Kategoriarkiv: Fredsprosessen

USA flytter ambassaden?

1967. Jerusalem igjen på jødiske hender.

Flytting av USAs ambassade til hovedstaden i Israel, Jerusalem. Dette var en av president Trumps kampsaker da han gikk til valg. Så hvorfor har det ikke skjedd noe?

I et intervju med presidenten for noen dager siden ble dette bragt på bane, men presidenten svarte: «Jeg vil ikke snakke om det nå. Det er for tidlig.» Hvorfor vil ikke Trump snakke om flyttingen nå, det var jo viktig for ham i valgkampen? Har Trump kanskje møtt politiske motstandere som er ham for sterke?

Intervjuet berørte mange emner i hans utenrikspolitikk overfor Israel, men også på spørsmålet om overføringen av de 221 USD til palestinernes selvstyremyndigheter avviste han journalisten.

Marc Zell, som er en av to ledere i Republicans Overseas i Israel, sier til Arutz Sheva at årsaken er Israel. Det er altså ikke Trump som holder igjen. Han forteller at Trump «har vært enstemmig for å flytte ambassaden til Jerusalem, og han er det fortsatt. Men han går forsiktig frem av hensyn til israelske ledere.»

Benjamin Netanyahu sa før jul til den hyppig siterte i norske medier lille, venstreorienterte Ha’aretz at han så på Trumps vilje til å flytte ambassaden som «flott.» Det reises ikke noe tvil om Netanyahus ønske om at USA endelig gjør alvor av sin flytting. Hvis de gjør det. For USA har helt siden 1995 hatt en forordning om å flytte ambassaden, og ifølge Ha’aretz hadde både Bill Clinton og George W. Bush dette med i sin valgkamp. Men forordningen gir presidenten anledning til å utsette flyttingen dersom han to ganger i året skriver under på en erklæring om at han gir avkall. Begge de to presidentene skrev under på utsettelsen straks de ble valgt.

«En Trump-administrasjon ville [dersom den skulle bli valgt – dette var sagt i desember 2016] endelig akseptere det for lengst stående mandatet fra Kongressen, til å anerkjenne Jerusalem som staten Israels udelelige hovedstad.»

Så når Netanyahu nå likevel ikke får det som han ønsker, til tross for at verdens mektigste mann er villig til å gjøre det, skyldes dette antagelig det faktum at Netanyahu ikke har nok politisk makt. Ikke i et så tilsynelatende kontroversielt spørsmål. Venstresiden i Israel er som i Norge og USA opptatt av dialog, og ønsker ingen konfrontasjon. Araberne har fordømt Trumps valgløfte, og har direkte truet med bråk dersom presidenten skulle gjør alvor av sin plan om flytting til hovedstaden.

I forrige uke truet en koalisjon bestående av den såkalt sekulære Fatah, Hamas og Islamsk Jihad verden med «brann i regionen» dersom Trump gjorde alvor av planene om flytting. De viste til at Jerusalem er en «okkupert by» under internasjonal lovgivning, og at en slik handling vil bli sett på som at USA tar del i «åpen krig med vårt folk.» En del andre arabiske ledere har også advart, – eller truet om man vil. Men en etterretningsoffiser i IDF sier at vanlige folk, for eksempel i Gaza, ikke er så opptatt av dette. For dem kan ambassaden ligge hvor den vil. De er langt mer opptatte av om hvorvidt de har elektrisk strøm til daglige formål, skriver Times of Israel.

Venstresiden har åpenbart stadig et håp om en fredelig løsning. Ilan Baruch, politisk rådgiver for Meretz-partiet, med diplomatbakgrunn fra Sør-Afrika, sier i en kommentar i Jerusalem Post at han ønsker en slik flytting velkommen, men «bare etter at en fredsavtale er på plass, og okkupasjonen er slutt, med en palestinsk hovedstad, og med en amerikansk ambassade på plass i Øst-Jerusalem.»

