Kategoriarkiv: Fredsprosessen

Terrorfinansiering over statsbudsjettet

Mange har forsøkt å skape fred mellom PA-araberne og jødene, uten å ha lykkes. En fredsavtale må ha to parter. Her Bill Clinton i september 1993. Foto: Vince Musi / The White House.

Forestill deg at en norsk minoritet, for eksempel samene, hadde terrorisert og forsøkt å drepe sivile nordmenn. Ved å knivstikke dem, skyte dem, kjøre på dem med bil eller ved å kaste bensinbomber i hus og biler.  Og at de ble fengslet, skadet eller drept i angrepet. Så stiller det samiske samfunnet med penger – lønn til dem som sitter fengslet, og bidrag til de etterlatte dersom det er aktuelt.

Bildet halter, fordi samene ikke gjør krav på en egen stat, og de har heller ikke etablert noe som ligner på statsdannelse, og selvfølgelig har de heller ikke utøvd terror. Og de har heller ikke en egen økonomi, og de får i hvert fall ikke midler fra verdenssamfunnet.

Araberne som bor i områdene rundt Israel passer i bildet over. De gjør krav på sin egen stat, de utøver terror – mengder av terror – mot mennesker de kanskje aldri har sett og ikke kjenner. Men de er jøder. De skal ikke være der, slik de ser det. Der skal bare være arabere i den staten de ser for seg, og som blant annet derfor, er så langt unna virkeligheten som det er mulig å komme. Noen palestinsk stat vil neppe noen gang se dagens lys.

Faktum er at PA – de palestinske selvstyremyndighetene, lønner terrorister. PA får penger fra hele verden, enorme summer, dels fordi de selv ikke på 70 år har greid å stable på beina en levedyktig økonomi, men høyst sannsynlig fordi de ikke ønsker å ha en levedyktig økonomi, men ønsker disse bidragene fra et verdenssamfunn som blottet for fornuft fortsetter å gi dem midler.

Av et budsjett på $693 millioner i 2017 setter PA bort så mye som $345 millioner til lønn for fanger og bidrag til etterlatte etter terrorister. Budsjettet ble publisert tidligere i juli på websidene til PA’s finansdepartement, skriver Times of Israel. Mange av de dømte sitter inne på grunn av terror. Ifølge tenketanken Jerusalem Center for Public Affairs er dette en økning på 13 % fra året før.

Økningen skyldes ingen nye forhold, det er simpelthen bare en naturlig utvikling basert på allerede eksisterende lovgivning i PA. Her kalles de dømte terroristene konsekvent for «martyrer.» Til sammen lønnes 21.500 såkalte «martyrfamilier» over dette budsjettet, som altså ikke er et statsbudsjett, ettersom Palestina aldri har vært eller blitt noen stat. Men bidragene som kommer fra giverlandene, herunder i høyeste grad Norge, går over giverlandenes statsbudsjetter.

Noen av giverlandene, som enkelte land i Europa, og USA, vurderer lovgivning som kan luke ut slik belønning av terrorisme og holde tilbake penger som ikke går til alminnelige, lovlige utgifter som lærerlønninger og medisiner. Dette ville holde tilbake hundrevis av millioner av dollar fra de palestinske selvstyremyndighetene.

For USAs del ble lovforslaget, The Taylor Force Act, oppkalt etter en amerikansk offiser som ble knivstukket og drept i mars 2016 av en palestinsk terrorist i Tel Aviv. Også president Donald Trump har engasjert seg i saken og har bedt palestinernes president Mahmoud Abbas om å «løse» saken om denne pengebruken.

Noen av kritikerne mener slik lovgivning slett ikke vil hjelpe, – ettersom penger alltid vil kunne omdisponeres.

For Israels del vil loven, om den går igjennom, kunne føre til at Israel holder tilbake rundt 285 millioner dollar årlig, et beløp som omtrent tilsvarer den lønn som utbetales til de såkalte «martyrfamiliene» og fanger.

Abbas på sin side er ikke overraskende motstander av et slikt syn. Han mener det er «frekt å kalle våre politiske fanger for terrorister.» Han mener det er «okkupasjonen» som har skylden. Terroristene er «ofre» for denne. Videre, også nokså forutsigbart mener han at Israel bruker saken for å unngå videre fredssamtaler.

Abbas’ utenrikspolitiske  rådgiver Nabil Shaat ble spurt av NY Times i mai 2017 om han ville gå for å holde tilbake penger i klare tilfeller av drap eller forsøk på drap. Svaret var at dette bare kunne avklares «i forhandlinger.» «Alle som i dag sitter i fengsel,» mener han, «er et produkt av okkupasjonen.» «De må løslates som en frukt av freden.»

