Kategoriarkiv: Iran

– Iran fremdeles Israels største trussel

Yossi Cohen, til høyre. Her fra et møte med bl. a. USAs utenriksminister JOhn Kerry i november 2015. Foto: U.S. Department of State from United States [Public domain], via Wikimedia Commons

Yossi Cohen til høyre. Her fra et møte med bl. a. USAs utenriksminister John Kerry i november 2015. Foto: U.S. Department of State from United States [Public domain], via Wikimedia Commons

Yossi Cohen har tatt over sjefsstillingen i Israels berømte etterretningsorganisasjon Mossad. Han sier i den forbindelse at den klart største trusselen mot Israel fremdeles er Iran. Avtalen som nylig ble inngått er snarere en forverring enn en forbedring, sier han.

«Til tross for avtalen – og etter min oppfatning på grunn av den – har trusselen fått større betydning,» sa han i en tale under overtagelsesseremonien i Mossads hovedkvarter dag.

Han sa videre at

staten Israel befinner seg ved episenteret til det jordskjelvet som har skaket Midtøsten de siste årene. Fanatismen i radikal islam har feid over stater og kjører dem ned. Den indre religiøse krigen i islam og den økte styrken terrororganisasjonene har fått, gjør at Mossad må følge grundig med på trusselen, avverge den, og bidra til nasjonal sikkerhet i hemmelighet og med kreativitet.

Iran fortsetter å true Israel med utslettelse, landet styrker sin militære kapasitet, og fester sitt grep om regionen ytterligere. Landets terror-stråmenn er ment som hjelpemidler for at de skal nå disse målene. Jeg vet at menneskene i Mossad har evnen til å bygge opp organisasjonens styrke, og tilveiebringe et passende svar på dette.

Også statsminister Benjamin Netanyahu var til stede på seremonien, og selvfølgelig avtroppende sjef i etterretningsorganisasjonen, Tamir Pardo, skriver Ynet.

Statsministeren pekte på at Israel er det landet i verden med størst utfordringer; «en bastion av demokrati i hjertet av en region hvor farer er strødd utover.»

«Første bud når man skal sikre levevilkårene for en levende skapning, for enhver levende organisme, er å identifisere faremomentene i tide, og avverge dem i tide.»

Netanyahu ga uttrykk for at selv om han ikke alltid var helt enig i alle Mossads aksjoner, så var han med dem på det aller meste. Han ga sin fulle støtte til Cohen.

Avtroppende leder Tamir Pardo fikk også stor ros. Under hans ledelse har organisasjonen blant annet gjort mye for å hindre Iran i å få kjernefysiske våpen, og de har avverget terrorangrep og terror-infrastruktur over hele verden, de har kjempet mot våpensmugling til terrororganisasjoner, og de har skapt og gitt næring til bånd til land som ikke har diplomatiske relasjoner med Israel, og den har skapt nye muligheter for etterretning på en rekke områder. I de fem årene Pardo var sjef for Mossad, har organisasjonen vunnet fem premier for Israels forsvar.

Tirsdag ble det holdt en fest til ære for Pardo med rundt 2000 prominente deltakere.

Aftenposten om Iran-avtalen: Netanyahu er uansvarlig

Netanyahu taler på vegne av 78 % av sitt folk. Uansvarlig? (AP Photo/Bernat Armangue)

Netanyahu taler på vegne av 78 % av sitt folk. Uansvarlig? (AP Photo/Bernat Armangue)

Redaksjonen i Aftenposten har rett til å ha en mening om det meste, på samme måte som vår lille organisasjon har det.

Og det er kurant å mene om Israels statsminister at han vurderer feil, eller mislike at han er høyreorientert mens for eksempel den røde avisen Aftenposten åpenbart mener han burde vært sosialist.

Men når redaksjonen mener at Netanyahu har vist «slette lederevner», og «uansvarlighet», og ikke minst at hans «håndtering av Iran-saken er et eksempel på dårlig lederskap», som det konkluderes med, er det i alle fall grunn til å løfte på øyebrynet. I våre ører låter dette noe ustemt. Bare se her.

