Kategoriarkiv: Sverige

Tysk universitet sprer klassisk antisemittisme

877618-002Det er Jerusalem Post som bringer nyheten om et seminar ved det tyske universitetet HAWK sprer falske og klassisk antisemittiske løgner som at Israel høster organer fra palestinere, og at den jødiske staten er ansvarlig for et folkemord.

«Våre sønner ble frastjålet sine organer» var tittelen på en del av materialet på seminaret. Det er Rebecca Seidler som varslet om saken i en tysk-jødisk avis.

Kurset har tittelen «Situasjonen for de palestinske ungdommene». Seidler skulle bidra i seminaret, og klaget til universitetet. Rektor for fakultetet som var ansvarlig for fagområdet, benektet hele problemstillingen. Det var Seidler som var «oversensitiv» ifølge henne.

Seminarmaterialet dreide seg også om «torturofre i israelske fengsler», og ga et «antisemittisk og stereotypisk» bilde av situasjonen. Hele seminaret ga inntrykk av at Israel driver med etnisk rensning og folkemord på palestinerne.

Jerusalem Post fikk ingen umiddelbar respons på sin henvendelse til ledelsen ved universitetet. Det var Ibtissam Köhler som var ansvarlig for materialet som ble brukt ved seminaret, og i materialet fantes også et anti-Israel essay fra et høyreekstremistisk magasin ved navn Compact.

Seminaret gjalt 2015/16, og det er uklart hvorvidt tidligere seminarer har inneholdt antisemittisk materiale.

HAWK ligger i Hildesheim, en by med rundt 100.000 innbyggere.

Sist fredag uttalte presidenten for universitetet,  Christiane Dienel, at en etisk kommisjon hadde undersøkt materialet, og konkluderte med at det «på ingen måte målbærer antisemittiske eller anti-israelsk innhold.»

The Anti-Defamation League (ADL) i New York City sier i en kommentar at det later til at påstander om organhøsting er den nye «blodanklagen» mot jødene.

«Påstanden om at jøder myrder ikke-jøder for å bruke blodet deres i ritualer eller for medisinsk bruk, strekker seg tilbake til middelalderen, og har ynglet til mange varianter gjennom tidene,» skriver ADL på sin nettside.

Den ondsinnede og falske påstanden ble presentert også i 2010, i svenske aviser. Her het det at israelske soldater bortfører og dreper palestinere, også barn, for å høste deres organer. Siden har dette utartet seg, og det verserer i dag konspirasjonsteorier om at jødene står bak kidnappinger av barn i Algerie, Haiti og Ukraina.

Sant eller ikke – har det betydning?

Manasrah lever. Faksimile fra Jerusalem Post.

Manasrah lever. Faksimile fra Jerusalem Post.

I vårt underlige og på mange måter totalt virkelighetsfjerne samfunn, med varslet innlevering av håndvåpen for offiserer i en tid hvor Norge er mer truet enn noensinne siden krigen, og hvor man bestemte avvæpning av politiet tross advarsler, bare timer før terroren i Paris, og med en utenriksminister i nabolandet som i fullt alvor sier hun vil ha en ”trovärdig undersökning av om utomrättsligt dödande använts av Israel” finnes det andre forvirrede mennesker som mener de støtter Palestina-arabernes sak ved demonstrere mot Israels selvforsvar.

At de slett ikke har noen sak bekymrer dem lite.

En 13 år gammel gutt som ligger på israelsk sykehus og får behandling for skuddskader han fikk av politiet, er i sentrum for oppmerksomheten.

Den palestinske gutten Ahmad Manasrah kom i søkelyset da han og fetteren knivstakk en jevngammel jødisk gutt. Politiet kom til stedet, og da de skjøt for å nøytralisere Manasrah, ble han skadet. Fetteren ble drept.

Dette falt palestinernes president Mahmoud Abbas såpass tungt for brystet at han beskyldte Israel for å ha drept Manasrah med kaldt blod.

