Kategoriarkiv: Palestinsk stat

Terrorfinansiering over statsbudsjettet

Mange har forsøkt å skape fred mellom PA-araberne og jødene, uten å ha lykkes. En fredsavtale må ha to parter. Her Bill Clinton i september 1993. Foto: Vince Musi / The White House.

Forestill deg at en norsk minoritet, for eksempel samene, hadde terrorisert og forsøkt å drepe sivile nordmenn. Ved å knivstikke dem, skyte dem, kjøre på dem med bil eller ved å kaste bensinbomber i hus og biler.  Og at de ble fengslet, skadet eller drept i angrepet. Så stiller det samiske samfunnet med penger – lønn til dem som sitter fengslet, og bidrag til de etterlatte dersom det er aktuelt.

Bildet halter, fordi samene ikke gjør krav på en egen stat, og de har heller ikke etablert noe som ligner på statsdannelse, og selvfølgelig har de heller ikke utøvd terror. Og de har heller ikke en egen økonomi, og de får i hvert fall ikke midler fra verdenssamfunnet.

Araberne som bor i områdene rundt Israel passer i bildet over. De gjør krav på sin egen stat, de utøver terror – mengder av terror – mot mennesker de kanskje aldri har sett og ikke kjenner. Men de er jøder. De skal ikke være der, slik de ser det. Der skal bare være arabere i den staten de ser for seg, og som blant annet derfor, er så langt unna virkeligheten som det er mulig å komme. Noen palestinsk stat vil neppe noen gang se dagens lys.

Faktum er at PA – de palestinske selvstyremyndighetene, lønner terrorister. PA får penger fra hele verden, enorme summer, dels fordi de selv ikke på 70 år har greid å stable på beina en levedyktig økonomi, men høyst sannsynlig fordi de ikke ønsker å ha en levedyktig økonomi, men ønsker disse bidragene fra et verdenssamfunn som blottet for fornuft fortsetter å gi dem midler.

Av et budsjett på $693 millioner i 2017 setter PA bort så mye som $345 millioner til lønn for fanger og bidrag til etterlatte etter terrorister. Budsjettet ble publisert tidligere i juli på websidene til PA’s finansdepartement, skriver Times of Israel. Mange av de dømte sitter inne på grunn av terror. Ifølge tenketanken Jerusalem Center for Public Affairs er dette en økning på 13 % fra året før.

Økningen skyldes ingen nye forhold, det er simpelthen bare en naturlig utvikling basert på allerede eksisterende lovgivning i PA. Her kalles de dømte terroristene konsekvent for «martyrer.» Til sammen lønnes 21.500 såkalte «martyrfamilier» over dette budsjettet, som altså ikke er et statsbudsjett, ettersom Palestina aldri har vært eller blitt noen stat. Men bidragene som kommer fra giverlandene, herunder i høyeste grad Norge, går over giverlandenes statsbudsjetter.

Noen av giverlandene, som enkelte land i Europa, og USA, vurderer lovgivning som kan luke ut slik belønning av terrorisme og holde tilbake penger som ikke går til alminnelige, lovlige utgifter som lærerlønninger og medisiner. Dette ville holde tilbake hundrevis av millioner av dollar fra de palestinske selvstyremyndighetene.

For USAs del ble lovforslaget, The Taylor Force Act, oppkalt etter en amerikansk offiser som ble knivstukket og drept i mars 2016 av en palestinsk terrorist i Tel Aviv. Også president Donald Trump har engasjert seg i saken og har bedt palestinernes president Mahmoud Abbas om å «løse» saken om denne pengebruken.

Noen av kritikerne mener slik lovgivning slett ikke vil hjelpe, – ettersom penger alltid vil kunne omdisponeres.

For Israels del vil loven, om den går igjennom, kunne føre til at Israel holder tilbake rundt 285 millioner dollar årlig, et beløp som omtrent tilsvarer den lønn som utbetales til de såkalte «martyrfamiliene» og fanger.

Abbas på sin side er ikke overraskende motstander av et slikt syn. Han mener det er «frekt å kalle våre politiske fanger for terrorister.» Han mener det er «okkupasjonen» som har skylden. Terroristene er «ofre» for denne. Videre, også nokså forutsigbart mener han at Israel bruker saken for å unngå videre fredssamtaler.

Abbas’ utenrikspolitiske  rådgiver Nabil Shaat ble spurt av NY Times i mai 2017 om han ville gå for å holde tilbake penger i klare tilfeller av drap eller forsøk på drap. Svaret var at dette bare kunne avklares «i forhandlinger.» «Alle som i dag sitter i fengsel,» mener han, «er et produkt av okkupasjonen.» «De må løslates som en frukt av freden.»