I motsetning til hva norske TV-tittere og norske avislesere har fått med seg, så er det nemlig et faktum at det i dag er ett land som er truet med total utslettelse av et annet land. Et meget stort land. Et meget stort land styrt av religiøse fanatikere. Ikke kristne, hinduistiske, eller buddhistiske religiøse fanatikere, men muslimske. Disse fanatikere har det til forskjell fra de fleste andre fanatikere at de både truer med vold, grusom, grenseoverskridende, rå og hjerteløs vold, – og de gjennomfører det. Vi så det 11. september, og vi kjenner alle til terroraksjonene vi nevner ved navn på stedet der de ble gjennomført, fordi alle vet hva det dreier seg om: Madrid, London, Paris, København, Toulouse, og mange, mange flere.

I motsetning til Aftenpostens redaksjon, eller for den saks skyld Norges regjering, så er Benjamin Netanyahu folkevalgt representant for et folk som i snart sytti år som israelere, og to tusen år før det, har vært truet av mennesker som ville ta livet av dem. Rett før staten Israel ble dannet, avsluttet verden en krig som i stor grad dreide seg om nettopp dette: utslettelsen av det jødiske folk. Det var ett av de uttalte målene nazistene hadde.

Den muslimske verden jaget sine jødiske innbyggere i årene før og etter krigen. Mange måtte reise fra gård og grunn, de fikk knapt med seg det de gikk og sto i.

Netanyahu representerer derfor et folk som vet hva dette dreier seg om. Etter at de etablerte sin egen lille stat på historisk grunn, der de stadig finner nye bevis for eldgammel jødisk tilstedeværelse, har de også gang på gang blitt møtt med ikke bare dødelig terror i relativt liten målestokk, men med fullskala krig. Bomber og tanks, fly og alskens dødbringende våpen.

Dette beveger for så vidt artikkelforfatteren seg inn på, men det er åpenbart ikke av særlig stor viktighet for ham. Disse erfaringene er i hans øyne pessimisme.

NETANYAHU forsvarer seg med at Iran-avtalen er et eksistensielt spørsmål for Israel. Hans overbevisning om dette springer ut fra jødenes bitre historiske erfaringer, noe som har resultert i et dypt pessimistisk syn på Israels muligheter til å leve i fred med sine naboer.

Aftenpostens redaksjon mener åpenbart Netanyahu burde være mer optimistisk. Burde han det? Israels befolkning mener det motsatte av Aftenpostens redaksjon. I august ble en mengde israelere spurt om hva de mener om avtalen. Så mye som 73 % av de spurte er nemlig enige med sin talsmann. Netanyahu er ikke valgt av et flertall av folket, men regjerer med koalisjonspartnere, hvilket betyr at han har støtte av også en mengde politiske motstandere. Så mye som 78 % av de spurte antar at Iran vil bryte avtalen. Og om han er pessimist, eller bare realist, vil vise seg.

På snedig vis får lederens forfatter det til å bli Israels skyld at det aldri ble noe fredsavtale med Palestinaaraberne. Det er godt kjempet. Men Aftenposten innser sannsynligvis at en slik påstand er for drøy, så de peker på andre, «mange vil si», slik at de slipper å ta ansvaret selv.

Mange vil si at denne rotfestede holdningen også er en vesentlig del av forklaringen på at alle fremstøt for forhandlinger med palestinerne har strandet i Netanyahus tid som statsminister. Den siste som måtte gi opp, var USAs utenriksminister John Kerry.

Israel er den truede part, men trygge Aftenposten unnser seg ikke for å kritisere landet for at de tar ansvar når andre ikke kjemper for deres sikkerhet. Leser man avsnittet under, burde Israel altså vært mindre kompromissløs, altså inngått kompromisser. Det er vanskelig å tolke teksten annerledes. Israel er truet med total utslettelse av et land som arbeider aktivt for å skaffe seg kjernefysiske våpen, men burde altså inngå kompromisser om sin sikkerhet, fordi de fem vestlige land som «forhandlet» med Iran, ikke greide å komme til enighet med aggressoren om noen bedre avtale. Mener Aftenposten. For «venner» har jo vist seg både å være å stole på, og å være nokså nyttige når det gjelder. Hvis de da ikke forlater deg.