Man kunne like gjerne tro på julenissen. De menneskene som sitter i ledelsen for Palestina-araberne i dag er i alle fall ikke kapabel til å få på plass noen fredsavtale. Mahmoud Abbas sitter på overtid og har for lengst vist sin manglende vilje til å få til en fredelig ordning hans folk kan leve med, og araberne i Gaza valgte seg en muslimsk terrororganisasjon til å styre for seg. Hamas har i sitt charter at fredsforhandlinger er «bortkastet tid», og gjør det rimelig klart at for dem er kun ett utfall akseptabelt: Jødene må bort fra landet. Landet tilhører den islamske «ummah». Mange muslimske ledere har sagt tydelig at «den palestinske saken» kun er et narrespill – enn så lenge bruker man nasjonalisme og «palestinsk stat» som våpen og middel. Når området igjen er på muslimske hender, ønsker man en arabisk, muslimsk storstat. Med andre ord, tilbake til stammekulturen som alltid har vært den regjerende i regionen.

Trump sier han respekterer Israels ønsker når det gjelder dette. Samtidig har han vist, og viser fortløpende, en imponerende evne til å gå imot den etablerte elite og gjennomføre sine planer til tross for venstresidens og medienes negative fokusering på ikke-vesentlige saker og deres populistiske opprop.

Det gjenstår å se om Israels statsminister greier å overvinne venstresidens motstand mot flyttingen i sitt eget land, eller om han kan overleve politisk dersom han velger å trosse den. Det kan også plutselig oppstå politiske situasjoner som snur folkemeningen over natten, eller på andre måter gjør det mulig som ser vanskelig ut i dag. Det mangler ikke på eksempler. Ett av dem er nettopp krigen i 1967 som gjorde det mulig for Israel å gjenerobre Jerusalem og igjen gjøre den til Israels hovedstad, slik den har vært det siden kong David flyttet sitt regjeringssete fra Hebron mer enn tusen år før Kristus.

Arutz Sheva

Arutz Sheva

Jerusalem Post

Times of Israel

Nye toner

 

Rudy Giuliani. Foto: Gage Skidmore

Det er på mange måter åpenbart at det er nye tider på gang når det gjelder USAs forhold til Israel, og til Midtøsten generelt. Innsettingen av Donald J. Trump som president har satt sinnene i kok i mediene, noe som i seg selv kan være en god ting. Mediene fungerer for tiden nærmest som en omvendt fareindikator: hvis mediene mener noe er bra, er det grunn til å være på vakt. Og motsatt.

Så når mediene nærmest er i harnisk, – i alle fall misliker de den nye presidenten så intenst at det nærmer seg full panikk, – man rydder forsidene for å vise Trumps knyttneve, Ivankas manglende smil, hans idiotiske valg av medarbeidere, hans klossete dans, hva navnet betyr på nynorsk, hva meksikanere mener om hans grensesetting, – så er alt som det skal være. Vi som følger mediene, vet at dette betyr at vi kan se etter positive trekk ved hatobjektet.

Et definitivt positivt trekk er at han er Israel-vennlig. Så Israel-vennlig at mediene anser ham for «farlig» og «aggressiv.» Det er bra. Det er ikke bra å være farlig og aggressiv, men mediene er så på villspor at deres advarsler er godt nytt.

Rudy Giuliani, tidligere ordfører i New York City, en mann med svært høy anseelse etter sitt lederskap da den muslimske terroren rammet byen 11. september 2001, er utnevnt av Trump som hans rådgiver i cyber-sikkerhet. I tiden han var ordfører, trosset han alle spådommer og fikk ned kriminaliteten, og gjorde på den måten New York til en vesentlig bedre og sikrere by å bo i.

Giuliani har derfor høy troverdighet når han nå sier at det knapt finnes en eneste person i Trumps indre sirkel som ikke har et positiv syn på Israel. I et intervju i Jerusalem Post sier han at den nye regjeringen med de to ministrene James Mattis (forsvar) og Rex Tillerson (utenriks) har en kjempejobb å gjøre for å reparere skadene som ble gjort under Obama. Han presiserer at det er han som privatperson som uttaler seg, han snakker ikke på vegne av regjeringen. Rådgiveren er i Israel i fem dager i forretningsøyemed. Han kommer også til å møte Benjamin Netanyahu under sitt besøk, som han pleier når han er i Israel.

Om Jared Kushner, Trumps svigersønn, mener han at denne godt kan bli en meget effektiv Midtøsten-forhandler på grunn av sin nærhet til presidenten. Giuliani avviser påstander fra politiker og medier om at Kushner ikke vil få gjort noe fordi han mangler erfaring, og fordi han tilhører en jødisk ortodoks familie som støtter Israel og bosetting.

