Kategoriarkiv: Kirken mot Israel

Aldri mer noen Krystallnatt

Boikott israelske varer - Kauft nicht bei Juden

Boikott israelske varer – Kauft nicht bei Juden

Den grusomme natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, markerte opptakten til Holocaust, en av verdens største og mest målrettede folkemord, hvor seks millioner jøder ble drept fordi de var jøder. «Den endelige løsning.»

SA – Sturmabteilung, den paramilitære delen av nazistpartiet angrep jødiske butikker og eiendommer i Tyskland og Østerrike denne natten. Navnet kommer av alle de tusen vinduene som ble knust. Minst hundre jøder ble drept, og mer enn 30.000 ble arrestert og sendt i konsentrasjonsleirer. Jødiske hjem, sykehus og skoler ble angrepet og gjennomsøkt, og nazistene ødela det meste på sin vei. Mer enn 1.000 synagoger ble brent, og over 7.000 jødiske bedrifter ble ødelagt eller skadet.

Nazistenes boikott av jødenes forretninger og bedrifter begynte imidlertid allerede i 1933. Og før dette, allerede i 1921, ble jødiske studenter utestengt fra den tyske studentunionen Deutscher Hochschulring. Mediene startet også med agitasjon for boikott av jødiske bedrifter og produkter. «Kauft nicht bei Juden» – kjøp ikke av jøder, lød mantraet.

Dette lyder for mange mistenkelig kjent. Ikke bare fordi vi alle har hørt historien om Krystallnatten. Men kort og godt fordi vi lever i tider som på mange måter ligner mellomkrigstiden med dens hatefulle retorikk, og etter hvert hatefulle handlinger. Man skulle tro at Europa spesielt, men hele verden generelt, etter å ha opplevd massedrapene på jøder i utryddelsesleirene, ville dra kjensel på de symptomene som nå har vært synlige i en årrekke, og fordømme dem og utrydde årsaken til dem.

boycott080714

Det har man ikke. Snarere tvert imot, det er lett å se at akkurat det samme gjentar seg. Ikke minst er det symptomatisk at nettopp utdanningsinstitusjonene ligger i tet når det gjelder å oppfordre til boikott av Israel. Man skulle virkelig tro, i 2015, at man visste nok om nivået ved israelske universiteter og så videre, til å innse hvem som vil bære det største tapet ved en boikott. Dernest skulle man tro at man ville holde seg for god til å kjøre en boikott mot utdanningsinstitusjonene, hvor nytt intellektuelt liv skapes, og hvor det fremfor alle andre steder er grunnlag for det motsatte, nemlig et tverrkulturelt og multinasjonalt, globalt samarbeid, til alles beste.

Men nei.

For det er innbyggerne i den jødiske Israel som skal tas i vår tid. Å uttrykke hat mot en jøde fordi han er jøde, er forbudt på linje med å uttrykke hat mot andre grupper, som fargede eller hinduer. Man får straff. Men det er like fullt blitt stuerent i dagens samfunn å uttrykke hat mot jøder fordi de er israelere.

Her fører media an, som de gjorde i 20-årene. Lenger har i faktisk ikke kommet. Vi behøver ikke gå lenger tilbake i tid enn dagens NTB-melding om hendelsen som tilfeldigvis er godt dokumentert, fordi man i dag har filmkameraer som klart viser hva som skjedde. En muslimsk, arabisk kvinne tar frem en kniv og stikker en grensevakt. Kvinnen ble skutt og lettere skadd. Den store nyheten ligger jo egentlig i at en kvinne angriper grensevakten, men de jødefiendtlige nyhetsformidlerne er temmelig konsekvent når de kan: det blir fremstilt motsatt. Eller ha synes vi om «Palestinsk kvinne skutt. Israelske soldater skjøt og drepte en palestinsk kvinne ved en veisperring på Vestbredden mandag.»

Se filmen i linken over. Se så på den neste, patetiske setningen i NTB-meldingen. «Ifølge soldatene var hun bevæpnet med kniv.»