IRAN-STRIDEN har forsterket Israels internasjonale isolasjon. Kompromissløsheten hos Netanyahu har gjort at Israel står alene mot de fem vetomaktene i FNs sikkerhetsråd. Det er en høy pris å betale for en liten stat som trenger alle de venner den kan få.

Israel har erfart i alle fall en ting gjennom sin korte levetid siden 1948, at «venner» ikke er noen stabil faktor. Israel kan stole på én: nemlig seg selv. Helt siden starten har alt vært så inderlig vanskelig. Man vegret seg for å handle med det nystartede demokratiet. Selv livsnødvendige våpen for å forsvare sine sivile, var det ytterst vanskelig å få tak i. Uavhengighetskrigen i 1948, da Israel kjempet for sin eksistens, ble for det meste utkjempet med brukte, gammeldagse våpen de hadde kjøpt av Tsjekkoslovakia. For å lykkes, har Israel derfor stort sett måttet være bedre enn de andre. Alle kan ikke være best på alt, men Israel har vært best på mange områder, og har derfor blitt en økonomisk suksess til tross for de dårlige «vennene» som svikter når det gjelder som mest. Folk simpelthen bare «må ha» medisiner, teknologiske nyvinninger eller programvare, jordbruksoppfinnelser, eller andre varer som gjør livet bedre.

Landet har selv bygget opp både en våpenindustri og har etter all sannsynlighet en av verdens største arsenal av kjernefysiske våpen. Dette, samt en militært overlegen styrke på alle nivåer, har gjort at de muslimske statene rundt stort sett har gitt opp å angripe Israel. Ikke bare vet de at de mislykkes med det, men de vet også at Israel vil tukte dem så hardt at det kjennes i årevis.

I denne delen av verden er det israelerne lever.

Forfatteren mener dessuten at «I tillegg har han satt lojaliteten til Israels amerikanske venner på en unødig hard prøve.»

Nuvel.

CNN mener i hvert fall at 59 % av disse (Israels amerikanske venner altså) ser med motvilje på måten Obama håndterer forholdet til Iran, og omtrent halvparten, fortsatt av Israels amerikanske venner, må vi anta, ville foretrukket at kongressen hadde avvist avtalen. Få av dem tror Iran vil rette seg etter den, og ifølge CNN mener «et økende antall» at landet også er en alvorlig trussel også til USA.

Så om denne prøven i realiteten er så «hard» er nok oppe til diskusjon. Og om den er «unødig», vil som sagt bare fremtiden besvare. Sannsynligheten ifølge Israels «amerikanske venner» for at dette går galt, er nemlig slik at «de fleste amerikanere» mener Iran vil bryte avtalen. 37 % prosent mener det er «ekstremt sannsynlig», og 23 % sier det er «veldig sannsynlig.» Bare én av ti mener det ikke er sannsynlig i det hele tatt at Iran vil bryte avtalen. Vi vil anta at redaksjonen i Aftenposten hadde befunnet seg mellom disse ti prosentene, altså en minoritet i landet på linje med Frp her i Norge, dersom de hadde vært amerikanske.

Enten er «Israels amerikanske venner» helt på jordet, eller så er Aftenposten det. Noen veldig hard prøve for vennskapet er det nok imidlertid neppe at Netanyahu befinner seg i et meningsfellesskap blant seks av ti amerikanere, herunder både demokrater og republikanere, som mener Iran slett ikke er å stole på.

Vi skulle derfor likt å vite helt eksakt hva Aftenposten mener med sin «konklusjon». Han representerer sitt folk på en forbilledlig og demokratisk måte ved å tale flertallets sak, og henvender seg til en amerikansk befolkning som ser annerledes på dette enn Aftenposten, som på sin side ville fått støtte for sitt syn bare av 10 % av dem. Dersom Iran skulle vise seg å bryte avtalen, noe de aller fleste israelere (også arabiske israelere)  og de fleste amerikanere anser som svært sannsynlig, er Netanyahus utspill dessuten meget ansvarlig.

Vi mistenker derimot at Aftenposten igjen, som så mange ganger før, er farvet av sin negative holdning til Israel.

Det alvorligste er likevel at Netanyahu konsekvent har avvist en diplomatisk løsning uten å kunne tilby noe annet alternativ enn en militær aksjon mot iranske atomanlegg, med overhengende fare for en ødeleggende gjengjeldelse. Det representerer en form for uansvarlighet som forsterker tvilen på den israelske statsministerens vurderingsevne.

