Kategoriarkiv: Nazistisk

Vær med å stanse BDS-bevegelsen!

United with Israel ber oss å være med å be Den norske Nobelkomité å avvise nominasjonen av BDS-bevegelsen:

Denne galskapen må stoppes! Få Nobelkomiteen til å se bort fra den meningsløse nominasjonen. BDS-bevegelsen er ikke verdig noen fredspris.

BDS-bevegelsen har offisielt blitt nominert til Nobels fredspris. Dette er en provoserende og motbydelig handling.

Nominasjonen kommer fra den norske parlamentarikeren Bjørnar Moxnes, som helt feilaktig hevder at «BDS bør støttes betingelsesløst av alle enkeltpersoner og land som har et demokratisk sinnelag».

Moxnes er åpenbart ikke kjent med hva BDS står for, når han skriver at «som BDS-bevegelsen har vi alle en forpliktelse til å stoppe den fremvoksende rasistiske og høyreorienterte politikken som herjer for mye av vår verden. Vi må sikre fred, rettferdighet og likestilling for alle mennesker.» Hvor kommer BDS-bevegelsen på noen måte inn i dette bildet?

Han beskriver BDS-bevegelsens aktiviteter ved å gjenta andres feilaktige uttalelser. Blant annet sier han at BDS ønsker like rettigheter for «palestinske borgere i Israel, som diskrimineres av flere titalls rasistiske lover», og at BDS ønsker å «sikre de palestinske flyktningene den internasjonalt anerkjente juridiske rett de har til å vende tilbake til sine hjem og sitt land som de ble utvist fra.»

«Tolv år etter lanseringen av BDS er det på tide at vi forplikter oss til å gjøre det rette. Alle land må avslutte sin medvirkning til Israels militære okkupasjon, deres rasistiske apartheid-regelverk, landets pågående tyveri av palestinsk land, og andre grove brudd på menneskerettighetene», sier han.

BDS-bevegelsen hevder at de er en menneskerettighetsbevegelse som søker fred. Dette er ikke riktig. Den egentlige motivasjonen er antisemittisme. Målet er å ødelegge den jødiske staten.

BDS er en form for jihad som har sin opprinnelse ikke bare før krigen i 1967, men før etableringen av staten Israel. Den har sine dype røtter i nazistenes boikottkampanje mot jøder under Holocaust.

BDS-bevegelsen kjører en villedende og moralsk forkastelig kampanje mot Israel. Alle som ønsker fred i Midtøsten bør fordømme bevegelsen.

Det er en antisemittisk bevegelse som har som mål å delegitimere den jødiske staten. Det endelige målet er å utslette den. BDS-bevegelsen er ikke noe mindre enn «den siste mutasjon av det som er verdens eldste hat.»

Hva kan vi gjøre?

Nobelkomiteen er ansvarlig for å velge en vinner for Nobels fredspris.

Vi må fortelle nobelkomiteen at dersom den virkelig ønsker fred i verden og ønsker å beholde en siste rest av integritet for Nobels fred, så må den kategorisk avvise nominasjonen.

Hva kan vi gjøre?

Nobelkomiteen er ansvarlig for å velge Nobels fredsprisvinner.

Vi må fortelle Nobelkomiteen: Hvis du virkelig søker verdens fred og ønsker å beholde noen siste skritt for integritet for den edle fred, avviser BDS ‘nominasjon kategorisk.

Oppfordre Nobelkomiteen til å avvise den meningsløse nominasjonen!

Regjeringens handlingsplan vekker nettrollene

Klikk på bildet for å se faksimilen.

Klikk på bildet for å se faksimilen.

Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme er godt mottatt blant norske nazister som fikk påskudd til å avgi en forsinket «høringsuttalelse» til Stortinget og Regjeringen.

Reaksjonen fra Vigrid avslører imidlertid at handlingsplanen ikke vil påvirke gamle antisemitter.  Vi tror dessverre heller ikke det vil skje noen bedring i venstresidens medier og forskningsmiljøer.  De stadig gjentatte løgnene om Israel avslører at antisemittismen er en multiresistent sykdom.

Vi bringer her hele e-posten. Faksimile får du ved å klikke på bildet til høyre.

