Kategoriarkiv: Israel og jødene

Holocaust-dagen – fremdeles færre jøder

Fra Warszawa-ghettoen, 1943. Foto: Public Domain (Wikipedia)

En rapport fra Israels statistikkbyrå på minnedagen for Holocaust, som holdes i dag, viser at det er færre jøder i verden i dag, sytti år etter Holocaust, enn da folkemordet som begynte i 1939.

Ifølge byrået er det nå 14.511.000 jøder i verden. Da Den annen verdenskrig begynte, fantes det 16.600.000 jøder.

Vi må helt tilbake til 1922 for å finne et tilsvarende lite antall jøder i verden, altså for 96 år siden.

Rundt 85 % av verdens jøder lever i de to største jødiske samfunnene: Israel og USA. Israel er størst med sine 6,45 millioner. USA huser 5,7 millioner jøder.

Ellers finnes det i dag ifølge rapporten rundt 456.000 jøder i Frankrike, 390.000 i Canada, 290.000 i Storbritannia, 181.000 i Argentina, 176.000 i Russland, og 117.000 i Tyskland.

Alle tall stammer ifølge Arutz Sheva fra the Avraham Hartman Institute of Contemporary Jewry at the Hebrew University of Jerusalem.

Metoo og jødehat

Sabrin, israelsk politioffiser. Israel er multikulturelt og tolerant. Fargerikt også.

Hva har en kampanje for å stanse trakassering av kvinner med rasisme rettet mot jøder å gjøre? Les, så ser du. Tangeringspunktene er flere enn du kanskje tror.

Det er definitivt en uting at personer med makt utnytter sin posisjon for å få fordeler. Slik sett er #metoo-kampanjen som går nå, bra fordi den setter søkelyset på noe av problemet. Personlig ville jeg stå langt fremme i køen for å beskytte mine kjære mot slike overgrep, og det med alle midler. Noen av historiene er nokså rystende, særlig når varslerne opplever nærmest å måtte stå skolerett for å nå frem.

Andre er merkelige og fremstår som nærmest patetiske. Klossede menns tilnærminger er ikke overgrep.

Men det er likevel mange sider ved kampanjen som ikke belyses. Årsaken er en grunnleggende villfarelse. Og den er selvforskyldt.

BRUKES POLITISK
En side av saken som er åpenbar, og som vi har sett blomstre i det politiske liv helt nylig, er at kampanjen brukes politisk. Den brukes for å eliminere politiske motstandere i eget eller andres parti, den brukes av politikere og media for å sverte motstandere og til å skape frykt. En frykt som nå begynner å bli så påtrengende at folk angir seg selv av frykt for at for mye av deres kritikkverdige oppførsel skal komme ut.

RYKTER KAN ØDELEGGE LIV
En annen side er den totale mangelen på rettssikkerhet. Det vrimler av anonyme «varsler» og beskyldninger der ute som neppe alltid kan verifiseres. Særlig når forholdene ligger flere tiår tilbake i tid og det kanskje ikke finnes vitner. I rettssystemet har vi krav til bevis og forsvarer, hvor alt som kan reises av tvil om gyldigheten av anklagen og formildende omstendigheter for den anklagede skal komme i betraktning og også komme tiltalte til gode. Nå kan det innvendes at dette ikke er en rettssak, og at politikk og forretninger handler om tillit.

Men det er likevel helt klart at vi snakker om personer, levende mennesker som har et liv. Mange av disse har nå fått sin karriere avbrutt, og vi kan vel også regne med at uthengingen, selvforskyldt eller ei, har fått konsekvenser for svært manges privatliv. En tragedie i seg selv. Og det er helt klart at de som henges ut ikke har fått det forsvar eller blitt innrømmet de formildende omstendigheter som det ville vært om dette var en rettssak. Det kan godt tenkes at kvinner som av en eller annen grunn er bitre eller sjalu bruker #metoo for å hevne seg. Hvorfor ikke? Det skjer jo hele tiden i samfunnet ellers, fra både menn og kvinner. Forskjellen nå er at #metoo later til å være reservert for kvinner.

