Kategoriarkiv: Menneskerettigheter

Ny lov i Israel: Medier på autopilot – igjen

Amona, landsbyen som nå er helt nedlagt. Foto: Yair Aronshtam

De fleste av våre lesere er innforstått med at norske mediers dekning av nyheter fra Israel kan løses med en enkel ligning. Hvis det skjer noe som er udelt positivt for jøder eller for Israel, skriver man ikke noe. Skjer det noe som på noen måte kan tolkes slik at det faller negativt ut for jøder eller for Israel, så tolker man det slik. Enten dette er fakta som vris på, slik at det passer bedre inn i medienes narrativ, eller det fremkommer opplysninger, meninger eller påstander fra Palestina-araberne eller muslimenes fremste talerør, FN – så sørger dyktige faktaresistente skribenter for at det alltid faller ut i jødenes disfavør. Om det er sant eller ei er ikke nøye, hensikten helliger middelet.

– Nå tar du munnen for full, kan man kanskje tenke. Nei. Mange års erfaring viser at det er slik. Etter Israels krig mot den islamske terrororganisasjonen Hamas, som menneskene i Gaza har valgt seg som regjering, innrømmet vår statsfinansierte fjernsynskanal at de «burde ha vært mer kritiske til Hamas og Mads Gilbert«. Tankevekkende formulering, forresten. Hamas og Gilbert. «Kuler og krutt.» «Død og begravelse.» «Sykdom og nød.» Det er mange ordsammenstillinger som passer som hånd i hanske. «Hamas og Gilbert» er åpenbart en av dem. Terrororganisasjonen og dens advokat.

Men det blir neppe bedre i NRK. Medier verden over presenterer det som skjer som et nytt overgrep, i en lang rekke tidligere overgrep, fra Israels side.

Derfor, ikke noe unntak når Israel mandag vedtok en ny lov, den såkalte «reguleringsloven». Den nye loven får konsekvenser for tusenvis av jøder som bor i de eldgamle jødiske områdene Samaria og Judea. Loven ble vedtatt med 60 mot 52 stemmer i Knesset, den israelske nasjonalforsamlingen, og medfører at israelske borgere kan bo trygt i disse jødiske områdene. Vi så nylig at en hel liten landsby, Amona, ble jevnet med jorden av israelske myndigheter. Dette vil den nye loven sikre mot.

Loven innebærer i korte trekk at staten kan ekspropriere eiendom, slik staten Norge kan, og gjør. De som eventuelt gjør krav på landområdet som eksproprieres, får enten et tilsvarende landområde et annet sted, eller de får en økonomisk kompensasjon tilsvarende 125 % av markedsverdien.

Samaria og Judea kalles konsekvent «vestbredden» av medier som åpenbart føler en uimotståelig trang til å uttrykke motvilje mot Israel og at disse områdene faktisk er eldgamle jødiske kjerneområder. Allerede i oldtiden nedkjempet den jødiske lederen Josva de såkalte anakittene som bodde der, og stadig overfalt Israels barn. Etter at disse den tids terrorister var eliminert, hadde landet «ro for krig», skrives det allerede i Josvas bok (den første boken etter mosebøkene.) Man antar at Josva levde rundt 1.300 år før Kristus.

Det er svært få arabere som har gjort krav på områder av den typen det her snakkes om. De fleste saker som til nå er kommet opp for domstolene, er faktisk reist av venstresiden i Israel. Det er da også der skillet i avstemningen går. Opposisjonen til den sittende regjering sto for 51 stemmer mot loven, og Benny Begin var den eneste fra regjeringskoalisjonen som stemte mot.

Loven har tilbakevirkende kraft, og endrer status på mange bosettinger i dette området som pr. i dag har status som ulovlig. Israel har latt jordansk lov gjelde i området, det vil si at områder som ikke har vært betalt skatt for, eller vært i bruk siden 1967, ikke kan regnes for eid av noen. Jordan okkuperte området ulovlig før 1967. Israel betegner okkupasjonen som en gjenerobring, slik de gjorde med den østlige delen av hovedstaden Jerusalem.

