Kategoriarkiv: Hamas

Muslimsk hjelpeorganisasjon bekrefter Israels påstander om Hamas

Generalsekretær i Røde halvmåne i Forente Arabiske Emirater, Mohammed Al Falahi. Faksimile fra nettavisen

– Muslimer slåss mot muslimer som gir nødhjelp til muslimer.

Det var ikke helt uten bitterhet at Mohammed Al Falahi, generalsekretær i Røde halvmåne i Forente Arabiske Emirater (UAE) fastslo at Hamas hadde sveket dem grovt under Israels siste operasjon mot Hams i Gaza i 2014.

Under krigen hadde Hamas skutt ut raketter fra sykehuset hvor de var installert for å hjelpe sårede. Den uunngåelige reaksjonen kom selvfølgelig – Israel måtte forsvare seg og sykehuset ble et militært mål. Til støyende protester fra verdenssamfunnet for øvrig.

Al Falahi forteller at organisasjonen deres hadde koordinert arbeidet sitt med Røde Kors, og de hadde også bedt dem ta kontakt med Israelske styrker så de ikke skulle angripe. Men inne i sykehuset som UAE for øvrig hadde bygget, oppdaget de til sin store overraskelse at Hamas egget de israelske styrkene ved å skyte opp missiler fra sykehuset.

For SMA representerer saken i seg selv ingen nyhet, ettersom vi gjentatte ganger har påpekt israelske opplysninger om at det forholdt seg slik. Vi har en offentlig figur, en lege fra Nord-Norge, Mads Gilbert, som har politiske synspunkter som er så viktige for ham at han flere ganger har benektet det Israel hevdet, og som vi nå ser en av hans egne medsammensvorne i Israel-hatet bekrefter.

Det uunngåelige skjedde, nemlig at Israel skjøt tilbake. «Dette viser deres [Hamas’] ondskapsfulle intensjoner, og hvordan vi ble offeret deres. De sier alltid at fienden skyter mot humanitære utsendinger, men sviket kom fra dem.»

Teamet forlot sykehuset med det hvite flagget blafrende i vinden, og «etter at vi hadde heist det hvite flagget, ble vi beskyldt av Hamas for å være flyktende spioner og utenlandsk etterretning som hadde arbeidet under cover,» fortsatte generalsekretæren.

Hamas hadde også gitt lokal milits i Sinai beskjed om å bekjempe dem, for de ble møtt med landminer noen kilometer lengre frem.

Dette såret den muslimske lederen dypt. «Det som sårer oss er at sviket kommer fra vårt eget folk,» sa han.

The National, UAE
Ynet

USA flytter ambassaden?

1967. Jerusalem igjen på jødiske hender.

Flytting av USAs ambassade til hovedstaden i Israel, Jerusalem. Dette var en av president Trumps kampsaker da han gikk til valg. Så hvorfor har det ikke skjedd noe?

I et intervju med presidenten for noen dager siden ble dette bragt på bane, men presidenten svarte: «Jeg vil ikke snakke om det nå. Det er for tidlig.» Hvorfor vil ikke Trump snakke om flyttingen nå, det var jo viktig for ham i valgkampen? Har Trump kanskje møtt politiske motstandere som er ham for sterke?

Intervjuet berørte mange emner i hans utenrikspolitikk overfor Israel, men også på spørsmålet om overføringen av de 221 USD til palestinernes selvstyremyndigheter avviste han journalisten.

Marc Zell, som er en av to ledere i Republicans Overseas i Israel, sier til Arutz Sheva at årsaken er Israel. Det er altså ikke Trump som holder igjen. Han forteller at Trump «har vært enstemmig for å flytte ambassaden til Jerusalem, og han er det fortsatt. Men han går forsiktig frem av hensyn til israelske ledere.»

Benjamin Netanyahu sa før jul til den hyppig siterte i norske medier lille, venstreorienterte Ha’aretz at han så på Trumps vilje til å flytte ambassaden som «flott.» Det reises ikke noe tvil om Netanyahus ønske om at USA endelig gjør alvor av sin flytting. Hvis de gjør det. For USA har helt siden 1995 hatt en forordning om å flytte ambassaden, og ifølge Ha’aretz hadde både Bill Clinton og George W. Bush dette med i sin valgkamp. Men forordningen gir presidenten anledning til å utsette flyttingen dersom han to ganger i året skriver under på en erklæring om at han gir avkall. Begge de to presidentene skrev under på utsettelsen straks de ble valgt.

«En Trump-administrasjon ville [dersom den skulle bli valgt – dette var sagt i desember 2016] endelig akseptere det for lengst stående mandatet fra Kongressen, til å anerkjenne Jerusalem som staten Israels udelelige hovedstad.»

Så når Netanyahu nå likevel ikke får det som han ønsker, til tross for at verdens mektigste mann er villig til å gjøre det, skyldes dette antagelig det faktum at Netanyahu ikke har nok politisk makt. Ikke i et så tilsynelatende kontroversielt spørsmål. Venstresiden i Israel er som i Norge og USA opptatt av dialog, og ønsker ingen konfrontasjon. Araberne har fordømt Trumps valgløfte, og har direkte truet med bråk dersom presidenten skulle gjør alvor av sin plan om flytting til hovedstaden.