HVEM KAN DØMME RETTFERDIG?
Man kunne også nevne det ubestridelige faktum at livsområdene følelser og kjønnsdrift allerede lenge før #metoo var det aller vanskeligste for svært mange mennesker. Det er ikke akkurat få bøker, filmer, teaterstykker, sanger og musikaler som har utgangspunkt i nettopp dette. Ellers så fornuftige og rasjonelle mennesker kan bli satt helt ut av sine egne følelser, og det kan stikke dypt og prege folks liv i flere tiår, kanskje hele livet. Slik har det vært til alle tider. En persons uansvarlige lek med andres følelser kan såre dypere enn alle andre forhold man møter i livet. Blir det lettere av at utenforstående avgjør saken og dømmer ut fra det de tror er fakta? Kanskje situasjonen faktisk var stikk motsatt av hvordan den ble fremstilt? Eller er det bare menn som leker med det motsatte kjønns følelser?

PAYBACK TIME
En tredje side nevnes ikke så mye. Det er klokt å filosofere litt over hvorfor. En venn uttrykte det omtrent slik: «Krefter i samfunnet har i årtier arbeidet intenst for å avskaffe alle normer og grenser for seksualiteten. Men de liker ikke mannstypen dette skaper.» En annen venn skriver: «Ekteskapet er i oppløsning, kjønnsroller i fri flyt. Blygsel er en raritet. Fri sex er en selvfølge. Trofasthet er gammeldags. Avholdenhet er tåpelig. Pornografien flyter. NRK har ikke lenger noen grenser for hva som kan vises av intimiteter. Og verken kristenfolk eller biskoper protesterer.» En tredje uttrykker det slik: «Et gjennomseksualisert, porno-infisert samfunn er ikke i nærheten av å se seg selv i speilet. Ta en titt på hva NRK har holdt på med de siste årene.» Sist, men ikke minst: lederen for Stortingets eneste presumptivt kristne parti går i «Pride»-marsjen i Oslos gater. Løssluppenhet er in. Grenser skal brytes. De såkalt kristne er slett ingen festbrems.

Man må faktisk høste hva man har sådd. Nå er det tid for å begynne å betale avdragene.

KLATREMUS
Nok en side av saken er det faktum alle vet: at det i en del bransjer finnes «klatremus» – altså kvinner som i kraft av sin sjarme eller sitt utseende bruker kjønn som middel for å nå posisjoner de ellers ikke ville fått. Typisk og etter hvert grundig dokumentert i politikkens verden, men kampanjen begynte i underholdningsbransjen. Også her er det et velkjent fenomen. Man ligger seg til en rolle. Hvorfor gjør man det? Det typiske metoo-offer er jo ikke voldtatt. Det er svært sjelden at metoo-historiene fører til anmeldelse og siktelse. Grunnen er selvsagt at kvinnene ofte er med på leken. Hvorfor gjør de det? De blir jo ikke tvunget.

SILER MYGGEN OG SLUKER KAMELEN
Et femte poeng er selektiviteten man utviser midt i den moralske indignasjonen. Vår tidligere statsminister, den aldrende Gro Harlem Brundtland kaster seg på #metoo-bølgen med sin sjokkerende historie fra studietiden om at en gift, eldre mann tar henne på halsen, og media følger opp med mer eller mindre rystende historier fra fjern og nær. Noen vekker berettighet harme, andre får en til å riste på hodet over hva folk kan finne på i fylla.

Samtidig må det såkalt «alternative», «kontroversielle» medier til for å peke på virkelige ofre. Og da snakker vi om hjerteskjærende overgrep som får frem det dypeste av medfølelse og sorg, men også raseri og hat. Som historien om den finske 17 år gamle Jonna, som i 2015 ble fanget av en 26 år gammel afghansk asylsøker og voldtatt. Etterpå bandt han jenta til en stol, helte bensin over henne, ryktene forteller at han helte bensin også inn i munnen hennes, satte fyr på og brente henne levende. Norske såkalte toneangivende medier som er så grenseløst indignerte på vegne av kjendiser som har fått forespørsler om sex at de nesten ikke får plass til andre saker på forsiden, har oss bekjent ikke skrevet en linje om saken. Ikke et bittelite avsnitt. Saken er et par år gammel bare, og står omtalt i mange finske og internasjonale nyhetsmedier.

I vårt på mange måter moralsk grunnstøtte naboland Sverige, hadde vi rundt juletider i fjor ikke mindre enn fire gjengvoldtekter i Malmö. Dette ble nevnt i norske medier, men greide langt fra å skape noen nevneverdig indignasjon, etter det vi kan se. Ingen løftet på øyelokket. Det er fremdeles #metoo som gjelder. I en slik grad at kjendiskvinnene valgte å vise sine utringninger og splitter i sort farve under Golden Globes i år for å vise medfølelse. Virkelig sjokkerende grad av empati. Vårt femte poeng over demonstreres så overtydelig at bare de som insisterer på at – jo, keiseren har klær, ikke kan se det.

