Kategoriarkiv: Israels fiender

Hatefulle ytringer

Allerede i 2008 reagerte norske myndigheter på økningen av hatefulle ytringer i det offentlige rom, og særlig i kommentarfeltene på Internett og i sosiale medier.  ”Regjeringen vil utvide straffebudet om hatefulle ytringer slik at det omfatter kvalifiserte angrep på religion eller livssyn. – Vi får et bedre vern mot sterkt krenkende ytringer, samtidig som hensynet til ytringsfriheten blir ivaretatt,”  sa daværende justisminister Knut Storberget.  Det han hadde i tankene var de mange uhemmede omtaler av islam som kom i kjølvannet av en voksende islamsk terror og som offisielt ble tildelt den politisk korrekte diagnosen ”islamofobi.”

I 2015 fulgte regjeringen Solberg opp med en politisk erklæring og strategi mot hatefulle ytringer. ”I et demokrati er ytringsfriheten umistelig. I Norge står ytringsfriheten sterkt og det skal vi hegne om. Samtidig skal den enkeltes rett til ikke å utsettes for ytringer som oppleves krenkende og er sårende beskyttes,” sa statsminister Erna Solberg og oppfordret oss alle til å komme med innspill i arbeidet med strategien.  Vi tror ikke at vår voksende bekymring for hatefulle ytringer vil komme til å påvirke regjeringens strategi, men vi vil gjerne benytte ytringsfriheten til å si noen ord om slike ytringer, deres kilder og virkninger.

Hatefulle ytringer er ikke lenger noe som bare finnes i de mørke krokene av Internett hvor de berømmelige ”nettrollene” bor.  Hatefulle ytringer er blitt en normal del av den offentlige debatt, – så normal at vi nesten ikke legger merke til dem lenger.  Forskjellen er at kjennetegnene på hva som oppleves som krenkende og hatefullt har flyttet seg og de sekundære konsekvensene – følgene av tillært og legitimert mobbing – er blitt alvorligere.

Utsagn som for få år siden kunne risikere å lede til injuriesak, er nå blitt et dagligdags innslag i den politiske debatten.  Det er ikke lenger de gamle nettrollene på Internett som leder an i spredningen av mellommenneskelig forakt og hat.  Ja, ikke engang de autoriserte nettrollene i våre aviser og fjernsynskanaler når opp til det nivået.  Formidlingen av nedsettende, krenkende og hatefulle ytringer mot navngitte personer i vårt samfunn er i dag overtatt av folkevalgte politikere som i egenskap av forbilder og rollemodeller, uten å skamme seg veileder det norske samfunn om hvordan folk skal mobbes til taushet og underdanighet.

Se bare som eksempel på følgende nedlatende ytring fra Kristelig folkepartis formann Knut Arild Hareide: ”Jeg vet ikke om ekstremværet Sylvi Listhaug har løyet helt ennå.”  Det finnes ikke antydning av omtanke for Krfs humanitære eller kristelige verdier i Hareides utsagn, – det er formulert og uttalt i den hensikt å gi et medmenneske en nedsettende karakteristikk og dårlig omdømme.  Dette er et eksempel på det uvesen i den offentlige debatt som statsminister Solberg oppfordrer oss til å komme med innspill om.  Innspill er herved levert.

Men det er ikke bare Kristelig folkeparti som bør gås etter i sømmene i forhold til Erna Solbergs strategi mot hatefulle ytringer hvor det er personen mer enn saken som angripes.  I det korstoget mot Sylvi Listhaugs person som ennå synes å være i mobiliseringsfasen, finner vi også Statskirken, Arbeiderpartiet, Venstre og SV, foruten de pressestøttefinansierte nettrollene i avisene.

I dette spørsmålet er det helt uten betydning hvorvidt man er enig med Sylvi Listhaug og hennes politikk eller ikke.  Saken dreier seg om den økende bruken av nedsettende, krenkende og hatefulle ytringer, personlig sjikane og regulær mobbing som i norsk offentlig debatt nå synes å ha blitt godkjent politisk metode.  Ingenting av det vi har lært om det parlamentariske demokratiets virkemidler legitimerer en slik oppførsel som vi nå nesten daglig opplever fra den øverste politiske eliten i landet.  For jødene er utviklingen urovekkende.  Vi kjenner nemlig igjen enkelte trekk ved den nedsettende og sjikanerende retorikken fra årene under Weimar-republikken.  Dette er atferd med betydelig lærings- og spredningseffekt.