Netanyahus håndtering av Iran-saken er et eksempel på dårlig lederskap.

Aftenposten mener: Netanyahu har vist slette lederevner (12. september 2015)

Hamas ruster til ny krig

Ismail Haniyeh. Foto: AP Photo/Hatem Moussa

Ismail Haniyeh. Foto: AP Photo/Hatem Moussa

I et intervju i arabiske medier i de palestinske selvstyreområdene skryter Ismail Haniyeh av Hamas’ militære kraft.

Haniyeh var på en rundtur i byen Rafah helt sør på Gaza, da han i et intervju ga klar melding om at Hamas var klar til ny krig.

Til tross for 51 dager med ødeleggende krig sist sommer, er jihadistene nå, ifølge lederen, sterkere enn noensinne. Al-Kassam-brigadene er «sterkere, og mer forberedt til å beskytte Gaza fra «sionist-trusselen» enn noen gang før».

Han sa at de kommende dager vil bringe «gode nyheter for Gazas befolkning», og gikk så over til å rose det siste forsøket på å bryte marineblokaden Israel har innført på Gaza for å forhindre nettopp en slik bevæpning og dermed eskalering av situasjonen. Spørsmålet er om Israel ser på «Marianne» som et seriøst forsøk. Antagelig var det relativt enkelt å borde skipet, og juridisk og politisk har det heller ikke ført til noe videre bråk. Mediene her i Norge har knapt nevnt hendelsen.

Som SMA har nevnt mange ganger, har selv FN erkjent at Israel har rett til å holde kontroll med all trafikk inn til Gaza, tatt i betraktning den trussel de står overfor. Marineblokaden er, selv ifølge FN, både «passende og lovlig.»

Men terrorsjefen mener imidlertid at bordingen av båten «åpenbarer sionist-regimets aggressive natur». Israel står, mener han, «i veien for et viktig skritt mot å bryte blokaden på Gaza.»

Sjefen for Shin Bet hadde kort tid i forveien advart utenrikskomiteen og forsvarskomiteen i Knesset om at Hamas nå snart igjen er klar for en ny terrorkrig mot Israel.

Som vi vet har Israels militære aksjoner for å stanse islamistenes brutale angrep på israelske sivile – barn, kvinner, gamle, anslag mot barnehager og skoler, terrorplaner som omfatter tunneler langt inn i Israel, og hele tiden med denne avsindige ondskapen bak som vi ser verden ellers kneler under, men som jødene åpenbart bare må finne seg i, om Vesten skulle få bestemme.

Cohen bekreftet tirsdag at etter aksjonen sist sommer, Operation Protective Edge, har Hamas øket tempoet for å forberede seg militært for en ny konfrontasjon med jødenes lille stat.

Dette går på gjenoppbygging av terrortunnelene, lokal produksjon av missiler, og øvelsene har økt i antall, både på land og sjø, og i luften. Det er også registrert en økning i militær hjelp fra Iran.

Men Hamas er likevel ikke klar for et nytt angrep i øyeblikket, avsluttet Cohen sin orientering med.

IsraelNationalNews

Netanyahu: Vi har bare oss selv

Barack Obama - ikke nødvendigvis Israels mann

Barack Obama – ikke nødvendigvis Israels mann

Vi har bare oss selv å stole på

I rundt tolv år har det vært en stillingskrig mellom Iran og Vesten vedrørende det islamske styrets forsøk på å produsere kjernefysiske våpen. Landets ledende muslimer har truet med å utslette Israel fra jordens overflate. Så viktig er dette for dem at de sier seg villig til å bruke kjernefysiske våpen også selv om de innser at viktige steder som f. eks Jerusalem ikke kan befolkes igjen på mange tiår etter et slikt angrep.

I kveld sender israelsk TV et intervju med USAs president Barack Obama på Channel 2, der han egentlig sier at USA riktig nok forstår Israels bekymring og frykt – men USA kan ikke love noe militær støtte.

