Kategoriarkiv: FN

– Israel bør besvare ilden fra FN

Vestmuren, en støttemur tilhørende det jødiske tempelet – ikke et jødisk bånd til Jerusalem?

Israels tidligere ambassadør til USA Michael Coren er lei av FNs dobbelstandard og løgner.

«Alle FN-organisasjoner, eksempelvis UNESCO, som prøver å benekte forbindelsen mellom det jødiske folk og vår eldgamle hovedstad Jerusalem … – Israel burde besvare ilden, slik vi gjorde for femti år siden da araberne åpnet ild mot den vestlige delen av byen.»

Som de fleste har fått med seg, feirer Israel i år 50-års jubileum for befrielsen av byen. Politisk korrekt talemåte i dag er det antisemittiske «Jerusalems okkuperte gamleby» (Bergens Tidende), «Israel okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem i 1967» (Dagens Næringsliv), «(USA) avviste israelsk hjelp med den begrunnelse at Øst-Jerusalem ikke er del av Israel. Som resten av verden anser USA Øst-Jerusalem som ulovlig okkupert område …» (Nettavisen), bare for å ta noen helt ferske eksempler.

«Ved å besvare ilden,» poengterer Coren, «ville vi slått fast på en klar og entydig måte at dersom FN ikke anerkjenner det jødiske folks tilhørighet til Jerusalem, bør heller ikke FN ha noen rett til å arbeide i byen.»

FN har som kjent en mengde observatører og lignende i jødenes hovedstad.

IsraelNationalNews

– Systematiske angrep har en pris

Jerusalem – ingen bånd til jøder?

Mens det på samme tid eldgamle og unge og friske landet Israel feirer sin 69 år lange eksistens som stat i nyere tid, økonomien i landet blomstrer og jøder markerer seg oftere på stadig mye arenaer og langt overgår oss her nord på de fleste områder, betyr det ikke så mye for Israel at venstresiden i vårt land av for oss uforståelige grunner velger å innlemme dem i sin 1. mai-protest. Det later til at behovet for å protestere for en del bunner i misunnelse. Rasjonelt er det neppe i noe henseende, og negative følger får det nok – for oss. Men Israel selv plages neppe av de sinte stemmene som har valgt seg det eneste fungerende demokrati i Midtøsten som offer for sine boikott-plakater og hese skrik.

Egentlig er det nokså uviktig for Israel hvem som anerkjenner hva. Men det som ikke er så uviktig for dem er det som kommer fra gigantiske FN, med den enorme betydning organisasjonen har innen forretningsliv, humanisme, kultur, politikk og en mengde andre områder.

FN-organet UNESCO har nylig vedtatt en resolusjon som kritiserer Israels arkeologiske utgravninger i Øst-Jerusalem som «brudd på folkeretten». Resolusjonen kaller også den jødiske nasjonen Israel for «okkupasjonsmakt».

Det er flertallet av medlemmene i en demokratisk organisasjon som bestemmer organisasjonens seriøsitet. Så også med FN. Hvis man setter seg ned og ser nærmere på medlemsstatene, ser man fort hvilken type organisasjon dette er – egentlig.

At FN vedtar resolusjoner som fordømmer jødenes stat er ikke noe nytt for den som følger med. Dertil er det for mange arabiske og muslimske stater som helt åpent går ut med sitt jødehat. Det er heller ikke noe nytt at mange europeiske land misliker jødene. Det kom nylig frem opplysninger som viser at de allierte visste om folkemordet under den annen verdenskrig langt tidligere, og at de derfor kunne ha gjort noe, men at de unnlot å gjøre noe. I skjønnmalende, romantisk fargede fremstillinger om motstandskampen i Europa er også ofte regjeringenes motvilje mot å redde jøder nedtonet, mens enkeltpersoners heltemot er fremhevet.

Sverige er ett av landene som brakte mange jøder i sikkerhet. Men her var det slett ikke landets regjering som risikerte noe for å redde dem, men det var enkeltpersoner som tok på seg den byrden, som regel med fare for sine egne liv. Landets regjering har ikke utmerket seg i positiv retning i så henseende, verken da eller senere.

Vi husker Sveriges utenriksminister Wallstrøms fordømmelser i fjor av det hun kalte «utenomrettslige henrettelser» når israelere uskadeliggjør terrorister som er i gang med å drepe israelske borgere. Sverige har i ettertid selv fått føle på hva det vil si å bli offer for jihad-terror.

