Kategoriarkiv: IS

Myrde, stjele og ødelegge

ISIS

ISIS

ISIS truer Israel i sin ukentlige publikasjon.

Denne ukens Al-Naba, ISIS’ nettavis, inneholder trusler mot Israel. – Og i motsetning til Hamas, skriver de skruppelløse Muhammeds soldater, – er ikke vi bundet av geografiske grenser eller internasjonale normer.

Det er MEMRI ( Middle East Media Research Institute) som har funnet og oversatt artikkelen. Israel føler seg truet av ISIS, hevdes det. Årsaken er at statene rundt har kollapset, og ISIS rykker nærmere Israel.

Derfor har Israel startet en krig mot ISIS, hevder artikkelen videre. Israel skal ifølge dem ha angrepet terrorgruppen i Sinai, med jetjagere. Så nå er hele verden arena for ISIS’ krig mot Israel. Kampen står mot «polyteismens forkjempere», og dette innebærer også jødene.

Disse besatte, grusomme menneskene har ikke nok med de 2,7 millioner kvadratkilometer araberne har i den arabiske halvøy, samt alt de har erobret i Nord-Afrika og østover sør for Russland, de skal ha det bittelille jødiske landet ved Middelhavet også. Ikke ett sted skal jødene få leve i fred, om de var opp til disse som har sverget troskap til verdens mest betydningsfulle ørkenrøver noensinne, Muhammed. Målet og metodene de bruker minner sterkt om jøden Jesu beskrivelse av Den onde, – Tyven: han som bare kommer for å stjele, myrde og ødelegge.

«Sykes-Picot-statenes kollaps, de som hadde som oppgave å beskytte den jødiske staten; at ISIS-mujahediner kommer nærmere dens grenser; [Israels] frykt for at ISIS skal spre sin metodologi blant de undertrykte muslimene innenfor disse grensene [frykt for at ISIS’ ideologi sprer seg blant israelske arabere]; og det at korsfarerstatene som beskytter jødene åpenbart har mislykkes med å vinne krigen mot dem [ISIS] – alt dette er faktorer som gjorde at den jødiske staten ikke lenger kunne sitte uvirksom, stilt overfor denne faren,» skriver artikkelforfatteren.

«Men,» fortsetter artikkelen, Islamsk stat «fornekter denne internasjonale orden,» og dens krig «har ingen andre grenser enn dem Allah foreskriver for muslimene i deres jihad for å få polyteistene til å underordne seg islams herredømme. Hele verden er en arena for dens jihad; alle muslimer er potensielle soldater i dens hær, og alle som kjemper for polyteisme på denne jord, og jødene med dem, er legitime mål.»

Det er ingen ende på hatet. «Enhver trussel dens ledere kommer med mot jødene stammer fra løftet Allah ga dem om at de skulle lykkes i sitt forsett. Slik Sheik Abu Mus’ab [lederen for IS i Irak] har sagt, slåss han med sine folk I Irak, mens deres øyne er på Jerusalem.»

Artikkelen mener også å vite at ISIS har bedre muligheter enn noen andre har hatt, ettersom de er nærmere Israel.

MEMRI påpeker imidlertid at gruppen ikke nødvendigvis ser på Israel som sitt primære mål, men heller noe som kommer senere, etter at de har nedkjempet de arabiske statene de er omringet av.

«La jødene bombe med sine fly. De rammer oss ikke hardere enn korsfarerne gjør med sine fly. Allah satte oss i stand til å holde stand mot dem. Med Allahs tillatelse vil de bli overmannet, og de vil bli bragt til helvete,» konkluderer artikkelen med.

Jerusalem Post

Terrortrussel mot jødiske barn i Tyrkia – ingen kommentar fra myndighetene

Tyrkia - ikke bare idyll alt sammen

Tyrkia – ikke bare idyll alt sammen

Myndighetene i både Israel og Tyrkia har til nå begge avholdt seg fra å kommentere opplysningene som har kommet frem i medier om at den muslimske terrororganisasjonen Islamsk Stat planlegger en massakre på jødiske skolebarn.

Det var en reportasje i Sky TV i Storbritannia at det i går ble offentliggjort at de religiøse fanatikerne skal ha i sinne å myrde barn i Tyrkia, jødiske barn. Drapene skal etter planen foregå i barnehager, skoler og ungdomssentre.

Arutz Sheva skriver at det mest sannsynlige målet er synagogen i Beyoglu i Istanbul, ettersom det er både et senter og en skole tilknyttet synagogen.