Israel ble derfor presset til å bevise at Manasrah slett ikke hadde blitt drept, og publiserte et opptak som viste at han levde i beste velgående på et sykehus hvor han fikk behandling for skadene sine. Politiet publiserte også videoopptak fra sikkerhetskameraer som viste hvordan Manasrah og fetteren angrep og stakk den israelske gutten.

Til tross for disse videobevisene er det en utbredt oppfatning blant en del pro-palestinere at gutten er uskyldig, og de har startet en kampanje for å få gutten løslatt.

Gutten er under 14, som er grensen for mindreårig i Israel. Arresten hans har derfor blitt fornyet fortløpende. Men han fyller 14 kommende fredag, og vil derfor kunne forbli i arrest, og han vil kunne stilles for retten.

Demonstrasjoner har blitt holdt flere steder, med krav om at Israel ”slutter å drepe palestinske barn”, og at de må løslate alle palestinske barn som sitter ”fanget i israelske huler.”

Onsdag var det en demonstrasjon foran G4S’ London-kontor. G4S er firmaet som bygger det spesielt sikrede fengselet hvor Manasrah er, og kravet var at firmaet ”slutter med sin delaktighet i tortur og misbruk av barn.”

Lederen for kampanjen er Abbas Ali, en propalestinsk aktivist som har vært arrestert av britisk politi for å ha veivet med et Hizbollah-flagg under en demonstrasjon foran Israels ambassade i London.

Også aktivister i den britiske byen Bristol hadde en demonstrasjon, og viste en video om Manasrah i det lokale rådhuset 17. januar.

Jerusalem Post

På vei utfor stupet, men ber om at Israel undersøkes

Faksimile fra reportasje i Extrabladet sommeren 2015 om den lille byen Malmö i Sverige

Faksimile fra reportasje i Extrabladet sommeren 2015 om den lille byen Malmö i Sverige

Det har nærmest blitt et regelbundet reaksjonsmønster at problemer med egne lokale forhold utløser angrep mot jøder.

Som alle nå bør ha fått med seg, seiler Sverige opp som en ekstrem problemstat. Grunnen er de sittende myndigheters intense vegring mot å ta innover seg virkeligheten. Det høres drøyt ut, men det er vanskelig å uttrykke situasjonen annerledes.

Vi har de siste par ukene fått en anskuelighetsundervisning i hva som er problemet i landet – og i alle andre land som hardnakket selv skal test ut alle teorier uten forhåndsevaluering og uten å lytte til andre lands erfaringsgrunnlag.

Tafsingen og voldtektene begått mot tyske feststemte kvinner i Köln er nemlig ikke noe nytt. Heller ikke i Europa. Nå har så langt kommet frem at det i tillegg har skjedd i Düsseldorf, Hamburg, Stuttgart, i Zürich og Zaltzburg, og i Helsinki. Sverige stiller med tafsing og voldtekt i Kalmar, Malmö, Karlstad og Stockholm.

Det er nemlig en sport i en del muslimske land. Taharrush Gamea heter leken muhammedanske menn liker, med kvinner i alle aldre, og fra alle kulturer, som ofre. Et fryktelig utslag av en kultur.

Felles for disse grusomme hendelsene er, som det også var tilfelle under den såkalte «grooming-skandalen» i Rotherham og andre steder i Storbritannia, at politikere, myndigheter, det være seg politi, påtalemyndigheter, barnevern og lignende, men også mediene, ikke ville rapportere om hendelsene. Folket skulle altså ikke få vite.

Av såkalt «frykt for å bli stigmatisert som rasister» eller «frykt for å spille kort i hånden på» politiske motstandere driver altså ordensvernet og myndighetenes vaktbikkjer med politikk i stedet for å gjøre den jobben de er valgt til, ansatt for og betalt for å gjøre. Fenomenet er godt kjent i historien. Slå opp begrepet «dhimmi», så forstår du godt hva som skjer.

Fredrik Reinfeldt, mannen svenskene valgte til å styre sitt land i årene 2006 til 2014, er på mange måter en eksponent for den totalt ansvarsløse, hemningsløse innvandringspolitikken landet har ført. «De som hevder at landet er fullt, må vise oss hvor det er fullt» sa han i desember 2014. På bakgrunn av hvilke problemer landet allerede den gangen sto dypt sunket i, fortonte uttalelsene seg som vanvidd.

