjorde en talsmann fra Det hvite hus et nummer av å poengtere at den nye presidentene og hans utenriks-team «ikke tror tilstedeværelse av bosettinger er nyttig for fred», mens han rådet til forsiktighet når det gjelder bygging av nye bosettinger.

Denne uttalelsen i mediene snudd til et tegn på at Trump hadde begynt å adoptere Obamas tenkemåte i spørsmålet om Israel og palestinerne, vanvittig nok. Den fortolkningen slår meg som alvorlig fordreid. Og når Trump ønsker Netanyahu varmt velkommen i Washington neste uke, vil jeg tro at den vil se enda underligere ut.

Hva som helst kan endre seg selvfølgelig, spesielt fordi vi kjenner til Trumps flyktighet og impulsivitet. Men etter det vi kan se så langt er Obamas kjølighet mot Israel bannlyst i den nye administrasjonen. Palestinsk avvisning, ikke jødisk husbygging, har alltid vært den uoverstigelige hindring for å få en slutt på konflikten i Midtøsten. Obama kunne aldri få seg selv til å erkjenne denne fundamentale sannheten. Jeg antar at Trump ikke har problemer med det.

Med forfatterens tillatelse.

(Jeff Jacoby er spaltist i The Boston Globe).

Jacoby på Twitter

Jacoby på Facebook

Jeffjacoby.com

Boston Globe