Kategoriarkiv: IAEA

Ahmadinejad: sanksjoner vil ikke endre vår politikk

Irans president Mahmoud Ahmadinejad fortsetter åpent å true Israel med utslettelse. Men samtidig snur han problemstillingen på hodet og sier det er Israel som truer Iran.

Den islamske republikken Iran har ifølge landets ledere bestemt seg for å utslette Israel fra jordens overflate. I øyeblikket holder landet på å skaffe seg kjernefysiske våpen, men selv uten slike våpen er kjempestore Iran, med et areal som er større enn Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia – til sammen – en trussel for bittelille Israel. Hele landet med sine rundt 7 millioner mennesker er mindre enn Nord-Trøndelag fylke.

Dette sier noe om hvilket enorme areal Israel må gjennomsøke og ha kontroll på når det gjelder Irans anriking av uran, som er nødvendig for å kunne produsere atomvåpen.

Som statsminister Benjamin Netanyahu påpekte i sin tale til FNs generalforsamling, har det avgjørende betydning at Iran blir stanset før de rekker å komme til det siste trinnet i produksjonen. Den siste fasen krever nemlig ikke større fasiliteter enn at det lett kan gjøres i et klasserom eller mindre. Dette gjør produksjonen i praksis umulig å oppdage fra verdensrommet.

På det nåværende nivået derimot, er Iran avhengig av store og dyre produksjonsanlegg, som er relativt lett å oppdage fra rommet – ifølge Israels statsminister.

Verdenssamfunnet ser i større eller mindre grad alvoret ved utviklingen, men som vi vet fra tidligere konflikter, er man oftest for sent ute til å kunne stoppe militær aksjon, som potensielt medfører store ødeleggelser og store tap av menneskeliv. Netanyahu tok  Iraks angrep på Kuwait i 1990 som eksempel på at en «rød strek» sannsynligvis kunne forhindret angrepet. Han mente at dersom Irak hadde fått klar melding på forhånd om at en slik handling ikke ville bli tolerert av verdenssamfunnet, hadde Irak sannynligvis ikke gått inn i Kuwait.

Irans trusler og streben for å få kjernefysiske våpen gjør situasjonen farlig for regionen, og potensielt for hele verden, og det må mer til enn økonomiske sanskjoner og diplomatisk press, påpeker Israels statsminister.

Irans president sa søndag i et intervju rett ut at sanksjoner ikke virker på landet. Han var ikke med på at han på noen måte mente Obamas tale om at USA ville forhindre Iran fra å få atomvåpen var en bløff.

«Jeg har aldri brukt ordet «bløff.» Når vi sier vi ikke tar det seriøst, mener vi virkningen – det har ingen virkning – ikke den ringeste, på vår politikk.»

Ahmadinejad kalte Israel «bombere, kriminelle og terrorister,» som nok kan gi Iran noen bulker, men ikke ødelegge det. «Og selv om de hypotetisk sett skulle gjøre noe, vil det ikke gi noen effekt av betydning.»

Han sa han ikke var noen «tilhenger» av sanksjoner, men at mange europeiske land hadde fortsatt å handle med Iran. Sanksjoner «vil ikke få Iran på knærne», sa presidenten.

I et intervju med Piers Morgan for en uke siden på CNN, prøvde Ahmadinejad å tone ned Israels kredibilitet når landet advarer mot et kjernefysisk Iran. Han sa at Israel er «veldig eventyrlystent, og forsøker veldig mye å fabrikere ting» om Irans kjernefysiske program.

I FNs generalforsamling sa den iranske presidenten at «hans land var truet av militæraksjon fra «usiviliserte sionister.»» USA og Israel boikottet Ahmadinejads tale, mens Canadas representanter gikk ut da presidenten entret podiet.

Utenfor FN-bygningen demonstrerte tusener av mennesker mot Irans regime. Blant protestantene var den tidligere borgermesteren i New York, Rudolph Giuliani, og tidligere taler i United States House of Representatives Newt Gingrich. Også syrere var med i demonstrasjonen for å vise sin avsky for Irans støtte til regimet i landet deres.