«Jeg flyr ofte rundt over landskapet i Sverige. Det vil jeg anbefale andre å gjøre også. Det er uendelige jorder og skoger. Det er så mye plass som man bare kan tenke seg. De som hevder at landet er fullt, må vise oss hvor det er fullt,» sier Reinfeldt i Dagens Næringsliv.

Antallet voldtekter i Sverige var i 2014 seks ganger så høyt som i Norge. Samtidig fikk gjeng-voldtektsforbrytere latterlig lave straffer. Over 100 personer ble samme år skadet av skyting. Minst 10 (!) håndgranatepisoder fant sted bare i Malmö sist sommer, og det er en mengde skyteepisoder. Unger drepes på skolen, påsatte branner herjer, boligsituasjonen er kaotisk, ambulanser angripes, det er kaos på akutten, politiet beskytes, det er ran og eksplosjoner, og først i det aller siste har det vært nevneverdige protester mot de styrende. Man innser at landet går i stykker, at lokalsamfunnene kollapser, og man innser i slutten av 2015 at man selv er hjelpetrengende.

Dette er toppen av isfjellet. Undertegnede har fulgt landet i en del år, og det er ikke mulig å beskrive kaoset og tilstanden i en kort artikkel. Fra før vet vi at jødene i landet har alvorlige problemer og flykter, og at hovedårsaken er de «nye svenskene» – innvandrerne fra Midtøsten.

Vi skulle ønske vi ikke behøvde skrive om dette emnet noe mer. Men det er ikke vi som bestemmer. Det som skjer i verden er det andre som må ta ansvaret for. Vår agenda er ikke å «ta» muslimene eller «arrestere» islam, det er muslimenes eget ansvar. Vi peker på jødehatet og antisemittismen der den dukker opp.

Det er med dette som bakteppe at Sveriges utenriksminister nå tar til orde for å gå Israel nærmere etter i sømmene. Israel har, som vi vet, blitt kraftig rammet av en ny hatbølge fra muslimske arabere. I motsetning til tidligere angrepsbølger, er det uhyre vanskelig å forutsi hvem som nå angriper, ettersom enhver som har et verktøy som kan brukes som våpen, det være seg en kniv, et brannslukningsapparat, en stein eller en skrutrekker, når som helst kan kjøre kniven i ryggen på en intetanende person eller på andre måter utføre dødelig vold. Et barn på sykkel, en handlende, mennesker på tur, kjørende i bil. Du er aldri helt trygg.

Det sier seg selv hva slike tilstander gjør med tilliten i lokalsamfunnet. Det er nesten 20 % arabere inne i Israel, i tillegg til alle som kommer inn på kortere opphold for å arbeide.

Ministeren er Margot Wallström, personen som 12 timer etter de synkroniserte og godt planlagte maskingeværangrepene i Paris hadde funnet sted, med godt over 100 drepte og mange sårede, utført av «Allahu Akbar»-skrikende jihadister, presterte å mer eller mindre gi Israel skylden for terroren.

Det som faller utenriksministeren i dette åpenbart mislykkede landet tungt for brystet, er israelernes selvforsvar. Ministeren vil ha en » grundlig och trovärdig undersökning av om utomrättsligt dödande använts av Israel i samband med de senaste månadernas våldsdåd, knivattacker och sammandrabbningar mellan israeler och palestinier.»

– Det är centralt att det görs grundliga och trovärdiga undersökningar kring dessa dödsfall i syfte att bringa klarhet och få till stånd möjligt ansvarsutkrävande, säger Wallström.

Oppsiktsvekkende er det ikke, men likevel absurd. Men hun går slett ikke med på at hun er Israel-fiendtlig. Liberalernas leder Jan Björklund stilte spørsmål i Riksdagen: » Under Margot Wallströms tid har retoriken och handlingen från regeringen förskjutits så att Sverige nu mycket mer ensidigt uppfattas ta ställning för den palestinska parten», sa han.