Egentlig ikke så overraskende. Barack Obama entret den storpolitiske manesje med å true Syrias president Bashar al-Assad med militærmakt dersom han tok i bruk sitt arsenal av kjemiske våpen. Assad gjorde dette, og vi vet hvilken reaksjon det medførte. Nemlig – ingen.

Det er denne mangelen på handlekraft, eller mangel på samsvar mellom ord og handling, som preger det syn lederne i Midtøsten har på Obama. Befolkningen i USA er antagelig krigstrøtt etter årelang tilstedeværelse med store tap i Afghanistan, Irak og andre steder, og det er vanskelig for en president å mobilisere til nok en krig.

Resultatet er at Iran i praksis kan gjøre det maksimale ut av hvert eneste punkt i avtalen – som egentlig ikke er noen avtale – uten å risikere verken ytterligere sanksjoner, eller bruk av miltærmakt. I tillegg resulterer mangelen på prinsippfasthet i et atomvåpenkappløp blant de andre statene i Midtøsten – de sunnimuslimske statene med Saudi Arabia i spissen.

Avtalen som nå er under arbeid, er den eneste metoden å legge press på Iran så de ikke fullfører sitt arbeid med å få en kjernefysisk bombe, mener Obama i intervjuet. Og «en militær løsning vil ikke løse dette.»

En militæraksjon mot landet vil ikke hemme dets kjernefysiske ambisjoner, sier han i intervjuet med den erfarne journalisten Ilana Dayan. Han mener å kunne bevise at en «verifiserbar» avtale med Iran er det beste sporet å følge.

«Jeg tror jeg kan bevise at den beste måten å forhindre Iran fra å oppnå kjernefysiske våpen, er en verifiserbar, tøff avtale. Dette er ikke basert på noe håp, men på fakta, beviser og analyse,» sa presidenten.

«En militær løsning vil ikke gjøre det. Selv om USA deltar, vil det bare forsinke Irans kjernefysiske program. Det vil ikke eliminere det,» sa han videre.

Israels president Benjamin Netanyahu er ikke begeistret for avtalen. Han avviste kommentarene fra Obama, og sa at avtalen tvert om vil «bane veien for» Iran, slik at de kan produsere sine kjernefysiske våpen. Ikke bare det, men avtalen vil også styrke Irans økonomi, og på den måten sette landet i stand til enda mer deltagelse i terror. Dette er synspunkter han mange ganger har lagt frem i forskjellige fora.

Forholdet mellom de to er i øyeblikket nokså vanskelig, og Dayan spurte også presidenten om muligheten for at Israel vil kunne slå til mot Iran uten å informere USA på forhånd. Dette ville Obama ikke spekulere i. «Men jeg forstår deres bekymring og frykt,» sa han. Den amerikanske presidenten har flere ganger i det siste henvendt seg til bekymrede israelere i et forsøk på å berolige dem. Spørsmålet er om han er deres mann.

Søndag hadde Netanyahu et møte med den tyske utenriksministeren Frank-Walther Steinmeier, og sa i den forbindelse at «Iran er den største trusselen for Israels sikkerhet, og for stabiliteten i regionen, og også for verdensfreden. Avtalen skal etter planen være ferdig 30. juni, og USA leder forhandlingene, som står mellom de seks ledende stormaktene på den ene siden, og Iran på den andre.

Benjamin Netanyahu talte noen timer før intervjuet skulle sendes i Israel, til de militære lederne i Hjemmefrontkommandoen, og sa her at langt de fleste våpen som i dag er en trussel for Israel, kommer fra nettopp Iran. «Når vi snakker om Israels sikkerhet, stoler jeg først og fremst på oss selv. Beviset for dette er nettopp den avtalen som i disse dager blir til, mellom verdens stormakter og Iran.»

Avtalen vil dessuten gi Iran milliarder av dollar ekstra, påpekte han. «Med de pengene kan de fortsette å forsyne våre fiender med raketter med høy bane, og andre våpen, og pengene forsyner også deres egen hær og terrormaskin, som er rettet mot oss og mot Midtøsten. Denne er mye farligere enn den terrormaskinen Islamsk Stat har, selv om denne også er farlig.»

Fra Israels side er en militær aksjon definitivt enda på bordet.

Ynet
IsraelNationalNews
Jerusalem Post
Times of Israel