Kategoriarkiv: FN

Nye toner

 

Rudy Giuliani. Foto: Gage Skidmore

Det er på mange måter åpenbart at det er nye tider på gang når det gjelder USAs forhold til Israel, og til Midtøsten generelt. Innsettingen av Donald J. Trump som president har satt sinnene i kok i mediene, noe som i seg selv kan være en god ting. Mediene fungerer for tiden nærmest som en omvendt fareindikator: hvis mediene mener noe er bra, er det grunn til å være på vakt. Og motsatt.

Så når mediene nærmest er i harnisk, – i alle fall misliker de den nye presidenten så intenst at det nærmer seg full panikk, – man rydder forsidene for å vise Trumps knyttneve, Ivankas manglende smil, hans idiotiske valg av medarbeidere, hans klossete dans, hva navnet betyr på nynorsk, hva meksikanere mener om hans grensesetting, – så er alt som det skal være. Vi som følger mediene, vet at dette betyr at vi kan se etter positive trekk ved hatobjektet.

Et definitivt positivt trekk er at han er Israel-vennlig. Så Israel-vennlig at mediene anser ham for «farlig» og «aggressiv.» Det er bra. Det er ikke bra å være farlig og aggressiv, men mediene er så på villspor at deres advarsler er godt nytt.

Rudy Giuliani, tidligere ordfører i New York City, en mann med svært høy anseelse etter sitt lederskap da den muslimske terroren rammet byen 11. september 2001, er utnevnt av Trump som hans rådgiver i cyber-sikkerhet. I tiden han var ordfører, trosset han alle spådommer og fikk ned kriminaliteten, og gjorde på den måten New York til en vesentlig bedre og sikrere by å bo i.

Giuliani har derfor høy troverdighet når han nå sier at det knapt finnes en eneste person i Trumps indre sirkel som ikke har et positiv syn på Israel. I et intervju i Jerusalem Post sier han at den nye regjeringen med de to ministrene James Mattis (forsvar) og Rex Tillerson (utenriks) har en kjempejobb å gjøre for å reparere skadene som ble gjort under Obama. Han presiserer at det er han som privatperson som uttaler seg, han snakker ikke på vegne av regjeringen. Rådgiveren er i Israel i fem dager i forretningsøyemed. Han kommer også til å møte Benjamin Netanyahu under sitt besøk, som han pleier når han er i Israel.

Om Jared Kushner, Trumps svigersønn, mener han at denne godt kan bli en meget effektiv Midtøsten-forhandler på grunn av sin nærhet til presidenten. Giuliani avviser påstander fra politiker og medier om at Kushner ikke vil få gjort noe fordi han mangler erfaring, og fordi han tilhører en jødisk ortodoks familie som støtter Israel og bosetting.

Giuliani mener rollen hans ikke bør være så mye forhandler som «en som kan fortelle palestinerne at de må være mer realistiske.» De har «ved sin utspekulerte bruk av FN kommet i en situasjon der de nærmest tror at det virkelig ikke påligger dem noen byrde. De kan bare få det land de ønsker, og det er det,» mener han, og legger til at det et bred enighet om disse synspunktene blant republikanerne, og også hos de fleste demokrater. «Det eneste stedet du får uenighet er hos de progressive demokratene.»

«Noen må få palestinerne inn i virkelighetens verden, i motsetning til den uvirkelige verden de har skapt seg ved hjelp av europeerne og publisiteten fra de ytterste venstre.

Det jeg mener med det, er at jeg aldri har sett det som i mitt lands interesse å skape en terroriststat.

Hvis du skal skape en stat, så må du lage en som er sunn. Ikke en farlig stat. En stor del av denne byrden ligger på dem,» sa Giuliani. Han la til at palestinerne må ta store skritt for å stanse terrorismen, redusere korrupsjonen og gjøre fremskritt for å etablere en ansvarlig regjering ved å følge lovene.

Jerusalem Post

Forstanden har alltid vært bare hos de få

ET ordtak sier «verden vil bedras». Sjelden har det vært sannere enn nå.

Problemet er ikke at man mangler korrekt informasjon, eller at man mangler intelligens eller utdannelse. Tvert imot, ingen mennesker har vel hatt informasjon lettere tilgjengelig enn oss som lever nå. Likevel skjer dette. UNESCO, FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur, vedtok i dag at Patriarkenes hule i Hebron er muslimsk. Det samme med Rakels grav i Betlehem.