Nå var ikke dette en oppfordring til boikott, men vi ser den aggressive, nærmest gjennomført negative holdningen overfor jøder. Blir jøder angrepet, slik situasjonen er nå, med i snitt 4-5 angrep hver eneste dag, mot sivile og offentlige, små og store, unge og gamle, begått av for det meste muslimske, arabiske unge menn, men også, som vi så i filmen, kvinner, tier man om saken, eller presenterer den slik som beskrevet, med negativ fremstilling av offeret. Hvorfor?

Årsaken er den samme som i 1938: jøden er selv skyld i at han blir angrepet. Dette er den gjennomgående forståelsen nå som den gang. I mellomkrigstiden var det tyskernes tap av første verdenskrig, de økonomiske nedgangstidene og den store depresjonen de var skyld i. De fortjente ikke å leve.

woodies7

I 2015 bruker man politikk som anklagegrunn. Jødene ble angrepet av samtlige araberstater rundt dem i 1948, og flere ganger siden. I krigene som fulgte, vant jødene, ofte med et nødskrik og med store menneskelige tap, men de vant. Territorier ble tatt som en direkte følge av angrepene, og noen av dem har den angrepne part Israel beholdt av sikkerhetsgrunner og taktiske grunner, for eksempel for å presse motstanderen til å gå med på fredsavtale, slik Egypt måtte gjøre for å få tilbake Sinai-halvøya som Israel vant i krigen Egypt førte mot dem.

Men hva presterer mediene og politikerne å vrenge det til å bli? Okkupasjon. Til og med kolonisering er jødene beskyldt for. Etter kriger motstanderne deres startet. Man kunne bli fristet til høflig å be dem å gå i seg selv. Hvis et land eller folk er redd for og setter pris på territoriene sine, starter man ikke å krige mot naboen.

Men hva er det egentlige problemet? Abbas sa det direkte i en tale nylig: Hele Israel er okkupasjon. Det er disse holdningene araberne har, og som deres støttespillere i hele Europa og store deler av verden nå mer eller mindre åpent deler: jødene okkuperer. De har altså etter tusener av år i landflyktighet fått tilbake sitt land, eller deler av det, men blir kalt «okkupant» av den verdensdel som sto fremst ved ovnene når jødene skulle brennes.

Europa får nå smake noe av den bitre galle jødene har måttet tåle fra muslimske arabere i sytti år og enda lenge før staten Israel ble dannet, men like fullt fortsetter de å forbanne Israel. Nå er det siste et regulativ for å merke alle varer som er produsert utenfor de såkalte 1967-linjene, altså i de territoriene Israel ikke hadde før araberne angrep dem og tapte disse til Israel. Vi ser ikke logikken, men EU ser den tydeligvis.  EU vil antagelig innføre merkingen så snart som i oktober 2015. De vil kalle det «produkter fra bosettinger», og gjør det klart at de anser jødiske samfunn i jødenes kjerneland Judea og Samaria, altså utenfor den såkalte linjen, som forbudt etter Folkeretten. EU har mange advokater, og en hel del av dem må høyst sannsynlig være klar over at en slik stillingtagen er høyst tvilsom, juridisk sett. I beste fall. Folkeretten gir nemlig Israel klar adgang til å forholde seg nøyaktig som de gjør, i den situasjonen angriperne har bragt dem i. Det finnes også juridiske eksperter som sier det helt motsatte av EUs påstand: Israel oppfører seg helt i tråd med folkeretten, og at de går langt for å imøtekomme sin fiende.

Noen vil selvfølgelig at alle jødiske varer fra Israel skal boikottes, slik det var i Tyskland og Østerrike i 1938. Ikke bare i utlandet, men også i Norge.

Konklusjonen blir at et fakkeltog for jødene som ble drept og ført til konsentrasjonsleirer i 1938 kun blir et skuespill og en oppvisning i hykleri, dersom man ikke tar et realt oppgjør med disse antisemittiske holdningene. Israel er og blir en jødisk stat, verdens eneste. Dersom man ikke kan erkjenne dette, og unne jødene en bitteliten del av vår felles verden, den delen de faktisk en gang selv hadde, og som de har et historisk og folkerettslig krav på, er man temmelig langt borte fra å være et verdig medlem i noe fakkeltog til minne om ofrene fra 1938.