Giuliani mener rollen hans ikke bør være så mye forhandler som «en som kan fortelle palestinerne at de må være mer realistiske.» De har «ved sin utspekulerte bruk av FN kommet i en situasjon der de nærmest tror at det virkelig ikke påligger dem noen byrde. De kan bare få det land de ønsker, og det er det,» mener han, og legger til at det et bred enighet om disse synspunktene blant republikanerne, og også hos de fleste demokrater. «Det eneste stedet du får uenighet er hos de progressive demokratene.»

«Noen må få palestinerne inn i virkelighetens verden, i motsetning til den uvirkelige verden de har skapt seg ved hjelp av europeerne og publisiteten fra de ytterste venstre.

Det jeg mener med det, er at jeg aldri har sett det som i mitt lands interesse å skape en terroriststat.

Hvis du skal skape en stat, så må du lage en som er sunn. Ikke en farlig stat. En stor del av denne byrden ligger på dem,» sa Giuliani. Han la til at palestinerne må ta store skritt for å stanse terrorismen, redusere korrupsjonen og gjøre fremskritt for å etablere en ansvarlig regjering ved å følge lovene.

Jerusalem Post

Lieberman til EU-ambassadører: – dere hykler

Avigdor Lieberman, her med daværende amerikanske utenriksminister Hillary Clinton

«I dagens verden er det klart at du ikke kan regne med det internasjonale samfunnet. Et land må bare stole på seg selv.»

Ordene kommer fra Israels forsvarsminister bare timer etter at Israel – igjen – har avverget våpenforsendelser fra Syria til Hizbollah. Denne gang snakkes det også om masseødeleggelsesvåpen, MØV, eller MDW som det forkortes til på engelsk.

Kommentaren falt i et møte med ambassadører fra EU i dag, etter at Syria igjen beskyldte Israel for å ha angrepet dets militære baser.

«Vi handler i første rekke for å beskytte våre borgere, og for å forsvare vår suverenitet, og vi forsøker å forhindre smugling av sofistikerte våpen, militært utstyr og masseødeleggelsesvåpen fra Syria til Hizbollah,» sa forsvarsministeren.

Han poengterte at landet ikke har noen interesse av å bli en del av den syriske borgerkrigen, men sa at «når jeg blir spurt igjen og igjen om hvordan en fremtidig avtale i Syria vil måtte bli, så sier jeg hele tiden det samme: at det spiller ingen rolle hvordan en fremtidig avtale vil bli, fordi iranerne og Assad uansett ikke kan være en del av en slik avtale.»

Han fortalte også de europeiske ambassadørene om hvordan samarbeidet mellom terrororganisasjonen Hamas og Sinai-avdelingen av IS hadde blitt styrket i den senere tid.

Om forholdet til palestina-araberne sa forsvarsministeren at han ikke anså det som sannsynlig å få til noen avtale med dem de kommende årene, grunnet de ekstreme holdningene til arabernes formann Mahmoud Abbas.

Den endelige avtalen mellom de to partene vil nok drøye noen år, og i mellomtiden får man sørge for at det blir normale levevilkår for både palestinere og jøder, ga han uttrykk for. Han pekte på at bosettingene slett ikke er noe hinder for fred, og forholdet mellom Israel og palestinerne slett ikke er årsaken til ustabiliteten i regionen. «Til tross for dette behandler europeiske ledere det som det største problemet i verden», sa han.

«Det drepes minst fem hundre mennesker i Midtøsten daglig, fra Sør-Sudan til Irak. Det er mye alvorligere og viktigere enn det som skjer i Amona. Men i mediene i Europa ser du bare det siste.»

«Det er hyklerisk av dere å holde på med disse bosettingene hele tiden,» sa han. «Jeg venter på at dere tar opp Nord-Koreas og Irans ballistiske missiler.»

Ynet

Erdogan: – muslimers plikt å «forsvare» Jerusalem

Recep Tayyip Erdogan. Foto: Wikimedia Commons

Recep Tayyip Erdogan. Foto: Wikimedia Commons

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan beskyldte Israel for å hindre muslimsk gudsdyrkelse. Han oppfordret samtidig alle muslimer å ”beskytte Jerusalem mot Israel”.

Det var tirsdag denne uken at Erdogan talte på et ”Jerusalem-symposium” i den tyrkiske regjeringens regi i Istanbul. Et offentlig publisert sammendrag av talen hans ble sendt til JTA.