Fra: tvedt@mail.com [mailto:tvedt@mail.com]
Sendt: 19. oktober 2016 01:01
Til: Henriksen Per Rune; Lundteigen Per Olaf; Myhre Peter N.; Frølich Peter Christian; Nordgreen Ragnar; Hansson Rasmus; Eide Rigmor Andersen; Steffensen Roy; Grung Ruth; Hille Sigurd; Meling Siri A.; Bjørnstad Sivert; Valen Snorre Serigstad; Abrahamsen Solveig Sundbø; Mandt Sonja; Heggelund Stefan; Lauvås Stein Erik; Håheim Stine Renate; Hansen Svein Roald; Flåtten Svein; Harberg Svein; Rotevatn Sveinung; Stensland Sveinung; Myrli Sverre; Graham Sylvi; Aasland Terje; Breivik Terje; Bru Tina; Holthe Tom E. B.; Damsleth Tone; Sønsterud Tone Merete; Trøen Tone Wilhelmsen; Johnsen Tor André; Hagebakken Tore; Fylkesnes Torgeir Knag; Micaelsen Torgeir; Aarbergsbotten Torhild; Eidsheim Torill; Solberg Torstein Tvedt; Knutsen Tove Karoline; Grande Trine Skei; Giske Trond; Helleland Trond; Wickholm Truls; Vedum Trygve Slagsvold; Leirstein Ulf
Emne: Statlig Handlingslan for Total Jødedyrking – En Kritisk Vurdering

Til Den Norske Regjering og Stortinget

Vedrørende regjeringens «Handlingsplan mot antisemittisme 2016–2020» med Publikasjonskode: H-2381 B 

Vigrid’s kommentarer til Handlingsplanen:

Kommentar 1: Navnevalg på hjernevaskerne (ungdomsveilederne):

Navnet på planen er misvisende og skulle utifra planens innhold vært: Plan for ekstrem jødedyrking basert på løgner, forvrengninger gjennom hjernevasking av spesielt skoleelever til en flokk zombieaktige sauer som følger sine jødiske veivisere utfor stupet de ledes mot.

Betegnelsen «veivisere» om jødene som skal hjernevaske skoleelevene er hentet fra og henspeiler på det navnet man valgte for de samiske «veiviserne» i norsk skoleverk. Vi må regne med at  navnet ikke er tilfeldig, men viser til et gammelt samisk sagn den samisk/norske filmen «Veiviseren» er basert på. For dere som ikke kan vår historie betyr Veiviser i denne sammenhengen en som leder fienden til død og ødeleggelse. Vi oppfatter derfor at hele denne planens hensikt er: Å lede det nordisk/germanske norske folk til utryddelse!

Kommentar 2: Antall jøder i Norge:

Den første setningen i forordet sier «Jødene er en liten minoritet her i landet. « Det er en sannhet med så store modifikasjoner at det i praksis fungerer som en løgn, kamuflasje og grunnlag for sutring og særbehandling. Siden definisjonen av etnisk jøde går på at moren må være jødisk er det gjennom mange generasjoner jøde i Norge blitt et stort antall som er av jødisk ætt og regner seg selv som jøder. Også uavhengig av religiøs tro. Vi har eksempler høyt i politikken på det. En ekspert på jøder i Norge fortalte meg for noen år siden at man regnet med mellom 10-15.000 som ser på seg selv som jøder i landet vårt.

Når vi så er kjent med jødisk indirekte makt og støttegrupper, som selv ikke er jøder, men setter jøder og zionisme (inklusive staten Israel), foran norske interesser blir den praktiske sannhet at jødene fremstår som den klart sterkeste maktgruppen i Norge. Til og med mye sterkere enn det etnisk germansk/nordiske folkeflertallet.

Et godt eksempel på dette er at «Israels Venner på Stortinget» utgjør i år 34 representanter. Det gjør de offentlige og formelle ikke-jødiske jødedyrkerne i Norges lovgivende forsamling til landets 3. største parti på Stortinget. Disse må betraktes som agenter for et fremmed land og ekskluderes fra Stortinget, men det er en annen sak. Poenget her er å vise at jødene er en innflytelsesrik gruppe. Og når  vi så vet jødenes direkte og indirekte innflytelse på andre områder så nøler vi ikke med å slå fast at jødene som gruppe er den klart mektigste og mest innflytelsesrike etnisk/religiøse gruppen i Norge.