Den stadige fordømmelsen av Israels forsøk på å beskytte seg mot fiendenes talløse angrep, er intet mindre enn fordekt antisemittisme. Det er akkurat det samme jødehatet som drev nazistene til å boikotte jødiske varer den gang, som nå driver Europa til å boikotte jødiske varer i oktober 2015.

Noen ny krystallnatt blir det derimot ikke. Nå har jødene Israel.

 

Den som forbanner deg, skal jeg forbanne

Du har et valg

Du har et valg

Hele den vestlige kultur med sine demokratiske prinsipper er bygget på moralske og etiske normer hentet fra jødedommen. Også verdens største tro, kristendommen, nedstammer i direkte linje fra jødedommen. De to religionene har Bibelen til felles.

Om man liker det eller ei, har jødenes tilstedeværelse i samfunnet satt dype spor. Nær sagt hva man tenker på i dagliglivet: tidsregning, teknologi, høytider, lovgivning – det finnes sterke bånd til en jøde eller flere. Det vanligste symbolet vi ser, i statsvåpen, på kirker i tusentalls, er til minne om en jøde.

I en hverdag som blir mer og mer preget av religiøse hensyn og henvisninger, fra positivt til sterkt negativt, er det nyttig å sette seg ned i noen minutter og tenke litt over sammenhenger.

Fra bibelhistorien som de fleste av min egen årgang har fått med seg som ballast, kan vi huske viktige personer og ledere. De fleste har sikkert fått med seg Abraham, som vakte slike følelser i Gud som hadde skapt ham, at han ba ham gå ut fra sitt land og folk for å grunnlegge en ny slekt. Han hadde en bror som også fikk muligheten, men som ikke var fullt så klar for de nye mulighetene. På grunn av Abrahams bønner for ham ble han og familien reddet med et nødskrik fra ødeleggelsen som skulle ramme Sodoma og Gomorra.

Denne Abraham ble Guds hjertebarn i en slik grad at han fikk en helt spesiell posisjon i verdenshistorien.  Ikke bare skulle han bli en tallrik ætt og få velsignelser over seg og sine; han skulle også bli katalysator for det samme for resten av verden. En person så viktig at forholdet til ham og etterkommerne hans avgjør vår egen skjebne når det kommer til syvende og sist.

Da Gud ba ham dra fra landet sitt og slekten sin til det landet han ville vise ham, fikk han følgende velsignelse over seg, fra Bibelen, norsk 2011-oversettelse, 1. Mosebok 12,3:

Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.

SMA er ingen kristelig organisasjon, ei heller jødisk. Vi er partipolitisk uavhengig, og binder oss ikke til å støtte noen gruppe, men forholder oss til synspunkter. Det er likevel viktig å være klar over denne helt spesielle situasjonen jødene har i verden, slik verdens mest leste bok fremstiller saken. Jødenes historie er en uløselig del av staten Israel og jødenes land.

Jødene, eller Israel, som de senere ble kalt, gjennomlevde i århundrene som kom store prøvelser og hendelser, det var folkevandringer og okkupasjoner, slaveri og massakrer. Dette var ikke uvanlig på denne tiden, som det heller ikke er i dag, flere tusen år senere. Israel fikk på denne tiden de berømte Ti bud, et lovgrunnlag og et moralsk verdisystem som hevet jødene over sine naboer, og som faktisk danner grunnlaget for de aller fleste siviliserte lands grunnlov slik de fremstår i 2014.

Israel ble til en stormakt i området, men etter romernes okkupasjon i hundreårene rundt jøden Jesu fødsel ble folket som sådant spredt rundt i hele verden. Dette er ren historie. Jødene levde under vekslende kår i Europa og Orienten, og med selvrettferdige, religiøse kristne i spissen ble jødene behandlet jevnt over svært dårlig. En spådom eller profeti av Jesus der han forutså menneskehetens urimelighet og ubarmhjertighet viste seg å holde stikk. –  Dere skal hates av alle for mitt navns skyld, var hva han fryktet, og fikk rett i.