Times of Israel
JCPA

 

I motsetning til Obama er ikke Trump besatt av å bestemme hvor Israels jøder skal bo

Øst-Jerusalem sett fra Oljeberget

Verdens hvileløse fiksering på jødene har blusset opp igjen.

Mandag kveld vedtok Israels parlament en lov som gir regjeringen rett til å legalisere tusenvis av hus som er bygget på Vestbredden. I mange tilfeller er disse bygget på land hvor det foreligger krav om tidligere eierskap. Ordningen tillater at husene blir stående, mens tidligere eiere får en kompensasjon for eiendommen, enten en tilsvarende tomt, eller betaling som tilsvarer 125 % av tomtens verdi.

Den nye loven, som er svært kontroversiell i Israel, vil garantert bli utfordret i retten. Mange eksperter spår at Israels aggressivt uavhengige dommerstand kommer til å slå loven til jorden. Det vil i så fall ikke bli første gang at Israels regjering taper en kamp i retten. Og dersom det går så langt, vil landets folkevalgte bøye seg for rettens autoritet. Bare for noen dager siden fulgte statsminister Benjamin Netanyahu en ordre fra Høyesterett, og sendte inn sikkerhetsstyrker for å fjerne hundrevis av jøder som bodde i Amona, et ulovlig samfunn på en bakketopp på Vestbredden.

Historier om israelske bosettere skaper alltid internasjonale overskrifter som tar pusten fra en. Akkurat som om det hadde en helt unik nyhetsinteresse at jøder i den jødiske staten bygger hus og skoler for å ta unna for en voksende befolkning. Når disse husene og skolene bygges på Vestbredden og i Øst-Jerusalem – land som Israel tok fra Jordan i Seksdagerskrigen for femti år siden – er det utrolig mye tenners gnissel over hvor mye skade de gjør mot muligheten for fred med palestinerne og «to-statsløsningen» som alle mener vil få en slutt på konflikten.

To-statsløsningen er et fantasifoster. Det eksplisitte målet de palestinske selvstyremyndighetene (PA) og Hamas har, er å eliminere den jødiske staten, ikke å bygge opp noe palestinsk motstykke. Det er derfor de har avslått flere tilbud om statsdannelse, det er derfor de insisterer på at jøder ikke kan bo i noe område palestinerne gjør krav på, og det er derfor PA anser salg av land til jøder som en så alvorlig forbrytelse at det medfører dødsstraff. Da Israel ga fra seg hele Gaza til palestinernes kontroll, brukte ikke de nye eierne territoriet til å utvikle en konstruktiv og fredelig ny palestinsk stat, men til å skyte raketter og innlede terroraksjoner mot nabolandet Israel.

Du skal ha en merkelig sinnslidelse for å kunne konkludere ut fra alt dette med at alt ville bli bra i Midtøsten om bare Israel hadde sluttet å utvide sine jødiske boligområder. Likevel er dette det tankesettet FN og mye av det internasjonale samfunnet har. Det var også tankesettet til Obama-administrasjonen, den som sjelden lot en anledning gå fra seg til å fordømme israelske bosettinger. Den gikk så langt som å legge til rette for en resolusjon i Sikkerhetsrådet som erklærte at til og med Øst-Jerusalem med dets historiske jødiske kvarter er «okkupert palestinsk område.«

Trump-administrasjonen avviser dette paradigmet. Og det er positivt. Den republikanske plattformen som ble skapt i fjor sommer, nevnte ikke to-statsløsningen som det luftslottet det er, og Trumps ambassadør til Israel støtter definitivt utvidelse av jødiske boligområder i det som er historisk jødisk kjerneland. I forrige uke gjorde en talsmann fra Det hvite hus et nummer av å poengtere at den nye presidentene og hans utenriks-team «ikke tror tilstedeværelse av bosettinger er nyttig for fred», mens han rådet til forsiktighet når det gjelder bygging av nye bosettinger.

Denne uttalelsen i mediene snudd til et tegn på at Trump hadde begynt å adoptere Obamas tenkemåte i spørsmålet om Israel og palestinerne, vanvittig nok. Den fortolkningen slår meg som alvorlig fordreid. Og når Trump ønsker Netanyahu varmt velkommen i Washington neste uke, vil jeg tro at den vil se enda underligere ut.

