Kategoriarkiv: Religion

Terrormål for hva du er, ikke hva du mener

Liel Yotko (13) - offer for sine meninger? Neppe. (Faksimile fra Yotkos Instagram-konto)

Liel Yotko (13) – offer for sine meninger? Neppe. (Faksimile fra Yotkos Instagram-konto)

Da USAs president George W. Bush brukte ordene «krig mot terror» første gang 20. september 2011, etter de voldsomme angrepene mot den frie verden begått av muslimske troende, iverksatte han og resten av den amerikanske administrasjonen tiltak som har virket. USA har til nå ikke hatt store jihad-angrep inne i landet siden den gang. Men krigen har kostet enorme summer, og tusenvis av amerikanere har måttet ofre livet i denne krigen.

Mens Norges ledelse til nå ikke later til å ha forstått at også Norge er omfattet av angrepene mot det frie, åpne samfunnet vi har, er Frankrike i full gang med krigen mot IS og samarbeidende bevegelser.

For Israels del er det lenge siden man våknet. Sivilbefolkningen i sør har hatt trusselen fra Hamas siden rakettene begynte å komme i tusentall. Korte frister fra alarmen går, til man må være i sikkerhet, går på nervene på den tøffeste, men livet går videre.

I disse dager har man hatt usikkerhet og terror i et par måneder. Intetanende sivile har opplevd angrep fra forbipasserende biler som meier ned uskyldige som står og venter på buss eller tog, kjører man i bil, kan man risikere en svær stein mot frontruten i fart, eller man risikerer å få en brennende bensinflaske kastet inn i kupeen om man stanser eller setter ned farten. På gaten eller i supermarkeder, hvor som helst du beveger deg, kan du plutselig få en kniv i ryggen.

Jødene har for lengst forstått hvorfor. Det er nå på tide også Vesten forstår.

Det hele kan forklares på en ganske enkel måte med et eksempel eller to. Nestleder i SV, Bård Vegard Solhjell, mener Norge «må ta en mer aktiv rolle for å opprette dialog» med de krigførende partene i Syria. Herunder nevnes også IS. Også leder for Labour i Storbritannia, Jeremy Corbyn, har tatt til orde for å forhandle med ISIS nå.

En forhandling legger til grunn at det finnes a) en du kan forhandle med, og b) noe du kan forhandle om. IS har med sin krigføring ikke signalisert noe vilje til forhandlinger, men sett at det fantes en viss forhandlingsvilje, hva skulle Vest forhandle om? De drepte i Paris ble drept for at de var på den plassen de var i drapsøyeblikket. De hadde ikke nødvendigvis gjort noe. For alt gjerningsmannen visste idet han skjøt inn i folkemengden, kunne det være mennesker som var totalt uinteressert i politikk eller religion.

Det samme var tilfellet da jihadister fra Al-Qaida førte de kaprede flyene inn i World Trade Center og drepte seg selv, alle passasjerene og tusenvis av andre, uskyldige mennesker.

Og da da Omar Abdel Hamid El-Hussein drepte en filmdirektør ved Krudttønden i København den 14. februar 2015, og siden beveget seg til Den store synagogen i Krystalgade i byen og skjøt en jødisk sikkerhetsvakt som bevoktet en bat mitzvat-seremoni innenfor. Også da Saïd og Chérif Kouachi skjøt ned og drepte 11 personer i Charlie Hedbo-redaksjonen i Paris, og siden da Amedy Coulibaly tok 15 gisler og drepte fire av dem i det jødiske supermarkedet i Porte de Vincennes.

Likeledes da Muhammeds navnebror og fanatiske tilhenger Mohammed Merah skjøt og drepte tre skolebarn og deres jødiske lærer på en jødisk skole i Toulouse. Og da fire mennesker ble skutt og drept i det jødiske museet i Brüssel i Belgia av Mehdi Nemmouche.

Alle sammen ble skutt ikke nødvendigvis for det de hadde gjort eller mente, men for det de var. Vi er vantro, derfor er vi et mål. Du er ikke trygg. Selv om statsministeren sier vi må fortsette å leve livene våre som før, «ellers har terroristene vunnet», så er det helt åpenbart at livet ikke fortsetter som før.

Noe er forandret. Vi har en fiende som det ikke går an å forhandle med. Hvis IS, eller andre islamister mot formodning skulle være å snakke til, har man ett valg: å underkaste seg. Islam betyr underkastelse. Alle som hevder islam betyr fred, tar feil. Det betyr «underkastelse.»

Så om du vil underkaste deg og bli en dhimmi, kan det muligens være en mulighet. Du kan bli en borger i det muslimske kalifatet alle islamister mener de kjemper for, på islamistenes betingelser.