Kommentar 3: Grunnloven av 1814 beskyttet Norge mot jødisk parasittisme (gruppebasert maktutøvelse på bekostning av verts-samfunnet):

Den gangen Norge etter flere hundre år som provins under fremmed herredømme skulle lage en ny Grunnlov samlet landets klokeste hoder seg på Eidsvold. Basert på tidligere erfaringer i tilnærmet samtlige europeiske land og fyrstedømmer vedtok man allerede som paragraf 2 den såkalte jødeparagrafen: «……Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»

Det var faktisk den klokeste paragrafen de vedtok for å beskytte det blonde, blåøyde og naive norske folk fra jødisk infiltrasjon og overtagelse av den reelle makt ved indirekte metoder. At nåværende norske stortingsrepresentanter og den norske regjering legger så liten vekt på den århundrelange erfaringen Eidsvoldsmennene hadde er diskvalifiserende for dagens representanter.

Kommentar 4: HoloCa$h og Holocaust, en Klargjøring av begrepene:

Handlingsplanen for Jødedyrking bruker ordet Holocaust for å beskrive løgnen om de 6 millioner jøder som aldri ble utryddet under den 2. verdenskrig. Det korrekte navnet på den svindelaffæren er HoloCa$h om setter fokus på hva det dreier seg om. I tillegg til penger (Ca$h) gir det jødene beskyttelse for egne folkemord og en omfattende pengeutpressing. Det er blitt så omfattende at navnet HoloCa$h-industrien begynner å bli godt innarbeidet.

Holocaust derimot betyr brennoffer og er den rette betegnelsen på det anglojødiske folkemordet på sivile tyskere ved hjelp av industrielle og vitenskapelige metoder. Brannbombingen av tyske byer med sivile som det prioriterte målet utgjorde rundt 1 million tyske kvinner, barn og gamle. Holocaust-begrepet er utvidet til også å omfatte folkemordet på de mange millioner tyske sivile som ble massakrert i siste fase av krigen og de nærmeste årene etterpå. Norges Tysklandsbrigade deltok med vanære i det Holocaustet.

Både HoloCa$h og Holocaust er omfattende dokumentert på våre nettsider, http://www.vigrid.net , som vi anbefaler dere å sette dere grundig inn i. Husk at «Kunnskap setter Fri.»

Kommentar 5: De 2 Jødebo-oppgjørene:

Jødedyrkingsplanen omtaler Jødebo-oppgjøret slik «Restitusjonsoppgjøret, erstatningen til den jødiske minoriteten, kom først i 1999 etter innstilling fra NOU 1997:22.»

Dette er en åpenbar løgn samt kamuflasje av hva som egentlig lå  bak Stortingets beslutning om det 2. Jødebo-oppgjøret i 1997. For det første så fikk jødene i Norge like etter at den 2. verdenskrig var slutt et så raust økonomisk oppgjør at både norske jøder og de internasjonale jødiske organisasjonene uttalte seg meget tilfredse og at det kunne stå som eksempel for resten av verden.

For det andre var Stortingsbeslutningen om det skyhøye erstatningsbeløpet til jødene i 1997 resultatet av nettopp den enorme makten jøder har i norsk politikk. Her er hva som skjedde: 

I det 1. Jødebo-oppgjøret like etter den 2. verdenskrig fikk norske jøder utbetalt et stort beløp på minst 70 millioner kroner. Det dekket alt jødene hadde «krav» på pluss bygging av det jødiske museet i Oslo. Dette nevner den jødiske dyrkingsplanen intet om. Det er verre enn en direkte løgn.

I 1996 nedsetter Stortinget et utvalg for å på nytt vurdere jødenes krav om «erstatning». Utvalget får navnet Skarpnesutvalget etter formannen,  Fylkesmann Oluf Skarpnes. I tillegg består det av fire nordmenn til; Professor Thor Falkanger, Professor Ole Kristian Grimnes, Sorenskriver Guri Sunde og arkivar i Riksarkivet Eli Fure.

Det Mosaiske Trossamfunn fikk to jødiske representanter i utvalget; Psykolog Berit Reisel og Cand. philol. Bjarte Bruland.

Etter et års arbeide klarte ikke gruppen å bli enige og utvalget delte seg i to. De fem norske representantene utgjorde flertallet som innga flertallsinnstillingen til Stortinget, mens de to jødiske representantene avga en egen mindretallsinnstilling.

