Kategoriarkiv: Jerusalem

– Israel bør besvare ilden fra FN

Vestmuren, en støttemur tilhørende det jødiske tempelet – ikke et jødisk bånd til Jerusalem?

Israels tidligere ambassadør til USA Michael Coren er lei av FNs dobbelstandard og løgner.

«Alle FN-organisasjoner, eksempelvis UNESCO, som prøver å benekte forbindelsen mellom det jødiske folk og vår eldgamle hovedstad Jerusalem … – Israel burde besvare ilden, slik vi gjorde for femti år siden da araberne åpnet ild mot den vestlige delen av byen.»

Som de fleste har fått med seg, feirer Israel i år 50-års jubileum for befrielsen av byen. Politisk korrekt talemåte i dag er det antisemittiske «Jerusalems okkuperte gamleby» (Bergens Tidende), «Israel okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem i 1967» (Dagens Næringsliv), «(USA) avviste israelsk hjelp med den begrunnelse at Øst-Jerusalem ikke er del av Israel. Som resten av verden anser USA Øst-Jerusalem som ulovlig okkupert område …» (Nettavisen), bare for å ta noen helt ferske eksempler.

«Ved å besvare ilden,» poengterer Coren, «ville vi slått fast på en klar og entydig måte at dersom FN ikke anerkjenner det jødiske folks tilhørighet til Jerusalem, bør heller ikke FN ha noen rett til å arbeide i byen.»

FN har som kjent en mengde observatører og lignende i jødenes hovedstad.

IsraelNationalNews

Fredssamtaler? – Nei, vil ikke. Har ikke tid. Israel har uansett skylden.

Mahmoud Abbas

Mahmoud Abbas

Fredsprosessen i Midtøsten, eller mer korrekt ”fredsprosessen” i anførselstegn, – for det er ingen fredsprosess – følger et mønster. Mønsteret er svært tydelig for alle som har øyne å se med.

Først initieres eller inviteres det til direkte samtaler, gjerne etter at noen har lagt hodene i bløt for å finne løsninger som kan aksepteres av begge parter. Eller det blir sogar invitert til forhandlinger.

Vi husker Tostatsløsningen (fra 1974), Camp David-avtalen fra 1978, Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993, Oslo 2 eller Interimsavtalen fra 1995, Wye (1995), Sharm el Sheik (1999), Camp David (2000), Clinton-parametrene (2000), Taba (2001), Veikartet for fred (2002), Elon-fredsplanen (det israelske initiativet) (2002), Folkets stemme (2002), Geneve-initiativet (2003), Isratin (2003), Sharm el Sheikh (2005), Den franske-italienske-spanske fredsplan (2006), Annapolis (2007), Trestatsløsningen (2009), Det israelske fredsinitiativets (2011) og nå sist Det franske initiativet (2016).

Det neste som skjer, er ett av tre:

Så går samtaler og forhandlinger, om de overhodet kom i gang, i stå, og det følger en økning i terrorangrep mot Israel.

I dette tilfellet er det altså Frankrike som tar initiativ til en konferanse som tar mål av seg til å berede grunnen for fredsforhandlinger mellom de to partene, men uten partene. Israels statsminister påpekte i går at det må to parter til for en fred, og at Israel på sin side er klar – når som helst – hvor som helst – til direkte samtaler. Han ba den franske statsministeren Manuel Valls, som for tiden er på statsbesøk i Israel, om å formidle ønsket til Israels Palestina-arabiske motpart, representert ved PA-president Mahmoud Abbas.

I dag kom svaret, fra Palestina-arabernes ”statsminister” Rami Hamdallah. Ifølge oppsettet over lander vi denne gang på det siste punktet. Unnskyldningen er klar. Han sier det blir for kort tid. Han og presidenten Abbas har nok en svært mye mer travel hverdag enn Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som ville stille til direkte samtaler på et par dagers varsel.

Så legges skylden på Israel: ”Netanyahu prøver å kjøpe seg tid. … men denne gangen vil han ikke kunne unnslippe det internasjonale samfunnet.”

Absurditeten burde ikke trenge nærmere presentasjon. Vi har tillit til at de som kan lese, også ser hvem som prøver på hva.

Palestina-araberne ønsker den franske konferansen velkommen, mens Israel på sin side er kritisk. Landets regjering mener at en avtale mellom de to partene lettest kan gjøres ved direkte samtaler dem imellom, og uttrykker ønske om dette. Netanyahu sier konferansen brukes av palestinerne som et middel til å slippe direkte samtaler.

Valls på sin side ville svært gjerne sett partene snakke sammen, og lovet i går å ta opp ønsket om dette med Francois Hollande, president i den franske republikken.

Planen er at det blir et nytt møte i høst, denne gangen med de to partene til stede.

Forhandlingene mellom de to partene har stått i stampe siden det USA-ledede initiativet strandet i 2014.

 

Møt Jerusalems kniv

"Jerusalems kniv". Vakkert navn på en nyfødt pike?