Det er ikke oss gitt å fortelle noen hva prisen blir for dette hatet. Det er ikke vår sak. Men vi kan, og skylder å gjøre oppmerksom på at det ifølge Bibelen forholder seg slik at hat mot Israel har en pris, om man tror på ordene over. Som i vår miniatyr-kopi av verdensrommets lovmessighet hvor en spasertur utfor et stup umiddelbart og nokså ubarmhjertig rammer alle så de ramler ned til det laveste punktet som er mulig, vil dette skje. Vi antar at det også, som når det gjelder tyngdekraften, gjelder selv om man hevder at man «ikke visste», eller i de mest ekstreme tilfellene nekter å tro på Tyngdekraften. Vi kjenner heller ingen tilfeller av unntak fra Tyngdeloven for spesielt «gode» mennesker, som biskoper eller prester, selv om man jo skulle tro disse hadde forbindelsen i orden så de kunne få carte blanche dersom dette fantes eller var mulig å få en spesialordning for. Vi har dessverre også i årenes løp observert at relativt passive mennesker, som for eksempel busspassasjerer, blir med bussen utfor stupet dersom sjåføren skulle være uheldig og kjøre et sted det ikke var feste for hjulene.

Dette med unntak er viktig i en verden full av religioner og politiske meninger. Hvis det forholder seg slik at det ikke eksisterer en slik velsignelse over Israel og deres venner, og forbannelse over Israels fiender, kunne man innvende at da ville heller ikke jødene få Israel tilbake. Men i vår historiebok gjorde de det i 1948. Nå omskrives historien trinn for trinn, så i 2014 er det mange som ikke har hørt om dette. De tror at landet tilhørte et folk som het «palestinerne» og at jødene stjal dette landet.

Et folk kalt «palestinere» har aldri eksistert. Likevel kjemper nå store deler av verden for at denne usannheten skal innlemmes i allmennutdannelsen. Det var faktisk jødehateren Goebbels som først kom på idéen om dersom du gjentar en løgn mange nok ganger, så vil folk tro på den til slutt.

At «palestinerne» må ha et sted å bo er selvsagt. Og man kan diskutere mange løsninger, med både én og flere stater. Men det er løgn å hevde at det landet som Israel i dag eier, noen gang har vært «palestinsk». Det blir ikke sant om noen gjentar det. Vi oppfordrer deg som mener dette, å komme med dokumentasjon. SMA er svært opptatt av faktabasert informasjon.

I en rekke land er det nå avstemninger på regjeringsnivå om man skal anerkjenne «Palestina» som stat. Vi lever i en fri verden, så man har full rett til å velge også å si ja til dette.

I dag kom nyheten om at et høyt EU-organ, en domstol, har annullert bestemmelsen om at terror-organisasjonen Hamas skal stå på EUs liste over terrororganisasjoner. Det kan være litt vanskelig å få med seg logikken bak vedtaket, ettersom Hamas har i sitt charter å utslette Israel fra jordens overflate. Hamas er ikke, og har aldri hevdet at de er, interessert i noen fred med Israel. De har ett mål, utryddelse, og det med religiøs islamsk krig. Såkalt «hellig» krig. Så EU sliter litt med den logiske delen av sitt vedtak. Det siste vi leste om saken, var at man slett ikke hadde undersøkt Hamas’ handlinger (!) men gikk ut fra «faktuelle tilskrivninger som man har funnet i pressen og på internett.» Dette er en teknisk endring, ikke politisk, må vite. Ikke reell.

Fortell det til Israels fiender, som jubler sammen med de blodtørstige terroristene. Vi er sikker på at regionen blir tryggere nå.

Europa har valgt før, og seks millioner jøder måtte si farvel til livet her på jorden som følge av deres valg, jødenes eiendommer ble plyndret og røvet. Før dette kjeppjaget mange stater jødene rundt i Europa, som nevnt anført av Kirkens folk, ofte med lover og bestemmelser som gjorde det umulig å leve, og mange ganger også med direkte maktutøvelse, som tyveri av eiendom og eiendeler, fengsling og henrettelse. Alt dette er meget godt dokumentert. Europa kan fortsatt velge fritt hvordan de vil forholde seg til dette folket.

