Kategoriarkiv: UNRWA

Abbas’ umulige oppgave

Noen av oss opplever å havne i diskusjoner der norske mennesker med grei allmenutdannelse og Mastergrad i fullt alvor bryter ut: – hvorfor i all verden skulle vel ikke Iran få anskaffe seg atomvåpen? Eller når Israel diskuteres: – Israel skulle aldri ha vært opprettet, vet du.

Man blir litt svar skyldig. Det er ikke så lett å gi et dannet svar på slike innspill. Man tror nærmest at man er kommet på en fremmed klode. Godt at noen ser alvoret.

Det samme tenker Palestina-arabernes leder Mahmoud Abbas om Israel. Den jødiske staten er et kraftig irritasjonsmoment i den arabiske og muslimske verden, og skulle aldri ha vært opprettet. Vi kjenner til den makt det er i tradisjonene man tillegger Muhammed (Koranen og hadithene), og det blir ikke godt likt at områder som en gang har vært under muslimsk kontroll, kommer på andres hender. Se bildet for størrelsesforhold og oversikt. Det er så man ikke skulle tro dagens diskusjon er mulig.

Mange er også dem som har avvist – og avviser – Bat Yeors «Eurabia,» Samuel P. Huntingtons og flere andres «Sivilisasjonenes sammenstøt» og flere lignende teorier og observasjoner som mørkemannsprofetier. Så begynte alvoret å gå opp også for Europas vedkommende, nemlig at islam har sider som man ikke bør lukke øynene for. Undertegnedes påstand er at hvis man kommer med utsagn som ufarliggjør islam eller frakjenner religionen ansvaret for denne tenkingen omkring territorier, bør man ha gode argumenter for sine utsagn.
Selv det norske Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet har med noe man kunne tolke som en advarsel om denne siden av religionen/politikken/ideologien islam på sin informasjonsside om religioner. (Opp gjennom historien har vi sett eksempler på at konseptet [jihad] er tillagt betydningen å forsvare islam eller territorier underlagt islamsk styre (også med makt om nødvendig). Vi har også sett at enkelte (og svært få) ekstreme og voldelige grupper bruker en forståelse av konseptet for å legitimere vold og terror.)

Abbas vet – han må vite det – at Israel er kommet for å bli, og etter alt å dømme vet han at løpet nå er kjørt for en palestinsk stat. For at en slik stat eventuelt skulle hatt noe håp om å kunne eksistere, ville både FN, dersom organisasjonen mot formodning skulle kunne samle seg om et flertall for å anerkjenne en slik, og ikke minst Israel, måttet ha garantier for at den nydannede staten som et minstemål måtte kunne anerkjenne staten Israel – som en jødisk stat.

Abbas er ikke dum, men akkurat hva han nå ønsker å oppnå for sitt folk, er litt uklart. Alliansen med Hamas er kanskje nødvendig for å samle ressurser internt, men Hamas har i klartekst sagt at de ikke anerkjenner Israel overhodet. En allianse hvor Hamas er part, vil derfor aldri bli noen fredspartner for Israel, samme hvor mye man skulle ønske det.

Israel ville aldri kunne sette seg ned for å diskutere grenser eller noe som helst med en organisasjon som ikke levner staten livets rett. Ingen demokratisk stat ville kunne det. At vår egen utenriksminister Jonas Gahr Støre hardnakket hevder at dialog er eneste farbare vei, også med terrororganisasjonen Hamas, er kort sagt helt uaktuelt slik organisasjonen fremstår i dag. Støre ville neppe gjort det han heller, om saken gjaldt en konflikt Norge var involvert i. Det ville antagelig nordmennene nektet ham. Så skal vi ha det usagt hvorfor han åpenbart, som verdens omtrent eneste vestlige, demokratiske statsmann, mener det og har hatt samtaler med terrorgruppen. Og hvorfor han mener «dialogmantraet» skulle nytte for israelerne.

Tilbake til Abbas. Israels statsminister Benjamin Netanyahu påpeker, av ovennenvnte grunner, at Palestina-arabernes leder må velge hvem han vil ha fred med. Israel – eller Hamas.

Abbas må velge hvem araberne i området vil ha fred med. En gruppe som åpent truer Israel med utslettelse har automatisk definert seg selv som en fiende i forhold til Israel. Hva andre definerer dem som, er i prinsippet ikke så interessant. Ikke interessant for Israel, og heller ikke for Abbas. Det er Israel som er Abbas’ motpart og potensielle forhandlingspartner og Palestinas potensielle naboland. Dessuten sitter Israel på områder som araberne tapte til dem i krig – en de selv startet, og som har strategisk betydning for begge parter. Israel sitter derfor med nøkkelen til løsningen for Palestina-araberne. Eller mer presist: Israel sitter med de gode kortene. Men Abbas må sette seg ned og delta i spillet for å ha noen som helst mulighet for å vinne.