”Det er ikke bare de ubevæpnede barna som skal beskytte Al-Aksa-moskéen med steiner,” var ett av hans utsagn. Utsagnet er en nokså utilslørt oppfordring til bevæpnet kamp mot jødenes stat. ”Det er en alminnelig plikt for alle muslimer å ta innover seg den palestinske sak, og å forsvare Jerusalem”, sa han.

”Vi skal fortsette å støtte Jerusalem med alle midler, slik vi har gjort hittil, og vi skal fortsette å arbeide med kraft og styrke for å bevare Palestina og Al-Aksa-moskéen.”

Presidenten beskyldte også Israel for å hindre muslimer i deres gudsdyrkelse ved å ”skade Al-Aksa-moskéens hellighet”. Ifølge ham har dette skjedd ved Israels ”motstand, isolasjon og diskriminering” som han mente landet har påført muslimene siden 1948.

Spesielt var han misfornøyd med lovforslaget som nå er til behandling, et forslag om å få begrenset støyen og antall bønnerop når muslimene kaller til bønn. Det dreier seg om et område der muslimer har bygget nye moskéer nylig, på en plassering som gjør bønneropene svært støyende. Og dette foregår kl 04 om morgenen. De som blir hardest berørt har installert dobbelt glass mot den siden hvor bønnropene kommer fra, men selv ikke dette hjelper. Barna våkner, og det blir uro. Tross alt er dette steder man bor.

Erdogan kalte lovforslaget ”farlig”, ”irrasjonelt” og ”samvittighetsløst.”

”Denne praksisen er fornærmende ikke bare for palestinere, men for alle muslimer,” sa presidenten. ”Vi har meddelt Israels ledelse våre bekymringer, og hvilke farlige konsekvenser dette kan få dersom forslaget vinner frem,” fortsatte han.

Erdogan fortsatte med å true med at ”regionen ikke vil finne ro før såret i Midtøsten er leget.” Det han vil ha, er en ”uavhengig, suveren palestinsk stat innenfor 1967-grensene”. I hans øyne er dette ”den eneste måten å oppnå varig fred i Midtøsten på.”

Tidspunktet for de nokså truende uttalelsene kan synes dårlig valgt, ettersom Tyrkia og Israel er i en fase der de igjen knytter bånd etter den diplomatiske krisen som oppsto etter ”Mavi Marmara”-episoden i 2010.

”Mavi Marmara” var ett av flere skip i en flotilje som forsøkte å sprenge Israels marineblokade av Gaza, et sikkerhetstiltak selv FN har kalt ”lovlig og passende” sett på bakgrunn av den reelle trussel terrororganisasjonen Hamas utgjør for staten Israel. De fleste skip i flotiljen etterkom israelske myndigheter om å endre kurs, men ikke ”Mavi Marmara.” Skipet ble derfor bordet av israelske commandoes. Disse ble angrepet av tyrkiske aktivister på skipet, dette er godt dokumentert med videoer som viser hvordan de angripes med våpen som kniver og jernstenger.

Commandosoldatene forsvarte seg med skytevåpen, og etter at tumultene var over, hadde ni aktivister blitt drept. Disse viste seg dessuten senere å være terrorister.

Episoden utløste sterk misnøye fra Erdogan, og Israel ble avkrev en unnskyldning for drapene. Tyrkia, som hadde vært israelernes feriedestinasjon nr. én ble erklært farlig for israelere, og Tyrkia mistet alle turismeinntekter derfra over natten. Diplomatiet ble avviklet, selv om det hele tiden har vært relativt god kontakt på lavere nivå, folk imellom.

Marineblokaden er på ingen måte til hinder for varetransport til Gaza, slik det stadig hevdes. Israel tillater transport via sine egne havner, blant annet Ashdod. Poenget er at all transport skal kontrolleres, og enkelte typer varer som bevislig har gått til terrorisme, blir nektet innført.

I arabisk, jødefiendtlig terminologi er skipstrafikk til Gaza ”livsnødvendig”, som for eksempel her… – og denne terminologien er adoptert av jødenes fiender over hele verden, de såkalte ”palestinavenner.”

Akkurat nå jobbes det med å få på plass ambassadører fra hverandres land.

Jerusalem Post
United with Israel
Jerusalem Post
VOA News / AP