Et spørsmål som har opptatt oss lenge er hvor grensene bør gå for utslipp av ondsinnete og hatefulle ytringer fra for eksempel Utenriksdepartementet.  Vi innser at ytringsfriheten er et umistelig gode, men når den åpenlyst brukes til å skape emosjonell aversjon mot stater og folkegrupper ved hjelp av usanne og nedsettende påstander, skulle vanlig sunn fornuft og anstendighet tilsi at grensen er passert.  Det kom for eksempel ingen reaksjon fra det offisielle Norge på at tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre i 2009 uten grunnlag i fakta anklaget Israel for å ha begått krigsforbrytelser av et kaliber som nazi-ledere ble dømt for av krigsforbryterdomstolen i Nürnberg.

Det kommer heller ingen offisielle reaksjoner i Norge på at nåværende utenriksminister, Børge Brende, til stadighet og uten grunnlag i fakta finner anledning til å påstå at israelsk boligbygging er ”folkerettsstridig og et stadig større hinder for en tostatsløsning.”  Dette er alt sammen symptomer på at den strategien mot hatefulle ytringer som statsministeren talte varm for i november kanskje ikke er mer verd enn den strategien mot antisemittisme som ble lansert for et år siden etter initiativ fra Krf.

Vår erfaring er at når det gjelder hatefulle ytringer av ethvert slag, går utviklingen i gal retning på tross av alle de gode intensjoner veien er brolagt med.  Det mest iøynefallende ved utviklingen er imidlertid det forhold at kildene til utbredelse av offentlig mobbing, inkludert antisemittisme, ikke befinner seg på grasrotnivå i samfunnet, og slett ikke blant muslimene eller de høyreekstreme som eventuelt måtte finnes.  Antisemittismen, som annen umenneskelig atferd, har sine røtter blant samfunnets kulturelle og politiske eliter og blir formidlet til det brede lag av folket gjennom elitenes pressestøttede medier.  Det er på disse nivåene Regjeringen må sette inn tiltak dersom det skal være håp om å komme hatefulle ytringer og antisemittismen til livs.  Slik mediebildet ser ut i dag, er det dessverre fremdeles liten grunn til å tro at så vil skje.

Fiender opererer også innenfra

Basel Ghattas  Foto: Mr. Kate (Eget arbeid), Wikimedia Commons

Basel Ghattas
Foto: Mr. Kate (Eget arbeid), Wikimedia Commons

Jerusalem Post og flere andre medier melder at det arabiske parlamentsmedlemmet Basel Ghattas har skrevet brev til Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Moshe Ya’alon der han forklarer at han vil bli med på den tredje «flotiljen» som nå er på vei til Gaza i et nytt forsøk på å bryte den lovlige marineblokaden.

Som kjent har Israel et legitimt behov for å beskytte seg mot muslimske terrorister, ettersom jødene er ett av ideologiens hovedmål. Legitimiteten er såpass anerkjent at selv FN, som vanligvis er nokså aggressiv mot den jødiske staten og har vedtatt flere resolusjoner mot Israel enn mot noe annet land, har måttet innrømme at marineblokaden ikke bare er «lovlig», men også «passende», tatt i betraktning de trusler landet står overfor.

Etter den første flotiljen som endte med fiasko for arrangøren, dårlig rykte for Tyrkia, et katastrofalt dårlig forhold mellom Tyrkia og Israel, ettersom ni tyrkiske terrorister ble drept i en nokså kort og kontant kamp mot israelske kommandosoldater, nedsatte FN en kommisjon som skulle undersøke omstendighetene rundt de drepte tyrkerne. Her kom kommisjonen med en del interessante punkter.

Les mer om Palmer-rapporten på SMA.

