Kategoriarkiv: kultur

Starter high tech-fabrikk ledet av drusiske kvinner

Fra en multikulturell samling med jøder og drusere i Galilea , Israel

Fra en multikulturell samling med jøder og drusere i Galilea , Israel

Hvis du er av dem som assosierer deg med BDS-bevegelsen, de som i sin iver etter å sverte Israel klarte å sende 5-600 palestinere ut på arbeidsmarkedet, eller du er blant de håpløst uvitende «palestinervennene» som mener Israel er en apartheidstat, – tro om igjen.

Det at du er på jordet, er ikke det verste. Israel klarer seg meget bra uten deg. Det verste er at du med dine negative holdninger til Israel og dermed jødene, motarbeider alle som gjør noe for å bedre forholdene for mennesker her i verden, enten disse er jødiske eller ikke.

Israel er et multikulturelt og multietnisk samfunn. En av folkegruppene som finnes i landet, er druserne. Faktisk har Israel en av verdens største befolkninger av denne folkegruppen, med rundt 140.000 personer.

Druzenet, et firma som driver med prosjektstyring, og med hi-tech firmaer som spesialitet, åpnet tirsdag i forrige uke en ny fabrikk i den lille landsbyen Isfiya utenfor Haifa. Isfiya er drusisk, og det er ikke noen hvilken som helst fabrikk som er åpnet.

En investering på 12 millioner NIS (ca. 26,2 mill NKr) har nå gitt levebrød til 30 drusere. Og hold deg fast: 23 av de 30 ansatte er kvinner. De skal ikke bare arbeide i fabrikken, men også lede den. Fabrikken skal produsere komponenter til droner. Israel er verdensledende på droner, og tilveksten betyr enormt mye for den lille drusiske minoriteten i landet.

– Bare de ti siste årene har det skjedd store forandringer blant druserne, forteller Anwar Sa’ab, som er direktør i Druzenet. – Nå finner du drusiske ungdommer i alle typer jobber det israelske samfunnet, fra de mest tradisjonelle til den mest moderne høyteknologi.

Etableringen kom som en følge av et uttrykt ønske fra luftfartsindustrien i landet, som nå tilbyr opplæring til kvinnene som skal jobbe her. – Som verdensledende i planlegging og utvikling av droner, er vi stolte av å være en avgjørende partner i dette viktige initiativet, sier Yossi Weiss, som er direktør i Israel Aerospace Industries (IAI).

Amal Assad sier at andelen drusiske kvinner med universitetsutdannelse nå er på det høyeste nivå noensinne siden staten Israel ble etablert.

– Det er et gjennombrudd for oss at vi har etablert en ny industri, og det på en område som har vært dominert av menn, sier han.

En av de ansatte på fabrikken, Hasnat Hamdan, en mor på 40 år, sier at «beslutningen om å starte en fabrikk her, drevet av drusiske kvinner, er fantastisk. Hun skal være kvalitetssjef på fabrikken. «Vi ser på dette som en stor ære. Vi er full av glede og beundring. Før jobbet jeg i en barnehage, men jeg bestemte meg for å slutte da jeg hørte at det skulle startes en fabrikk i byen. Dette hever kvinnenes anseelse her, og dette gjør at drusiske kvinner kan delta i arbeidslivet og være med  på å forsørge familien.»

Ynet

Israelske Dark Net på Showtime

Dark Net - skjult for folk flest

Dark Net – skjult for folk flest

Det amerikanske kabelnettverket Showtime har gitt grønt lys til en dokumentarserie med tittelen «Dark Net». Premieren er i januar 2016. Det er det israelske nettstedet Ynet som skriver dette.

«Dark Net» er historien om det Internett som vanlige folk sjelden får se, men som likevel utgjør 80 prosent av nettet. Disse undergrunns-nettstedene holdes utenfor søkemotorer som Google.

Serien handler om personer som lever merkelige og provoserende digitale liv, cyberkriminelle og hackere, mennesker som har forvandlet kroppen sin til en maskin, og hemmelige kultmedlemmer som lever online.

Showtime skriver at «denne dokumentarserien på åtte episoder utforsker en underverden hvor virtuelle og fysiske liv kolliderer på overraskende og merkelige måter, tilsynelatende usynlig.»

