Kategoriarkiv: Terrorisme

Unge fotballspillere fra Eshkol i Norge

Et kjærkomment avbrekk fra livet ved Gaza-grensen. Fotballag-leder Eshchar Rinot ser på idretten som verdifull hjelp for traumatiserte barn og ungdommer. I forrige uke var tenåringsgutter fra Hapoel Eshkol i Norge.

PGT er en årlig turnering i Skandinavia for hovedsakelig jødisk ungdom. To lag fra klubben Hapoel Eshkol i det sørlige Israel, kort vei fra Gaza, var også invitert dette året. Vi besøkte dem på fotballbanen under turneringen, som dette året ble holdt i Oslo.

Yrende liv
Om det var tilfeldig, eller om det sier noe om hvor verdens tyngdepunkt for entusiasme ligger, vites ikke, men da vi ankommer Hemingbanen på Slemdal en søndagsmorgen i mai, er det så avgjort to språk som høres best i mylderet av mennesker: svensk og hebraisk. Blir man ikke forstått, puttes det inn noen engelske ord. Det er fotballturnering for ungdom, hovedsakelig jødisk.

Flere kamper spilles samtidig, og på en forhøyning med oversikt over alt sammen finner vi Michael Preminger, en av ildsjelene bak turneringen.

Han er vennligheten selv og presenterer oss på hebraisk for sine medarbeidere, og peker og forklarer, litt på engelsk når alle skal forstå, og på norsk til oss. Vi vil møte guttene fra Hapoel Eshkol. De er ikke så vanskelig å finne, ettersom de fleste har gulkantede drakter. Også lederen deres er lett å se, ettersom han er en halv kropp høyere enn guttene, og et hode høyere enn de fleste andre voksne. Vi hilser på Eshchar Rinot, og vi får vite at han faktisk er i Norge for andre gang. Sist han var her, var under Norway Cup i 2017. Han er glad for at guttene er blitt invitert. Mange av dem har en stresset hverdag med de sikkerhetsforholdene som hersker i den sørvestlige delen av Israel, og trenger et skikkelig avbrekk, forteller han. Og det ser virkelig ut som guttene koser seg. Når det ikke er rene kamper lagene imellom, stepper de inn på lag som mangler spillere, og de får nye venner.

– I de urolige tidene som er nå, og som har vart i mange år, er det ikke er uvanlig at barn får traumer og reaksjoner – alt fra frykt til voldelig adferd, muskelsmerter, de kan klamre seg til foreldrene sine, de får mareritt om natten, og sengevæting er heller ikke ukjent. Da er det lett å føle seg hjelpeløs. Derfor ønsker Eshkol kommune å stimulere barna til aktivitet og sport, forteller Rinot.

Eshchar Rinot og Peleg Klein viser stolt frem klubbens banner

Vokser opp med terrortrussel
Rinot presenterer oss for to av de yngste spillerne, som begge to snakker engelsk. Peleg Klein er 13 år og er i Norge for første gang. Han vet ikke helt hva han egentlig hadde forventet av landet vårt, men han hadde hørt at det var kaldt her oppe. Nå er det på ingen måte kaldt i dag, så Peleg sier seg kjempefornøyd med oppholdet.

Peleg Klein er 13 og elsker fotball.

Han liker å spille fotball, selvfølgelig. Om kveldene tilbringer han tid sammen med jevnaldrende, både de andre som er her, og sine venner fra Eshkol. Vi spør om han plages av tilstandene hjemme, vi ser jo alle på TV hvor urolig det er i grenseområdet. Men han trekker litt på skuldrene og smiler skjevt. Det later egentlig ikke til å plage ham for mye. I alle fall vil han ikke innrømme det. Men det var bra at at Israel vant European Song Contest, gliser han.

Også Yam Sela-David er 13. Han er her for første gang i år.

Han hadde ingen forventninger, sier han, annet enn å spille masse fotball! Så det har vært fantastisk så langt, han har hatt så mye moro. Yam forteller at han bor med foreldrene og to brødre i en kibbutz et stykke fra selve Eshkol, så han har for sin del aldri opplevd å måtte løpe i skjul for raketter fra Gaza. Om den ferske vinneren av sangkonkurransen sier han at han ikke liker sangen, men at det var kult at Israel vant.