Kilden som ble sitert på Sky, sa at dette ikke bare var en sannsynlig hendelse, men det var involvert undercover agenter som kunne fortelle at det var en aktiv plan, altså noe som var på kalenderen som en konkret plan. Fra før hadde tyrkiske myndigheter advart mot at det var sannsynlig at IS ville kunne komme til å angripe myke mål under påskehøytiden. I denne advarselen het det at både jøder og kristne var sannsynlige mål.

Det er bare en uke siden terrorbomben i Istanbul hvor tre jøder ble drept og 11 såret etter at en muslimsk troende med bombevest fulgte jødiske turister fra hotellet og sprengte seg i filler midt blant dem, en troshandling utført for å sikre seg en plass i muslimenes paradis. Jihad er i deres onde hoder den eneste sikre vei til herlighet. Man kan selvsagt innvende at ikke alle muslimer tenker slik. Eller at Muhammed ikke mente det slik da han skrev det – omtrent som når prester i Den norske kirke sier at Jesus mente motsatt av det han sa. Ikke så troverdig.

Israelske myndigheter har advart sine borgere mot å feriere i Tyrkia, og har også bedt dem som er der, om å komme hjem.

Men da nyhetsbyrået AFP ba statsministerens kontor i Israel om en kommentar, fikk de ingen. Heller ikke utenrikstjenesten for Tyrkia ønsket å kommentere påstandene om et nært forestående angrep.

De siste fire månedene har det vært fire bomber i Tyrkia som har hatt tilknytning til ISIS. En av disse var massakren i Ankara i oktober 2015 som krevde 103 menneskeliv.

Informasjonen Sky kom med i går skal ha kommet fra seks arresterte ISIS-medlemmer som ble arrestert i den sørlige delen av landet.

IsraelNationalNews

– Terroren i Brüssel: det samme som Israel opplever hver dag

Terror, nå også i Europa

Terror, nå også i Europa

En del israelske politikere har ymtet frempå i retning ”hva var det vi sa”, selv om dette riktig nok har blitt fordømt av presidenten i Israel, Isaac Herzog. – Slutt å degradere uskyldige terrorofre på denne måten, sa han.

Om hans utspill er et politisk trekk eller ektefølt empati, vites ikke. Men både han og politikerne han imøtegår har utvilsomt et poeng. For ofrene er uskyldige. Muslimsk terror rammer blindt, iblant også dem selv. Men det spiller ingen rolle for mennesker som selv erkjenner at de elsker døden fremfor livet.

Hans politiske motstandere har derimot også helt klart et gyldig poeng. Israel har som kjent slitt i de siste månedene med muslimsk terror i den form dette er mulig i Israel, stikking med kniv, skrutrekker eller hva man måtte ha for hånden, steinkasting, brannbomber og hjemmelagde våpen eller biler som kjøres inn i folkemengder på busstopp og lignende. Israel har i flere fora forsøkt å påkalle den vestlige verdens sympati, men har for det meste bare oppnådd skuldertrekk eller fordømmelser av politikken de mener er årsaken til jihad i Israel.

Jihad i Europa, derimot, er noe helt annet. Selvfølgelig. Som enhver kan skjønne er det himmelvid forskjell på en muslim som etterlever Muhammeds eksempel og drar sin skarpslipte kniv over strupene på en sovende familie – voksne som nyfødte – så blodspruten står – i Israel, og en jihadist som griper sin Kalashnikov og målbevisst skyter ned glade konsertgjengere i den franske hovedstaden mens han roper Allahu Akbar! – Allah er størst!

Like stor eller enda større er forskjellen på den Muhammeds etterfølger som i raseri over tapt islamsk land – waqf – i Midtøsten kjører kniven i en mor som står i døråpningen i sitt eget hus, mens småbarna forskremt ser på, helt til han kjører kniven så dypt inn at han ikke lenger får den løs, og en Muhammed-beundrer som i håp om å etablere en muhammedansk stat i Europa, trykker på knappen som sprenger bombevesten han har rundt livet, i filler. Alt i håp om at spikerne og skruene han har forsynt bomben med, skal ta livet av infidels – vantro, slik Muhammed foreskriver i Koranen.