Mediene er et kapittel for seg. For noen dager siden kom Hamas’ innrømmelser om at – jo, de hadde skutt opp raketter mot Israel fra midt inne blant sivile. – Men de hadde ikke noe valg, altså. Og selvfølgelig ikke noe ansvar for eventuelle drepte som følge av motangrep.

Ingen bombe for Israel-venner. Selvfølgelig har vi visst dette og skrevet om det i årevis, – det var jo grunnen til at Israel til slutt måtte gå til angrep på Hamas til tross for dilemmaet som oppsto fordi de som policy bruker barn som skjold.

Bomben havnet jo i medieredaksjonene rundt om i verden. NRK, for eksempel, som nesten ikke nevnte Hamas i sin «dekning» av Israels krig mot Hamas sommeren 2014, men som bringer Mads Gilberts synspunkter desto sterkere frem. Han hadde jo ikke sett noe Hamas. – Hamas? Hvem er det? At Hamas hadde sitt kommandokvarter på Shifa-hospitalet i Gaza hadde ikke han sett noe til, skal vi tro ham på hans ord. De valset bare rundt i gangene og truet journalister så ingen torde å rapportere dette som de nå har innrømmet, før de var på trygg avstand på andre siden av kloden.

Men så var det ingen bombe i avisredaksjonene likevel. Det var bare vi som trodde at folk med normal anstendighet ville bli nokså flaue når de oppdaget at de igjen var lurt av arabernes løgner. Kanskje det hadde vært en bombe dersom de hadde blitt lurt. Fordi de hele tiden har visst, passerer nyheten om Hamas, så de glemmer å spille «overrasket» slik de gjorde da det «plutselig» ble kjent at Arafat var en gjennom korrupt person, lenge etter hans død. Da de samme avisene ble gjort oppmerksomme på de enorme underslagene og personlig berikelse, for eksempel av oss i 2004, var de overhodet ikke interessert i å publisere. «Hvem er du?» var reaksjonen på henvendelsen vår.

Mediene. Aftenpostens Reidun J. Samuelsen og Tor Arne Andreassen skriver freidig om islamistene Boko Haram i Nigeria, islamistene i Syria som har drept rundt 11.000 barn, og så skriver de om Israel (!) – som gjorde det stikk motsatte av det islamistene gjør, nemlig å prøve å unngå tap av sivile liv, herunder barn – selv om Hamas, altså det Hamas som nå har innrømmet at de brukte barn som skjold, gjorde alt de kunne for å stemple israelerne som barnemordere.

Det er ikke til å fatte. Man er så frekk at man snur virkeligheten på hodet. Det er også i Gaza islamistene som dreper barn. Ikke Israel. At Israel ved en ulykkelig klemstilling blir nødt å forsvare seg mot en kynisk terroristbande som ikke bare bruker barn som skjold, men innrømmer det, velger Aftenposten å overse.

Mye i livet handler om valg. Det er ordnet viselig, slik at du selv kan velge dine veier.

Men når du har gått en stund, det er blitt for bratt til å snu, og bare stupet er foran deg, da kan du ikke lenger velge. Da trer Tyngdekraften i kraft – selv om du ikke vil tro på den, – som terrorist-ekspert Lars Gule ynder å si om meningsmotstanderes innlegg: «Vrøvl, dumt og ekkelt.» Det sier bare bang, så må restene skrapes bort.

Tilbake til Abraham. I 5. Mosebok står årsaken til denne ordningen. Det nytter ikke å finne feil ved Israel. For de finnes. Sikkert i massevis. Problemet er at de ikke har noe med saken å gjøre. Det er for Abraham og hans etterkommeres skyld at det er slik at dine valg får konsekvenser. For deg.

Fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres etterkommere, har han ved sitt nærvær og sin store kraft ført deg ut av Egypt. For din skyld driver han ut folkeslag som er større og sterkere enn du, og fører deg inn i landet deres og gir deg det til eiendom, slik det er i dag (v37).

 

Islamisme eller terrorisme?