På bakgrunn av dette er Mahmoud Abbas nå svært presset. På den ene siden skulle han svært gjerne fortsatt sine taktiske manøvre overfor FN for å skaffe en slags legitimitet for en palestinsk stat. Enda en, ettersom det allerede er en palestinsk stat i området, nemlig Jordan. På den andre siden har Fatah inngått en avtale med Hamas, Den islamske motstandsbevegelsen, som ble dannet i 1987 som en ving av Det muslimske borderskap.

Arutz Sheva skriver at Abbas hevder at denne avtalen ikke kommer i veien for fredsprosessen, men samtidig har han stilt forhåndsbetingelser for å forhandle med Israel i nesten tre år, da Netanyahu kom til makten i Israel.

Grunnen Abbas oppgir for ikke å anerkjenne Israel som jødisk stat, er ifølge samme avis at de halvannen million arabere som nå bor i Israel, ville ikke ha noen verdi lenger, og dessuten ville ingen flyktninger få komme tilbake. Abbas holder liv i forestillingen om at millioner av arabere skal tilbake til det området ca 700.000 arabere flyktet fra da de arabiske statene ville knuse den nyfødte staten Israel i den spennende og dramatiske tiden straks etter at den ble dannet i mai 1948. I motsetning til samtlige andre flyktninger ellers i verden har arabernes flyktningestatus her som kjent gått i arv.

Skulle disse millioner av arabere få komme inn i Israel, ville dette bety slutten på Israel. Det er derfor rimelig å anta at så aldri vil skje. Det er heller ingen grunn til at Abbas skulle tro dette; Israel har alltid gjort det helt klart at det ønsket aldri vil komme til å bli oppfylt.

Representanter for den såkalte Kvartetten (EU, Russland, USA og FN) har gjort det klart at Hamas må anerkjenne Israels rett til å eksistere, at de formelt må avstå fra terrorisme og vold, og slutte seg til de avtaler som er inngått mellom tidligere PA-regjeringer og Israel og enhver annen part.

Å ri to hester går sjelden bra, heller ikke i den arabiske verden, selv om det er nokså vanlig å forsøke. Spørsmålet er derfor om ikke Abbas med avtalen mellom Fatah og Hamas har gjort det som kanskje en gang var mulig, til en umulighet. Nemlig en palestinsk stat.

Palestina-araberne har antagelig selv ved sine valg av ledere og deres lederes taktiske valg sørget for at de aldri vil få en stat.

Ingenting om Holocaust i UNRWA-opplegg

Det forholder seg slett ikke slik medier meldte i går, at UNRWA angivelig hadde planer om å undervise barna i Gaza om Holocaust, og at Hamas angivelig skulle ha nektet dem å gjøre det. Hele situasjonen var oppkonstruert, og arrangementet var sannsynligvis kommet i stand både for å skape økt oppslutning om Hamas for deres «fasthet,» og for å gi UNRWA et bedre omdømme fordi de hadde et så «edelt ønske om å fortelle sannheten.»

David Bedein, en gravende reporter i Israel Resource News Agency (IRNA) i Jerusalem, forteller nemlig at det slett ikke inngår i UNRWAs læreplaner at barna i PA-skolene skal ha noe om Holocaust med som pensum. Bedein forteller at han da denne saken dukket opp i fjor, undersøkte læreplanene til FN-organet på alle nivåer i PAs opplæringsopplegg. Fordi alle UNRWA-skolene i Judea, Samaria, Jerusalem og Gaza bruker de samme skolebøkene fra PA (de palestinske selvstyremyndighetene) ble samtlige bøker undersøkt, og pensumopplegget til UNRWA ble gjennomgått. Ingen plan overhodet fantes for å undervise om Holocaust.

IRNA skrev en formell forespørsel til UNRWA om saken, og fikk svar fra Michael Kingsley-Nyiah, direktør for det ledende UNRWA-konotoret, og fikk bekreftet at det ikke «eksisterer noe Holocaust-opplæring i deres pensum, og at det heller ikke finnes noen planer om dette.»

Bedein bemerker at spredningen av den falske forestillingen om at UNRWA ble nektet av Hamas i å undervise om Holocaust «har skaffet UNRWA mye ufortjent støtte og kredibilitet fra jødiske grupper over hele verden» på grunn de avangivelige fordømmelsene fra Hamas og Fatah, og motsatt, et rykte som nå altså viser seg ikke å holde vann.