I forrige uke truet en koalisjon bestående av den såkalt sekulære Fatah, Hamas og Islamsk Jihad verden med «brann i regionen» dersom Trump gjorde alvor av planene om flytting. De viste til at Jerusalem er en «okkupert by» under internasjonal lovgivning, og at en slik handling vil bli sett på som at USA tar del i «åpen krig med vårt folk.» En del andre arabiske ledere har også advart, – eller truet om man vil. Men en etterretningsoffiser i IDF sier at vanlige folk, for eksempel i Gaza, ikke er så opptatt av dette. For dem kan ambassaden ligge hvor den vil. De er langt mer opptatte av om hvorvidt de har elektrisk strøm til daglige formål, skriver Times of Israel.

Venstresiden har åpenbart stadig et håp om en fredelig løsning. Ilan Baruch, politisk rådgiver for Meretz-partiet, med diplomatbakgrunn fra Sør-Afrika, sier i en kommentar i Jerusalem Post at han ønsker en slik flytting velkommen, men «bare etter at en fredsavtale er på plass, og okkupasjonen er slutt, med en palestinsk hovedstad, og med en amerikansk ambassade på plass i Øst-Jerusalem.»

Man kunne like gjerne tro på julenissen. De menneskene som sitter i ledelsen for Palestina-araberne i dag er i alle fall ikke kapabel til å få på plass noen fredsavtale. Mahmoud Abbas sitter på overtid og har for lengst vist sin manglende vilje til å få til en fredelig ordning hans folk kan leve med, og araberne i Gaza valgte seg en muslimsk terrororganisasjon til å styre for seg. Hamas har i sitt charter at fredsforhandlinger er «bortkastet tid», og gjør det rimelig klart at for dem er kun ett utfall akseptabelt: Jødene må bort fra landet. Landet tilhører den islamske «ummah». Mange muslimske ledere har sagt tydelig at «den palestinske saken» kun er et narrespill – enn så lenge bruker man nasjonalisme og «palestinsk stat» som våpen og middel. Når området igjen er på muslimske hender, ønsker man en arabisk, muslimsk storstat. Med andre ord, tilbake til stammekulturen som alltid har vært den regjerende i regionen.

Trump sier han respekterer Israels ønsker når det gjelder dette. Samtidig har han vist, og viser fortløpende, en imponerende evne til å gå imot den etablerte elite og gjennomføre sine planer til tross for venstresidens og medienes negative fokusering på ikke-vesentlige saker og deres populistiske opprop.

Det gjenstår å se om Israels statsminister greier å overvinne venstresidens motstand mot flyttingen i sitt eget land, eller om han kan overleve politisk dersom han velger å trosse den. Det kan også plutselig oppstå politiske situasjoner som snur folkemeningen over natten, eller på andre måter gjør det mulig som ser vanskelig ut i dag. Det mangler ikke på eksempler. Ett av dem er nettopp krigen i 1967 som gjorde det mulig for Israel å gjenerobre Jerusalem og igjen gjøre den til Israels hovedstad, slik den har vært det siden kong David flyttet sitt regjeringssete fra Hebron mer enn tusen år før Kristus.

Arutz Sheva

Arutz Sheva

Jerusalem Post

Times of Israel

Nye problemer for Hamas

Gjerder for sikkerhet. Her Egypts gjerde mot Gaza, noe man ikke hører så mye om. Fra 2009.

Gjerder gir sikkerhet. Her Egypts gjerde mot Gaza, noe man ikke hører så mye om. Fra 2009.

Mens verdens stater bygger stadig flere murer for å beskytte seg mot terror eller uønsket innvandring – eller utvandring, og man knapt leer på øyelokket, er det ett gjerde som får nær sagt all oppmerksomhet. Dette i form av omtale og debatt i verdens største forum for kriminelle stater – FN, fordømmelser fra statsledere og opposisjonspolitikere, og juridiske meningsytringer (Haag-domstolen) – helt lovlige, men uten noen juridisk relevans, ettersom Haag-domstolen ikke har jurisdiksjon i Israel.

Gjerdet vi snakker om, er et lett, demonterbart sikkerhetsgjerde som bevislig har stoppet selvmordsangripere fra arabisk side og spart liv, både på israelsk side og blant araberne.

Nå er Israel i gang med enda et gjerde. Det ville forbause oss om verden rundt, med all den aggresjonen de vanligvis utviser nesten uansett hva Israel foretar seg, aksepterer at jødene nå bruker så mye som 2 milliarder shekel eller 4,4 milliarder kroner for å sikre seg mot den underjordiske trusselen fra jihadistene på Gazastripen. Det går nok ikke lang tid før dette hundre prosent defensive tiltaket blir presentert på «brudd på Folkeretten», «apartheid» eller kanskje kamp for «stor-Israel.»