Hva som helst kan endre seg selvfølgelig, spesielt fordi vi kjenner til Trumps flyktighet og impulsivitet. Men etter det vi kan se så langt er Obamas kjølighet mot Israel bannlyst i den nye administrasjonen. Palestinsk avvisning, ikke jødisk husbygging, har alltid vært den uoverstigelige hindring for å få en slutt på konflikten i Midtøsten. Obama kunne aldri få seg selv til å erkjenne denne fundamentale sannheten. Jeg antar at Trump ikke har problemer med det.

Med forfatterens tillatelse.

(Jeff Jacoby er spaltist i The Boston Globe).

Jacoby på Twitter

Jacoby på Facebook

Jeffjacoby.com

Boston Globe

Nye toner

 

Rudy Giuliani. Foto: Gage Skidmore

Det er på mange måter åpenbart at det er nye tider på gang når det gjelder USAs forhold til Israel, og til Midtøsten generelt. Innsettingen av Donald J. Trump som president har satt sinnene i kok i mediene, noe som i seg selv kan være en god ting. Mediene fungerer for tiden nærmest som en omvendt fareindikator: hvis mediene mener noe er bra, er det grunn til å være på vakt. Og motsatt.

Så når mediene nærmest er i harnisk, – i alle fall misliker de den nye presidenten så intenst at det nærmer seg full panikk, – man rydder forsidene for å vise Trumps knyttneve, Ivankas manglende smil, hans idiotiske valg av medarbeidere, hans klossete dans, hva navnet betyr på nynorsk, hva meksikanere mener om hans grensesetting, – så er alt som det skal være. Vi som følger mediene, vet at dette betyr at vi kan se etter positive trekk ved hatobjektet.

Et definitivt positivt trekk er at han er Israel-vennlig. Så Israel-vennlig at mediene anser ham for «farlig» og «aggressiv.» Det er bra. Det er ikke bra å være farlig og aggressiv, men mediene er så på villspor at deres advarsler er godt nytt.

Rudy Giuliani, tidligere ordfører i New York City, en mann med svært høy anseelse etter sitt lederskap da den muslimske terroren rammet byen 11. september 2001, er utnevnt av Trump som hans rådgiver i cyber-sikkerhet. I tiden han var ordfører, trosset han alle spådommer og fikk ned kriminaliteten, og gjorde på den måten New York til en vesentlig bedre og sikrere by å bo i.

Giuliani har derfor høy troverdighet når han nå sier at det knapt finnes en eneste person i Trumps indre sirkel som ikke har et positiv syn på Israel. I et intervju i Jerusalem Post sier han at den nye regjeringen med de to ministrene James Mattis (forsvar) og Rex Tillerson (utenriks) har en kjempejobb å gjøre for å reparere skadene som ble gjort under Obama. Han presiserer at det er han som privatperson som uttaler seg, han snakker ikke på vegne av regjeringen. Rådgiveren er i Israel i fem dager i forretningsøyemed. Han kommer også til å møte Benjamin Netanyahu under sitt besøk, som han pleier når han er i Israel.

Om Jared Kushner, Trumps svigersønn, mener han at denne godt kan bli en meget effektiv Midtøsten-forhandler på grunn av sin nærhet til presidenten. Giuliani avviser påstander fra politiker og medier om at Kushner ikke vil få gjort noe fordi han mangler erfaring, og fordi han tilhører en jødisk ortodoks familie som støtter Israel og bosetting.

Giuliani mener rollen hans ikke bør være så mye forhandler som «en som kan fortelle palestinerne at de må være mer realistiske.» De har «ved sin utspekulerte bruk av FN kommet i en situasjon der de nærmest tror at det virkelig ikke påligger dem noen byrde. De kan bare få det land de ønsker, og det er det,» mener han, og legger til at det et bred enighet om disse synspunktene blant republikanerne, og også hos de fleste demokrater. «Det eneste stedet du får uenighet er hos de progressive demokratene.»

«Noen må få palestinerne inn i virkelighetens verden, i motsetning til den uvirkelige verden de har skapt seg ved hjelp av europeerne og publisiteten fra de ytterste venstre.

Det jeg mener med det, er at jeg aldri har sett det som i mitt lands interesse å skape en terroriststat.

Hvis du skal skape en stat, så må du lage en som er sunn. Ikke en farlig stat. En stor del av denne byrden ligger på dem,» sa Giuliani. Han la til at palestinerne må ta store skritt for å stanse terrorismen, redusere korrupsjonen og gjøre fremskritt for å etablere en ansvarlig regjering ved å følge lovene.

Jerusalem Post

Erdogan: – muslimers plikt å «forsvare» Jerusalem

Recep Tayyip Erdogan. Foto: Wikimedia Commons

Recep Tayyip Erdogan. Foto: Wikimedia Commons

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan beskyldte Israel for å hindre muslimsk gudsdyrkelse. Han oppfordret samtidig alle muslimer å ”beskytte Jerusalem mot Israel”.

