Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten. Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som «den arabiske våren,» er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon. Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem. Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden. Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene. Opprøret ebber ut fordi det mange steder ikke er noen igjen til å føre det videre.

Men tragedien i den sunni-arabiske verden har ikke rammet den sjia-iranske like hardt. Etter at USAs Obama-administrasjon inngikk avtale med regimet i Teheran om å oppheve sanksjonene, mot at regimet tok en ti års pause i utviklingen av atomvåpen, har dette regimet styrket sitt hegemoni i regionen ganske kraftig, og arbeider aktivt for å sikre sitt fotfeste i land som Irak, Syria og Libanon.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Dagen etter Holocaustdagen

Minnet om jødeutryddelsen ble markert i Norge og en rekke andre vestlige land den 27. januar.  En tredjedel av den jødiske minoriteten i Norge ble under krigen sendt til leirene for å bli utslettet.  Dette er en historisk hendelse som helt riktig ikke må glemmes og ikke gjentas.  Men er det bare de døde jødene som bør få slik oppmerksomhet og omtanke?  Hva med dem som overlevde? Den tyske kansleren Angela Merkel sa på minnedagen at det er en skam at jødiske institusjoner i Tyskland i dag må leve med politibeskyttelse.  Det gjelder nok ikke bare i Tyskland.  Slik er situasjonen ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til. Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av "metoo"-varsler som avslører at ...

Mer...

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Hvem er de palestinske araberne?

Oversatt for SMA av Elisabeth Berg

De fleste palestinere er muslimske arabere fra den arabiske halvøya. Opprinnelsen til navnet ”Palestina” derimot, er Pleshet, området til filisterne (pleshtim på hebraisk), som kom fra de egeiske øyer. De ble kastet ut av Hellas i 1300 fvt, og slo seg ned på Israels kyststripe i 1200 fvt. Romerriket innførte navnet ”Palestina” med den hensikt å viske ut av historien minnet om det jødiske folk og det jødiske hjemland – Judea.

I motsetning til det som i dag er politisk korrekt å si, var aldri Palestina en arabisk enhet med egen nasjonal, geografisk og kulturell identitet. Området var del av en større enhet, hvor de arabiske innbyggerne anså seg som del av den arabiske, muslimske, ottomanske eller stor-syriske enhet. Georg Habib Antonius anså Palestina for å være del av Stor-Syria.

Pasifisten John Haynes Holmes derimot, venstreorientert unitarprest, med-grunnlegger av American Civil Liberties Union og forfatter av Palestine Today and Tomorrow – a Gentile’s Survey of Zionism (McMillan, 1929) skrev: ”Dette er landet jødene er ankommet for å gjenoppbygge sitt gamle . . . → Les mer…

Verdens ti glemte kriser

VG skriver i dag om ti kriser i verden som man ikke hører om i mediene.

(VG Nett) En milliard mennesker lider av underernæring. Millioner dør av sykdommer du aldri har hørt om. Her er verdens ti glemte kriser.

Siden 1996 har lege Morten Rostrup reist verden rundt for Leger uten grenser, til noen av verdens konflikter og kriser. Men ikke alle kriser får like mye oppmerksomhet.

– Dette er noe vi som jobber i felt opplever jevnlig. Vi jobber med noe som betyr liv eller død for millioner av mennesker, uten at noen har hørt om det som skjer, sier Rostrup til VG Nett.

 Derfor har Rostrup sammen med Leger uten grenser satt opp en liste over kriser han mener fortjener mer oppmerksomhet – både av politikere, media og resten av befolkningen.

Les om verdens ti glemte kriser på VG nett…

Erkebiskop støtter Israel-boikott

I tider hvor menneskene over hele verden sitter kveld etter kveld og foran sine TV-apparater og med stor interesse kikker på andre mennesker som på sin side bretter ut til allmenn forlystelse det fineste og mest private i et menneskes liv, – følelsene for et annet menneske – som om det var et spill, – jakten på den såkalte kjærligheten og lignende konsepter, – er det kanskje for mye forlangt å be om balanse når det gjelder noe så komplisert som situasjonen i Midtøsten. Ikke at det ikke har vært antisemittisme i århundrene som har gått, men kombinasjonen av besteborgelig moralsk indignasjon over jødene kombinert med denne moralske degenerasjonen gir forutsigbare resultater, . . . → Les mer…

Iran: en orgie i drap på kurdere

Siden opptøyene etter valget i 2009 og den kontante reaksjonen mot politiske demonstranter har Iran også slått hardt ned på kurderne.

Fra den muslimske verden: Henrettelser som festunderholdning.

Den 15. januar ble 29 år gamle Hossein Khazri hengt. Hans forbrytelse var at han kjempet for at kurderne skal få sitt eget land, som medlem i PJAK, «Partiet for fritt liv i Kurdistan.» Han hadde sittet i fengsel siden tidlig i 2009. I Den islamske republikkens øyne var Kharzi en fiende av Allah. Han ble dømt 11. juli 2009, forbrytelsene ser ut til å ha vært politisk agitasjon for demokrati og føderalisme for landet han har bodd i siden han var liten gutt.

Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner har Kharzi blitt torturert på det verste i tiden han har sittet i fengsel under bevoktning av Revolusjonsgarden og den iranske etterretningen. Hengingen var den siste i en lang rekke henrettelser av kurdiske opposisjonelle. Fjorten andre kurdiske politiske aktivister står nå for tur og skal henges for sine politiske aktiviteter. Iran har henrettet 47 mennesker . . . → Les mer…

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?