Kategoriarkiv: Terror i Europa

Europas store problem

Israelske instruktører gjør seg klare.

Israelske instruktører gjør seg klare.

Misun Moussa, en 20 år gammel arabisk kvinne fra Betlehem hadde satt seg som mål for dagen å stikke ned en israelsk soldat. Hun nådde sitt mål, og en 25 år gammel kvinnelig grensepoliti fikk flere knivstikk i halsen i 11-tiden i dag formiddag.

Politikvinnen ble innlagt på traumeavdelingen på Haddassah i Ein Kerem, og blir holdt kunstig dopet en stund, antagelig til i morgen. Man var en stund redd for at skadene var alvorlige, men det har til alt hell vist seg at de ikke var så alvorlige som man først fryktet. Hun har ikke fått livstruende skader i halsen.

Politikvinnen skal ha greid å overmanne terroristen, selv med skadene hun fikk, og fikk ros for dette av Moshe “Chico” Edri, som er sjef for politiavdelingen som har ansvaret for Jerusalem.

Palestinske medier meldte at israelske soldater gjennomsøkte hjemstedet hennes senere på dagen.

Den unge terroristen hadde ikke vært i kontakt med politiet før, men skal ha innrømmet at hun hadde tenkt å drepe en soldat. På seg hadde hun to kniver. En heller trist fremtid venter henne i fengsel.

Tidligere på dagen arresterte grensepoliti en femten år gammel arabisk gutt rett nord for hvedstaden Jerusalem. Metalldetektoren alle må passere, ga alarm, og gutten ble kroppsvisitert, og det ble funnet en maskinpistol på ham.

Gutten ble tatt inn for nærmere avhør.

Også her fikk den årvåkne soldaten ros for resolutt opptreden.

Søndag ble en kvinne med våpen skjult på ryggen arrestert idet hun prøvde å komme inn i Israel fra Qalqilya nord-øst for Tel Aviv.

Tidligere i denne måneden ble en israelsk mann drept og en annen såret i et angrep med skytevåpen nordvest av Jerusalem.

Israel har i den senere tid opplevd en økende tendens til at enslige mennesker opptrer som terrorister, enten med skytevåpen, kniver eller, som vi også har begynt å merke i Europa, med biler som våpen.

Spesielt i tiden rundt Ramadan, muslimenes hellige måned, pleier det å være en økning i terrorangrep, erfarer israelsk politi. Nå har som kjent Europa begynt å føle på det samme.

Man kan jo spekulere på hva det er i det disse unge drikker av, som forårsaker et slikt hat. Enhver ser jo med det blotte øye at det er en sammenheng mellom det som prekes i moskéene og de drapshandlinger som utføres, sammenfallende i både tid og ordlyd som de er. Nå vet man jo for eksempel at IS har oppfordret til terror mot de vantro – oss som ikke er muslimer. Kristne, jøder, og ateister.

Man kan stort sett si at dette har sammenheng med islam i samme grad som våre feige, svake, unnvikende og konfliktskye ledere sier det ikke har en sammenheng. «Terror har ikke noe med islam å gjøre.» «Islam er fred.» Det kommer som «amen» i kirka, hver gang muslimske terrorister har blitt oppfordret av sine ledere å begå terror, og gjør det, hver gang de oppfyller sin elskede «profets» påbud:

Drep dem [som bekjemper dere] hvor dere påtreffer dem (Sure 2,191) Hvis de [de vantro] snur seg bort, så pågrip dem og drep dem der dere finner dem, og ta ingen av dem til deres venn eller hjelper (Sure 4,89) De vantro må bare ikke tro at de kan komme unna. De kan ikke forpurre noe. Gjør klar mot dem alt dere makter av stridskrefter og rytteri, så dere kan sette skrekk i Allahs og deres fiende og andre i tillegg, som dere ikke vet om. (8,59-60)

Det ironiske er, – og det tjener ikke Europa til gode, – at man prøver å innbille seg at Israels årelange kamp mot islamsk terrorisme er en annen kamp enn Europas, eller USAs kamp mot islamsk terrorisme. Ironien ligger i at Europa anklager og angriper og fordømmer Israel, mens Israel egentlig står på samme side. I alle fall står de på den siden Europa burde stå. Mot terrorisme, ikke bare utøverne, men ideologien bak. Vi husker spetakkelet for å klistre en mengde menneskers tanker, til Anders Behring Breiviks ugjerninger, til tross for at han sto nokså alene om sine forrykte og onde idéer. Alt for å finne årsaken til og ideologien bak hans ondskap.