Israels president Netanyahu sa i en kommentar at «det er en mørk dag for dem som valgte å bli sittende og lytte til disse anklagende ord.»

The Times of Israel

Ahmadinejad: Sanctions won’t bring Iran to its knees

Ahmadinejad to UN: ‘Uncivilized Zionists’ threaten Iran
Fakta (fra Wikipedia):

Iran: 1 648 000 km² – 67 mill. innbyggere
Israel: 20 770 km² – 7.3 mill innbyggere

Nord-Trøndelag: 22 414,63 km²

Storbritannia: 244 820 km²
Frankrike: 643 427 km²
Tyskland: 357 021 km²
Italia: 301 230 km²

USA forsøker å berolige Israel

Israel, som er et lite land mindre enn lille Nord-Trøndelag fylke, og som har en befolkning på litt over sju millioner, lever hver dag med reelle trusler mot sivilbefolkningen. Ikke bare på grunn av de hyppige rakettangrepene fra araberne i Gaza, noe som stort sett takles ved et effektivt varslingssystem og gode tilfluktsrom, men også den mer eksistensielle trusselen fra Iran.

ANGRIPE ELLER VENTE?
Denne trusselen debatteres heftig i mediene i Midtøsten og i USA, i motsetning til her hjemme. Irans naboland er urolige for hva som vil skje om Iran får for stor makt i området, og flere av de mer moderate landene ønsker fremfor alt stabilitet og ro, noe som definitivt ikke vil bli tilfellet dersom Iran går til angrep på Israel. Israel på sin side står naturligvis overfor et dilemma. Skal man vente til Iran får atomvåpen og så forsvare seg etter et eventuelt angrep, eller skal man aktivt gå inn og forhindre dette? I førstnevnte tilfelle er det antagelig for sent, på grunn av Israels størrelse. Et par kjernefysiske bomber kan antagelig ødelegge hele landet. Derfor tilspisser både diplomatiet og retorikken seg, men det gjøres også høyst konkrete handlinger.

Den islamske republikken Iran, styrt av et muslimsk presteskap, med president Mahmoud Ahmadinejad som politisk frontfigur, fremsetter stadig konkrete trusler om å utslette jødenes land. Regjeringen i Israel kan vanskelig ignorere truslene. Det er også svært vanskelig for jødene å stole på at omverdenen skal beskytte dem. Det jødiske folk ble som kjent utsatt for et planlagt og svært effektivt gjennomført folkemord under Den annen verdenskrig, mens store deler av Europa og verden for øvrig snudde ryggen til det at seks millioner av dem ble utryddet. Også i årene etterpå har mange av verdens stater vist at de ikke er å stole på, sett fra Israels side.

Israel er det eneste landet i verden som konkret trues med utslettelse av et annet land. Deres dilemma belyses stort sett ikke når mediene i Norge beskriver situasjonen.

Det store spørsmålet for Israels ledelse er hvorvidt man skal ta sjansen på at Ahmadinejad og islamistene ikke mener alvor når de truer landet med total utslettelse bare de får kjernefysiske våpen. Som statsminister med ansvar for sju millioner israelere, herav seks millioner jøder, må Benjamin Netanyahu ta ansvaret for denne avgjørelsen. Akkurat så mange jøder ble drept bare for få tiår siden. Hvem våger han å stole på?

En viktig støttespiller siden Israel gjenoppsto i 1948 har vært USA. I varierende grad har amerikanske regjeringer støttet Israel, politisk, økonomisk og militært. Den nåværende president Barack Obamas holdning diskuteres heftig i Israelske medier. Regjeringen toner selvsagt ned uenighetene, men opinionen er klar i sin dom. Folk føler seg ikke veldig beroliget av Obamas uttalelser og det USA gjør i for å stoppe Iran.

Vi vet at FN har vedtatt økonomiske sanksjoner mot Iran i et forsøk på å få stoppet landet i dets anstrengelser for å få kjernefysiske våpen, men til nå har sanksjonene vært for svake og for dårlig gjennomført til å virke. Flere land har tvert om økt sin handel med Iran til tross for sanksjonene, heriblant Østerrike og Indonesia.