Nå er ikke historieforfalskning noe nytt. SMAs web har en egen kategori for dette. Men hver gang det skjer, er det et nytt trinn mot degenerering av menneskeheten. Et samfunn som ikke bryr seg med hva som faktisk har skjedd i historien, men tilpasser hendelser til makthavere, er ikke mye verdt, moralsk sett.

Med 26 stemmer for, og 25 som ikke sa sin mening, hadde det arabiske og muslimske flertallet lett match mot de seks stemmene som modig sto opp mot dette falskneriet. Tør vi ymte at de 25 kanskje ikke våget å stå opp mot muslimene?

De eneste statene som kom ut av denne avstemmingen med æren i behold, var USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Tsjekkia og Estland.

Avstemmingen fordømte også Israels arkeologiske utgravninger i gamlebyen i Jerusalem, spesielt dem som finner sted nær Tempelhøyden.

Den «beklager dypt» i tillegg «den senere tids undertrykkelse i Øst-Jerusalem, og okkupasjonsmakten (sic) Israels manglende avslutning av de pågående utgravninger og arbeid i Øst-Jerusalem, spesielt i og rundt Gamlebyen.»

Også «rask gjenoppbygging av skoler, universiteter, kulturskatter, kulturelle institusjoner, mediasentre og bønnesteder som ble ødelagt i Israels konsekutive kriger i Gaza.»

Noen fordømmelse av de «uhyggelige, pågående og konsekutive» jihadistanrepene mot israelske borgere som har pågått i månedsvis nå, – drap begått med steiner, skytevåpen, kniver, økser og biler, eller rakettangrepene som stadig skjer, ble derimot ikke nevnt. Likeledes var det ikke ett ord om arabiske muslimske lederes oppfordringer til drap på jøder. At Israel nå tillater bygningsmaterialer innført til Gaza, mens korrupsjonen og ineffektivitet hindrer all fart i bygningsarbeidene, likeså. Ei heller ble det nevnt at noen av donorene ikke gir penger de har lovet Hamas-regimet.

Av andre utsagn i situasjonen som er nå, må utvilsomt FNs generalsekretær Ban Ki-moons uttalelse score høyt på «hvordan vi kan bedra oss selv»-skalaen. Han sa nemlig følgende: «Den eneste måten å stanse volden er ved en reell og tydelig progresjon mot en politisk løsning som omfatter en slutt på okkupasjonen.»

Israel har allerede forsøkt dette. En mer «reell og tydelig progresjon mot en politisk løsning som omfatter en slutt på okkupasjonen» av Gaza da staten Israel uten fredsavtale, og uten noen som helst betingelser eller vederlag overga hele Gaza til araberne i 2005, finnes knapt. Hva fikk Israel for dette? Jo, et styre i området som har som formålsparagraf å utslette Israel, og mer enn 11.000 raketter og missiler.

Men dette har Ban Ki-moon enten glemt, eller velger å se bort fra. Av hvilken årsak tro? Kanskje den samme som fikk de 25 statene over til avholde seg fra å stemme? Kanskje dette rett og slett er frykt, en frykt som det er skrevet spaltemeter etter spaltemeter om etter de usedvanlig voldelige og grusomme angrepene verden har sett, nettopp fra denne dødskulten som nå har «fått» noen av jødenes helligste steder til odel og eie.

Enda godt det ikke er stedets egentlige eier som har gitt muslimene rettigheter, og at alt dette bare er et sinnssykt skuespill for dem som ønsker å la seg bedra.

La oss stemme i med Friedrich von Schiller: Hva er flertall? Flertallet er noe tøv. Forstanden har alltid vært bare hos de få.

Eller la oss lakonisk konstatere at flertallet dypest sett har rett i bare én ting: at de er flest.

IsraelNationalNews
Times of Israel
IsraelNationalNews
Ynet
Ynet

WSJ: Europas alarmerende nye antisemittisme

Det finnes 102 nasjoner i verden hvor kristendommen dominerer. Det finnes 56 islamske stater. Men en eneste jødisk stat er altså en for mye.

Det finnes 102 nasjoner i verden hvor kristendommen dominerer. Det finnes 56 islamske stater. Men en eneste jødisk stat er altså en for mye.