Saken er jo, for oss som får med oss nyhetene fra andre kilder enn de politisk ubalanserte NRK, TV2, Aftenposten og lignende, at den muslimske banden Hamas og deres meningsfeller, graver tunneler fra Gaza og inn i Israel. Flere slike tunneler har blitt oppdaget i siste liten og uskadeliggjort før jihadister har fått brukt dem i ly av nattens mørke, til sin plan som er å myrde sivile jøder, en plan som for øvrig er helt åpen, like åpen som aggressive muslimer er når de forteller at de har erklært Vesten krig.

Utdrag av Hamas’ grunnlov eller charter:

6. Hamas er en palestinsk bevegelse, som ønsker “å reise Allahs banner over hver tomme [jord] av Palestina” [Hamas inkluderer staten Israel i Palestina]. “Bare under Islams skygge kan folk i alle regioner leve sammen i trygghet og sikkerhet for deres liv, eiendom og rettigheter.”

7. Hamas er en “universell” bevegelse. “Hamas er en av lenkene i Jihad-kjeden i konfrontasjonen med den zionistiske invasjonen.” [Det nevnes eksempler på muslimske krigere som har kjempet mot jødene helt fra 1936.]
“Hamas har sett frem til å iverksette Allahs løfte, samme hvor lang tid det vil ta.” Løftet ble gitt ved Muhammed:
“Tiden vil komme når muslimer vil kjempe mot jødene (og drepe dem); inntil jødene skjuler seg bak stener og trær som vil rope: O muslim! Det er en jøde som skjuler seg bak meg. Kom og drep ham!”

11. “Hamas tror at Palestina har vært en et islamsk landområde (waqf) gjennom generasjoner og inntil Oppstandelsens dag.”
“Ingen kan gi avkall på det eller deler av det, eller forlate det eller deler av det.” Selv ikke alle arabiske og palestinske ledere til sammen kan oppgi det.
“Dette gjelder for alle land som er erobret av Islam med makt.”

13: Hamas setter seg mot alle “såkalte fredsløsninger og internasjonale konferanser for å løse det palestinske problem”. ”Det finnes ikke noen annen løsning på det palestinske problem enn Jihad.“

Israel bruker nå det ypperste av det de i årenes løp har utviklet av teknologi til å overvåke grensen mellom seg og området Hamas kontrollerer. I tillegg setter de opp en fysisk barriere, adskillige etasjer ned i bakken, for å hindre slike angrepstunneler. Arbeidet er begynt, og det er bevilget NIS600 millioner allerede (1,3-1,4 milliarder). Befolkningen i sør ser med stor interesse på utviklingen. Dette er det mest effektive som kan gjøres i øyeblikket for å beskytte dem mot tunnelene.

Arbeidet utføres av hæren. Til nå er dette det største prosjektet som IDF har utført.

Folk er redde for at prosjektet ikke skal bli ferdig på grunn av pengemangel etter hvert, mens myndighetene på sin side har gjentatte ganger kommet med forsikringer om at penger ikke skal være et problem. Det gjenstår å se om det kommer konkrete bevilgninger for 2017 og 18.

Hamas liker ikke denne kontante og effektive hindringen i arbeidet for å drepe jøder som sitert over fra Muhammed. «De vil forstå at de graver feller for seg selv,» blir en høytstående leder sitert på.

Ynet

Terroren i Tel Aviv: dramatisk arrestasjon

Dødelig terror i Tel Aviv. Foto: Haaretz

Dødelig terror i Tel Aviv. Foto: Haaretz

En politimann som ikke var på jobb da terroren i Tel Aviv utspant seg i Sarona-kjøpesenteret fikk mer drama på et øyeblikk enn de fleste får gjennom et helt liv. Historien er bekreftet av Tel Aviv-politiet.

Han var på Cinemateque i Tel Aviv med kona da han hørte skuddene, og stormet mot lyden da han skjønte det var terror. Kona løp mot leiligheten deres i nærheten, hvor hennes mor var.

Blant alle tilskuerne utenfor Sarona var det en mann som så svært forvirret ut, og han klaget gjentatte ganger over at han var tørst. Politimannen tok han derfor med seg hjem, opp i leiligheten sin, og ga ham vann. Så lot han ham være der sammen med sin kone og svigermor, og løp ut igjen for å hjelpe til.

Etter kort tid så han at politiet hadde arrestert den ene av de to angriperne, og han la plutselig merke til at denne var kledd akkurat likt som mannen han hadde sluppet inn i leiligheten sin.

Antagelig må det ha gått kaldt nedover ryggen på ham da han skjønte sammenhengen, og han stormet tilbake til leiligheten. Her fikk han overmannet terroristen.

Men dramaet var ikke slutt. Da politi kom for å ta med seg terroristen, med hevede våpen, fikk de melding fra politimannen i leiligheten om at situasjonen var under kontroll. Da en av politimennene skulle hylstre våpenet sitt, gikk det av et vådeskudd, som traff og såret politimannen som hadde terroristen i leiligheten sin.

Politiet ville ikke gi opplysninger om tjenestemannens alder eller grad, eller hvor lenge han har jobbet i politiet. Han vil heller ikke bli etterforsket eller tiltalt for hendelsen.

Jerusalem Post