Det er verdt å merke seg avsnitt 2.2 i rapporten (NOU 1997: 22) hvor flertallet generelt sier «Det er for øvrig flertallets oppfatning at det ble utført et godt og grundig tilbakeførings- og erstatningsoppgjør etter krigen.» Avsnittet anbefales av alle interesserte i temaet og gir et godt innblikk i Norge i 1946/47 og de problemene og tapene mange nordmenn hadde. Vi skal også huske at krigsseilerne samtidig  med det rause oppgjøret til jødene ble svindlet av de samme politikerne for sitt oppgjør. Jødene må anse seg for å være spesielt begunstiget av norske politikere også den gangen. Jødisk makt kunne man ikke kimse av den gangen heller.

Allikevel føler flertallet seg vel forpliktet til å gi jødene enda mer penger, for alle vet at det er hva som er  forventet og kreves av dem. De koker sammen noen tall uten spesiell bakgrunn og anbefaler at jødene i 1997 skal få 110 millioner kroner utbetalt.

Mindretallet, bestående av de to jødiske representantene, Reitel og Bruland, lager sin egen innstilling hvor de til slutt kommer opp med det samme tallet, 450 milloner kroner, som den gangen ble oppfattet som den internasjonale jødedommens krav til Norge.  En av toppjødene var like før Stortingets beslutning i Norge og nevnte beløpet 450 millioner i media.

Og slik ble: Jødene i Norge fikk sine 450 millioner og 1 års utvalgstid hadde man kunnet spart seg. Vi skal huske at dette var på den tiden da de internasjonale jødiske organisasjonen presset Sveits og andre land og firmaer for gigantiske beløp. Truslene mot dem som ikke betalte var helt åpne og direkte: Betal eller vi straffer dere hardt. Sveits betalte og Norge betalte og alle andre betalte.

Og verden fikk igjen en lærepenge om den internasjonale jødedommens enorme pengemakt og gjennom den også  politisk og militær makt. 

Til Avslutning:

Også denne handlingsplanen dreier seg om penger, men enda mer om mental  kontroll med befolkningen gjennom hjernevasking og mental kondisjonering til å dyrke jødene som et spesielt utvalgt Herrefolk som kan gjøre hva de selv vil under dekke av «Stakkars oss – Vi er jo en liten forfulgt minoritet»; og så tar vi det fra start av igjen. For stoppe gjør det aldri. Handlingsplanen er et dårlig kamuflert tiltak for å sikre jødene enda mere makt og penger. Vi kan ikke se noe annet i den. Legg derfor ned hele virksomheten.

Den amerikanske marineflygeren, Commander Rockwell, laget en flott fortelling om akkurat det:  

https://www.youtube.com/watch?v=f3Qw5xVn7c0

Vil du være med oss i Vigrid å kjempe for Rettferdighet, Sannhet, Demokrati og Frihet er du velkommen til det.

Med Nordisk hilsen

Tore W. Tvedt

Vigrid

Aldri mer noen Krystallnatt

Boikott israelske varer - Kauft nicht bei Juden

Boikott israelske varer – Kauft nicht bei Juden

Den grusomme natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, markerte opptakten til Holocaust, en av verdens største og mest målrettede folkemord, hvor seks millioner jøder ble drept fordi de var jøder. «Den endelige løsning.»

SA – Sturmabteilung, den paramilitære delen av nazistpartiet angrep jødiske butikker og eiendommer i Tyskland og Østerrike denne natten. Navnet kommer av alle de tusen vinduene som ble knust. Minst hundre jøder ble drept, og mer enn 30.000 ble arrestert og sendt i konsentrasjonsleirer. Jødiske hjem, sykehus og skoler ble angrepet og gjennomsøkt, og nazistene ødela det meste på sin vei. Mer enn 1.000 synagoger ble brent, og over 7.000 jødiske bedrifter ble ødelagt eller skadet.

Nazistenes boikott av jødenes forretninger og bedrifter begynte imidlertid allerede i 1933. Og før dette, allerede i 1921, ble jødiske studenter utestengt fra den tyske studentunionen Deutscher Hochschulring. Mediene startet også med agitasjon for boikott av jødiske bedrifter og produkter. «Kauft nicht bei Juden» – kjøp ikke av jøder, lød mantraet.