Eller du kan være den du er. Hva du gjør spiller liten eller ingen rolle. Flesteparten av dem som har blitt drept i islamistisk terror, fikk aldri noen rettsak eller noen mulighet til å forklare eller påvirke utfallet av det de ble utsatt for.

Du blir nemlig drept, torturert, voldtatt og plaget for hva du er, ikke for hva du gjør eller mener.

Derfor er Solhjell og Corbyns ønske om dialog helt malplassert. Det viser svært tydelig at de ikke forstår hva som skjer.

Israel har forstått det, og tar sine forholdsregler. Det jødiske samfunnet er på ingen måte lammet, det er business as usual både i Jerusalem og i Tel Aviv. Men forskjellen er at man er våken og følger med, og man har det klart for seg at man er hatet for det man er, ikke for det man sier eller mener. Alle er et potensielt mål. Babyer har blitt funnet drept med kniv, og i dag ble en ung kvinne på rundt 20 knivstukket. Hun døde senere av skadene. Terroristen ble skutt og drept av sikkerhetspersonell.

Litt senere ble en kvinnelig terrorist stanset av en årvåken tidligere politimann idet hun forsøkte å stikke ned fotgjengere i Samaria. Kvinnen ble kjørt ned for å stanse knivstikkingen, og ble siden drept av sikkerhetsstyrker.

Lørdag ble en 13 år gammel pike, Liel Yotko, skadet i et knivangrep i Kiryat Gat, ved et fotballstadion. Hun forteller selv fra angrepet: «Han hadde hånden i lommen. Han så mistenkelig ut, så vi begynte å gå fortere. Han begynte å følge etter oss, så vi begynte å løpe.» De to vennene klarte ikke å løpe fra terroristen, så han lykkes med å stikke jenta i ryggen to ganger, og en gang i magen. Jenta prøvde å stoppe blødningene med skjerfet sitt, og ringte til politiet og til moren sin. Den arabiske terroristen stakk flere andre på veien da han forsøkte å flykte. Han ble til slutt tatt og arrestert.

«Det er helt merkelig for meg at dette er noe jeg bare har sett på TV. Nå var det meg som ble angrepet.»

Yotko (13) på sykehus etter å ha blitt knivstukket 3 ganger av en jihadist

Yotko (13) på sykehus etter å ha blitt knivstukket 3 ganger av en jihadist

Dette er hva en terrorist er ute etter. Du skal ikke tas fordi du har slike eller slike meninger. Du er et mål fordi du er den du er. Liel Yaotko på 13 år hadde vel ikke noen politisk agenda? Hun ble angrepet fordi hun var en jøde. Over hele verden angripes jøder fordi de er jøder. Det er akkurat den samme årsaken til terroren som rammet Paris, Toulouse, New York, London, Madrid og København.

Ofrene ble angrepet fordi de er,  og for det de er. De er vantro, de er jøder, de er kristne, de er ateister.

Det er på høy tid å forstå.

Terroren fortsetter – mediene unnskylder og vi betaler terroristene

En 19 år gammel gutt ble i dag knivstukket i overkroppen av terrorister i Gush Etzion. Han er bragt til sykehus i det avisene kaller «moderat tilstand».

De to terroristene ble skutt og såret av sikkerhetsstyrker.

I Hebron brukte politiet tåregass og gummikuler mot opprørere som kastet stein og brannbomber mot sikkerhetspersonell i en stor demonstrasjon i dag. Rundt 300 arabere var med i opptøyene, og ti personer ble skadd av gummikuler. Mange flere ble behandlet for påvirkning av tåregass.

En medvirkende årsak skal ha vært at politiet nekter å utlevere likene av 11 terrorister som er skutt av politiet den siste måneden. Flere av fraksjonene i området skal i dag ha oppfordret til «raseri-demonstrasjoner» i solidaritet med familiene til «de drepte martyrene», ifølge palestinske medier.

Det har vært 10-12 angrep med kniv i området rundt Hebron den siste tiden. Mange av angriperne har blitt drept.

Det var også spetakkel i Beit Anun, der rundt 200 demonstranter kastet stein og brannbomber på politiet. Mandag ble en israelsk soldat knivstukket og hardt skadd i denne landsbyen.

Det var en større gruppe sikkerhetspolitikere som bestemte at likene av drepte terrorister ikke lenger skal utleveres til familiene. Årsaken er at begravelsene blir rene hyllingsseremonier hvor man oppfordrer til flere drap på jøder.

Det er dette som er selve problemet, skriver Israels ambassadør i en ytring på NRKs nettsider i dag.