«Med samfunnets voksende avhengighet av teknologi, har internett blitt uunnværlig for milliarder av brukere, men «Dark Net» vil få farene ut av skyggene og drøfte dem, advare og provosere tankene.»

«Gjennom åtte episoder på en halvtime er serien innom temaer som bio-hacking, cyber-kidnapping, digital krigføring, online kulter, pornoavhengighet og sexhandel via webcam.»

Serien er laget av israeleren Mati Kochavi, aom eier medie- og teknologifirmaet Vocativ. Firmaet utvikler proprietær teknologi for å søke og overvåke de dypeste delene av web’en.

Kochavi har skapt serien sammen med et team av forskere, kunstnere, samt israelske og amerikanske internetteksperter som brukte verktøyene fra Vocativ, mediefirmaet hans, til å analysere og prosessere informasjon fra intelligensens verden, skriver avisen.

Forskerne oppdaget informasjon, historier og fenomener fra internett som normalt ikke er synlig for publikum.

Kochavi sier selv at «Dark Net avslører utkantene av nettverket, og belyser hvordan de har blitt sentrale og har fått innflytelse. Seriens formål er å advare og fremprovosere tanker så det blir diskusjon om de uklare grensene mellom individuell frihet, tap av privatliv, lovens og moralens begrensninger og sosiale konvensjoner i denne teknologiske æra som har forandret våre liv, til det bedre eller verre.»

«Dark Net» har premiere på Showtime 21. januar 2016 kl 23:00.

Ynet

Forstanden har alltid vært bare hos de få

ET ordtak sier «verden vil bedras». Sjelden har det vært sannere enn nå.

Problemet er ikke at man mangler korrekt informasjon, eller at man mangler intelligens eller utdannelse. Tvert imot, ingen mennesker har vel hatt informasjon lettere tilgjengelig enn oss som lever nå. Likevel skjer dette. UNESCO, FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur, vedtok i dag at Patriarkenes hule i Hebron er muslimsk. Det samme med Rakels grav i Betlehem.

Nå er ikke historieforfalskning noe nytt. SMAs web har en egen kategori for dette. Men hver gang det skjer, er det et nytt trinn mot degenerering av menneskeheten. Et samfunn som ikke bryr seg med hva som faktisk har skjedd i historien, men tilpasser hendelser til makthavere, er ikke mye verdt, moralsk sett.

Med 26 stemmer for, og 25 som ikke sa sin mening, hadde det arabiske og muslimske flertallet lett match mot de seks stemmene som modig sto opp mot dette falskneriet. Tør vi ymte at de 25 kanskje ikke våget å stå opp mot muslimene?

De eneste statene som kom ut av denne avstemmingen med æren i behold, var USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Tsjekkia og Estland.

Avstemmingen fordømte også Israels arkeologiske utgravninger i gamlebyen i Jerusalem, spesielt dem som finner sted nær Tempelhøyden.

Den «beklager dypt» i tillegg «den senere tids undertrykkelse i Øst-Jerusalem, og okkupasjonsmakten (sic) Israels manglende avslutning av de pågående utgravninger og arbeid i Øst-Jerusalem, spesielt i og rundt Gamlebyen.»

Også «rask gjenoppbygging av skoler, universiteter, kulturskatter, kulturelle institusjoner, mediasentre og bønnesteder som ble ødelagt i Israels konsekutive kriger i Gaza.»

Noen fordømmelse av de «uhyggelige, pågående og konsekutive» jihadistanrepene mot israelske borgere som har pågått i månedsvis nå, – drap begått med steiner, skytevåpen, kniver, økser og biler, eller rakettangrepene som stadig skjer, ble derimot ikke nevnt. Likeledes var det ikke ett ord om arabiske muslimske lederes oppfordringer til drap på jøder. At Israel nå tillater bygningsmaterialer innført til Gaza, mens korrupsjonen og ineffektivitet hindrer all fart i bygningsarbeidene, likeså. Ei heller ble det nevnt at noen av donorene ikke gir penger de har lovet Hamas-regimet.

Av andre utsagn i situasjonen som er nå, må utvilsomt FNs generalsekretær Ban Ki-moons uttalelse score høyt på «hvordan vi kan bedra oss selv»-skalaen. Han sa nemlig følgende: «Den eneste måten å stanse volden er ved en reell og tydelig progresjon mot en politisk løsning som omfatter en slutt på okkupasjonen.»