Times of Israel
JCPA

 

– Israel bør besvare ilden fra FN

Vestmuren, en støttemur tilhørende det jødiske tempelet – ikke et jødisk bånd til Jerusalem?

Israels tidligere ambassadør til USA Michael Coren er lei av FNs dobbelstandard og løgner.

«Alle FN-organisasjoner, eksempelvis UNESCO, som prøver å benekte forbindelsen mellom det jødiske folk og vår eldgamle hovedstad Jerusalem … – Israel burde besvare ilden, slik vi gjorde for femti år siden da araberne åpnet ild mot den vestlige delen av byen.»

Som de fleste har fått med seg, feirer Israel i år 50-års jubileum for befrielsen av byen. Politisk korrekt talemåte i dag er det antisemittiske «Jerusalems okkuperte gamleby» (Bergens Tidende), «Israel okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem i 1967» (Dagens Næringsliv), «(USA) avviste israelsk hjelp med den begrunnelse at Øst-Jerusalem ikke er del av Israel. Som resten av verden anser USA Øst-Jerusalem som ulovlig okkupert område …» (Nettavisen), bare for å ta noen helt ferske eksempler.

«Ved å besvare ilden,» poengterer Coren, «ville vi slått fast på en klar og entydig måte at dersom FN ikke anerkjenner det jødiske folks tilhørighet til Jerusalem, bør heller ikke FN ha noen rett til å arbeide i byen.»

FN har som kjent en mengde observatører og lignende i jødenes hovedstad.

IsraelNationalNews

I motsetning til Obama er ikke Trump besatt av å bestemme hvor Israels jøder skal bo

Øst-Jerusalem sett fra Oljeberget

Verdens hvileløse fiksering på jødene har blusset opp igjen.

Mandag kveld vedtok Israels parlament en lov som gir regjeringen rett til å legalisere tusenvis av hus som er bygget på Vestbredden. I mange tilfeller er disse bygget på land hvor det foreligger krav om tidligere eierskap. Ordningen tillater at husene blir stående, mens tidligere eiere får en kompensasjon for eiendommen, enten en tilsvarende tomt, eller betaling som tilsvarer 125 % av tomtens verdi.

Den nye loven, som er svært kontroversiell i Israel, vil garantert bli utfordret i retten. Mange eksperter spår at Israels aggressivt uavhengige dommerstand kommer til å slå loven til jorden. Det vil i så fall ikke bli første gang at Israels regjering taper en kamp i retten. Og dersom det går så langt, vil landets folkevalgte bøye seg for rettens autoritet. Bare for noen dager siden fulgte statsminister Benjamin Netanyahu en ordre fra Høyesterett, og sendte inn sikkerhetsstyrker for å fjerne hundrevis av jøder som bodde i Amona, et ulovlig samfunn på en bakketopp på Vestbredden.

Historier om israelske bosettere skaper alltid internasjonale overskrifter som tar pusten fra en. Akkurat som om det hadde en helt unik nyhetsinteresse at jøder i den jødiske staten bygger hus og skoler for å ta unna for en voksende befolkning. Når disse husene og skolene bygges på Vestbredden og i Øst-Jerusalem – land som Israel tok fra Jordan i Seksdagerskrigen for femti år siden – er det utrolig mye tenners gnissel over hvor mye skade de gjør mot muligheten for fred med palestinerne og «to-statsløsningen» som alle mener vil få en slutt på konflikten.

To-statsløsningen er et fantasifoster. Det eksplisitte målet de palestinske selvstyremyndighetene (PA) og Hamas har, er å eliminere den jødiske staten, ikke å bygge opp noe palestinsk motstykke. Det er derfor de har avslått flere tilbud om statsdannelse, det er derfor de insisterer på at jøder ikke kan bo i noe område palestinerne gjør krav på, og det er derfor PA anser salg av land til jøder som en så alvorlig forbrytelse at det medfører dødsstraff. Da Israel ga fra seg hele Gaza til palestinernes kontroll, brukte ikke de nye eierne territoriet til å utvikle en konstruktiv og fredelig ny palestinsk stat, men til å skyte raketter og innlede terroraksjoner mot nabolandet Israel.