Også Yam Sela-David er 13 år gammel. Han stortrives med å gjøre det han liker aller best: å spille fotball.

Årlig turnering
Engasjerte fotballtrenere, dommere, lagledere og organisatorer er overalt mellom de 357 unge spillerne som er med i PGT, Pierre Gildesgame Tournament, en årlig fotballturnering for ungdom. Den er oppkalt etter grunnleggeren av den jødiske sportsklubben Maccabi. Helt siden 1979 har turneringen blitt gjennomført hvert år, i en av de skandinaviske storbyene.

Aldersspennet er fra seks til 16 år. Hensikten med turneringen er at barna skal få knytte kontakter og utvide sin kontaktflate. Her ropes det med stort engasjement, mens armer og bein understreker betydningen i det som blir sagt. Akkurat slik det skal være på en fotballplass. Også de voksne utvider sin kontaktflate og pleier vennskap fra tidligere.

Vi ser mange hjertelige gjensyn, praten går på mange språk, termosene åpnes, og stemningen er svært god. De første årene var turneringen for Danmark og Sverige, og etter hvert ble Norge og Finland med, og nylig også Estland. Eshkol er med for andre gang i år. Sist var i 2015.

Klubben bidro med to lag bestående av ungdommer på omtrent 13-15 år. Reisen og oppholdet for de jødiske spillerne er i sin helhet betalt av det jødiske samfunnet i Norge.

Også Hjelp Jødene Hjem har vært med på dette i flere år. Guttene er innkvartert på et skoleområde mens de er her.

Terrorfinansiering over statsbudsjettet

Mange har forsøkt å skape fred mellom PA-araberne og jødene, uten å ha lykkes. En fredsavtale må ha to parter. Her Bill Clinton i september 1993. Foto: Vince Musi / The White House.

Forestill deg at en norsk minoritet, for eksempel samene, hadde terrorisert og forsøkt å drepe sivile nordmenn. Ved å knivstikke dem, skyte dem, kjøre på dem med bil eller ved å kaste bensinbomber i hus og biler.  Og at de ble fengslet, skadet eller drept i angrepet. Så stiller det samiske samfunnet med penger – lønn til dem som sitter fengslet, og bidrag til de etterlatte dersom det er aktuelt.

Bildet halter, fordi samene ikke gjør krav på en egen stat, og de har heller ikke etablert noe som ligner på statsdannelse, og selvfølgelig har de heller ikke utøvd terror. Og de har heller ikke en egen økonomi, og de får i hvert fall ikke midler fra verdenssamfunnet.

Araberne som bor i områdene rundt Israel passer i bildet over. De gjør krav på sin egen stat, de utøver terror – mengder av terror – mot mennesker de kanskje aldri har sett og ikke kjenner. Men de er jøder. De skal ikke være der, slik de ser det. Der skal bare være arabere i den staten de ser for seg, og som blant annet derfor, er så langt unna virkeligheten som det er mulig å komme. Noen palestinsk stat vil neppe noen gang se dagens lys.

Faktum er at PA – de palestinske selvstyremyndighetene, lønner terrorister. PA får penger fra hele verden, enorme summer, dels fordi de selv ikke på 70 år har greid å stable på beina en levedyktig økonomi, men høyst sannsynlig fordi de ikke ønsker å ha en levedyktig økonomi, men ønsker disse bidragene fra et verdenssamfunn som blottet for fornuft fortsetter å gi dem midler.

Av et budsjett på $693 millioner i 2017 setter PA bort så mye som $345 millioner til lønn for fanger og bidrag til etterlatte etter terrorister. Budsjettet ble publisert tidligere i juli på websidene til PA’s finansdepartement, skriver Times of Israel. Mange av de dømte sitter inne på grunn av terror. Ifølge tenketanken Jerusalem Center for Public Affairs er dette en økning på 13 % fra året før.