Fagbladet. Faksimile lånt fra Miff

Fagbladet. Faksimile lånt fra Miff

Ingen vet når denne siste våpenhvilen blir brutt av Hamas, slik samtlige av de andre har blitt.

I mellomtiden fortsetter verden – mediene, politikerne, de kirkelige – med sitt jødehat og sine løgner, beskyldninger og fortielser, akkurat som de samme gjorde i tiden før Holocaust, og akkurat som under Holocaust.

Vi som peker på fakta, bringer opplysninger og reportasjer, blir forsøkt stigmatisert. SMA er kalt «rabiat» (Aftenposten, 5. november 2012), SMAs leder henholdsvis «ekstrem» eller «for liberal», litt etter hvem som mener, og hvilken effekt man ønsker. Undertegnede ble nylig kalt «fundamentalist» fordi jeg påpekte at Hamas i sitt charter har utslettelse av Israel som en paragraf, og at de avviser forhandlinger, og derfor ikke kan forhandles med.

Israel kan ikke forhandle med terrorister. Muslimske terrorister bør møte motstand. Og bare det. Ikke penger (Norge støtter Hamas indirekte siden Hamas er i koalisjon med Fatah), eller forståelse (talsmann for Islamsk råd, Zahid Muktar, uttrykte i 2004 forståelse for drapet på den nederlandske filmskaperen Theo Van Gogh ) eller reklame (Dagbladet 23. august 2014). Hadde hele Vesten stått samlet mot terrorister, hadde fenomenet vært marginalt i dag.

Men fordi mennesker har urent mel i posen, er verden der vi er i dag. Ondskapen øker.

I tillegg mangler man åpenbart den basiskunnskap man etter tjue år med islamsk innvandring burde ha som pensum på barneskolen. Små barn er ikke modne for å vite detaljene om Muhammeds blodtørst, selv om både IS, Hamas og andre terrororganisasjoner lar sine egne barn få grundig opplæring. Vi ser daglig bilder på Internett som vekker avsky. Barn poserer både med avkuttede hoder og korsfestede kristne. Men publiserer vi dem, skriker de «moderate», – Norges lettere indignerte middelklasse, opp. Slikt vil de ha seg frabedt å få inn i sine møblerte hjem.

SMA vil fortsette, simpelthen. Et samfunn som så til de grader fortier og bortforklarer fakta, trenger vaktbikkjer som biter dem i buksebenet.

Et talende eksempel på denne fortvilende bortforklaringen, som hele tiden fremstiller jødene som de aggressive i konflikten med Hamas, er en tegning i Fagbladet, Fagforbundets medlemsblad. Her vises Gaza som en liten innemurt enklave, og en av de jødiske soldatene klager over at noen «biter ham i fingeren.»

Et slikt «bitt i fingeren» ble tydelig for verden i dag, noen timer før den siste våpenhvilen. Dette er hva Israel forsvarer seg imot.

En rakett fra Hamas, altså en av ca 14.000 de siste årene, traff direkte i et bolighus i byen Ashkelon like ved Gaza. Flere medier meldte at rundt femti mennesker ble skadd og måtte ha medisinsk behandling. I går ble det skutt over 100 raketter mot Israel.

img69085  img69081  img69082

Maktens språk

Palestina-arabere overgir seg til Israel

Palestina-arabere overgir seg til Israel

Grunnet ferieavvikling med vanskelig tilgjengelig linje har dessverre produksjonen gått noe smått i disse viktige tider. Vi er imidlertid tilbake, og bringer våre bidrag til at du skal få en mer balansert oppfatning av hva som skjer i forbindelse med Israels operasjon mot Hamas i Gaza, den tredje i sitt slag.

Det virker som om Israel denne gangen er mer innstilt på å gjøre operasjonen ferdig enn de to foregående. Statsminister Benjamin Netanyahu har vist stor vilje til å forhandle med Palestina-araberne, men har nå sett at denne døren er lukket.

Isolert sett, hadde det ikke vært akkurat Israel dette gjaldt, hadde ingen vært i den ringeste tvil. Så mye er klart. Intet demokrati kan la sin befolkning over tid beskytes av raketter og missiler, samme hvor godt det beskytter seg med defensive tiltak, som bomberom og det høyteknologiske forsvarssystemet Iron Dome.