Likevel nekter de samme gruppene mennesker komplett å innse den svært iøynefallende sammenhengen mellom Koran-sitatene over, ordrett slik de står i vår norske Koranen-utgave, og de «pågripelser», «drap» vi ser, og all den skrekk de setter i oss «Allahs fiender» når de sender HD-utgaver av de mest avskyelige henrettelser av annerledestenkende, homofile og tilfeldige ofre på nettet.

Problemet er ikke Israels, men Europas. Israel har mer eller mindre kontroll på sine grenser, – Europa oversvømmes nå av disse menneskene. De kommer i båter, biler, tog og fly, og har alle mulige navn: flyktninger, asylsøkere, migranter, syrere og sikkert flere.

Alle er selvsagt verken onde eller terrorister. Men slik Israel opplever at også deres egne muslimske statsborgere vender seg mot dem, opplever Europa at mennesker de har tatt seg av og hjulpet, «takker for seg» ved å drepe en håndfull av hjelperne sine.

Man kan like eller ikke like at vi kritiserer slik oppførsel. Saken er at det går en grense et sted. For den jødiske staten har grensen for lengst blitt nådd. Europa må miste mange av sine før de kommer til å revurdere, men håpet er jo at det kommer.

«Når et Europa som på svært blodig vis har kjempet seg vekk fra barbariske grusomheter igjen blir åsted for avhuggede hoder på staker, er det på høy tid å revurdere politikken man fører overfor en kjent og voksende trussel.«

Dette skriver Nina Hjerpset-Østlie på rights.no i dag.

Man skulle nok ønske Europa og Norge hadde våknet. Men de sov i krigsårene 1939 til 1945, og lot nazistene myrde seks millioner jøder uten store innsigelser. Ikke bare sov de, men de gikk nazistene til hånde. Kanskje det er en slags rettferdighet i det som hender. Nå kan jødene forsvare seg.

Europa kan det ikke.

Times of Israel
Jerusalem Post
IsraelNationalNews

– Israel venter på deg

Avigdor Liberman og Benjamin Netanyahu

Avigdor Liberman og Benjamin Netanyahu

Israels statsminister Benjamin Netanyahu og utenriksminister har en annen tilnærming til terroren i København enn herværende Ervin Kohn, som sier at han mener Netanyahus signal til Europa heller burde være at Europa må ta bedre vare på jødene sine, og at vi nå ikke må stigmatisere muslimene. (Nyhetskanalen TV2 15:02.2015.)

Netanyahus signaler er sterke.

Og de er til skam for Europa. Europa fikk sterkest tenkelige oppfordring noen kunne få til å ta vare på sine jøder, under nazistenes jødeutryddelser under Den annen verdenskrig.

Har det hjulpet?

Israels regjering forventes å bidra med 180 millioner NIS (rundt 350 millioner norske kroner) til jøder som ønsker å flytte til Israel.

Statsminister Benjamin Netayahu kommenterer terroren i København:

Ekstrem islamisme har rammet Europa igjen, denne gang i Danmark. Vi kondolerer familiene til de drepte. Enda en gang dreper de jøder på europeisk jord, kun fordi de er jødisk.

Bølgen av angrep mot jøder i Europa forventes å fortsette, og det er opp til oss å være forberedt.

Jøder trenger beskyttelse hvor de enn oppholder seg, men jeg sier deg: Israel er ditt hjem.

Israel vil være der [for jøder for Europa], og Israel er deres hjem. …

Israel venter på deg med åpne armer.

Spesielt vanskelige land som Frankrike, Belgia og Ukraina ble nevnt i talen hans, men det ble ikke nevnt spesielt om Danmark omfattes av pengestøtten, som skal gå til tiltak som kan oppfordre jøder til å flytte, utdannelse i hebraisk, og en forbedret telefonstøtte til dem som vurderer å flytte.

Også utenriksminister Avigdor Liberman uttalte seg i forbindelse med terroren. Han pekte på at jøder og israelere blir de første ofrene for terror ettersom de er i frontlinjen for Vesten og den frie verden.