Som nevnt hagler fordømmelsene. Ikke bare venstreorienterte medier verden over, men også statsledere lar motviljen få råde. Palestina-arabernes leder Abbas kan knapt kalles statsleder, kanskje heller ikke leder, ettersom han verken har kontroll med Gaza, eller er demokratisk valgt. Han sitter mange år på overtid i påvente av at noen utpeker eller velger en ny leder. Men han er til gjengjeld klar i sine fordømmelser og kaller loven en krig mot «det palestinske folk». Som vanlig er det beskyldninger om «apartheid» og «okkupasjon.» Aller helst vil han at det internasjonale samfunn skulle «stanse Israel.» At en eventuell palestinsk stat ville bli fullstendig «judenfrei» ifølge ham selv, velger medier og politikere å «glemme» at de har hørt.

Frankrikes leder Francois Hollande mener loven er et skritt på veien mot annektering. Han henstiller sterkt til Israel å revidere lovteksten. Også FN er nær sagt selvfølgelig raskt ute med en fordømmelse. Antonio Guterre er som så mange andre fastlåst i en forestilling om at det en gang vil bli to stater; en jødisk og en palestinsk, og fremhever dette synet. At Mahmoud Abbas overhodet ikke vil sette seg ned med Israel og fremforhandle en fredsavtale som faktisk kunne gitt dem denne staten for lenge siden, er ikke tema.

Også i Israel er det mye motstand mot loven. Noen er av prinsipp imot alt høyresiden foretar seg, slik vi ser også her på berget, andre mener det kan bli problemer på sikt selv om de egentlig er for å annektere området. Skal Israel annektere, må de også ta med de araberne som bor i området, med de følger dette får for demografi og dermed effekt på fremtidige valg i Israel. Statsminister Benjamin Netanyahu er på reise i Storbritannia, og ville utsette avstemningen. Han var redd den ville skape internasjonale bølger. Den ble altså foretatt uten hans medvirkning eller ønske. Debatten var heftig, og det var støyende tilrop fra salen av lovens motstandere under debatten.

Flere advokater mener loven vil bli kjent ugyldig, om ikke før, så etter at den blir tatt til den internasjonale domstolen i Haag. Andre mener sjansen for at loven kommer dit, er uhyre små. Domstolen har et enormt troverdighetsproblem, ettersom enorme forbrytelser mot menneskerettigheter verden over daglig blir ignorert.

USAs nye president derimot, har ikke uttalt seg negativt om loven. En representant for det nasjonalistisk-religiøse partiet Jewish Home takket mandag Trump for hans uttalelser tidligere. Trump ga uttrykk for at han ikke så på bosettinger som noen stor sak, selv om det forrige uke kom en bisetning om at det ikke var direkte «til hjelp». Bezalel Smotrich mente loven rett og slett ikke hadde vært mulig uten valgresultatet i USA.

IsraelNationalNews
Ynet
IsraelNationalNews
Times of Israel
NRK
Jerusalem Post
Wikipedia

Kristen araber ut mot løgner om Israel

Christy Anastas fra Betlehem

Christy Anastas fra Betlehem

Den unge kristne araberen Christy Anastas fra Betlehem har vært i mediene før. Da Israel bestemte seg for å bygge det omstridte og fordømte sikkerhetsgjerdet for å stenge ute arabiske selvmordsbombere, ble Anastas hus omringet på tre sider av betongvegger. Dette ble ustanselig nevnt i mediene.

Men den unge kvinnen er modig nok til å konfrontere løgnene som ustanselig blir lansert for å sverte Israel, og har nå offentliggjort en video der hun tar et oppgjør med løgnene som gir Israel skylden for «palestinernes» lidelser, og for at mange kristne nå flykter fra Jesu fødeby.

I en tale til studentene på Uppsala universitet i år, slo Christy fast at de ubehagelighetene og den lidelsen som hennes familie og mange andre har måttet tåle, ikke er Israels skyld når alt kommer til alt.

Dette er det Israel Today som skriver.