SELEKSJON OG FORTIELSER = FAKE NEWS
Eksemplene er bare toppen av et isfjell som mange er helt uvitende om. For oss andre er det et hav, en endeløs strøm av sjokkerende og grusomme hendelser, hver enkelt av dem er alene nok til å sette normale mennesker ut av spill for lange tider, emosjonelt sett. De personlige lidelsene er så enorme at man får et sjokk

Man kan ikke så godt anklage folk flest for at de ikke tar seg tid til å undersøke og leser mengder av utenlandske medier, og man kunne også forstå at det fører et visst stigma med organisasjoner som av gammelmedia konsekvent blir ansett og beskyldt for å være alt fra «høyrepopulistisk» til «kontroversiell». Vi husker vel alle venstresidens og medias intense anstrengelser for å knytte skribentene «Fjordman» og Hans Rustad samt alle deres lesere til massemorderen Anders Behring Breiviks sinnssyke myrderier, for øvrig med omtrent like stor suksess som venstresiden i USA har med å knytte Trump til Russland. Det koster litt å ta egne valg og ignorere den massive fordømmelsen og stigmatiseringen av alt og alle som ikke er venstreliberal.

Men det er ingen unnskyldning for mediene, som har kjørt sitt løp i årevis, med en svært gjennomtenkt og godt planlagt og fundert fortielses-policy. Det er ikke alltid mulig å arrestere dem for løgn. Men i denne sammenheng er også fortielse løgn. For har kanskje ikke publikum rett på å få den hele og den fulle sannhet om de såkalt «kontroversielle» tema, slik at man kan danne seg et riktig bilde av hva som skjer, som grunnlag for å danne seg meninger, og for eksempel grunnlag for hva man skal stemme ved neste valg? Av ovennevnte eksempler er det lett å slå fast at media pålegger seg selv sensur. Enkelte ting; hendelser og trender må for all del ikke kommuniseres til folk.

Vi hadde et knusende eksempel rett før jul, der SSB kom med tall som viser at innvandrere topper kriminalstatistikken. Reaksjonen fra politiske korrekte politikere, rikssynsere og medier var samstemt: man hadde «glemt» å justere for kjønn og alder, mente man fort.

Problemet er at en slik justering for kjønn og alder forutsetter at forholdene er annerledes enn hva de vitterlig er. Det er faktisk flere unge menn blant dem som kommer, enn kvinner og eldre. Det er slik virkeligheten er! Unge menn er overrepresentert, derfor blir det flere overgrep og forbrytelser. Men politisk korrekthet, den intense trangen etter å fremstille virkeligheten slik man mener den burde ha vært i stedet for å fremstille den slik den er, tar overhånd. Det er slett ikke sikkert at de som står for slike meninger, i det hele tatt vet om at de er så fjernt fra virkeligheten. Jeg tror faktisk ikke det. De tror fullt og fast på sitt. Halvannet tiår med stadige innspill fra slike, har overbevist meg om at det er slik. De har blitt faktaresistente ved å benekte fakta igjen og igjen.

TANGERINGSPUNKTENE
Hva har så #metoo med jødehat å gjøre?

Jo, nøyaktig de samme mekanismene gjør seg gjeldende. Ingen avis og ingen TV-stasjon med respekt for seg selv vil si noe annet enn at de «selvsagt» er sterk motstander av antisemittisme. De er full av empati med de stakkars jødene som ble myrdet av nazistene og deres villige hjelpere i inn- og utland. Det er lett å finne artikler som fordømmer jødehat.

MEDYNK BLIR TIL INDIGNASJON OVER OFFERET
De samme mediene og de samme politikerne er snare med å komme med udokumenterte påstander. Israels kamp mot islamsk jihad blir fort «antagelig et brudd på folkeretten«, det er ikke lenger tabu å sammenligne Israels antiterror-tiltak med tyskernes nazisme, det vrimler av ord som «overgrep«, korrupsjon, maktmisbruk eller mistanke om dette, man kaller sikkerhetsgjerdet for «skammens mur«, man kommer gjerne med helt feil og misvisende påstander mot Israel på lederplass, og mange ønsker boikott av det eneste demokratiske landet i regionen, og gir høylydt uttrykk for det. Og Norges «borgerlige» regjering tok avstand fra Trumps anerkjennelse av Israels hovedstad.