Dette lyder for mange mistenkelig kjent. Ikke bare fordi vi alle har hørt historien om Krystallnatten. Men kort og godt fordi vi lever i tider som på mange måter ligner mellomkrigstiden med dens hatefulle retorikk, og etter hvert hatefulle handlinger. Man skulle tro at Europa spesielt, men hele verden generelt, etter å ha opplevd massedrapene på jøder i utryddelsesleirene, ville dra kjensel på de symptomene som nå har vært synlige i en årrekke, og fordømme dem og utrydde årsaken til dem.

boycott080714

Det har man ikke. Snarere tvert imot, det er lett å se at akkurat det samme gjentar seg. Ikke minst er det symptomatisk at nettopp utdanningsinstitusjonene ligger i tet når det gjelder å oppfordre til boikott av Israel. Man skulle virkelig tro, i 2015, at man visste nok om nivået ved israelske universiteter og så videre, til å innse hvem som vil bære det største tapet ved en boikott. Dernest skulle man tro at man ville holde seg for god til å kjøre en boikott mot utdanningsinstitusjonene, hvor nytt intellektuelt liv skapes, og hvor det fremfor alle andre steder er grunnlag for det motsatte, nemlig et tverrkulturelt og multinasjonalt, globalt samarbeid, til alles beste.

Men nei.

For det er innbyggerne i den jødiske Israel som skal tas i vår tid. Å uttrykke hat mot en jøde fordi han er jøde, er forbudt på linje med å uttrykke hat mot andre grupper, som fargede eller hinduer. Man får straff. Men det er like fullt blitt stuerent i dagens samfunn å uttrykke hat mot jøder fordi de er israelere.

Her fører media an, som de gjorde i 20-årene. Lenger har i faktisk ikke kommet. Vi behøver ikke gå lenger tilbake i tid enn dagens NTB-melding om hendelsen som tilfeldigvis er godt dokumentert, fordi man i dag har filmkameraer som klart viser hva som skjedde. En muslimsk, arabisk kvinne tar frem en kniv og stikker en grensevakt. Kvinnen ble skutt og lettere skadd. Den store nyheten ligger jo egentlig i at en kvinne angriper grensevakten, men de jødefiendtlige nyhetsformidlerne er temmelig konsekvent når de kan: det blir fremstilt motsatt. Eller ha synes vi om «Palestinsk kvinne skutt. Israelske soldater skjøt og drepte en palestinsk kvinne ved en veisperring på Vestbredden mandag.»

Se filmen i linken over. Se så på den neste, patetiske setningen i NTB-meldingen. «Ifølge soldatene var hun bevæpnet med kniv.»

Nå var ikke dette en oppfordring til boikott, men vi ser den aggressive, nærmest gjennomført negative holdningen overfor jøder. Blir jøder angrepet, slik situasjonen er nå, med i snitt 4-5 angrep hver eneste dag, mot sivile og offentlige, små og store, unge og gamle, begått av for det meste muslimske, arabiske unge menn, men også, som vi så i filmen, kvinner, tier man om saken, eller presenterer den slik som beskrevet, med negativ fremstilling av offeret. Hvorfor?

Årsaken er den samme som i 1938: jøden er selv skyld i at han blir angrepet. Dette er den gjennomgående forståelsen nå som den gang. I mellomkrigstiden var det tyskernes tap av første verdenskrig, de økonomiske nedgangstidene og den store depresjonen de var skyld i. De fortjente ikke å leve.

woodies7

I 2015 bruker man politikk som anklagegrunn. Jødene ble angrepet av samtlige araberstater rundt dem i 1948, og flere ganger siden. I krigene som fulgte, vant jødene, ofte med et nødskrik og med store menneskelige tap, men de vant. Territorier ble tatt som en direkte følge av angrepene, og noen av dem har den angrepne part Israel beholdt av sikkerhetsgrunner og taktiske grunner, for eksempel for å presse motstanderen til å gå med på fredsavtale, slik Egypt måtte gjøre for å få tilbake Sinai-halvøya som Israel vant i krigen Egypt førte mot dem.

Men hva presterer mediene og politikerne å vrenge det til å bli? Okkupasjon. Til og med kolonisering er jødene beskyldt for. Etter kriger motstanderne deres startet. Man kunne bli fristet til høflig å be dem å gå i seg selv. Hvis et land eller folk er redd for og setter pris på territoriene sine, starter man ikke å krige mot naboen.