Palmerkommisjonen skriver om blokaden av Gaza: “Israel står overfor en reell sikkerhetstrussel fra militante grupper i Gaza. … Marineblokaden ble innført som en legitim sikkerhetsforanstaltning for å forhindre våpen fra å komme inn i Gaza sjøveien, og dens implementering er i overenstemmelse med kravene som er stilt i internasjonal lov.” Kommisjonen uttrykker sterk bekymring for de tusenvis av raketter og bomber som er avfyrt inn i Israel fra Gaza de senere årene. Rapporten sier at fordi Gaza ikke kan håndtere store skip, har en marineblokade liten effekt på tilførselen av sivile varer.

Rapporten var kritisk til flotiljen og kalte den “uansvarlig.”

En ny flotilje er nå i sving. Det tåles ikke, i enkelte miljøer, at jøder er så uforskammede at de forsvarer seg. – Tenke seg til! Man er jøde, og så forsvarer man hjem, barn og gamle! Aldeles uhørt i enkelte miljøer. Nei, Israel skal tvinges i kne.

Det er lett å bli useriøs når man leser overskrifter som «- Israel virker drittredde, men vi prøver å ankomme Gaza» med den norske professoren norske Gerd von der Lippe som frontfigur for en balje som på denne måten utfordrer en av verdens sterkeste militærmakter. Ikke fordi de nødvendigvis ville ha det slik, men fordi verden, – dessverre også inklusive Gerd von der Lippe ville ha det slik.

Poenget er nemlig ikke at Gerd von der Lippe og balja hennes utgjør noen eksistensiell trussel mot Israel akkurat. Det er lenge siden jødefolket var så sårbart. Den jødiske nasjon er tvert imot temmelig robust på alle måter. Men poenget er at denne typen holdninger, – jødene skal finne seg i hva som helst, – jødene skal underordne seg, – jødene skal hit,  – jødene skal dit, denne typen holdninger var det som forårsaket folkemordet på jødene i årene 1939 til 1945.

Det er noe å ta med seg for alle som mener Israel «bare må finne seg i» det ene og det andre, – uten å ofre omstendighetene en tanke. Uten å innse at det er truslene fra omverdenen, samt resten av verdens likegyldighet, – en i og for seg fantastisk umoral, sett på bakgrunn av den ufattelige handlingslammelsen som om over de allierte da det begynte å gå opp for dem hva nazi-Tyskland holdt på med.

Basel Ghattas skjuler ikke sine hensikter, til tross for at han er medlem av Knesset, nasjonalforsamlingen i Israel. Han «advarer» også Israel mot å stanse flotiljen. Sharon Gal, et annet, jødisk parlamentsmedlem sier som sant er om Ghattas: han deltar i «terrorist-«flotiljen «fordi han er ekstremist og hater Israel.»

Årsaken er det innlysende: flotiljen har som mål å hindre Israel i å opprettholde marineblokaden, en beskyttende ordning. Ved å tvinge araberne og deres sympatisører til å legge til i Israel-kontrollerte havner, kan Israel gjennomsøke fartøyene for farlige varer, og alt lovlig gods kan føres landeveien inn i Gaza. På land er det ingen blokade.

Hvorfor er det så vanskelig å innordne seg, forutsatt at disse menneskene vet, like godt som FNs kommisjon, at Israel står overfor en reell sikkerhetstrussel fra militante grupper i Gaza? Parlamentsmedlemmet skulle være den første til å innse trusselen. Det er vanskelig å finne noen annen forklaring på hans holdning enn at han ønsker at Israel skal rammes.

Hva ville den ytterste konsekvens av hans holdning bli for Israel? Dersom alt forsvar ble lagt ned og araberne tok over? Høyst sannsynlig det som ble resultatet da Hamas tok over Gaza: et rottereir av kriminalitet på alle plan. Undertrykkelse og urett, slik det er i nær sagt alle muslimske land, avhengig av forholdene. Latskap og personlig berikelse, urettferdig fordeling av goder, drap og undertrykkelse av minoriteter, både religiøse og ellers, korrupsjon og forfall. Altså fullstendig ødeleggelse av det jødene har bygget opp i nærmere 70 år, en velstandsstat, en trygg og sikker havn for undertrykte, en blomstrende økonomi, et fantastisk jordbruk, et godt klima for oppfinnelser og nyskapning, et teknologisk og nyskapende fyrtårn til glede for alle jordens nasjoner.