Israel har allerede forsøkt dette. En mer «reell og tydelig progresjon mot en politisk løsning som omfatter en slutt på okkupasjonen» av Gaza da staten Israel uten fredsavtale, og uten noen som helst betingelser eller vederlag overga hele Gaza til araberne i 2005, finnes knapt. Hva fikk Israel for dette? Jo, et styre i området som har som formålsparagraf å utslette Israel, og mer enn 11.000 raketter og missiler.

Men dette har Ban Ki-moon enten glemt, eller velger å se bort fra. Av hvilken årsak tro? Kanskje den samme som fikk de 25 statene over til avholde seg fra å stemme? Kanskje dette rett og slett er frykt, en frykt som det er skrevet spaltemeter etter spaltemeter om etter de usedvanlig voldelige og grusomme angrepene verden har sett, nettopp fra denne dødskulten som nå har «fått» noen av jødenes helligste steder til odel og eie.

Enda godt det ikke er stedets egentlige eier som har gitt muslimene rettigheter, og at alt dette bare er et sinnssykt skuespill for dem som ønsker å la seg bedra.

La oss stemme i med Friedrich von Schiller: Hva er flertall? Flertallet er noe tøv. Forstanden har alltid vært bare hos de få.

Eller la oss lakonisk konstatere at flertallet dypest sett har rett i bare én ting: at de er flest.

IsraelNationalNews
Times of Israel
IsraelNationalNews
Ynet
Ynet

Professor Naim Araidi er ikke lenger blant oss

Naim Araidi. Foto: Facebook

Naim Araidi. Foto: Facebook

Professor Naim Araidi is no longer with us – look below for English version.

Det er med stor sorg vi har mottatt meldingen om at Israels tidligere ambassadør til Norge gikk bort den 2. oktober 2015, etter kort tids kreftsykeleie.

Professor Araidi var ambassadør til Norge i perioden 2012-2014.  I den tiden han hadde til rådighet greide han med sitt vinnende vesen å gjøre mer for Israels anseelse i Norge enn mange års formelt diplomati hadde greid.

Det faktum at Araidi hadde kulturell bakgrunn som muslimsk druser, og ble assistert av en Palestina-arabisk nestleder, fikk i hans periode stor innvirkning på den norske mediedekningen av Israel.  Myndighetenes og medienes mangeårige agitasjon om ulovlig okkupasjon, apartheid og undertrykkelse av araberne i landet, sto i sterk motsetning til det professor Araidi og hans kollega selv bar vitnesbyrd om.

To arabiske diplomater med en glødende tro på Israel og jødenes rett til landet, ga et sant bilde av det arabiske flertalls holdninger til sitt fedreland.  Den arabiske befolkningen i Israel, drusere, beduiner, muslimer, kristne og andre minoriteter er godt integrert i samfunnet.  Dette er fakta som norske medier og de fleste politikere prøver å holde skjult for oss i Norge.  Naim Araidi brukte seg selv som et levende eksempel på at propagandaen mot Israel er et ondt oppspinn fra mennesker som ikke kjenner landet og ikke vet at situasjonen i Israel er diametralt motsatt det som mediene lærer det norske folket å tro.

Professor Araidi brukte sitt karismatiske talent til å forsvare Israel på en måte som var uangripelig.  Dette sa han for eksempel i fjor i et foredrag til studenter i Oslo:

«Dersom dere tror at påstanden om apartheid i Israel er sann, hvilket den ikke er, så burde dere innføre apartheid i Norge, for jeg er et glimrende eksempel på hva arabere kan oppnå i en påstått apartheidstat.»

Professor Araidi var født i landsbyen Maar i Nord-Israel.  Han tok sin doktorgrad i litteratur på Uri Zvi Greenberg, en av Israels mest avanserte og krevende forfattere.  Araidi skrev mange bøker og utga åtte diktsamlinger.  Hans forfatterskap var både på arabisk og hebraisk, som han så på som sitt morsmål.  I 2008 fikk han den prestisjefylte statsministerprisen som utdeles til fremtredende forfattere og diktere.

Fra han var student underviste han både på videregående skoler og universiteter og var kjent for å være en karismatisk og inspirerende foreleser.  I alle år har han benyttet sitt fredelige og vennlige vesen til å bygge bro mellom jøder og arabere, og han oppfordret arabere og drusere til å delta aktivt i samfunnslivet og på den måten bidra til utviklingen av hjemlandet Israel.