At norske medier og politikere i kjent stil kjører sin svertekampanje så snart noe beveger på seg i Midtøsten, er ikke overraskende. Norge har ingen høy stjerne i Israel. Man må noen ganger forklare hva man står for før skepsisen avtar. Landet vårt har dessverre fått ry på seg for å være ett av de mest antisemittiske land i Europa. Det sier ikke lite, gitt et etterkrigs-Europa som gir jødene svært dårlige kår. Til skam for statsledelsen i landene som ikke greier å beskytte sin jødiske befolkning.

Antisemittisme oppstår ikke som en fysisk reaksjon som et kulelyn ved temperaturspenninger i atmosfæren, eller passivt som flom etter helt uventete mengder nedbør. Antisemittisme oppstår når mennesker med anti-jødiske og anti-israelske holdninger åpner munnen. Vi har i denne tiden vært vitne til klassiske angrep på Israel og jødene som overgår enhver anstendighet. Fra NRKs faste gjeng av propagandister for Palestina-araberne, som Sidsel Wold, Odd Karsten Tveit og Mads Gilbert med flere, men også som nevnt i siste leder, Den norske kirke, i dette tilfellet i Stavanger.

Også politikere åpenbarer etter hvert hva de står for, og vi skal prise oss lykkelige for at Jonas Gahr Støre ikke er i regjering lenger. Han hadde ført elendighet over landet med sine synspunkter og sin lefling med islamismen.

I går onsdag har Israel arrestert og forhørt flere titalls Palestina-arabere. Mange Hamas-medlemmer har overgitt seg. Det er rart med livet. Når man ser at de valg man har tatt, uvilkårlig vil føre til døden, er nok livet fristende for mange som enda ikke har overgitt seg til Allahs krav om blodig kamp mot jødene, sånn tross alt.

Terroristene kom ut av sine skjulesteder med hendene over hodet, kledd i bare underbukse for å avdekke om de eventuelt bar våpen. I fangenskap i Israel vil de bli ytterlige forhørt. De som ikke hadde noen tilknytning til Hamas, ble løslatt etter forhør.

Yisrael Katz, Israels samferdselsminister, la ut på sin Facebook-konto et bilde som viser fangene, på to rader med hendene over hodet. Så mye som 150 Palestina-arabere totalt skal ha overgitt seg i denne omgang.

Operasjon «Protective Edge» fortsetter. Etter det israelske politikere sier, vil det fortsette med uforminsket styrke så lenge som det er nødvendig. Også Israels forhandlingsleder Tzipi Livni, justisminister i Israel, som høstet kraftig kritikk for sin kompromissvilje i forhold til PA-delegasjonens krav under samtalene, avviser fullstendig at det er tid for noe våpenhvile nå.

– Det har ingen ting for seg strategisk sett, å «betale for stillhet», sier hun. Det er enda for tidlig å si om vi har nådd det nivå av avskrekking vi skal være på. Jeg er for avskrekking, jeg er for å foreta militære operasjoner mot Hamas til de ikke tør lenger.

Dette siste er noe å merke seg for kosepolitikerne her i Norge, som verken lever med terrorhverdagen israelerne, særlig i sør, har levd med i årevis, eller kjenner verken regionens brutalitet eller islam. At man etter å ha sett TV-bilder fra Syria, eller om man leser nyheter på andre medier enn de norske, fremdeles ikke tar innover seg hvilket språk disse menneskene skjønner, er i seg selv utrolig. Her er det, som Livni sier, avskrekking som gjelder. Den som er sterk, regjerer. Er du svak, blir du den sterkes slave. Slik var det under Muhammed, og slik vil hans soldater ha det i 2014.

Men Israel er ikke noe lydrike for den muslimske ummah og vil aldri bli det. Derfor må Israel være sterkt, og regjere med makt, til fienden forstår hvem som bestemmer. Så lang tid det måtte ta.

Lengden på operasjonen bestemmes derfor av Hamas.

 

Tzipi Livni, justisminister i Israel

Tzipi Livni, justisminister i Israel