Dette forsøket på å bryte flotiljen, den såkalte BDS-aktiviteten som går ut på å boikotte Israel, samt mediene og politikernes evinnelige forsøk på å sverte Israel, ved å anklage dem for brudd på det ene og det andre av internasjonale overenskomster og bestemmelser, er alt sammen ledd i forsøk på å ramme Israel – jødene – og vil falle på sin egen urimelighet. Det er for all tid slutt på tiden da jøder kunne herses med uten følger.

Gal fortsetter derfor treffende:

«Tiden er kommet for å innse at vår «oppdemmingspolitikk» blir sett på som et tegn på svakhet av våre fiender, enten de har et israelsk ID-kort og bor her, eller de er en del av terrororganisasjoner og bor i de palestinske selvstyremyndighetenes område.

Vi trenger å våkne opp og ta hånd om disse fenomener med jernhånd.»

Irans president overgår seg selv

Irans president Mahmoud Ahmadinejad har holdt sin hittil mest antisemittiske tale, advarte ADL  i går torsdag, skriver Times of Israel.

UTRYDD JØDENE – OG ALLE VERDENS PROBLEMER ER LØST
Ahmadinejads siste oppfordring til ødeleggelse av Israel er den mest antisemittiske tale han har holdt noensinne, og er spesielt illevarslende sett på bakgrunn av at Iran arbeider for å skaffe seg atomvåpen.

Under en tale for ambassadører fra islamske land tiligere i uken, sa Ahmadinejad at «utslettelse av sionistregimet» ikke bare dreier seg om palestinerne, men «er nøkkelen til å løse verdens problemer.» Han anklaget USAs ledere for å «kysse sionistenes føtter.»

ISLAMSK FREDSRIKE(?)
Den årlige Al Quds-dagen (Jerusalem-dagen) «er ikke bare en strategisk løsning på det palestinske problemet, men det må ses på som en nøkkel til å løse verdens problemer,» ble han sitert på. «Enhver som elsker friheten og rettferdigheten i denne verden, må gjøre sitt beste for å utrydde sionistregimet for å bane veien for rettferdighets- og fredsriket i verden.»

«I rundt 400 år har nå en forferdelig sionist-klan styrt verdensøkonomien,» la han til. Han påstod at sionistene står bak alle de store maktens sirkler i denne verden, i politikk-, media-, økonomi- og bankorganisasjonene i verden.

SKJULER IKKE LENGER SINE MENINGER
ADL skrev i en pressemelding på torsdag at denne talen skilte seg ut fra Ahmadinejad tidligere taler. Denne gangen prøver den iranske lederen ikke lenger å skjule det faktum at han ved å si «sionister» ikke mener israelere, men jøder.

«På sin direkte måte kutter Ahmadinejad tvers igjennom antisionistenes og antisemittenes falske dikotomi, når han bruker ordet «sionist» for å beskrive jødenes påståtte verdenskontroll de siste fire hundre år,» sa direktøren i ADL, Abraham Foxman.

Selv om han har kommet med det samme type taler før, sier ADL at budskapet nå har mer illevarslende overtoner. Man bør ta det han sier alvorlig, ikke minst siden det iranske regimet fortsetter som før med sine anstremgelser for å skaffe seg kjernefysiske våpen, ifølge ADL.

USA I LOMMEN PÅ «SIONISTER»
Ahmadinejad nevnte også Mitt Romneys besøk i Israel denne uken. Han hevdet at den innflytelse sionistregimet har er så dyptgående at «[de som vil bli valgt som president] må kysse sionistenes føtter i håp om at dette kan gi dem valgseier.» … «Hvis folkets stemmer virkelig teller i disse landene, hvorfor må kandidatene da gå og kysse føttene på en hemmelig sionistisk minoritet, og ofre hele prestisjen, alle sine mottoer og de verdiene systemet deres står for, for å rettferdiggjøre alle de kriminelle handlingene dette regimet gjør?»

Foxman sa at Ahmadinejads bemerkninger var «fylt av antisemittisme og uttrykker forakt for Israel og dets ledere.» Han kalte ordene «varemerket på den hat-fylte og irrasjonelle natur det iranske regimet har.»