Man kunne godt si at UNRWAs erklæring «Vi fordømmer Holocaustbenektelse i alle dets former, og vi avviser politisering av Holocaust» ikke har så veldig stor kredibilitet, sett på bakgrunn av de faktiske forhold, som det fremgår av IRNAs journalistikk.

STUDENTENE I GAZA LÆRER ABBA’S LØGNER
Bedein forteller at det imidlertid finnes ett aspekt ved det palestinske utdanningssystemet som kan relateres til Holocaust: I hvert eneste skolebibliotek i PA-skolen er doktoravhandlingen som PAs leder Mahmoud Abbas skrev da han var 26 år gammel, og som senere ble utgitt som bok: «The other side: The secret relations between Nazism and the leadership of the Zionist movement» [Den annen side: De hemmelige forbindelsene mellom nazismen og sionistbevegelsens ledelse], som han leverte for å få sin Ph.D ved Patrice Lumumba-universitetet i Moskva.

Dette er det nivå Holocaust-«utdanningen» som tilbys elever ved UNRWA-skolene ligger på, – altså at man innprenter en hel generasjon av Palestina-arabiske elever at Sionistenes verdenskongress arbeidet side om side med Det tredje rike for å myrde millioner av jøder.

Abbas har beskyldt sionistiske interesser for å blåse opp antallet jødiske ofre, og skrev at det faktisk dreide seg om under én million.

HOLDT SOM POLITISKE GISLER
UNRWA har blitt beskyldt for å bruke ca 70% av budsjettet sitt til utdanning. Yoav Sorek, direktør for «Det israelske initiativet» har uttalt om saken: «Mens utdannelse i seg selv er absolutt vikitg, så kunne likevel disse pengene egentlig brukes til å rehabilitere flyktninger og hjelpe dem til å begynne nye produktive liv. Selv om de får utdanning, er de sjanser de har til å få jobb i disse områdene på Vestbredden og Gaza svært begrenset. … De vil fremdeles være under kontroll av ledere som ikke bryr seg om de har det bra eller ei. Disse ledernes eneste mulighet til å holde seg selv ved makten, er å holde dem som flyktninger i en patetisk situasjon der de brukes som politiske brikker i en kontinuerlig kamp mmot Israel.

Det israelske initiativet slår fast at «UNRWAs mandat er en av årsakene til at flyktningesituasjonen har kunnet fortsette i mer enn 60(!) år, og fortsatt holder palestinske flyktninger i en situasjon med humanitær katastrofe. Milliarder av dollar gitt til organisasjonen gjennom årene, fra vestlige regjeringe og organisasjoner, har enda ikke ført til rehabilitering av en eneste familie.»

Man kunne godt si at UNRWAs erklæring «Vi fordømmer Holocaustbenektelse i alle dets former, og vi avviser politisering av Holocaust» ikke har så veldig stor kredibilitet, sett på bakgrunn av de faktiske forhold, som det fremgår av IRNAs journalistikk over.

IsraelNationalNews
UNRWA
Israel Behind the News

Hamas forbyr opplæring om Holocaust

Regjerende myndigheter på Gaza-stripen har nedlagt forbud mot at skolebarna på skolene som drives av UNRWA, – i alt 220 skoler med over 200.000 barn, skal få informasjon og opplæring i hva som skjedde med jødene under 2. verdenskrig.

Hamas sier de vil gjøre hva som helst for å forhindre at barna, som deltar i UNRWAs opplæringsplan om menneskerettigheter, får høre om Holocaust. Mohammed Ashqol, utdanningsminister i Gaza, sier at de «aldri vil tillate at barn i flyktningeleirene i Gaza får opplæring om Holocaust. Å tukle med undervisningssystemet i Gaza er en rød linje som man ikke kan ignorere.»

Representanter for kulturministeriet sier også at opplæringen er en «åpenbar innblanding i palestinske saker» og advarte om at det «mistenkelige opplegget» skulle stoppes. Lærere som bidro til opplæringen vil bli skyldig i å «forbryte seg mot kulturen.»

Opplæringsprogrammet er ikke nytt, det har vært en del av UNRWAs opplegg siden 2002. Terroristorganisasjonen Hamas tvinger barna til å forlate klasserommet dersom læreren prøver å fortelle noe om Holocaust, eller dele ut materiell som omhandler emnet.

En talsmann for UNRWA (United Nations Relief and Works Agency), Chris Gunness, fordømmer Hamas’ forsøk på å diktere pensumet deres. Barn fortjener å få sin opplæring i «fredelige, ikke-politiske rom hvor de kan oppnå det høyeste nivå av menneskelig utvikling,» sa han.

Fra IsraelNationalNews