Jonathan Sacks i Wall Street Journal skriver om det økende jødehatet i Europa.

Så mye som en tredel av Europas jøder vurderer å flytte, ifølge en undersøkelse gjort av the European Union Agency for Fundamental Rights.

I Frankrike er tallet så høyt som 46 %, og i Ungarn er det 48 %.

Til forskjell fra mellomkrigstiden er det denne gangen ikke Europas regjeringer som står for jødehatet. Sacks nevner spesielt Angela Merkel i Tyskland og David Cameron i Storbritannia, som begge har vært oppriktige i sin fordømmelse av jødehatet. Og jødene i Storbritannia merker for eksempel mindre til antisemittismen enn jødene i USA.

ANTISEMITTISME RAMMER IKKE BARE JØDER
Men fordi antisemittismen er et signal og et tegn på et samfunn i forfall, må man forstå den nye antisemittismen. Og dette er viktig ikke bare for jøder.

Antisemittismen handler ikke bare om jøder, skriver Sacks. Den begynner med jøder, men det ender ikke der. Jødene er ofre, men de er ikke årsaken til denne hatets politikk.

Det var ikke bare jødene som led under Hitler og Stalin. Det er heller ikke bare jøder som lider under deres etterfølgere i dag, de radikale islamistene i Hamas, Hizbollah, Al Qaida, Boko Haram, Islamsk Stat, og den endeløse rekken av mutasjoner av disse.

Angrepene mot Israel og jøder er en del av et større mønster som rammer kristne og andre religiøse minoriteter i Midtøsten, Afrika sør for Sahara og deler av Asia. Det er en religiøs ekvivalens til etnisk rensing. Til slutt vil hele Vestens demokratiske frihet bli truet, og Europa blir skjøvet tilbake til mørkere tidsaldre, dersom dette ikke blir stoppet nå.

HATET FOR SIN RELIGION, SIN RASE OG SIN STAT
Noe av det vi ser, skriver han, er den gamle antisemittismen fra de høyreekstreme og venstreradikale, som aldri har sluknet helt. Men det som i dag driver angrepene mot jøder er nytt. Jødene ble i middelalderen angrepet for sin religion. I det 19. Og det 20. Århundre, for sin rase. I dag blir de hatet for sin stat.

Israel er nå 66 år gammelt, men er likevel det eneste land blant 193 stater i FN som regelmessig blir utfordret på sin rett til å eksistere. På flere områder blir de nektet sin rett.

IKKE LEGITIM ISRAEL-KRITIKK
Dette er ikke å si at all Israel-kritikk er antisemittisme. Israel er selv ett av verdens mest selvkritiske land. Kritikk av Israel politikk er en legitim del av en demokratisk debatt. Men Hamas-supporterne er ikke interessert i denne politikken. De er ikke interessert i noen slags politikk, eller noen som helst slags grenser. De har forpliktet seg til et regelsett som er nedfelt i formålsparagrafen, det såkalte charteret, til å ødelegge og eliminere den jødiske staten fullstendig.

Det finnes 102 nasjoner i verden hvor kristendommen dominerer. Det finnes 56 islamske stater. Men en eneste jødisk stat er altså en for mye. Og ofrene for terror i Europa er ikke Israels regjering eller kontorer, men synagoger, jødiske skoler og museum, – steder som ikke definerer Israels politikk, bare vanlig jødisk dagligliv.

Det har også skjedd en endring av hvor antisemittismen henter sin legitimering fra. Hatet er vanskelig å rettferdiggjøre når det havner i offentligheten, og antisemittene har alltid hentet rettferdiggjørelse fra de høyeste autoritetskilder i samfunnet. I middelalderen var det religion, i Europa i det 19. århundre var det vitenskap. Den tyske antisemittismen ble basert på det såkalte «vitenskapelige studiet av raser» og sosial Darwinisme, doktrinen som finnes i menneskehetens historie, slik som i naturen; de sterke vinner over de svake.

MENNESKERETTIGHETENE SOM ØVERSTE AUTORITET
Etter krigen har den store autoriteten vært Opplysningen fra menneskerettighetene. Derfor ble den nye bølgen av antisemittisme startet under FNs konferanse mot rasisme i Durban i Sørafrika sommeren 2001. Der ble Israel anklaget for de fire kardinalsynder mot menneskerettighetene: rasisme, apartheid, forbrytelser mot menneskeheten, etnisk rensning og forsøk på folkemord.