Selvfølgelig er ikke forskjellen stor – og det er dette som får enkelte israelere nå til å se på Europas erfaringer med islam som selvforskyldt. Det har ikke manglet på advarsler, og det har ikke manglet på eksempler. Tvert om har Israel mer enn en gang bedt Europa om hjelp, i alle fall moralsk, i sin kamp mot jihad.

Israel har i stor grad lært av sine tidligere erfaringer, men det har vært, og er begrenset hva man kan få til i et samfunn som samtidig skal ha det mest grunnleggende av menneskerettigheter og rettsikkerhet. Der som her skal mistenkte og tiltalte ha sin sak prøvd for retten, og som Behring Breivik i Norge kan sitte trygt på sin celle og peke nese til de utallige etterlatte etter sine myrderier, har enhver islamist krav på forsvarer og human behandling uansett hvor full av forakt han er mot sine fiender, inklusive den ekle, jødiske forsvareren han har fått tildelt. Der som her er sistnevnte yrkesutøvere noen ganger så kynisk opptatt av sin egen rolle og ikke minst sin feite bankkonto, at de presterer å gjøre seg selv til selvutslettende spyttslikkere for å forsvare sine barns morder.

Der som her kjemper man mot politiske motstandere som ikke ser behovene for beskyttelse like sterkt, eller som ønsker enda noen år med forhandlinger med fienden før de gir tapt og setter hardt mot hardt. Både i nasjonalforsamlingene er dette tema, og i samfunnet ellers. Israel har en mengde såkalte menneskerettighetsorganisasjoner, i all hovedsak finansiert av nettopp europeiske idealister som enda håper på at det finnes en lettere vei ut av uføret enn å sette hardt mot hardt.

Men Israel har lært. Befolkningen er i en helt annen grad enn i Europa klar over at de har en fiende. De følger med. Pakker som etterlates uten eier har allerede i mange år blitt betraktet som potensielle bomber. Bussjåfører og lignende har mer enn en gang avverget terroraksjoner grunnet sitt årvåkne blikk, og likeså passasjerer og mennesker i passerende biler. Etter terroraksjoner i Israel har det hendt at terroristen har stormet ut av bussen for å drepe flere, men fordi passasjerene i bilen bak har blitt mistenksomme av bussens vingling, har terroristen måttet bøte med livet for en velrettet kule i stedet. Det finnes sikkerhetsvakter av mange slag ute blant folk, både politi og soldater går bevæpnet rundt blant vanlige folk, og ingen eller få ser dette som noen trussel mot freden. Snarere tvert om. Under et strandopphold for noen år siden i Tel Aviv opplevde undertegnede selv hva denne bevæpningen er godt for. Noen voldelige arabergutter med kniv ble resolutt anholdt og lagt i jern nesten før de ble en trussel – av politi som kom løpende. I Norge ville ingen ha funnet politiet noe sted, men det er en annen historie.

Pini Schiff, en tidligere sikkerhetssjef ved Ben-Gurion-flyplassen i Tel Aviv, sier at et angrep som man nå ser i Brüssel neppe ville kunne ha skjedd i Israel. Han mener det som skjedde er en ”kolossal tabbe” begått av belgiske sikkerhetsansvarlige. Allerede i 70-årene var det sikkerhetstiltak på plass på Ben-Gurion som hadde stoppet de voldelige angriperne. Flyplassen anses av mange som en av verdens sikreste.

Olivier Guitta, som leder GlobalStrat, et internasjonalt sikkerhetskonsulentbyrå, sier at ”trusselen vi ser i Europa er den samme som den Israel står overfor.” Vi har nå kommet til en tid, fortsetter han, ”hvor vi må forandre på hvordan vi lever, og vi må ta sikkerheten veldig alvorlig.”

Både i Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia og Russland og flere andre steder er det nå forhøyet sikkerhet både på flyplasser og andre knutepunkter, hoteller og lignende.

Forsvarsminister Moshe Ya’alon kaller det som skjer for en ”tredje verdenskrig”. Han begrunner uttalelsen med at den vestlige sivilisasjon nå ”i flere år har vært utsatt for tilfeldig og hensynsløs radikal islamisme, som har som mål å skade og forstyrre livet for innbyggerne i den frie verden.” Mye tyder på at han har rett. Her på berget snakkes det enda om rosetog og at ”vi må stå sammen mot terroren”, ”vi skal ikke la oss knekke” og lignende meningsløsheter. Islam eller islamister nevnes knapt. En fiende som man ikke våger si navnet på, kan umulig bekjempes. Noe fjernt fra Ya’alons oppfordring til ”urokkelig” kamp mot terror.