Du skal ha en merkelig sinnslidelse for å kunne konkludere ut fra alt dette med at alt ville bli bra i Midtøsten om bare Israel hadde sluttet å utvide sine jødiske boligområder. Likevel er dette det tankesettet FN og mye av det internasjonale samfunnet har. Det var også tankesettet til Obama-administrasjonen, den som sjelden lot en anledning gå fra seg til å fordømme israelske bosettinger. Den gikk så langt som å legge til rette for en resolusjon i Sikkerhetsrådet som erklærte at til og med Øst-Jerusalem med dets historiske jødiske kvarter er «okkupert palestinsk område.«

Trump-administrasjonen avviser dette paradigmet. Og det er positivt. Den republikanske plattformen som ble skapt i fjor sommer, nevnte ikke to-statsløsningen som det luftslottet det er, og Trumps ambassadør til Israel støtter definitivt utvidelse av jødiske boligområder i det som er historisk jødisk kjerneland. I forrige uke gjorde en talsmann fra Det hvite hus et nummer av å poengtere at den nye presidentene og hans utenriks-team «ikke tror tilstedeværelse av bosettinger er nyttig for fred», mens han rådet til forsiktighet når det gjelder bygging av nye bosettinger.

Denne uttalelsen i mediene snudd til et tegn på at Trump hadde begynt å adoptere Obamas tenkemåte i spørsmålet om Israel og palestinerne, vanvittig nok. Den fortolkningen slår meg som alvorlig fordreid. Og når Trump ønsker Netanyahu varmt velkommen i Washington neste uke, vil jeg tro at den vil se enda underligere ut.

Hva som helst kan endre seg selvfølgelig, spesielt fordi vi kjenner til Trumps flyktighet og impulsivitet. Men etter det vi kan se så langt er Obamas kjølighet mot Israel bannlyst i den nye administrasjonen. Palestinsk avvisning, ikke jødisk husbygging, har alltid vært den uoverstigelige hindring for å få en slutt på konflikten i Midtøsten. Obama kunne aldri få seg selv til å erkjenne denne fundamentale sannheten. Jeg antar at Trump ikke har problemer med det.

Med forfatterens tillatelse.

(Jeff Jacoby er spaltist i The Boston Globe).

Jacoby på Twitter

Jacoby på Facebook

Jeffjacoby.com

Boston Globe

Ny lov i Israel: Medier på autopilot – igjen

Amona, landsbyen som nå er helt nedlagt. Foto: Yair Aronshtam

De fleste av våre lesere er innforstått med at norske mediers dekning av nyheter fra Israel kan løses med en enkel ligning. Hvis det skjer noe som er udelt positivt for jøder eller for Israel, skriver man ikke noe. Skjer det noe som på noen måte kan tolkes slik at det faller negativt ut for jøder eller for Israel, så tolker man det slik. Enten dette er fakta som vris på, slik at det passer bedre inn i medienes narrativ, eller det fremkommer opplysninger, meninger eller påstander fra Palestina-araberne eller muslimenes fremste talerør, FN – så sørger dyktige faktaresistente skribenter for at det alltid faller ut i jødenes disfavør. Om det er sant eller ei er ikke nøye, hensikten helliger middelet.

– Nå tar du munnen for full, kan man kanskje tenke. Nei. Mange års erfaring viser at det er slik. Etter Israels krig mot den islamske terrororganisasjonen Hamas, som menneskene i Gaza har valgt seg som regjering, innrømmet vår statsfinansierte fjernsynskanal at de «burde ha vært mer kritiske til Hamas og Mads Gilbert«. Tankevekkende formulering, forresten. Hamas og Gilbert. «Kuler og krutt.» «Død og begravelse.» «Sykdom og nød.» Det er mange ordsammenstillinger som passer som hånd i hanske. «Hamas og Gilbert» er åpenbart en av dem. Terrororganisasjonen og dens advokat.

Men det blir neppe bedre i NRK. Medier verden over presenterer det som skjer som et nytt overgrep, i en lang rekke tidligere overgrep, fra Israels side.

Derfor, ikke noe unntak når Israel mandag vedtok en ny lov, den såkalte «reguleringsloven». Den nye loven får konsekvenser for tusenvis av jøder som bor i de eldgamle jødiske områdene Samaria og Judea. Loven ble vedtatt med 60 mot 52 stemmer i Knesset, den israelske nasjonalforsamlingen, og medfører at israelske borgere kan bo trygt i disse jødiske områdene. Vi så nylig at en hel liten landsby, Amona, ble jevnet med jorden av israelske myndigheter. Dette vil den nye loven sikre mot.

Loven innebærer i korte trekk at staten kan ekspropriere eiendom, slik staten Norge kan, og gjør. De som eventuelt gjør krav på landområdet som eksproprieres, får enten et tilsvarende landområde et annet sted, eller de får en økonomisk kompensasjon tilsvarende 125 % av markedsverdien.