Økningen skyldes ingen nye forhold, det er simpelthen bare en naturlig utvikling basert på allerede eksisterende lovgivning i PA. Her kalles de dømte terroristene konsekvent for «martyrer.» Til sammen lønnes 21.500 såkalte «martyrfamilier» over dette budsjettet, som altså ikke er et statsbudsjett, ettersom Palestina aldri har vært eller blitt noen stat. Men bidragene som kommer fra giverlandene, herunder i høyeste grad Norge, går over giverlandenes statsbudsjetter.

Noen av giverlandene, som enkelte land i Europa, og USA, vurderer lovgivning som kan luke ut slik belønning av terrorisme og holde tilbake penger som ikke går til alminnelige, lovlige utgifter som lærerlønninger og medisiner. Dette ville holde tilbake hundrevis av millioner av dollar fra de palestinske selvstyremyndighetene.

For USAs del ble lovforslaget, The Taylor Force Act, oppkalt etter en amerikansk offiser som ble knivstukket og drept i mars 2016 av en palestinsk terrorist i Tel Aviv. Også president Donald Trump har engasjert seg i saken og har bedt palestinernes president Mahmoud Abbas om å «løse» saken om denne pengebruken.

Noen av kritikerne mener slik lovgivning slett ikke vil hjelpe, – ettersom penger alltid vil kunne omdisponeres.

For Israels del vil loven, om den går igjennom, kunne føre til at Israel holder tilbake rundt 285 millioner dollar årlig, et beløp som omtrent tilsvarer den lønn som utbetales til de såkalte «martyrfamiliene» og fanger.

Abbas på sin side er ikke overraskende motstander av et slikt syn. Han mener det er «frekt å kalle våre politiske fanger for terrorister.» Han mener det er «okkupasjonen» som har skylden. Terroristene er «ofre» for denne. Videre, også nokså forutsigbart mener han at Israel bruker saken for å unngå videre fredssamtaler.

Abbas’ utenrikspolitiske  rådgiver Nabil Shaat ble spurt av NY Times i mai 2017 om han ville gå for å holde tilbake penger i klare tilfeller av drap eller forsøk på drap. Svaret var at dette bare kunne avklares «i forhandlinger.» «Alle som i dag sitter i fengsel,» mener han, «er et produkt av okkupasjonen.» «De må løslates som en frukt av freden.»

Times of Israel
JCPA

 

Muslimsk hjelpeorganisasjon bekrefter Israels påstander om Hamas

Generalsekretær i Røde halvmåne i Forente Arabiske Emirater, Mohammed Al Falahi. Faksimile fra nettavisen

– Muslimer slåss mot muslimer som gir nødhjelp til muslimer.

Det var ikke helt uten bitterhet at Mohammed Al Falahi, generalsekretær i Røde halvmåne i Forente Arabiske Emirater (UAE) fastslo at Hamas hadde sveket dem grovt under Israels siste operasjon mot Hams i Gaza i 2014.

Under krigen hadde Hamas skutt ut raketter fra sykehuset hvor de var installert for å hjelpe sårede. Den uunngåelige reaksjonen kom selvfølgelig – Israel måtte forsvare seg og sykehuset ble et militært mål. Til støyende protester fra verdenssamfunnet for øvrig.

Al Falahi forteller at organisasjonen deres hadde koordinert arbeidet sitt med Røde Kors, og de hadde også bedt dem ta kontakt med Israelske styrker så de ikke skulle angripe. Men inne i sykehuset som UAE for øvrig hadde bygget, oppdaget de til sin store overraskelse at Hamas egget de israelske styrkene ved å skyte opp missiler fra sykehuset.

For SMA representerer saken i seg selv ingen nyhet, ettersom vi gjentatte ganger har påpekt israelske opplysninger om at det forholdt seg slik. Vi har en offentlig figur, en lege fra Nord-Norge, Mads Gilbert, som har politiske synspunkter som er så viktige for ham at han flere ganger har benektet det Israel hevdet, og som vi nå ser en av hans egne medsammensvorne i Israel-hatet bekrefter.

Det uunngåelige skjedde, nemlig at Israel skjøt tilbake. «Dette viser deres [Hamas’] ondskapsfulle intensjoner, og hvordan vi ble offeret deres. De sier alltid at fienden skyter mot humanitære utsendinger, men sviket kom fra dem.»