Denne på sett og vis feminiserte selvskadende oppførselen som har preget Sverige siden før krigen, er i full gang med å ta rotta på sikkerheten for svenske borgere og har vært det lenge, men det er ikke tema her. Det er fullt tillatt å føre en politikk som tilkjennegir at man egentlig blåser i sine egne innbyggere, men man må akseptere at andre har omsorg for de samme og ønsker sikkerhet for sine borgere.

Den svenske regjering stemte som eneste land i Europa for FNs kulturelle organ UNESCOs resolusjon, som ett av 22 medlemsland. 10 land stemte imot, og 23 avsto fra å stemme. Israel har tidligere ikke hatt mye støtte i dette forumet, men denne gangen var det faktisk en forbedring i så henseende, ettersom Italia, Storbritannia, Holland, Hellas og USA med flere stilte seg på samme side som dem.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har offentlig refset FN-organet, og har opplyst at Israel holder tilbake 1 million USD av sitt FN-bidrag. Dette for å markere det absurde i at organisasjonen stadig arbeider for å redusere Israels bånd til Jerusalem. Han sa at organisasjonens «systematiske angrep» av Israel har en pris. Israel vil ikke sitte uvirksom og se på at FN forsøker å slette den jødiske statens bånd til sin hovedstad, som har hatt jødisk tilstedeværelse i tusener av år, og hvis bånd til jødene er ufravikelig og særdeles rikholdig dokumentert.

Ynet
Aftenposten
Times of Israel
Aftenposten

USA tilbake som rettens forsvarer

By Office of the President-elect [CC BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.en)], via Wikimedia Commons

USA kom i dag med en skarp uttalelse mot FNs Menneskerettighetsråd, der de slår fast at rådet har vært ensidig negativ til Israel i lange tider. Dette truer rådets troverdighet.

SMA er politisk uavhengig, og har ingen «side» eller «farge», men tar stilling til virkeligheten når det gjelder rett eller galt. Det bør likevel påpekes at venstresiden har en historikk de senere årene som gjør det svært vanskelig å ikke kritisere dem når det gjelder disse forholdene. I USA har svært mange av de 7-8 millioner amerikanske jøder stemt sosialistisk, og også i Norge registrerer vi dette mønsteret. Dette er underlig når vi ser hvordan venstresiden nå mer og mer seiler opp som Israels fiender, og ikke minst Israels fienders venner, samtidig som de konservative står opp for rettferdigheten.

Trump skuffer ikke når det gjelder sitt engasjement for det han ser som rett i forholdet mellom demokratiet Israel og de omkringliggende muslimske statene, og den palestinsk-arabiske selvstyremyndigheten. Hans utenriksminister Rex Tillerson truet i dag med å trekke USA helt ut av Menneskerettighetsrådet dersom dette spillet fortsetter.

Dagens debatt, som er en av 3 – tre – årlige (!) debatter som gjelder «menneskerettighetssituasjonen i Palestina og andre okkuperte arabiske territorier» uteble USA fullstendig fra.

«USA motsetter seg helt og enstemmig eksistensen av FNs Menneskerettighetsråds agenda punkt sju: menneskerettighetssituasjonen i Palestina og andre okkuperte arabiske territorier», sa fungerende talsmann Mark Toner ifølge Times of Israel. Agendaens punkt sju er å diskutere tre ganger i året alle påstander om brudd på menneskerettighetene begått av Israel. Toner sa at punktet truer Rådets kredibilitet.

«Ingen andre land har et helt punkt på agendaen mot seg på denne måten. Det tjener ikke Rådets interesser å peke ut ett land på en slik ubalansert måte», sa Toner. Israel er det eneste land i verden som har en slik fast plass på Menneskerettighetsrådets agenda.

Også Israels FN-ambassadør Danny Danon tok fatt i urettferdigheten. «Tiden har kommet for å få en slutt på dette skammelige og også pinlige kapittel i FNs historie. Medlemmene av Rådet må få en slutt på ensidigheten i dette absurde organet.»

FNs spesialrapportør om områdene Israel har okkupert siden 1967, Michael Lynk har tidligere slått fast at «den ulovlige bosettingen har skutt alarmerende fart» i år.

USA har alltid boikottet disse diskusjonene i Menneskerettighetsrådet, og USAs FN-ambassadør Nikki Haley tok en kraftig runde med organet under en pressekonferanse etter hennes første møte med FN. Her tok hun rådet kraftig for «dobbelstandarder som tar pusten fra en» og «skandaløst ensidige resolusjoner» mot Israel.