Men hva er det egentlige problemet? Abbas sa det direkte i en tale nylig: Hele Israel er okkupasjon. Det er disse holdningene araberne har, og som deres støttespillere i hele Europa og store deler av verden nå mer eller mindre åpent deler: jødene okkuperer. De har altså etter tusener av år i landflyktighet fått tilbake sitt land, eller deler av det, men blir kalt «okkupant» av den verdensdel som sto fremst ved ovnene når jødene skulle brennes.

Europa får nå smake noe av den bitre galle jødene har måttet tåle fra muslimske arabere i sytti år og enda lenge før staten Israel ble dannet, men like fullt fortsetter de å forbanne Israel. Nå er det siste et regulativ for å merke alle varer som er produsert utenfor de såkalte 1967-linjene, altså i de territoriene Israel ikke hadde før araberne angrep dem og tapte disse til Israel. Vi ser ikke logikken, men EU ser den tydeligvis.  EU vil antagelig innføre merkingen så snart som i oktober 2015. De vil kalle det «produkter fra bosettinger», og gjør det klart at de anser jødiske samfunn i jødenes kjerneland Judea og Samaria, altså utenfor den såkalte linjen, som forbudt etter Folkeretten. EU har mange advokater, og en hel del av dem må høyst sannsynlig være klar over at en slik stillingtagen er høyst tvilsom, juridisk sett. I beste fall. Folkeretten gir nemlig Israel klar adgang til å forholde seg nøyaktig som de gjør, i den situasjonen angriperne har bragt dem i. Det finnes også juridiske eksperter som sier det helt motsatte av EUs påstand: Israel oppfører seg helt i tråd med folkeretten, og at de går langt for å imøtekomme sin fiende.

Noen vil selvfølgelig at alle jødiske varer fra Israel skal boikottes, slik det var i Tyskland og Østerrike i 1938. Ikke bare i utlandet, men også i Norge.

Konklusjonen blir at et fakkeltog for jødene som ble drept og ført til konsentrasjonsleirer i 1938 kun blir et skuespill og en oppvisning i hykleri, dersom man ikke tar et realt oppgjør med disse antisemittiske holdningene. Israel er og blir en jødisk stat, verdens eneste. Dersom man ikke kan erkjenne dette, og unne jødene en bitteliten del av vår felles verden, den delen de faktisk en gang selv hadde, og som de har et historisk og folkerettslig krav på, er man temmelig langt borte fra å være et verdig medlem i noe fakkeltog til minne om ofrene fra 1938.

Den stadige fordømmelsen av Israels forsøk på å beskytte seg mot fiendenes talløse angrep, er intet mindre enn fordekt antisemittisme. Det er akkurat det samme jødehatet som drev nazistene til å boikotte jødiske varer den gang, som nå driver Europa til å boikotte jødiske varer i oktober 2015.

Noen ny krystallnatt blir det derimot ikke. Nå har jødene Israel.

 

Abbas: – vil ikke snakke mer før grensene er på plass

Palestina-arabernes formann Mahmoud Abbas har nå i all sin visdom kommet med enda et krav til Israel for å gå med på nye samtaler.

Vi har tidligere fått med oss at han opprinnelig ville ha Israel til å stoppe all bygging i de omstridte områdene – før han ville sette seg ned med sin motpart og snakke om fred. Altså ikke fredsforhandlinger, men samtaler som – kanskje – kunne føre til fredsforhandlinger.

Det er sjelden man opplever så fastlåste holdninger. Israel har tidligere forsøkt seg med en lang frys i all nybygging i Judea og Samaria, men det hjalp ikke. Representanter for araberne i området, feilaktig kjent som «palestinere» ville slett ikke snakke om fred selv om det ble stopp i byggingen.

Så var det et nytt krav. Vi snakker om forhåndsbetingelser, ikke forhandlingsinnspill. Det var at Israel skulle løslate fanger, 104 dømte terrorister, for å snakke om fred. Dette er i seg selv et horribelt krav, ettersom avtaler partene imellom, f. eks Oslo-avtalene allerede forutsetter at man omtaler den andre part med fred for øye. Det kan vanskelig kombineres med at dømte forbrytere kreves løslatt.

Det gjør Abbas likevel. At løslatelsen oppleves som et slag i ansiktet på de etterlatte, og at de etterlatte føler seg utrygge, fordi flere av tidligere løslatte forbrytere har gjort nye terror-handlinger mot israelere, tar han lett på.