Teamet forlot sykehuset med det hvite flagget blafrende i vinden, og «etter at vi hadde heist det hvite flagget, ble vi beskyldt av Hamas for å være flyktende spioner og utenlandsk etterretning som hadde arbeidet under cover,» fortsatte generalsekretæren.

Hamas hadde også gitt lokal milits i Sinai beskjed om å bekjempe dem, for de ble møtt med landminer noen kilometer lengre frem.

Dette såret den muslimske lederen dypt. «Det som sårer oss er at sviket kommer fra vårt eget folk,» sa han.

The National, UAE
Ynet

Også FN trekker nå støtte til palestinsk kvinnesenter

Fra Fatah’s 52-års jubileum 1. januar 2017. Her feires Dalal Mughrabib som helt sammen med formann Mahmoud Abbas, en mann som hyller terrorister mens han forsikrer Vesten om det motsatte.

Blant nyhetene som kanskje aldri vil nå norske Main Stream Media, det vil si de større TV- og radiokanalene samt avisene, er nyheten om at FN har trukket tilbake sin støtte til et ungdomssenter for kvinner i de palestinske selvstyrte områdene som var oppkalt etter en terrorist, og kaller navnevalget for «provoserende» og sier at det forherliger terrorisme.

«De forente nasjoner løste seg fra forbindelsen med senteret da nyheten om det provoserende navnevalget. Vi vil også ta forholdsregler for å forhindre lignende hendelser i fremtiden», ble det sagt i en uttalelse av Stéphane Dujarric, som er talsperson for FNs generalsekretær Antonio Guterres.

Saken kom på trykk i den israelske avisen Times of Israel.

Senteret fikk navn etter Dalal Mughrabi, som var med på den såkalte «kystveimassakren» i 1978. Sammen med flere andre fra terrororganisasjonen Fatah tok de seg inn på en strand i Tel Aviv, og kapret en buss på Israels kystvei, og drepte 38 sivile. 13 av de drepte var barn. Over 70 personer ble skadet i aksjonen.

«Glorifisering av terrorisme eller av dem som utfører avskyelige terrorhandlinger er uakseptabelt i alle sammenhenger,» het det i uttalelsen. «FN har gjentatte ganger krevd slutt på oppfordring til hat og vold, ettersom dette er en av hindringene for fred.»

«FNs engasjement med denne organisasjonen ble avsluttet i fjor, og det er bedt om at UN Womens logo umiddelbart blir fjernet. Videre ble innvielsen av senteret foretatt etter at FNs forbindelse med det ble avsluttet,» heter det i uttalelsen.

FNs reaksjon kommer to dager etter at Norges utenriksminister Børge Brende kritiserte PA for å kalle opp senteret etter Mughrabi, og ba om at vårt lands navn blir fjernet fra bygningen, og at pengene vi har bidradd med til byggingen, blir returnert.

– Glorifisering av terrorangrep er fullstendig uakseptabelt. Jeg tar på det sterkeste avstand fra at institusjoner på denne måten tar navn etter personer som har deltatt i terrorhandlinger. Dette er noe Norge ikke aksepterer å bli assosiert med, og det er uholdbart at norske bistandsmidler går til slike formål, sier utenriksminister Børge Brende.

Også Norge presiserte at navnevalget skjedde etter at det norske samarbeidet var avsluttet.

– Vi har bedt om at logoen til det norske representasjonskontoret blir tatt av bygningen umiddelbart, og at midlene som har gått til senteret blir tilbakebetalt. Det vil ikke bli inngått nye avtaler med verken valgkommisjonen eller UN Women i palestinske områder før de har tilfredsstillende prosedyrer på plass som sikrer at slikt ikke skjer igjen, sier utenriksministeren.

Det er slett ikke uvanlig at de palestinske selvstyremyndighetene på lignende måter honorer terrorister. Gater og plasser blir oppkalt etter mordere, man stemmer dem inn i styre og stell, selv når de sitter fengslet på livstid, og man utbetaler lønn til dømte terrorister i fengsel, eller til familiene deres dersom de er døde, – alt i stor grad finansiert over bistandsbudsjettet.

Times of Israel
Statsministerens kontor