Liberman sa at det internasjonale samfunnet nå ikke bare må gå i demonstrasjonstog og lage erklæringer, men gå til «en knusende krig mot islamsk terror og dens grunnleggende årsaker.»

Jerusalem Post

Hvorfor blir jøder terrorofre?

Terror i København

Terror i København

Så er vi igjen der. Mønsteret er klart.

Først angripes ytringsfriheten, – fredelige mennesker som debatterer, og i neste omgang må jøder tåle utslag av dette intense hatet som åpenbart er til stede. Signalet gjerningsmannen sender – i skrivende stund er det ikke klart hvem han er, vi vet bare at politiet har skutt en mann de antar er gjerningsmannen, og at det var etterlyst en mann med arabisk utseende, – er at «det er VI som bestemmer her. Det er vi som bestemmer hvor grensene går, – for hva dere skal diskutere, hva dere skal kunne kritisere eller sette spørsmålstegn ved. Lystrer dere ikke, får det fatale følger. Angriperne viser tydelig at de selv ikke er redde for sine liv, ja det kan virke som om de ønsker å dø for saken.

Les også Det Islamistiske Trossamfunn: Pressemeddelelse vedr. angreb på Krudttønden. Tenk etter: Er det disse som er ofrene?

Signalet de sender til samfunnet om jødene, er det samme. Det er VI som bestemmer hvem vi vil leve sammen med i dette landet. Vi anser jøder for ingen ting verdt – noe som bevises ved at de drepte er plukket ut tilfeldig. De fire drepte i kosher-supermarkedet i Paris, og før det, de tre drepte skolebarna i Toulouse i Frankrike samt deres lærer, og nå i København, en vakt som hadde som oppgave å holde uvedkommende ute fra synagogen, der en ung pike holdt sin konfirmasjon. Ingen av dem hadde noe utestående med sine drapsmenn. De ble drept utelukkende fordi de var jøder.

Les også: Jødisk samfund om afdød mand: Dan Uzan var med til at forhindre massakre

En uhyggelig natt. København er vanligvis full også av nordmenn i ulike ærender, det kan være fritid hvor man skal hygge seg, jobb, eller man er fastboende. København er så nær. Man behøver ikke en gang gå ut av bilen sin for å komme dit. Mange nordmenn er godt kjent i byen, og dette virker sterkt på oss.

Men virker det så sterkt på oss som det bør? – Europa har ikke klart å beskytte sine jøder, skriver Hans Rustad i forbindelse med drapene. Spørsmålet er hvorfor. Han gir langt på vei et svar. I alle fall er det en del av svaret.

– Hver gang mediene er med å fremstille Israel som noe aparte, som særlig brutale, og politikere som ikke forstår, men trenger en lærepenge, er mediene med på øke jøders utsatthet.

Det er grunn til selvransakelse. Noe fundamentalt må skje for å endre den utviklingen vi nå ser i hele Europa. Politikere, medier og kulturpersonligheter eier ikke skam. Utsagn som for få år siden var utenkelig fordi det var over grensen til jødehat, passerer nå glatt enhver nyhetsdesk. En og annen tannløs dom ser vi saktens, men samfunnet er så til de grader tilpasset relativt høvisk oppførsel og små forhold, at slike tilstander som vi nå ser oftere og oftere, faller utenfor rammene.

Det er grunn til å se på hva man sier, hva man støtter, hva man gir sin stemme til, og sist, men ikke minst, hvilken informasjon man bringer videre. På sosiale medier spesielt. Kunnskap er nøkkelen til å forstå det som hender nå. Bli derfor med oss og søk kunnskap. Ikke la deg informere av en medieverden som selv ikke skjønner.

Vi skrev for fem dager siden om USAs president Barack Obama, som etter at fire jøder hadde blitt drept i et jødisk kjøpesenter i Paris, presterte å si at disse var «tilfeldige ofre.» Slik ser verden ut når man har latt seg forblinde av krefter som vil ha fritt spillerom. Idet vi skriver disse linjer og var i ferd med å peke på akkurat dette, og at «snart kommer det nok noe om at dette ikke har med islam å gjøre», publiseres en uttalelse av Danmarks statsminister Helle Thorning Schmidt: «Det er ikke en kamp mellem vesten og islam«.

Ikke? Dette er en kamp mellom hat og kjærlighet, mellom ondt og godt, vi er midt begynnelsen på et forrykende oppgjør mellom disse kreftene. Thorning maner til samhold. Det er vel og bra. Men det kan det aldri bli, mellom slike motpoler.