CYBERKRIG
Samtidig pågår en nøye planlagt krig i det skjulte, en krig som får enorme økonomiske ressurser. Dataviruset Stuxnet, som dukket opp i juni 2010, hadde som mål å forstyrre sentrifugene i Irans kjernefysiske laboratorier, og dermed forsinke produksjonen. Disse har en sentral oppgave i arbeidet med å anrike uran, nødvendig for å lage atomvåpen. Det hersker ingen tvil om at opphavet til viruset er USA og Israel. I september 2011 dukket Duqu opp, et enda mer avansert dataprogram, som antas å skaffe opplysninger som i sin tur kan brukes av andre programmer. I 2012 kom også Flame, et gigantisk virusprogram, så stort at antivirus-spesialistene ville bruke flere tiår for å analysere det. Man vet derfor ikke en gang sikkert hva viruset egentlig gjør. Ingen hackergruppe eller enkeltperson kan stå bak slike enorme prosjekter.

Til tross for forsinkelsene disse virusene har skapt for Irans atomvåpenprogram, og til tross for uvennlig diplomati og økonomiske sanksjoner, er Iran i øyeblikket svært nær besittelse av kjernefysiske våpen.

USA har enorme interesser i området, og en utslettelse av Israel ville være en katastrofe. USA ville aldri kunne tillate dette, og selv en relativt halvhjertet Obama-regjering har vært nødt til å foreta seg noe. Ikke minst for å stagge opinionen i Israel, landet som har mest å tape på et angrep fra Iran.

Man diskuterer i øyeblikket hva som er mest virkningsfullt av direkte trusler eller simpelthen å fortelle Iran hva USA er i stand til å gjøre, skriver to seniorjournalister i The New York Times, David E. Sanger og Eric Schmitt. Et ledd i denne maktdemonstrasjonen blant annet for å berolige den israelske befolkningen er en kjempestor militærøvelse som skal finne sted i Den persiske gulf i slutten av september. Under denne øvelsen, som er den største noensinne i sitt slag, vil Iran få demonstrert USAs evne til å oppdage og tilintetgjøre miner med båter, helikoptre og undervannsdroner. Mer enn 25 land øver sammen med amerikanerne.

USA gjør også sitt beste for å ferdigstille et nytt radarsystem i Qatar som sammen med systemene som allerede finnes i Israel og Tyrkia, vil danne et sammenhengende belte av utstyr som gjør det mulig å oppdage missiler. Dette sender en klar melding til Iran, skriver journalistene, om at selv om landet skulle komme så langt at de utvikler kjernefysiske våpen og monterer dem på missiler, så vil radarsystemene oppdage dem og de vil kunne ødelegges av antimissil-systemer.

Obama har mange hensyn å ta, og i et valgår stiller enkelte av hans rådgivere spørsmål om han med sine tiltak gjør nok for å forsikre jødene i USA og israelerne om at USA er villig til militær aksjon om nødvendig. Andre hevder at Israel prøver å få ham til å tvinge ham inn i et hjørne og gi ham et ansvar han ikke trenger å ta – enda.

«MÅ IKKE FÅ ATOMVÅPEN»
Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gitt signaler om at han synes president Obama er for uklar på hvor grensen går for Iran. «Det internasjonale samfunn setter ikke klare uoverskridelige grenser for Iran, og Iran får ingen signaler om at det internasjonale samfunn står sammen om å stoppe landets kjernefysiske prosjekt,» sa han nylig til sin regjering. «Før Iran ser en klar grense og opplever denne fastheten, kommer landet ikke til å stoppe fremdriften i det kjernefysiske prosjektet.  Iran må ikke få atomvåpen.»

Ingen av tiltakene Obama-regjeringen har gjort til nå, har hatt noen vesentlig betydning for det egentlige målet: å forsinke Irans kjernefysiske utvikling. Internt i de israelske og amerikanske etterretningsorganisasjonene diskuteres det nå derfor en mulig fortsettelse av cyberkrigen, eller «De olympiske leker,» som de hemmelige operasjonene kalles. De begynte under Bush-administrasjonen, slår de to amerikanske journalistene fast, og akselererte under president Obama. Men Obama nektet angrep som kunne ramme byer i nærheten av anleggene, og på den måten ramme alminnelige folk i Iran.