Dr. Anat Berko, spesialist på etterforskning av terror og medlem i den israelske nasjonalforsamling, sier til Arutz Sheva at det slett ikke er noe nytt som har skjedd. ”Dette er ikke det første angrepet i Europa, og vil heller ikke bli det siste.” ”Jihad-turister” som returnerer til islamist-enklavene har med seg ideologier og tanker fra ISIS og Det muslimske brorskapet. Det er disse som kommer til å stå for terroren på europeisk og amerikansk jord fremover,” sier han.

Han sier europeiske lovgivere nå forstår at arabisk terror ikke bare har jøder som mål. Han var nylig på en konferanse om antisemittisme, og sier at ”mange nasjonalforsamlinger i Europa forstår nå at ingenting stopper med jødene. Alle vet hva som skjedde under krigen, og mange har nå følelsen av at det som skjer i Israel mot jødene, nå rammer Europa.”

”Etter at jødene har sluttet å bære religiøse kjennetegn, angriper terroristene autoritetssymboler og offentlig transport, med den hensikt å drepe flest mulig.”

”Verden er nødt å investere i sikkerhet, og forstå at de akkurat som Israel ikke kan oppgi sine sikkerhetsbehov for avtaler som ikke blir overholdt. Også Europa blir nødt til å ta sin sikkerhet på alvor.”

Netanyahu talte i dag på en AIPAC-konferanse, og sa klart at terroristenes krav ikke kan tilfredsstilles. ”Det er ikke slik at vi kunne tilby dem Brüssel, Istanbul eller Vestbredden.” Det de ønsker, påpekte han, er at ”vi simpelthen slutter å eksistere.” I den samme talen pekte han på at selv om mange stater individuelt sett ”omfavner Israel” for alle teknologiske nyvinninger og økonomisk samarbeid, så utsetter jo FN Israel for en ”systematisk diskriminering” nettopp for å delegitimere selve statens eksistens. Han kritiserte også FN for å gi palestinerne medhold i at de kan fortsette sin knivstikking for å få en palestinsk stat.

Også Netanyahu fremholder at angrepene i Brüssel i dag er noe Israel opplever daglig.

”Terrorangrepene i Brüssel, Paris, San Bernadino, Istanbul og de daglige angrepene fra palestinere i Israel er deler av det samme angrepet.

Hamas og palestinske selvstyremyndigheter: full støtte til morder og terrorist

Faksimile fra Times of Israel: Demonstrasjon i Gaza: full støtte til terror

Faksimile fra Times of Israel: Demonstrasjon i Gaza: full støtte til terror

Mens Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO, sammenligner muslimer som følger Muhammeds lære og deltar i organisasjoner som IS med særingen Anders Behring Breivik, og hevder at alle er enkeltindivider som opererer alene, og at de «misbruker» sin religion, beviser forholdene på bakken stille og rolig hvor virkelighetsfjern deres oppfatning er.

Etter terrorangrepet i Tel Aviv 1. januar, hvor to mennesker ble drept og fem såret, har politiet brukt en uke på å finne den skyldige. Da han ble funnet, ble også en rekke andre, som antas å ha hjulpet ham, også buret inn og blir nå forhørt.

Det er nemlig en gåte for politiet hvordan Nashat Milhem, etter å ha skutt rundt seg med et maskingevær ved en restaurant i storbyen, kunne komme seg unna. Man har lenge antatt at han dro nordover, og han ble lokalisert på hjemstedet sitt Arara.

Politiet fant nemlig hans DNA i ekskrementer og på en sigarettsneip i landsbyen, så de visste at han sannsynligvis var der. Det har kommet en del kritikk mot politiet over at det gikk en hel uke. Til dette svarer politiet at de allerede 4. januar mente de hadde lokalisert ham til stedet, men fryktet at de hadde kommet for sent, og at han hadde dradd videre. Men så var det at de fant – bosktavelig talt – dritten hans.

Årsaken til at de drøyet med å arrestere ham, var at de håpet å identifisere hans medhjelpere, slik at de kunne arrestere også dem. Det sier seg selv at en mann som er etterlyst av myndighetene etter en slik alvorlig forbrytelse, ikke kan komme særlig langt uten medhjelpere.

Da Milhem ble omringet og arrestert, befant han seg i en fraflyttet bolig hvor familienavnet «MIlhem» var skrevet med blå bokstaver på hebraisk. En 76 år gammel slektning av ham står som eier av huset, men hun er på sykehus og bruker en pustemaskin for å holde seg i live, opplyser en annen slektning av terroristen.