Derfor er det viktig hvilken side VI står på. Hvilken side DU står på. Vi blir et våpen for krefter som vil ødelegge alt som er godt, om vi ikke yter motstand. Om vi ikke tar side. Stikk i strid med dialog-talsmennene vi er så «velsignet» med. Det er ikke tid for dialog nå. Nå er det tid for å velge side. Vis hvem du er. Hva du står for, hvor dine grenser går. Bli med oss i kampen for å spre informasjon,  – riktig informasjon. Bli med oss i kampen mot hatet, så Norge kan forbli det trygge, gode landet som vi har vært, en utvikling som har vært bygget opp siden kristendommen kom til landet for over ett tusen år siden.

Obama: Myrdede jøder var bare tilfeldige ofre

Barack Hussein Obama II

Barack Hussein Obama II

Viljen til å identifisere en fiende, se den i øynene og bekjempe den, eksisterer visst bare i Hollywood nå.

BERØRINGSANGST OVERFOR ISLAM
Man kan umulig bekjempe noe man av alle krefter vegrer seg mot å nevne ved navn. Vi kjenner alle til den ufattelige berøringsangsten politikere har mot å peke på årsaken til volden hele verden frykter etter episoder som 9/11, London-bomben, Madrid-bombene, gisseltakingen i Sidney, og nå sist Charlie Hebdo-massakren i Paris med den samtidige gisseltakingen og drapene i det jødiske kosher-supermarkedet, nemlig islam. I stedet for å i det minste holde muligheten åpen for at muslimer som dediserer sine nedslaktninger til Allah og Muhammed har en viss tilknytning til islams ideologi, kappes verdens ledere om å messe mantraet vi alle har hørt så ofte etter muslimers dødbringene terror: «dette har ingen ting med islam å gjøre.» Muligens med ett unntak: Storbrittannias David Cameron.

Kjetil Rolness sier det temmelig treffende: «Budskapet gjentas hver gang menn med skaut kutter hodet av folk på gaten, massakrerer skoleelever eller utsletter landsbyer. De ansvarlige kaller seg muslimer (ikke jihadister eller islamister). De mener å handle på vegne av 1,6 milliarder trosfeller. De påkaller Allah, hevner Muhammed, siterer Koranen, drømmer om kalifatet. Men de har misforstått sin egen religion. Terror har ingenting med islam å gjøre.»

MÅLRETTET BLIR «TILFELDIG»
I samme håpløse blindgate er USAs president Barack Hussein Obama II. I et intervju med nettstedet Vox presterer presidenten å uttale følgende nonsens, som en kommentar til den dedikerte muslimen Amedy Coulibalys svært voldelige og dødelige gisseltaking i Hypercacher-markedet, nevnt over:

– Det er fullstendig legitimt for amerikanere å være dypt bekymret når vi har en gruppe voldelige, onde fanatikere som halshogger folk, eller som skyter en gruppe tilfeldige mennesker i en butikk i Paris. (Vår uthevning)

Coulibaly skjøt slett ikke tilfeldige mennesker. Han skjøt fire jøder. I Wikipedia-artikkelen opprettet spesielt om terroraksjonen, er det til og med en faktarute på siden, hvor nøkkelfakta om hendelsen er notert. Her kan man lese at selve målet for aksjonen er «jødiske faste kunder i et lite supermarked.»

Antisemittismen – jødehatet – er på sterk fremmarsj i hele verden. USA er intet unntak, selv om denne delen av verden i stor grad har vært forskånet for uvesenet. I de store landene i Europa; Frankrike, Storbritannia og Tyskland, vurderer svært mange jøder å flytte til tryggere steder fordi myndighetene med alle sine tiltak, kommisjoner, lover og ord, ikke kan tilby en liten minoritet den trygghet de har krav på. Og ikke en hvilken som helst minoritet, men jødene, den gruppen et samlet Europa bidro til å sende i gasskamre og utryddelsesleirer under siste verdenskrig.

Dette er en skam for ethvert samfunn, og i særdeleshet de som bærer hovedansvaret for utryddelsen. Skal den siviliserte del av verden kunne bidra til å motvirke jødehatet, må man kunne forvente at lederne retter opp ryggen, ser problemet i øynene, sier hva det er, og gjør noe med det.