Det forventes også hardere press fra USAs side på Irans oljeproduksjon, i form av økte avgifter og lignende. En del eksperter spekulerer i om USA kunne tenkes å iverksette en hemmelig operasjon, i likhet med den Israel gjennomførte mot en syrisk reaktor i 2007. Det tok ukevis før man oppdaget at det var israelske jetfly som hadde gjennomført aksjonen, og den ble aldri gjengjeldt fra Syrias side. Israel innrømmet heller aldri offisielt at de sto bak, og trolig var hendelsen for pinlig for Syria til å reagere.

En av Irans kjernefysiske anlegg eksploderte i fjor, og israelsk sabotasje ble mistenkt, men aldri bevist. Amerikanske talsmenn benekter at USA sto bak.

Alle anstrengelsene fra USAs side har som mål å kjøpe seg tid, og tilby Israel et alternativ til militær aksjon, noe som temmelig sikkert ville føre til et kraftig motangrep fra Irans side, og en ny konflikt i området. Men det gjenstår å se om noen av tiltakene virker. Som en ekspert på kjernefysiske konflikter ved Harvard sier, har USA og dets allierte tillatt Iran å krysse såkalte «røde linjer» – eller «ultimatumer» – i 18 år, uten at det har fått nevneverdige konsekvenser for landet.

New York Times 2. sept. 2012: To Calm Israel, U.S. Offers Ways to Restrain Iran

Iran vil starte gatekrig hvis angrepet

Mens verden, les FN, er nærmest handlingslammet overfor det islamistiske styret i Iran og deres anstrengelser for å bli en atommakt, mangler det ikke på trusler fra Irans side om hva de akter å gjøre, nærmest enten de greier å bli en atommakt, eller om de blir angrepet før det.

Det kan virke som om verden kanskje håper på at Israel skal angripe Iran, i det Aftenposten kaller et «forebyggende angrep», men selv tør man ikke. Selv USA skjelver forståelig nok i buksene. Det er ingen tvil om at en krig mot Iran vil bli langt blodigere enn hva tilfellet var mot Saddams Irak.

Lederen for Den iranske regjeringens kommisjon for sikkerhet og utenrikspolitikk, Seyed Hossein Naqavi, er i alle fall klar i sin tale når han truer Israel med kraftige virkemidler ved et eventuelt forebyggende angrep.

«Israel er ikke stort nok til å starte et militært angrep på Iran, men dersom landet tar en slik tåpelig beslutning, vil det iranske militæret kjempe mot sionistsoldatene i Tel Avivs gater … og [vi] vil tvinge dem bort fra den palestinske jord.»

Dessuten er det ikke bare Israel som skal feies på havet. Hele Europa og USA vil bli en slagmark.

«Iranske styrker vil sloss mot fienden med maksimal styrke og makt over hele Europa og USA, dersom Iran kommer under angrep,» gjentok han flere ganger. Han viste til rapporter som antyder at Storbritannia vil kunne komme til å angripe Irans kjernefysiske anlegg, og sa «se på historien, det viser at det britiske regimet har brukt trusler, skremsler, terror og kolonisering hele tiden i løpet av de siste 500 årene.»

«Et land med så mye kriminalitet på rullebladet skulle vite meget godt at Den islamske republikken nyter høy militær kapasitet i dag,» sa han.

Arutz Sheva omtaler uttalelsene som «Teherans mantra» – dette er noe de gjentar og gjentar til stadighet. Trusler er ikke nytt fra den kanten når noen våger å kommentere landets kjernefysiske anlegg. Ingen tviler vel på at det ligger tilstrekkelig hat og handlingsvilje bak til å starte en krig, om de blir satt i en vanskelig nok situasjon. Den eneste grunnen til at Iran ikke for lengst har angrepet Israel er antagelig vissheten om at Israel har atomvåpen. Eller som det heter, kvalifisert gjetning. Israel har som kjent som offisiell policy ikke å kommentere spekulasjoner om landet har kjernefysiske våpen.

FN kan nok utad se ut som de tar problemet på alvor, med rapporten fra IAEA som det lekket ut opplysninger fra i dag. Opplysninger om at Iran driver med utvikling «hvis eneste mulige hensikt er utvikling av kjernefysiske våpen.»