Samaria og Judea kalles konsekvent «vestbredden» av medier som åpenbart føler en uimotståelig trang til å uttrykke motvilje mot Israel og at disse områdene faktisk er eldgamle jødiske kjerneområder. Allerede i oldtiden nedkjempet den jødiske lederen Josva de såkalte anakittene som bodde der, og stadig overfalt Israels barn. Etter at disse den tids terrorister var eliminert, hadde landet «ro for krig», skrives det allerede i Josvas bok (den første boken etter mosebøkene.) Man antar at Josva levde rundt 1.300 år før Kristus.

Det er svært få arabere som har gjort krav på områder av den typen det her snakkes om. De fleste saker som til nå er kommet opp for domstolene, er faktisk reist av venstresiden i Israel. Det er da også der skillet i avstemningen går. Opposisjonen til den sittende regjering sto for 51 stemmer mot loven, og Benny Begin var den eneste fra regjeringskoalisjonen som stemte mot.

Loven har tilbakevirkende kraft, og endrer status på mange bosettinger i dette området som pr. i dag har status som ulovlig. Israel har latt jordansk lov gjelde i området, det vil si at områder som ikke har vært betalt skatt for, eller vært i bruk siden 1967, ikke kan regnes for eid av noen. Jordan okkuperte området ulovlig før 1967. Israel betegner okkupasjonen som en gjenerobring, slik de gjorde med den østlige delen av hovedstaden Jerusalem.

Som nevnt hagler fordømmelsene. Ikke bare venstreorienterte medier verden over, men også statsledere lar motviljen få råde. Palestina-arabernes leder Abbas kan knapt kalles statsleder, kanskje heller ikke leder, ettersom han verken har kontroll med Gaza, eller er demokratisk valgt. Han sitter mange år på overtid i påvente av at noen utpeker eller velger en ny leder. Men han er til gjengjeld klar i sine fordømmelser og kaller loven en krig mot «det palestinske folk». Som vanlig er det beskyldninger om «apartheid» og «okkupasjon.» Aller helst vil han at det internasjonale samfunn skulle «stanse Israel.» At en eventuell palestinsk stat ville bli fullstendig «judenfrei» ifølge ham selv, velger medier og politikere å «glemme» at de har hørt.

Frankrikes leder Francois Hollande mener loven er et skritt på veien mot annektering. Han henstiller sterkt til Israel å revidere lovteksten. Også FN er nær sagt selvfølgelig raskt ute med en fordømmelse. Antonio Guterre er som så mange andre fastlåst i en forestilling om at det en gang vil bli to stater; en jødisk og en palestinsk, og fremhever dette synet. At Mahmoud Abbas overhodet ikke vil sette seg ned med Israel og fremforhandle en fredsavtale som faktisk kunne gitt dem denne staten for lenge siden, er ikke tema.

Også i Israel er det mye motstand mot loven. Noen er av prinsipp imot alt høyresiden foretar seg, slik vi ser også her på berget, andre mener det kan bli problemer på sikt selv om de egentlig er for å annektere området. Skal Israel annektere, må de også ta med de araberne som bor i området, med de følger dette får for demografi og dermed effekt på fremtidige valg i Israel. Statsminister Benjamin Netanyahu er på reise i Storbritannia, og ville utsette avstemningen. Han var redd den ville skape internasjonale bølger. Den ble altså foretatt uten hans medvirkning eller ønske. Debatten var heftig, og det var støyende tilrop fra salen av lovens motstandere under debatten.

Flere advokater mener loven vil bli kjent ugyldig, om ikke før, så etter at den blir tatt til den internasjonale domstolen i Haag. Andre mener sjansen for at loven kommer dit, er uhyre små. Domstolen har et enormt troverdighetsproblem, ettersom enorme forbrytelser mot menneskerettigheter verden over daglig blir ignorert.

USAs nye president derimot, har ikke uttalt seg negativt om loven. En representant for det nasjonalistisk-religiøse partiet Jewish Home takket mandag Trump for hans uttalelser tidligere. Trump ga uttrykk for at han ikke så på bosettinger som noen stor sak, selv om det forrige uke kom en bisetning om at det ikke var direkte «til hjelp». Bezalel Smotrich mente loven rett og slett ikke hadde vært mulig uten valgresultatet i USA.

IsraelNationalNews
Ynet
IsraelNationalNews
Times of Israel
NRK
Jerusalem Post
Wikipedia