Drapene på jødiske israelere de siste ukene er ikke et resultat av «frustrasjon» eller «okkupasjon» som Høigilt, i tillegg til flere mediekommentatorer, hevder. Angrepene er et resultat av en voldsforherligende og uærlig retorikk ført av palestinske ledere, inkludert president Abbas. Det hevdes blant annet at Israel endrer status quo på Tempelplassen. Israelske ledere har ved flere anledninger avvist disse påstandene. Denne talebruken passer som hånd i hanske til det palestinske narrativet som fornekter tilhørighet mellom jødene og deres land.

En av dem som skriver på denne måten, altså langt på vei unnskylder gjerningsmennene med «håpløshet» eller mangel på en fremtid, er John Hultgren i Aftenposten. Han mener det var ille før, men at nå er det så mye verre.

Håpløshet som risiko
Etter å ha sett dette på nært hold, var jeg ganske sikker på at laveste punkt var nådd. Men nå er jeg altså tilbøyelig til å tro at jeg likevel tok feil.

Årsaken til det er at håpløsheten i et folk kan være en veldig stor risiko. Ja, ofrene var flere da. Og ja, den militære okkupasjonen var hardere. Men man må spørre seg selv hva som får en palestinsk tenåring, en gutt på 15 år, til å ta med seg en kniv for å angripe jøder. Hvilken virkelighet er det han kommer fra? Hva har han opplevd i sitt korte liv for å gjøre noe slikt? Og kanskje aller viktigst: Hvilken fremtid tror han at han har hvis han ikke gjennomfører knivangrepet?

En slik tankegang blant politikere og mediefolk her er som ambassadøren påpeker, for det første naiv, men dessuten en viktig faktor for at uhyrlighetene fortsetter. Man kunne legge til adjektiver som rasistisk og nedsettende, ettersom slike kommentatorer fratar gjerningsmennene ansvar, nærmest som om de var tilbakestående. Det blir som mye av Vestens bistand til «u-land». Man gir penger, massevis av penger, underforstått at «disse menneskene får jo ingen ting til selv, så vi får bare pøse på av vår overflod.» Også forskning viser at pengestrømmen skaper svake stater.

Hultgren kan da heller ikke gi noe svar på hvorfor de dreper, eller dokumentere at det er håpløshet som driver disse som skriker «Allah er størst» og kjører kniven i nakken på et intetanende offer. Han bare vet det. «Jeg kan ikke svare godt nok på det, men jeg vet at han er helt tom for håp.»

Vaktbikkjene MEMRI og PMW har en mengde oversatte artikler og filmer, tatt fra offisielle palestinske medier. Her ser man beviser på at det er lederne i de palestinske områdene, både i Gaza, hvor terrororganisasjonen Hamas regjerer, og i de omstridte områdene Judea og Samaria («Vestbredden») som oppfordrer de unge til konkret å knivstikke, partere, slå i hjel, kjøre på med bil, kaste stein på, sette fyr på jøder. Og det dokumenteres svært tydelig at det er religiøst hat, med utspring i Koranen og i islam. At journalister, som åpenbart vet dette og har tilgang til de samme kilder, ikke nevner det med ett ord, men nærmest enstemmig gir Israel skylden for terroren, er mer politisk aktivisme enn journalistikk.

Et eksempel kan være gaten i en arabisk landsby om ble oppkalt etter en arabisk morder som knivstakk og drepte to israelske sivile.

«Til ære for Halabi, som gjennomførte kniv- og skyteangrepet mot settlere i Gamlebyen i det okkuperte Jerusalem.»

Ordføreren, som er en del av det palestinske selvstyret (PA) kommenterer navnevalget:

«Dette er det minste vi kan gjøre for martyr Halabi.»

Kommunen ville at begravelsesseremonien skulle skje i en «kommunal bygning» fordi Halibi er en pryd og en utmerkelse for hele landsbyen.»

Men Vesten, med Norge i spissen, fortsetter å støtte disse myndighetene økonomisk, noe SMA svært ofte påpeker og kritiserer.

Jerusalem Post
Times of Israel
NRK
Aftenposten
MEMRI
PMW

 

Robert Wistrich er gått bort

Robert Wistrich

Robert Wistrich

Det er med sorg vi har mottatt meldingen om at professor Robert Wistrich døde av hjerteinfarkt i Roma tirsdag 19. mai. Det skjedde bare noen få dager etter at vi hørte hans siste foredrag i Jerusalem om nødvendigheten av å bekjempe antisemittismen. Han var på vei til det italienske senatet for å forelese om dette temaet som har vært hans store oppgave gjennom hele hans voksne liv.