Men stikker alvoret dypt? Og hva er FN, – egentlig? FN er først og fremst en organisasjon som består av dens medlemsland. For det første er svært mange av medlemslandene muslimske og mer eller mindre pr. definisjon Israel-fiendtlig, og for det andre er det mange av de andre medlemsstatene også som tar parti for, og sympatiserer med Israels fiender. Særlig når det er penger med i spillet. Og det er det ofte.

De såkalte sanksjonene mot Iran fra FNs side, som var ment å skulle dempe landets lyst til å fortsette sitt arbeid for å utvikle kjernefysiske våpen, har neppe hatt mye effekt. Man vil gjerne ha det til at de har «hatt en viss effekt,» men så sent som høsten 2010 viste utregninger at handelen fra Iran hadde økt, selv til land som USA og Storbritannia. Snakker vi om land som Kina, hadde vi den gangen en økning på rundt 50%.

De samme landene, USA, Storbritannia, Russland, Frankrike, Tyskland og Kina sto likevel frem og ga uttrykk for at de ville ha «en ny runde med sanksjoner» mot Iran. På dette tidspunktet var faktisk Russland det eneste landet som kunne vise til noen reduksjon i både eksport og import.

Les også
Handel med Iran minker ikke, men øker

Det skulle være klart at om man ikke kan dra noen absolutt slutning av dette, så fremstår i alle fall FN, altså medlemslandene, som en temmelig inkonsekvent gruppe. Nok til at Iran nå har kommet et langt skritt videre med sine våpenplaner, tydelig nok. Så på den ene siden har FN «alvorlige bekymringer» ifølge Aftenposten, på den annen side stimulerer de samme til fortsatt å arbeide for å få frem atomvåpen, når det kommer til økonomiske forhold.

FN er en underlig organisasjon, og verden er en underlig verden. Når man ser slike fakta holdt opp mot hverandre er det i alle fall tydelig at bildet ikke er svart-hvitt. Og det er tydelig at den seriøsiteten som enkelte ønsker å tillegge FN, uvilkårlig får litt hard medfart. Det er vanskelig å beholde tilliten til en organisasjon som viser så lite handlingskraft at selv de mest uttalte forkjemperne for sanksjon ikke selv greier å få til noe bedre enn en klar økning i handelen med den staten de skal sanksjonere mot.

Interessant er det også at oljeprisene øker nå når det går rykter om fare for krig mot Iran, sammen med usikkerheten rundt Euro-regionens tredje største økonomi, og med det også Norges oljeinntekter. Mon tro om dette har noen effekt på de valg norske ledende politikere gjør? Det har vært kraftige fremstøt fra Iran mot norske våpenprodusenter, – hvem vet hva offentligheten vet, egentlig? Det har mer enn en gang vist seg at penger er fristende. Mer fristende enn å gjøre det man vet er best. Statoil har investert flere milliarder i landet. Vi vet det har vært korrupsjon tidligere, tror noen at Norge er unntatt pengebegjær med avsløringen av dette i 2003, tar man feil.

Det viser seg også mellom linjene en underlig dobbelthet. Aftenpostens artikkel levner ingen tvil om at Iran anses som en svært farlig aktør dersom det skulle hende at landet faktisk fikk atomvåpen. Israel er forlengst dømt til å være «the bad guy,» knapt noen medier i Norges land gjør noe annet enn å fordømme Israel når landet forsvarer seg mot terrorisme og rakettangrep. Og da snakker vi langt fra om atomvåpen. Men når de selv trues er det noe annet.

Enhver skjønner antagelig at et Midtøsten med et kjernefysisk Iran utgjør en uhyggelig ustabilitetsfaktor i Midtøsten, og med truslene om sanksjoner mot USA og Europa om noen våger å tråkke på dem, blir det feil nesten uansett hva man gjør eller om man lar det være. Og i denne vanskelige situasjonen er man kanskje innerst inne takknemlig for at Israel har mot til å slå til mot en fiende som er mange ganger sterkere enn dem selv, i alle fall potensielt. Kanskje man innerst inne håper at Israel kan greie å slå til, så de får ta støyten, så man selv slipper.