«Jerusalems kniv». Vakkert navn på en nyfødt pike?

På Fatahs offisielle Facebookside kunne man sist fredag lese nyheten om en nyfødt pike på Gazastripen som hadde fått det klingende navnet «Jerusalems kniv».

På bakgrunn av det ry norske politikere, og ikke mint mediene, opp gjennom årene har gitt Fatah, skulle man nærmest tro at vi snakker om en moderat og seriøs politisk interesseorganisasjon som kjemper for Palestina-arabernes rettigheter.

Det er det ikke. Fatah er ikke moderat. Dens ledelse er heller ikke det, og har aldri vært det. Palestina-arabernes interesser er sekundært. Hovedmålet til Fatah er å få bort Israel, og dermed alle jøder som bor i landet. Israelske myndigheter lar seg da heller ikke lure. Tidligere denne måneden sa en representant for Shin Bet (Israels sikkerhetstjeneste) at ledelsen i PA og Fatah er involvert i den oppildning til vold som forårsaker dem veldige oppblomstring av drap og angrep på jøder vi ser nå i Israel.

Jerusalem Post
PMW

 

Abbas: – jøder på Tempelplassen vil såre muslimene

Yehuda Glick - skutt av arabisk terrorist

Yehuda Glick – skutt av arabisk terrorist

Mahmoud Abbas ber nå PA-arabere om å konfrontere jøder som prøver å komme inn på Tempelhøyden i Jerusalem.

Området er under muslimsk administrasjon, men det har vært svært vanskelig for jøder å komme til å få dyrke sin religion der.

Det er en gruppe ortodokse jøder som har planlagt å ta seg inn dit i morgen onsdag, for å be for den skadde Yehuda Glick, som ble skutt her sist onsdag kveld. Glick var aktivist og forkjemper for jødenes rett til å be på denne hellige plassen.

Området er hellig både for jøder, kristne og muslimer.

Abbas sier det vil såre «muslimers følelser» hvis jøder får komme inn i området. Hvorvidt det sårer jøders følelser at muslimer ber på stedet der Davids tempel sto, nevnes ikke.

Etter skytingen onsdag stengte israelske myndigheter straks hele området for alle besøkende, men etter internasjonalt press ble det åpnet igjen.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier det ikke er aktuelt å forandre på status quo for området, som er strenge restriksjoner på jøders adgang. Men etter skyteepisoden har han møtt sterkt press fra jødiske grupper, som mener det burde være selvsagt at også jøder får be på sin helligdom. Området har vært vanskelig tilgjengelig for jøder siden 1967, da Jerusalem igjen kom på jødiske hender.

Glick er fremdeles på sykehus, og tilstanden hans er alvorlig, etter at en terrorist på scooter skjøt fire skudd i ham etter først å ha sjekket hvem han var.

Mannen som etter all sannsynlighet skjøt Glick, Mu’taz Hijazi, arbeidet i restauranten på Begin Heritage Center, et sted hvor både Benjamin Netanyahu og andre israelske ledere har spist. Han ble drept av israelsk politi i en skuddveksling i boligområdet Abu Tor torsdag morgen.

Restauranten sies å samarbeide med politiet. Alle ansatte på slike steder skal sikkerhetssjekkes. Men her har åpenbart noe glippet, ettersom det kommer frem opplysninger om at Hijazi har sittet 11 år i israelsk fengsel for terrorisme under den andre intifadaen. Han skal ha blitt løslatt i 2012.

Like etter løslatelsen skal han ha uttalt til Al-Quds News, en avis i Ramallah, at «om Allah vil, skal jeg bli en torn i siden i sionistenes prosjekt for å judaifisere Jerusalem.»

Hijazi stoppet scooteren, og henvendte seg til Glick med ordene «Yehuda, jeg er lei for det, men ting du sier, sårer meg.» Glick spurte hva han mente, men terroristen svarte ikke. Han skjøt ham ned.

Det var under forsøket på å arrestere Hijazi at han svarte med skyting, og han ble selv drept i skuddvekslingen som fulgte.

Både Islamsk Jihad og Hamas skal ha rost drapsforsøket og oppfordret araberne til å fortsette med slike angrep. Det såkalt «moderate» partiet Fatah, som Mahmoud Abbas tilhører, la tirsdag ettermiddag ut en kondolanse til Hijazi på sin offiselle Facebook-side.

Mahmoud Abbas, PA-arabernes «president» og forhandlingsleder for dem, mannen verdenssamfunnet presser Israel til å forsøke å forhandle med, uttrykker i et brev til familien til Hijazi (bildet under) sinne over det han kaller et «ondskapsfullt drap» fra Israels side og mener han vil gå til himmelen som «martyr for å ha forsvart sitt folks rett og hellige steder». Han kaller Israelsk politi «okkupasjonens terrorister».

Abbas glorifisererer terror

Abbas glorifisererer terror

Times of Israel
Times of Israel
Israel National News, A7