Det er lett å gråte en skvett over de stakkars uskyldige jødene som ble utryddet for 70 år siden. Å gråte med de nålevende jøder er verre. Eller: det er lett å vise empati for europeiske ofre for muslimsk aggresjon. Adskillig verre er det når ofrene er israelere. Da er jihaden plutselig politisk betinget. Resistance.

VI FINANSIERER TERRORLØNN
Den siviliserte verden er nærmest samstemt i sin fordømmelse av muslimsk terror, og bruker enorme summer for å beskytte seg mot den: i hele Europa ser vi budsjettene sprenges. Politiets overvåkningsenheter har ikke på langt nær kapasitet til å overvåke de som skulle vært det. Det settes opp fysiske skiller for å hindre Allahs soldater i å kjøre inn i menneskemengder for å tekkes Allahs påbud om å drepe flest mulig «kuffar» – vantro. Alt for å sikre seg og sin familie en plass i paradis.

REGJERINGEN: TERRORLØNN BØR AVVIKLES
Når det gjelder muslimske araberes terroraksjoner mot jøder, blir det helt annerledes. Da tar man plutselig parti for terroristene. Ikke bare unnskylder man dem og omskriver deres hatefulle dødelige angrep som politisk motstand, men man er aktivt med og finansierer det. Norge bistår de såkalte «palestinerne» med rundt 600 millioner kroner hvert år, vel vitende om at det betales penger til fengslede terrorister, såkalt «terrorlønn.» Dette er ingen hemmelighet. Du finner artikler om det delikate temaet fra både ett og flere år tilbake. Også i ledende medier, selv om disse selvsagt ikke har den store interessen av å belyse forholdene.

Terrorister som dreper jøder blir i norske medier forøvrig «terrorister» i anførselstegn. Kanskje vi burde begynne å kalle vår lokale massemorder for «terroristen» Anders Behring Breivik? Og alle angrep mot jøder i Israel er «angivelige» angrep. Alle ofre er derfor «angivelige». Prøv å si det til de etterlatte etter ABB.

Norske myndigheter gjør ikke en gang et helhjertet forsøk på å vri seg unna påstandene når de blir forelagt. For anstendighetens skyld sier daværende utenriksminister Børge Brende at ordningen (med å lønne terrorister) bør avvikles. Sterke ord fra et land som anser seg som en av verdens ledende i fredens tjeneste.

Jeg tror nok Trumps trussel om å trekke tilbake økonomisk støtte virker sterkere. Det private næringsliv ville aldri drømme om å fortsette å pøse inn penger i et system som aldri leverer resultater.

FAKE NEWS: SELEKSJON
For ikke å nevne alt som utelates i mediene. Her er det nesten lettere å finne eksempler. SøkNobelpriser i fysikk og kjemi, oppfinnelser innen legemiddelteknologi og legevitenskap, jordbruksteknikk og økonomisk vekst. Nær sagt alle positive nyheter om det jødiske landet utelates i norske medier, og dette har vært gjort nokså konsekvent i årtier. Og her snakker vi om mengder av stoff, ettersom jødenes stat er blant verdens ledende på blant annet feltene over.

BARE NEGATIVE NYHETER FRA ISRAEL?
Tror vi ikke det gjør noe med folks holdninger at den jødiske staten blir nevnt bare når noen mener de gjør noe galt, og det er omtrent alltid, og aldri når de gjør noe positivt? Hvor leste vi sist i en norsk avis, eller så på TV at Israel var på plass før alle andre med sine hjelpeorganisasjoner etter et jordskjelv, en epidemi eller en flom? Det skjer gang på gang. Når var hovedoppslag på TV at det faktisk nærmer seg en effektiv kur mot Altzheimer, eller at leger i Israel har fått til at kreftceller kan angripes inne i kroppen så de dør, noe som minsker behovet for operasjon og kjemikalier? Israel er et oppkomme av innovasjon og nyvinninger, ikke minst på det medisinske feltet. For ikke å snakke om de tusenvis av syrere som ble hentet over grensen under borgerkrigen, så de kunne få kvalifisert hjelp for krigsskadene sine? Kanskje Aftenposten skrev positivt om gutten fra Gaza som fikk nyretransplantasjon i Israel? Er du en av de få (jada, det er ironi) nordmenn som bruker mobil eller datamaskin, eller ligger på sykehus og får avansert behandling er sannsynligheten meget stor for at du sitter med israelsk teknologi mellom hendene.