Professor Araidi var ingen typisk karrierediplomat.  Han var en akademiker som var kjent for sin kompromissløse kamp for sosial rettferdighet og mot det han kalte konstitusjonell korrupsjon.  Han motarbeidet maktmisbruk i alle samfunnslag.  I de mange samtalene vi hadde ga han stadig utrykk for behovet for å sikre at den makten staten delegerer til ulike institusjoner og personer brukes riktig og oppbyggelig.

Det var ikke minst dette han selv betalte en høy pris for både i sin lange akademiske, så vel som i sin korte diplomatiske karriere.

Som personlig venn av professor Araidi minnes jeg ham som et svært intelligent og hederlig menneske med en kompromissløs moral og rettferdighetssans.  Han var utvilsomt en av de beste ambassadører Israel har hatt i Norge og som norske jøder og Israels venner vil savne dypt.

Vi i Senter mot antisemittisme lyser fred over Naim Araidis minne.

Michal Rachel Suissa

English version

Professor Naim Araidi is no longer with us

It was with great sadness we received the message that former Israeli Ambassador to Norway passed away on 2 October after a short bout with cancer.

Professor Araidi served as ambassador to Norway from 2012 to 2014. During this relatively short period of time he succeeded by means of his winning personality to do more for Israel’s esteem in Norway than many years of formal diplomacy had achieved.

The fact that Araidi’s cultural background was that of a Muslim Druze, and that he was being assisted by a Christian Arab as his deputy, had a noticeable impact on Norwegian media coverage of Israel.  The continuous accusations of illegal occupation, apartheid and oppression of Israeli Arabs, voiced by the Norwegian government as well as by the media, contrasted strongly with the testimonies of professor Araidi and his Arab colleague.

Two Arab diplomats with a strong belief in the Israeli society and the Jewish people’s right to their country, reflected a true love and appreciation of their mother country, as shared by a great majority of Israel’s Arab population.

Arabs, along with Druze, Bedouin, Muslim, Christian and other minorities are well integrated in Israeli society. This is a fact despite what Norwegian media and politicians try to conceal. Using himself as a living example, Naim Araidi proved that the propaganda against Israel is an evil concoction, made up by people who do not know the country. They do not know that the situation in Israel is totally contrary to the stories presented by the media.

Professor Araidi used his charismatic talent to defend Israel in a way that made him irreproachable.  Here’s an example from a lecture to Norwegian students in Oslo last year:

 «If you really believe that the accusations of Israel being an apartheid state are true, which they are not, then you should introduce apartheid to Norway, because I am a  brilliant  example  of what Arabs can achieve in an allegedly apartheid state.»

Professor Araidi was born in the village of Maar in the northern part of Israel.  He made his Doctorate studies in literature on the subject of Uri Zvi Greenberg, one of Israel’s most advanced and demanding authors.  Araidi wrote many books and published eight collections of poems.  His authorship comprised works in Arab as well as Hebrew, which he regarded as his native language. In 2008 he won the prestigious Prime Minister’s Award for Hebrew Literature which is awarded to outstanding writers and poets.

Already as a student he lectured at high schools and universities, and won himself a reputation of being both a charismatic and inspiring lecturer. Through the years he has used his calm and friendly manner to build bridges between Jews and Arabs, and he encouraged Arabs and Druze to play an active part in society and thus contributing to the development of their home country.

Professor Araidi was not a typical career diplomat.  He was an academic known for his uncompromising combat for social justice and for his struggle against what he called constitutional corruption.  He would oppose any kind of abuse of power in all walks of life.  In our many conversations, he always expressed the need to ensure that power delegated by the authorities to institutions and persons would be used appropriately and constructively.

Not least because of this attitude, he had to pay a high price, both in his long academic as well as in his short diplomatic career.

As a personal friend of professor Araidi, I will remember him as a very intelligent and honest man with uncompromising morals as well as an unyielding sense of justice.  Undoubtedly he was one of the best Ambassadors Israel ever has accredited to Norway, and both Norwegian Jews and friends of Israel will miss him deeply.

May G-d bless the memory of Naim Araidi.

On behalf of the staff of SMA,

Dr. Michal Rachel Suissa

Director of the Norwegian Center against Antisemitism