Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten. Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som «den arabiske våren,» er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon. Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem. Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden. Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene. Opprøret ebber ut fordi det mange steder ikke er noen igjen til å føre det videre.

Men tragedien i den sunni-arabiske verden har ikke rammet den sjia-iranske like hardt. Etter at USAs Obama-administrasjon inngikk avtale med regimet i Teheran om å oppheve sanksjonene, mot at regimet tok en ti års pause i utviklingen av atomvåpen, har dette regimet styrket sitt hegemoni i regionen ganske kraftig, og arbeider aktivt for å sikre sitt fotfeste i land som Irak, Syria og Libanon.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Dagen etter Holocaustdagen

Minnet om jødeutryddelsen ble markert i Norge og en rekke andre vestlige land den 27. januar.  En tredjedel av den jødiske minoriteten i Norge ble under krigen sendt til leirene for å bli utslettet.  Dette er en historisk hendelse som helt riktig ikke må glemmes og ikke gjentas.  Men er det bare de døde jødene som bør få slik oppmerksomhet og omtanke?  Hva med dem som overlevde? Den tyske kansleren Angela Merkel sa på minnedagen at det er en skam at jødiske institusjoner i Tyskland i dag må leve med politibeskyttelse.  Det gjelder nok ikke bare i Tyskland.  Slik er situasjonen ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til. Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av "metoo"-varsler som avslører at ...

Mer...

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Dagbladet og jødedommen

Nedenstående kronikk ble avvist av Dagbladets ansvarlige redaktør John Arne Markussen, med følgende begrunnelse (utdrag:)

Det er allerede publisert i et annet medium, dvs. på hjemmesidene til Senter mot antisemittisme.

Kronikken oppfyller ikke Dagbladets krav (angivelig fra «Vær Varsom-plakaten») «at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.»

Anklagene som rettes mot Dagbladet er ikke basert på noen rimelig tolkning av Dagbladets holdninger eller lederartikkelens innhold. Tvert imot forvrenger den – åpenbart med overlegg – hva saken dreier seg om.

Vi tolker dette som en styrt debatt, der Dagbladet velger bort innlegg de oppfatter som angrep på dem, mens de selv fritt kan publisere ytringer som andre opplever som angrep på dem.

 

Dagbladet og jødedommen

Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme

Den 3. juni prøvde Dagbladets redaksjon å gi en forklaring på den antijødiske karikaturen som ble publisert av redaktør John Arne Markussen 28. mai. Dagbladet er åpenbart truffet av den internasjonale reaksjonen på jødestuntet og prøver å skyve ansvar over på karikaturtegneren. Samtidig retter Dagbladet en nedlatende pekefinger mot de jødene som ikke deler Dagbladets oppfatning og avslutter med å gratulere seg selv med høy moral . . . → Les mer…

Jødehatet lever i Norge

Det finnes ingen tvil. Ikke for den som er våken. Jødehatet lever midt i blant oss. Og i økonomiske nedgangstider ser vi at historien gjentar seg. Europa er i dyp krise, og hva skjer? Nazistenes budskap om at jødene har skylden, vinner gjenklang. Nynazistene er på fremmarsj i store deler av øst-Europa og Baltikum.

I Norge mangler denne delen av ondskapens ideologi lederemner, nær sagt som forventet i landet. Vi yngler ikke akkurat enere, heller ikke på andre områder. Som kjent er det venstresiden samt den politisk korrekte, islamforherligende delen av kristenheten, som leder an med antisemittisme. Eller Israel-hat. Kritikk av Israel, kaller de det.

Ikke all kritikk av Israels politikk er antisemittisme. Men mye er det. Grensen er grundig gått opp på våre nettsider. Blant annet er all kritikk av «Israels politikk» som ikke levner landet den minste mulighet til å forsvare seg og sine, antisemittisme. Videre blir lett beskyldninger som rettes mot jødene til antisemittisme, dersom beskyldningene ikke kan dokumenteres.

I de harde tredveårene fikk Hitlers nasjonalisme, koblet med en arrogant og rasistisk ideologi lett fotfeste blant folk. Når det går dårlig med en selv, trenger man en syndebukk.

Norge går det for tiden bra med, men . . . → Les mer…

Ta trusselen mot jødene på alvor

Etter de grusomme drapene i den sørfranske byen Toulouse 19. mars, hvor tre skolebarn og en lærer ble drept, alle jøder, er det store spørsmålet hvordan myndighetene vil takle det økende jødehatet. Ikke bare i Frankrike, men over hele Europa. Symptomene er de samme over alt over hele verden.

Å beskytte alle jøder, enn si alle mennesker, mot en mulig terrorist, hele døgnet, er umulig. En gal Breivik eller en islamistisk Mohammed kan når som helst angripe hvem som helst. Det må vi leve med.

Men det daglige jødehatet, det som kommer frem i matpausen når kollegaen sier at «det ER noe med jødene, bare se på dem, hvor de kontrollerer verden,» eller «du vet, Israel skulle aldri ha . . . → Les mer…

Pogromen som ikke tar slutt

I dag, onsdag 9. november 2011 er det 73 år siden 9. november-pogromen som kalles Krystallnatten.  I alle årene etter Holocaust har jødene holdt sine minnestunder over de tragedier som skjedde denne kvelden og håpet at forfølgelsene og pogromene en gang skulle være historie, og at vi med gjenopprettelsen av staten Israel skulle få leve i fred og uavhengighet i vårt eget historiske hjemland.  Men det er fremdeles noen som vil det annerledes. I mange år har vi nå opplevd at denne brutale pogromens minnedag også har blitt misbrukt av våre fiender til nettopp å fortsette med ondskapsfull propaganda mot jødene.  Nå ringer alarmklokkene og igjen er det noen som ønsker å bruke Hitlers festkveld til å angripe . . . → Les mer…

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?