ROTEN SOM BÆRER OSS
Flere tar nå til orde for en moralsk opprustning av landet vårt. Det er bra. Problemet er at man ikke uten videre kan hente inn det man tapte uten å gå den samme veien tilbake. Samfunnet vårt bygger, eller skulle vi kanskje si bygget? – på de eldgamle ti bud som jødene fikk av Gud. Det ligger en rot begravet et sted som er grunnlaget for alt godt. Vår kristne kultur bygger på jøden Jesus, og Jesus bekrefter at frelsen kommer fra jødene.

Skal man finne tilbake til verdier som sikrer en mer rettferdig verden, hvor ærlighet bestemmer hva som er viktig for mediene og politikerne, og en verden hvor den svake – og da snakker vi om den virkelig svake part – får sin rett, da må vi også bort fra humanismen og andre krefter som vil ha bort alle grenser. Så må vi tilbake til arven fra det jødiske folk – Israels Guds bud. Man må rett og slett erkjenne at man er på ville veier, og være villig til å akseptere at det finnes gode krefter – og onde. Da vil det nok også publiseres flere av de talløse positive nyhetene fra fyrtårnet Israel.

God jul

Betlehem, Davids by, i Judea

Vi ønsker våre lesere en god og fredfull jul. Takk til alle som har støttet og støtter oss, jøder, kristne og andre. Vi benytter anledningen til å minne om Betlehem, stedet der alt begynte, det som vi nå feirer over hele den vestlige del av verden. En vanlig, liten by i det romersk-okkuperte Israel, som altså ble vertskap for den hendelsen som var begynnelsen til det viktigste som har skjedd verden, om man tror det eller ikke.

Vår kultur, fra tidsregning ned til de minste juridiske spissfindigheter i lovverket, filosofi, billedkunst, musikk og drama, teknologi og innovasjon – alt er totalt gjennomsyret av ordene og tankegangen fra denne jødiske læreren for to tusen år siden, denne jordnære, alminnelige mannen som vandret med sine venner i områdene Galilea, Judea og Samaria. Det var de lovene jødene fikk som hevet dem over resten av verden, og det var de samme lovene Jesus kom for å oppfylle.

Det går en rød tråd i historien. Den begynner med de første mennesker som ble skapt, og etter en tid ble det født nye mennesker som levde i så nært forhold til sin skaper, at Gud selv lovet å velsigne dem. Ikke bare dem, men hele deres slekt. Jakob fikk navnet Israel og er stamfar til det jødiske folket som hele verden nå er ute etter å trakassere på alle tenkelige og utenkelige vis. Da Europa ikke klarte å utrydde dem i 1939-1945, men de unnslapp og fikk landet sitt tilbake og ble så sterke at ingen kan utrydde dem lenger, forsøker de like fullt nå på alle mulige vis å utrydde historien deres. Det kan virke patetisk, og det er det, men det er et faktum at verdens største organisasjon systematisk forsøker å frata det jødiske folk dets tilhørighet til byer og steder som har vært i deres eie i tusenvis av år.

Den røde tråden er nå så synlig at man nærmest må være blind for ikke å se den. Det burde inngi noe respekt, og det burde hindre mektige menn og stater å røre ved det som skjer, og ikke en gang tenke på å forhindre det. En rekke hendelser har begynt å skje, og all verdens mektigste herskere vil bli brukt enten for det ene eller det andre formål. De som støtter Israel, skal få sin velsignelse for det, og de som kommer i veien for det som hender må ta konsekvensene for det, for seg og sitt folk.

Som da Israel fikk landet sitt i 1948, og de arabiske statene forsøkte å ødelegge staten like etter, og i årene som fulgte startet nye kriger, hvor Israel hver gang vant mot sterkt overtallige styrker, så overveldende at hele Midtøsten hadde sett annerledes ut om ikke Israel ga tilbake de vunne områdene, og så overveldende at Israel kunne kommandere dem å gi seg, eller så ville hele deres forsvar bli tilintetgjort. Fremdeles vil de ikke ta innover seg at Israel har en forsvarer som ikke vil la dem ødelegge det som nå har begynt å vise seg.

Det har med Davids by å gjøre. Det har med arven fra fedrene: Abraham, Isak, Jakob. Det har med heltene å gjøre. Samson, Gideon, Jefta, Moses, Judith, Esther, Josva, Kaleb – og ikke minst Rahab, kvinnen som skjønte hvilken side hun skulle være på og hjalp de hebraiske speiderne å komme unna sine fiender. Fiendene ble slått. Det vil de også bli nå. Vi tror det vil merkes og høres.

Historien om julen er derfor langt fra slutt. Følg med, det er interessante tider.

God jul til alle våre lesere!