Russland har som kjent fordømt alle eventuelle planer om å angripe for å forebygge et ragnarokk i regionen. De kaller Israels trusler om å angripe Iran for «ekstremt farlig retorikk» og sier ifølge Aftenposten at «det kan resultere i en katastrofe.»

Ingen er vel i tvil om akkurat det. Men har Russland selv noen forslag til løsning? De hevder de tror på en diplomatisk løsning.

Det skulle fremgå ganske klart av ovenstående at i alle fall økonomiske sanksjoner som ikke virker, ikke har noen effekt. Hadde de blitt gjennomført, kanskje man hadde sett noen resultater. Hva Russland eventuelt har i ermet, gjenstår derfor å se. At rapporten, som Russland hevder, kunne fremskynde et angrep fra amerikansk side, er antagelig en mulighet. Men hvis alternativet er at Iran blir en atommakt, hva er best?

Israel har fulgt utviklingen nøye, og man kan anta at verken Israel eller USA har ligget på latsiden. Viruset Stuxnet, som angrep Irans uransentifuger, og angivelig forsinket landets atomprogram med to år, oppsto ikke av seg selv. Israel har også før vært i krig med fiender som var større enn dem selv. De har også vært i strid med perserne ved tidligere anledninger, og antydninger til dette gjennom filnavn og kataloger i Stuxnet-viruset, henspeiler på denne kampen. Den ble vunnet av jødene den gangen, ved modige menneskers handlinger. Mennesker som ikke sparte seg for å redde sine kjære. Og den kan vinnes også denne gangen.

Condoleezza  Rice, tiligere utenriksminister i USA, har tidligere fortalt om at president Bush «alltid hadde den muligheten på bordet», nemlig det å angripe Iran dersom det skulle bli nødvendig. Hun mener at presidenten i USA alltid bør holde denne muligheten åpen. Men hun påpeker at det er lettere sagt enn gjort å angripe Iran. Iranerne har gjort det klart at befolkningssentra vil bli hardt rammet dersom noe slikt skulle skje, og man kan undres på om dette styrker eller svekker forholdet mellom de iranske lederne og befolkningen, skriver The Nation, en engelskspråklig pakistansk nyhetsside.

Rice fremholder at ikke alt er negativt, og viser til Irans produksjonsproblemer, som nevnt over. Avslutningsvis peker hun på behovet for press på det iranske regimet.

Iran: atomfysikk kun til fredelige formål

Det fortsetter å lekke opplysninger fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) om at  Iran nå nærmer seg å kunne lage atomvåpen. Det er tidligere sovjetiske vitenskapsmenn med våpen som spesialfelt, som angivelig skal ha hjulpet Iran over terskelen, opplyses det.

Etter det kilder i etterretningen opplyser til Washigton Post, ser det ut til at Iran har fått hjelp av den tidligere sovjetiske atomeksperten Vyacheslav Danilenko, som skal ha undervist iranerne i en femårsperiode om høypresisjons detonatorer av et slag som brukes for å sette i gang en kjernefysisk kjedereaksjon.

Man mener også at avgjørende teknologi har blitt tilført landet fra eksperter i Pakistan og Nord-Kora, så Iran nå kan ha kommet over terskelen for å kunne produsere atomvåpen når de måtte ønske det.

Danilenko innrømmer at han har hatt en rolle, men mener at hans arbeid var begrenset til å assistere i sivile ingeniørprosjekter. Det er ikke noe som tyder på at den russiske regjering har noen finger med i spillet.

Washington Post skal også ha meldt at amerikanske regjeringskilder mener man fremdeles har tilstrekkelig tid til å overbevise Teheran om å forandre sin oppførsel.

Irans president Mahmoud Ahmadinejad uttrykte søndag sin tilfredshet med at Iran nå er i stand til å konkurrere med Israel og Vesten, og spesielt med USA, som han ordla seg.

Ahmadinejad la til at «det er Israel som har rundt 300 atomstridsvåpen. Iran er interessert i å ha kjernefysiske fasiliteter kun til fredelige formål.»

YnetNews