Menneskerettigheter er viktig, og de er viktig uansett hvem som er offeret eller overgriperen. Men det er misforholdet i anklagene mot Israel som gjør at jøder føler at hensynet til menneskerettighetene ikke er det primære motivet i disse sakene: mer enn halvparten av alle resolusjoner som FNs menneskerettighetsråd har utstedt siden 2006 da rådet ble etablert, og som har kritisert ett spesielt land, har vært rettet mot Israel. I 2013 tok Generalforsamlingen opp 21 resolusjoner som anklaget Israel for sensur, ifølge U.N. Watch. Kun ire resolusjoner protesterer mot resten av statene i verden.

STÅ SAMMEN FOR FRIHETEN
Antisemittisme har alltid vært den manglende evnen til å lage plass til forskjeller blant folk, – det essensielle grunnlaget for et fritt samfunn. Det er derfor hatets politikk nå overfaller kristne, Bahai, yazidier og mange andre, også muslimer som er på «feil side». For å kjempe mot dette, avslutter Sacks, må vi stå sammen. Mennesker av alle religioner og også de uten noen. Frihetens fremtid står på spill, og dette vil bli kampen som definerer det 21. århundret.

The Wall Street Journal: Europe’s Alarming New Anti-semitism

Schabas: – Jeg er ikke imot Israel

Hamas - ingen terrororganisasjon?

Hamas – ingen terrororganisasjon?

Schabas, professoren som skal lede undersøkelsene av kampene i Gaza i regi av FNs Menneskerettighetskommisjon, innrømmer at det er en mengde doble standarder i FN. Han sier rakettene fra Hamas ikke faller inn under kommisjonens jurisdiksjon.

I et intervju med papiravisen Yedioth Aharonoth sier professoren stadig «det ville ikke være passende for meg å svare på dette». For eksempel når avisen spør om Israel har begått krigsforbrytelser. Og om hva han mener om Israels ledelse.

Han gir også det samme svaret når spørsmålet er om Hamas er en terrororganisasjon.

Valget av Schabas som kommisjonsleder er mildt sagt kontroversielt, sett med israelske øyne. Han har markert seg som en sterkt Israel-kritisk person, noen vil si Israel-fiendtlig. Tidligere har han blant annet sagt at han ønsker Israels statsminister Benjamin Netanyahu stilt for Den internasjonale straffedomstolen.

Nå hevder han imidlertid det motsatte. Han insisterer på at han slett ikke er anti Israel. Tvert imot har han vært i Israel mange ganger, sier han. – Og Netanyahu har jeg aldri sagt var skyldig. Jeg bare ville at han skulle stilles for retten slik at hans sak kunne prøves.

Kommisjonslederen henviser flere ganger til Goldstone-rapporten og mener ICC burde forholde seg til denne.

GOLDSTONE HAR DEMENTERT
Han later til å ville overse at Goldstone har dementert sin egen rapport i ettertid, med ordene: Vi vet mye mer i dag om hva som hendte i Gaza-krigen i 2008-09 enn vi gjorde da jeg ledet undersøkelseskommisjonen som ble oppnevnt av FNs Menneskerettighetsråd og som laget det som er kjent som Goldstone-rapporten. Hvis jeg hadde visst det jeg vet nå, hadde Goldstone-rapporten blitt et annerledes dokument.

Dette bør han kjenne til.

GOLDSTONE ENSIDIG
Mye av kritikken mot Goldstone var nettopp at rapporten ensidig tar for seg Israels krigføring, uten å nevne Hamas’ bruk av sivile som skjold, samt lagring av våpen i boliger, skoler og moskéer, – for øvrig eksakt samme problemstilling som i siste krig, – og at rapporten derfor blir den rene godkjennelse av terrororganisasjoner.

HAAG-UTTALELSEN ENSIDIG
Vi kjenner taktikken da Haag-domstolen laget en rådgivende uttalelse om sikkerhetsgjerdet Israel satte opp mot de arabiske områdene i Samaria og Judea. Grunnen til at gjerdet ble satt opp, var stadige terror-angrep herfra. Disse blir ikke nevnt i uttalelsen, og ble ikke en gang vurdert i saksbehandlingen.