– Jag vänder mig mot varje försök att utmåla Sverige, regeringen eller mig som Israels fiende. Vi är Israels vän och palestiniernas vän och båda staterna har rätt att existera, säger hon.

Kanskje israelerne simpelthen må gjøre som Kölns ordfører Henriette Reker sa etter at hundrevis av kvinner har blitt utsatt for muslimske menns tafsing og gjengvoldtekter: «holde seg på en armlengdes avstand fra fremmede»?

Margot Wallström – politisk blind?

Margot_Wahlström. Foto: Johannes Jansson/norden.org

Margot Wahlström. Foto: Johannes Jansson/norden.org

Sveriges utenriksminister Margot Wallström, Socialdemokraterna, åpenbarte i dag en type forståelse for radikaliseringsproblemet som ikke kan betegnes som annet enn rent jødehat. Dersom dette er representativt for partiet hennes, kan det moralske lavmålet forklare ganske mye av det som kjer i landet i dag.

Det var i et intervju i svensk TV at hun uttalte om palestinerne at de har to valg: «Acceptera desperat situation eller ta till våld»

En slik holdning til terrorisme betyr i praksis at hun mener Israel er skyld i den vold araberne utøver mot sivile og andre mål. Det betyr også at hun mener Israel er skyld i den vold araberne utøvde før staten Israel ble opprettet. For eksempel massakren på 67 jøder i Hebron den 23. august 1929. Eller mener hun kanskje at det er en forskjell på jødehat mot jødene i Hebron i 1929 og jødehat i Hebron i 2015? Tydeligvis.

Vi får se når terroren rammer Skandinavia om den svenske utenriksministeren greier å overføre logikken på sitt eget land og folk. De tilreisende terroristene i Paris hadde i alle fall ingen desperat situasjon, flere av dem bodde ikke en gang i Frankrike.  Tvert imot hadde de vel, som 9/11-terroristene, et langt bedre liv i vente i kristne Vest enn de noensinne kunne drømme om i sine respektive muslimske land.

Israel reagerte også sterkt på uttalelsen. «Det ser ut som om den svenske utenriksministeren er hardt rammet av total politisk blindhet», sa talsmann for det israelske utenriksdepartementet, Emmanuel Nahshon. «Denne blindheten kan lede til en tragedie.»

For Sveriges del er det nok på høy tid å handle, om det ikke allerede er for sent. Sverige scorer usedvanlig høyt på antall voldtekter og andre sexforbrytelser, gjengrelatert vold, og byer som Malmö, Göteborg og Stockholm fremtrer for verden utenfor som segregerte. Det har vært en bølge av granat(!)angrep – også mot politiet, og drap både begått av innvandrere og av høyreekstreme. Folk er redde. Ta gjerne en titt her om du er i tvil om at landet er ekstremt. Landet har også den høyeste andel av fattige i Norden.

Jøder i landet er utrygge, de trues av ekstreme muslimer, og de flytter ut av innvandrertette områder som Malmö, selv politiet er utrygge, for ikke å snakke om brannvesenet, som ble kastet stein på mens de prøvde å slukke brannen i en moské i Malmö. En svensk jøde søkte i 2013 om asyl i sitt eget land for å sette søkelyset på problemet.

Ikke desto mindre blir uhyggen og volden konsekvent bortforklart og fortiet av politikerne, embetsverket og pressen. Sverige hadde i 2014 1,44 millioner anmeldte lovbrudd. Norge hadde rundt 253.000.

Er Sveriges utenriksminister politisk blind på mer enn en måte? Her er Margot Wallströms syn på eget land (uthevning foretatt av oss):

”Sverige har en stark röst i världen. Det har vi tack vare vårt långsiktiga och globala engagemang. Vår höga trovärdighet i internationella sammanhang bygger på en genomtänkt utrikespolitik i frågor som gemensam säkerhet, mänskliga rättigheter, demokrati, bistånd och utveckling. Det ska vi dra nytta av och utveckla vidare.”