FLERE KRISTNE DA ISRAEL HADDE KONTROLLEN
Den kristne befolkningen i Betlehem vokste faktisk i de årene byen var under israelsk «okkupasjon», minnet hun sine tilhørere om. Med dette faktum slo hun en gang for alle beina under påstanden om at Israel driver med noe i nærheten av etnisk rensning, spesielt mot kristne.

Derimot er det hennes eget folk som bærer skylden for at de kristne nå blir færre. Den unge kvinnen beskriver i foredraget Hvordan hun opplevde den annen intifada, som brøt ut i 2000. Hun og familien hadde tilskuerplass på første benk, ettersom huset deres ligger helt i nærheten av Rachels grav.

PA OPPFORDRET TIL VOLD
Ifølge Anastas begynte araberne å angripe den jødiske helligdommen «dag og natt». Hensikten var å sette de sivile Palestina-araberne i livsfare. Men enda mer av skylden ligger på de palestinske selvstyremyndighetene med deres hjernevask av «frihetskjemperne». Anastas pekte på det de har forpliktet seg til, nemlig å etablere og opprettholde fred, og formidle dette til befolkningen. I stedet oppfordret det palestinske regimet de unge araberne til å ta til gatene i vold, fortalte hun.

Midt i dette ble de kristne i Betlehem oppmerksom på at den muslimske militsen begynte å avfyre sine angrep mot Israel i deres nabolag med hensikt, slik at en israelsk respons ville komme til å ramme de kristnes hjem og hus. Denne taktikken lønte seg for muslimene; de kristne begynte å flykte av frykt for israelske straffereaksjoner og motangrep.

«PALESTINA» I 2000: BETAL JIZYA ELLER DØ
For ytterligere å underbygge påstanden om at palestinerne er sine egne verste fiender, fortalte Anastas om da onkelen hennes i denne tiden sluttet å betale jizya, skatten som ikke-muslimer må betale for retten til å bo i muslim-dominerte samfunn (JA, dette foregår fremdeles i «Palestina»). Som hevn tok arabisk milits onkelen hennes til fange og torturerte ham. Til slutt drepte de ham.

Hun poengterte at slike historier slett ikke er uvanlige. Men de blir aldri fortalt til internasjonale medier av frykt for hevn.

I en tidligere spørsmålsrunde ved Oxford (også med i videoen), ble den palestinske sjefsforhandler Saeb Erekat konfrontert av Anastas. Hun spurte ham om han var i stand til å forhandle upartisk med israelerne til tross for all smerten om var påført under den lange konflikten. Erekat sto knallhardt på at hans smerte og frustrasjon bare gjorde det enda mer sikkert at det vil bli etablert en fri, åpen og ansvarlig palestinsk stat.

I ET EVENTUELT «PALESTINA»: FRIHET OGSÅ FOR KRISTNE?
Hun spurte litt senere om den ytringsfrihet og andre former for frihet som Erekat snakker om, også vil komme til å gjelde hennes familie, nå etter at hun offentlig har støttet Israels bibelske krav på landet. For det har den tidligere definitivt ikke gjort, for eksempel da onkelen hennes sluttet å betale jizya.

«Jeg vil gjerne spørre deg, doktor Saeb. Jeg tror du er en mann av ære, og jeg tror du vil holde ditt ord og beskytte mine familiemedlemmer,» sier Anastas i begynnelsen av videoen.

Verdens ti glemte kriser

VG skriver i dag om ti kriser i verden som man ikke hører om i mediene.

(VG Nett) En milliard mennesker lider av underernæring. Millioner dør av sykdommer du aldri har hørt om. Her er verdens ti glemte kriser.

Siden 1996 har lege Morten Rostrup reist verden rundt for Leger uten grenser, til noen av verdens konflikter og kriser. Men ikke alle kriser får like mye oppmerksomhet.

– Dette er noe vi som jobber i felt opplever jevnlig. Vi jobber med noe som betyr liv eller død for millioner av mennesker, uten at noen har hørt om det som skjer, sier Rostrup til VG Nett.

 Derfor har Rostrup sammen med Leger uten grenser satt opp en liste over kriser han mener fortjener mer oppmerksomhet – både av politikere, media og resten av befolkningen.

Les om verdens ti glemte kriser på VG nett…