Robert Wistrich var født 7. april 1945 i Kazakhstan i Sovjetunionen hvor hans polske foreldre levde som flyktninger fra nazistisk forfølgelse under krigen. De flyktet videre til Storbritannia etter å ha opplevd også sovjetisk antisemittisme. Robert vokste opp der og fikk sin utdannelse ved universitetene i Cambridge og London, og utviklet seg til å bli en av verdens ledende eksperter på og forkjempere mot antisemittismen i alle dens avskygninger.

Robert Wistrich var en uttalt og skarp kritiker av europeiske myndigheters uklare og unnvikende behandling av det voksende antisemittiske problem i vestlige land, og han var aldri redd for å tale i klartekst om for eksempel fornektelsen av den klare sammenhengen mellom europeisk antisemittisme og europeisk demonisering av den jødiske staten Israel. Heller ikke vek han tilbake for å påtale det absurde i vestlige politikeres påstander om at antisemittismen blant muslimer ikke har noen med islam å gjøre.

Et typisk utsagn fra hans side er: ”Vi har for eksempel fornektelsen av at det finnes en sammenheng mellom såkalt kritikk av Israel og antisemittisme, men det meste av hva som går for å være kritikk av Israel gir faktisk næring til en voksende demonisering av den jødiske staten, noe som i sin tur, – jeg vil si nesten med matematisk uunngåelighet, – resulterer i en eller annen form for uvilje, fiendskap eller endog forakt for jøder. ”

Robert Wistrich har på grunnlag av sine studier skrevet en lang rekke bøker om emnet, hvoriblant den prisbelønte ” The Longest Hatred ” som regnes som et internasjonalt referanseverk på området. Som professor i jødisk historie og leder av The Vidal Sassoon International Center for the Study of Anti-Semitism ved Det Hebraiske Universitetet i Jerusalem, var Robert Wistrich en sterkt etterspurt foreleser og foredragsholder om dette alvorlige emnet. Det var slik vi fikk oppleve ham for siste gang under hans foredrag for The Global Forum for Combating Antisemitism i Jerusalem i forrige uke.

Vi lyser fred over Robert Wistrichs minne

Nyttårsgave på $20.000 (ca. kr. 145.000) er sendt til trengende i Israel

Julens budskap - Gud gav

Julens budskap – Gud gav

Kjære medmenneske,

Man kan si hva man vil om sekularisering av det norske samfunnet.  I ånd og gjerning har nordmenn vært trofaste mot det budskapet i Bibelen som gjelder fellesansvar, nestekjærlighet og omtanke for dem som har det vanskelig, lokalt og globalt.  Å støtte jødene i en tid hvor en kraftig propagandastorm gjør folk både blinde og døve, vitner om at det norske samfunn har dype røtter i rettferdigheten.

Takket være dere har SMA nå klart å sende en gave på ca. kr 145.000 til trengende jøder i Israel.  Nøden er stor.  Denne uken ga Orit Struk, som er medlem av Knesset et intervju til Arutz 7 der hun fortalte at hun og hennes familie var avhengige av humanitær hjelp helt frem til hun ble innvalgt i Knesset.  Nå har vi nok å leve av men før kunne vi ikke overleve om det ikke var gode folk som sørget for å hjelpe oss, sa hun til A7.

Hennes modige holdning er knyttet til Hanukka, den tiden jøder er spesielt oppmerksomme på å dele det de har med de svakeste i samfunnet.  Man har det samme i kristendommen og det foregår faktisk nesten på samme tid.  Julen er tiden vi er spesielt oppmerksomme med å inkludere i årets glede dem som har det vanskeligst blant oss.

Ellers vil vi informere om at vi også arbeider mye med folkeopplysningsprosjektet vårt ved å skrive, oversette og sende ut artikler og informasjon, og ved å oppdatere vår hjemmeside på Internett, som vi håper dere bruker flittig.  Vi merker at antallet besøkende på websiden stiger.  Spesielt denne sommeren hvor massemediene har pålagt seg selv streng sensur av meninger, merker vi at SMA er blitt en voksende kilde til informasjon.

Vi er i gang med SMA-info 4-2014 og håper å kunne sende det til trykkeriet i første uken av januar.

Alt dette koster penger, og vi håper på fortsatt støtte for å holde i live en av de få informasjonskanalene om Israel og Midtøsten som ikke mottar offentlig støtte og derfor bevarer sin fulle ytringsfrihet.

Vi ønsker det jødiske folk god hanukka, og det norske folk mer velsignelse, god jul og et godt nytt år. Vi må be for vårt hjemland Norge og for vårt åndelige fedreland Israel.

Tusen takk fra oss i SMA-redaksjonen som lover at vi fortsatt skal våge å stå frem med vårt budskap som du gir din støtte til.