Schabas vil ikke si noe om hvorvidt kommisjonen vil etterforske Hamas’ talløse angrep mot Israel. Han viser til at kommisjonen ikke har hatt noe samling enda, og at de må samkjøre sin forståelse av det mandatet de har fått av Menneskerettighetsrådet.

RÅDSMEDLEMMENE ER SELV I GLASSHUS
Menneskerettighetsrådet har 47 medlemmer. For tiden består det av blant annet av en hel del stater som ikke kan sies selv å være først når det gjelder menneskerettigheter: Algerie, Benin, Botswana, Burkina Faso, Kina, Kongo, Costa Rica, Elfenbenskysten, Cuba, Indonesia, Pakistan, Russland og Sierra Leone. Rådet har i mange år fått kritikk. FN skriver selv: «En annen kritikk mot Rådet har vært at det har vært et for ensidig fokus på situasjonen i Israel på bekostning av for eksempel land som Zimbabwe, Russland og Tsjetsjenia, Somalia, Nord-Korea og Burma.

Noen har gått så langt som å hevde at rådet har utviklet seg til å bli en arena hvor fokus kun er på USA og vestens menneskerettighetsbrudd.»

«KAN IKKE LOVE Å ETTERFORSKE TERROR»
Det hele er lagt opp ganske så snedig, – primitivt vil vi si, fordi det er så lett gjennomskuelig, – anti-Israelsk, og dermed også pro-terroristisk agenda:

Schabas er forsiktig når han snakker om den nye kommisjonens arbeide – og han vil ikke love å etterforske Hamas’ angrep på Israel.

«Vårt mandat ble gitt oss av medlemmene i (Menneskerettighets)rådet, og det bestemmer at vi skal undersøke brudd på Folkeretten, og krigsforbrytelser begått kun inne i de okkuperte territoriene i løpet av kampene,» sier han.

SMA vil hevde at det er umulig å vurdere hendelser uten samtidig å etterforske årsaken til dem, på samme måte som enhver tiltalt i en straffesak blir vurdert opp mot de faktiske hendelsen som utløste personens handlinger. For eksempel blir et drap noen ganger ikke bare lovlig, men kanskje til og med rosverdig, fordi det var utført som beskyttelse for andres liv.

At Menneskerettighetsrådet (i likhet med Goldstone-rapporten, og i likhet med Haag-uttalelsen) ikke tar hensyn til de rådende omstendigheter, sier i grunnen alt om organisasjonen. At heller ikke FNs Generalforsamling tar opp saken og korrigerer, sier også sitt.

Han vil som nevnt heller ikke kategorisere Hamas som terroristorganisasjon, men vil undersøke kampene på Gaza «på en så nøytral og objektiv måte som mulig».

Tror vi en kommisjon som nøler med å karakterisere islamistiske fundamentalisters angrep på sivile som terror, kan vurdere noe som helst «på en nøytral og objektiv måte»?

Schabas ser helt bort fra hykleriet i det internasjonale samfunnet, skriver avisen videre. Han mener USA og Russland dominerer FN og Sikkerhetsrådet, og at det derfor er en mengde doble standarder der som de aldri må stå til ansvar for, i motsetning til Israel.

SAMARBEID MED OSS, ELLERS….
Han nærmest truer Benjamin Netanyahu til å samarbeide med kommisjonen om undersøkelsen. «Det er i Israels interesse å gi sin beskrivelse av hendelsene,» sier han. Ellers kan det slå tilbake på Israel, slik det ifølge det han mener, gjorde når det gjaldt Goldstone-rapporten.

Igjen later han til å ha oversett det faktum at Goldstone-rapporten viste seg ikke å holde stikk når det gjaldt oppfatningen om hva som egentlig hadde skjedd, og at Goldstone selv derfor dementerte rapporten.

«Hvis det ikke gjør det (samarbeider), vil det uheldigvis bli et ensidig bilde av hendelsene,» avslutter Schabas.

Det siste kan vanskelig tolkes som annet enn at terrororganisasjonen Hamas’ påstander blir nedfelt i kommisjonens rapport som den gjeldende sannhet. Dermed blir det nok en gang bevist hvor useriøst FN opptrer når det gjelder ett av sine medlemsland, Israel.

Ynet: Schabas til Ynet: Jeg er ikke anti Israel