USAs utsending Erin Barclay sa for kort tid siden at USAs engasjement for menneskerettigheter er «sterkere enn noensinne». Men hun kritiserte rådet for dets fokus på Israel.

«Ingen andre land er i fokus som et eget punkt på agendaen… Denne besettelsen av Israel … er den største trusselen mot rådets troverdighet,» sa Barclay, som er karrierediplomat. «Å lage en slik parodi av Rådet begrenser hva godt det kan få utført,» sa hun. «USA vil motsette seg alle forsøk på å isolere Israel.»

Utenriksminister Tillerson har sendt et brev til ni nonprofit grupper, der han forteller at USA vil trekke seg fra hele rådet dersom ikke dette endrer seg. Han skriver også at han er urolig for at en del andre land er medlemmer, blant dem Kina, Egypt og Saudi Arabia.

Da UNHRC ble dannet i 2006 ut av FNs Menneskerettighetskommisjon som ble diskreditert, nektet USAs president Reagan å bli medlem. Han mente rådet ville mangle troverdighet, og var redd for at det ville tillate stater som bryter menneskerettigheter, skulle få bli medlem. Men president Obama omgjorde beslutningen i 2009, ettersom han mente han skulle kunne forbedre tilstanden.

«Sammen med andre vil vi arbeide for å forbedre FNs menneskerettighetssystem», sa daværende utenriksminister Hillary Clinton den gangen.

Times of Israel

Israels FN-ambassadør: – Hizbollah er ikke stanset. Det er Sikkerhetsrådets ansvar.

Kart over Chaqra som viser hvordan terrororganisasjonen Hizbollah har etablert seg mellom sivile

Kart over Chaqra som viser hvordan terrororganisasjonen Hizbollah har etablert seg mellom sivile

Israels FN-ambassadør Danny Dannon presenterte etterretningsopplysninger fra IDF i et møte med FNs Sikkerhetsråd.

Det var i et møte i forbindelse med 10-årsdagen for resolusjon 1701 som avsluttet den andre Libanon-krigen at Dannon blant annet viste et overvåkningsbilde av byen den libanesiske byen Chaqra, som demonstrasjon av hvordan Hizbollah har gjort hele Sør-Libanon om til en Hizbollah-festning.

Saken demonstrerer i all sin overtydelighet hvordan FN driver. Organisasjonen oppfyller på ingen måte sine plikter, spesielt ikke overfor Israel. En viktig del av UN Security Council Resolution (UNSCR) 1701 er nemlig United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL)s plikt til å støtte Libanons regjering i å sikre landets grenser mot nettopp slike grupper som Hizbollah (Allahs parti). På FNs egen informasjonsside for styrken skriver de at UNIFIL ble opprettet for å «assistere dens [libanesiske regjerings] effektive autoritet i området.»

Så har ikke skjedd. Ifølge Dannon har Hizbollah et større rakettlager i området enn alle NATOs medlemsland til sammen. Mens Allahs parti på slutten av den andre Libanon-krigen hadde 7000 missiler, har de nå mer enn 120.000 missiler som er rettet mot forskjellige befolkningssentra i Israel.

FN-ambassadøren presenterte et foto av Hizbollahs infrastruktur i Chaqra, og sa at denne byen har blitt et fort for Hizbollah. «En av tre bygninger i byen er blitt en festning. Her snakker vi om rakettutskytningsramper og våpenlagre.»

«Hizbollah har slett ikke blitt stanset,» fortsatte Dannon i sin orientering til Sikkkerhetsrådet. «De har valgt å plassere sine oppskytningsramper ved skoler og andre offentlige bygninger. På denne måten setter de den uskyldige sivilbefolkning i fare. Det er FNs Sikkerhetsråds ansvar å få Hizbollah ut av Sør-Libanon.»

Vi antar at norske medier ikke nevner noe om saken før Hizbollah begynner å skyte på Israel igjen. Vi antar også at skytingen da ikke blir tillagt stor vekt, men at Israels forsvar blir tillagt «aggressivitet» og at alle sivile tap på libanesisk side blir dekket med stor patos.

Vi antar også at FN, EU, USA og NATO kommer med uttalelser om at «Israel må vise tilbakeholdenhet», og det er heller ikke urimelig å tenke at Norges utenriksminister eller statsminister henger seg på denne henstillingen.

Ynet