Gilad Erdan sier til pressen at de vil «finne og ta alle som har hatt en rolle» i saken. Milhem skal ifølge myndighetene ha dradd til Arara umiddelbart etter ugjerningen. Der skal han først ha skjult seg ute i det fri, og etterpå i den fraflyttede bygningen.

Lørdag åpnet politiet denne bygningen for pressen. Den var godt utstyrt med TV og radio, og det var mengder med mat og vann, og de fant også de svarte klærne terroristen brukte da han begikk drapene.

Bygningen ble omringet om kvelden den 8. januar, og Milhem skal ha blitt oppmerksom på at han var omringet. Han tok sitt automatvåpen og begynte å skyte på styrkene. Så løp han rundt 200 meter og hoppet over en mur til en bygning i nærheten. Han skjøt mot styrkene som var etter ham, også mot lederen for styrkene og en hund som ble brukt i søket. Til slutt ble han skutt og drept. Styrkene hadde ordre om å ta ham levende om mulig. Ingen av hans egne skudd traff noen.

Det fortelles at Milhem hadde blitt sett i landsbyen noen ganger med automatvåpenet sitt, og det finnes en mulighet for at hjelperne hans hadde blitt truet eller skremt til dette.

Statsminister Benjamin Netanyahu sier i en uttalelse at de som ønsker å drepe israelere skal vite at «vi før eller siden skal få tak i dem, enten de er inne i landet eller utenfor.» «Ingen er immune. Vi skal få tak i de som dreper og alle som hjelper dem.»

Lørdag kveld var 8 personer i politiets varetekt, mistenkt for å ha bidradd til å skjule eller hjelpe terroristen.

Det ble satt opp et sørgetelt i øst-Jerusalem i løpet av helgen, hvor man sørget over tapet av «martyren» som drepte uskyldige. Det hang bannere med teksten «vi deltar med familien i sorgen over den heroiske martyren Nashat Milhem, som i dag har blitt palestinsk martyr.»

Dette ble kraftig fordømt av politiske ledere i Israel, man pekte på at disse er «fiender av Israel.»

Araberne i øst-Jerusalem som hyllet Milhem, ga uttrykk for at han var en «heroisk martyr» som «slåss mot okkupasjonen». Hva som er martyrisk ved å gripe til våpen, vites ikke. Martyrdom er noe helt annet, noe som oppsto seks hundre år før ideologien islam ble skapt. En martyr er slett ikke en som griper til våpen og dreper uskyldige mennesker fordi de er jødiske, men en god person som drepes av onde mennesker fordi de ikke tåler at han bekjenner seg til den kristne lære. Les gjerne beretningen om Stefanus for å få et innblikk i hvordan en martyr forholder seg til sine fiender.

Hele den muslimske forestillingen om martyrdom er misforstått, som så mye annet i denne forvrengte læren. Muhammed selv hadde relativt dårlige kunnskaper om kristendom, så de henvisninger han gjør i Koranen både til denne og til jødedommen, preges av denne mangelen på kunnskap.

På den Hamas-kontrollerte Gaza-stripen demonstrerte hundrevis av Palestina-arabere til støtte for den drepte terroristen. Dette står i sterk kontrast til familien hans, som ønsket en stille begravelse for ikke å skape kontrovers. En offisiell Hamas-drevet TV-kanal roste hans gjerning og kalte ham for «modig helt» og «martyr.»

Al-Quds, TV-kanalen som drives av Hamas, sendte også reportere til Arara og intervjuet lokale innbyggere som hevdet at israelske soldater var «voldelige» mot lokale innbyggere under raidet på fredag.

Ismail Haniyeh, som leder den ultra-muslimske terrororganisasjonen, sa at «han dro til gatene i Tel Aviv som en virkelig helt, for å bringe dem død.»

Kanal 10 i Israel, sa at Hamas er desperate etter å rekruttere arabere med israelsk borgerskap, ettersom disse har full frihet til å bevege seg inne i Israel.

Også de palestinske selvstyremyndighetene sa at Milhem var en «martyr som ofret sitt rene blod for å befri vårt land.»

Forsvarsminister Moshe Ya’alon sa fredag at Milhem kan ha vært under innflytelse av terrorgruppen IS.

Nashat Milhem var israelsk araber.

Times of Israel