Nå er som kjent samtalene over, – det var ingen fremgang, og Abbas ville ikke snakke mer. USAs John Kerry har prøvd å få ham til bordet igjen, men uten å lykkes. Så kom anklagene om at Israel ikke hadde oppfylt sin del av «avtalen» ved å holde tilbake de siste 26 av de 104 terroristene.

Israels poeng var at løslatelsene var bundet opp mot fredssamtaler. Hvis Abbas ikke vil snakke om fred lenger, hvorfor skulle Israel så fortsette å løslate disse fangene? Det er overhodet ikke gjort noen fremgang i disse ni månedene.

Men i araberverden blir et krav ofte fulgt opp av et nytt krav. Nå skal Abbas ha på plass grenser FØR han vil forhandle.

– Siden Israel ble til, har aldri noen visst hvilke grenser de har, sa han i en TV-sending tirsdag. – Vi er bestemt på at vi må vite både våre og deres grenser; uten det vil det ikke bli noen fred. Washington satte en frist på ni måneder for samtalene, denne fristen er nå gått ut.

Nå heter det: «Hvis vi skal gå med på å utvide samtalene, må fanger løslates, … en frysing av bosettinger, og en diskusjon om kart og grenser i tre måneder.»

Litt underlig sett på bakgrunn av at det nettopp er grenser og slike saker som normalt diskuteres i forhandlinger om territorier. Her skal Abbas altså ha dette på plass FØR forhandlingene.

Én ting skal han ha: han er lærenem. Verden er så innstilt på å gi araberne det de forlanger, at det godt kan tenkes at det såkalte «verdenssamfunnet» presser Israel nok en gang til rigide innrømmelser – uten å få noe tilbake enn terror. Slik de gjorde i 2005. Gaza ble gitt til araberne for fullt selvstyre, men strømmen av raketter viser klart at dette ikke var veien å gå. Rundt 13.000 raketter avfyrt fra Gaza inn mot sivile områder i Israel har man fått.

Abbas vet at han har store deler av verden med seg i et uforståelig hat eller en underlig motvilje mot jøder. Vi så nylig Kerry forsnakket seg, altså i egenskap av megler mellom partene glipper det når han ikke vet at det han sier blir tatt opp, og jødene beskyldes for apartheid. Litt sånn vi opplevde det her i Norge da tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre ble intervjuet om hvorvidt han hadde hatt kontakt med Hamas, terroristgruppen som har som mål, og som ble dannet av Det muslimske brorskap med det ene formål å ødelegge Israel, og sa nei. Men så kom han på at det han sa, ble spilt inn på bånd, og ba om å få stilt spørsmålet å nytt.

På samme vis prøver Kerry nå å moderere seg. Han går i rette med dem som kritiserer ham for uttalelser om at Israel kunne bli en apartheid-stat, – han hadde jo slett ikke ment det da han sa det, og hadde heller aldri ment at Israel er eller vil bli en apartheid-stat.

Også her er araberne på hugget. En slik uttalelse av megleren gripes jo fatt i med begge hender. Israel er ute etter å styrke sitt «apartheid-regime» heter det fra den siden.

«Alt Israel har gjort i de siste ni månedene har dreid seg om å sabotere for palestinerne og internasjonale bestrebelser for å komme frem til en tostatsløsning,» sa Erekat, arabernes sjefsforhandler i en uttalelse. «Å bygge bosettinger på okkupert land, drepe palestinere og ødelegge hundrevis av palestinske hjem er definitivt ikke den oppførsel man venter av en regjering som ønsker å avslutte okkupasjonen. Det er noe man forventer når regjeringen ønsker å endre okkupasjon til annektering.»

Her kommer nok en henvendelse fra araberne til «det internasjonale samfunn» – det samfunnet som har latt jødene i stikken gang på gang. Ikke ville de redde jødene under Holocaust selv om de høyst sannsynlig kunne, og ikke ville de selge dem våpen til å forsvare seg da den jødiske staten var et faktum. Med unntak av Tsjekkoslovakia.

Ikke uten grunn flere delte slagord som «aldri mer stole på noen» på Facebook i går da Israel mintes Holocaust.

«Vi tror at verdenssamfunnet nå må gjøre det som trengs for å gjøre det klart for Israel, at å velge bosettinger og apartheid fremfor fred, har en politisk, juridisk og økonomisk pris,» fortsatte Erekat.