Det var tirsdag denne uken at Erdogan talte på et ”Jerusalem-symposium” i den tyrkiske regjeringens regi i Istanbul. Et offentlig publisert sammendrag av talen hans ble sendt til JTA.

”Det er ikke bare de ubevæpnede barna som skal beskytte Al-Aksa-moskéen med steiner,” var ett av hans utsagn. Utsagnet er en nokså utilslørt oppfordring til bevæpnet kamp mot jødenes stat. ”Det er en alminnelig plikt for alle muslimer å ta innover seg den palestinske sak, og å forsvare Jerusalem”, sa han.

”Vi skal fortsette å støtte Jerusalem med alle midler, slik vi har gjort hittil, og vi skal fortsette å arbeide med kraft og styrke for å bevare Palestina og Al-Aksa-moskéen.”

Presidenten beskyldte også Israel for å hindre muslimer i deres gudsdyrkelse ved å ”skade Al-Aksa-moskéens hellighet”. Ifølge ham har dette skjedd ved Israels ”motstand, isolasjon og diskriminering” som han mente landet har påført muslimene siden 1948.

Spesielt var han misfornøyd med lovforslaget som nå er til behandling, et forslag om å få begrenset støyen og antall bønnerop når muslimene kaller til bønn. Det dreier seg om et område der muslimer har bygget nye moskéer nylig, på en plassering som gjør bønneropene svært støyende. Og dette foregår kl 04 om morgenen. De som blir hardest berørt har installert dobbelt glass mot den siden hvor bønnropene kommer fra, men selv ikke dette hjelper. Barna våkner, og det blir uro. Tross alt er dette steder man bor.

Erdogan kalte lovforslaget ”farlig”, ”irrasjonelt” og ”samvittighetsløst.”

”Denne praksisen er fornærmende ikke bare for palestinere, men for alle muslimer,” sa presidenten. ”Vi har meddelt Israels ledelse våre bekymringer, og hvilke farlige konsekvenser dette kan få dersom forslaget vinner frem,” fortsatte han.

Erdogan fortsatte med å true med at ”regionen ikke vil finne ro før såret i Midtøsten er leget.” Det han vil ha, er en ”uavhengig, suveren palestinsk stat innenfor 1967-grensene”. I hans øyne er dette ”den eneste måten å oppnå varig fred i Midtøsten på.”

Tidspunktet for de nokså truende uttalelsene kan synes dårlig valgt, ettersom Tyrkia og Israel er i en fase der de igjen knytter bånd etter den diplomatiske krisen som oppsto etter ”Mavi Marmara”-episoden i 2010.

”Mavi Marmara” var ett av flere skip i en flotilje som forsøkte å sprenge Israels marineblokade av Gaza, et sikkerhetstiltak selv FN har kalt ”lovlig og passende” sett på bakgrunn av den reelle trussel terrororganisasjonen Hamas utgjør for staten Israel. De fleste skip i flotiljen etterkom israelske myndigheter om å endre kurs, men ikke ”Mavi Marmara.” Skipet ble derfor bordet av israelske commandoes. Disse ble angrepet av tyrkiske aktivister på skipet, dette er godt dokumentert med videoer som viser hvordan de angripes med våpen som kniver og jernstenger.

Commandosoldatene forsvarte seg med skytevåpen, og etter at tumultene var over, hadde ni aktivister blitt drept. Disse viste seg dessuten senere å være terrorister.

Episoden utløste sterk misnøye fra Erdogan, og Israel ble avkrev en unnskyldning for drapene. Tyrkia, som hadde vært israelernes feriedestinasjon nr. én ble erklært farlig for israelere, og Tyrkia mistet alle turismeinntekter derfra over natten. Diplomatiet ble avviklet, selv om det hele tiden har vært relativt god kontakt på lavere nivå, folk imellom.

Marineblokaden er på ingen måte til hinder for varetransport til Gaza, slik det stadig hevdes. Israel tillater transport via sine egne havner, blant annet Ashdod. Poenget er at all transport skal kontrolleres, og enkelte typer varer som bevislig har gått til terrorisme, blir nektet innført.

I arabisk, jødefiendtlig terminologi er skipstrafikk til Gaza ”livsnødvendig”, som for eksempel her… – og denne terminologien er adoptert av jødenes fiender over hele verden, de såkalte ”palestinavenner.”

Akkurat nå jobbes det med å få på plass ambassadører fra hverandres land.

Jerusalem Post
United with Israel
Jerusalem Post
VOA News / AP