Kategoriarkiv: Demonisering av Israel

– Det ottomanske imperiets dager er over

Tempelhøyden.
Foto: Andrew Shiva / Wikipedia (Creative Commons)

Med disse ordene kommenterte en talsmann for Israels UD det som ikke kan karakteriseres som annet enn en flammende muslimsk vekkelsestale av Erdogan til sitt politiske parti AKP.

Som en digresjon kan det påpekes at dette var en politisk tale, om religiøse spørsmål, og vekkelsestalen ble holdt i Tyrkias nasjonalforsamling. Det kan man ta innover seg dersom man fremdeles, etter flere tiår med muslimsk terror lever i den villfarelsen at man tror islam er en religion som andre religioner og at islam dermed kan sidestilles med andre religioner hva krav om respekt og alle aspekter rundt trosfrihet og gudsdyrkelse angår.

Urolighetene rundt Tempelhøyden i Jerusalem, hvor de muslimske moskeene al-Aqsa-moskeen og Klippemoskeen ble bygd på 600- og 700-tallet på ruinene av jødenes hellige templer helt fra kong Davids tid, blir ikke akkurat forsøkt dempet av Israels fiender.

Tyrkia pleide å være en nokså nær alliert med Israel, men etter at den islamistiske presidenten fikk makt, har forholdet gradvis blitt forverret. Et bunnivå ble nådd i 2010 da et titalls islamistiske tyrkiske terrorister som deltok i en flotilje som hadde som mål å bryte Israels marineblokade av Gaza, motsatte seg israelsk kontroll, og ble skutt i nødverge. Erdogan brukte hendelsen til å markere avstand til jødenes stat og bryte diplomatiske forbindelser, og landet gikk blant annet over natten fra å være israeleres mest besøkte feriemål, til å få null turister derfra.

Ifølge Jerusalem Post uttrykte Erdogan seg slik: «Israel har tatt inn på en farlig vei. Ved å okkupere al-Aksa-moskeen, har Israel utvidet sine grenser.» Han la til at Ankara anerkjenner «Palestina» med sin hovedstad i Øst-Jerusalem, og Israel med hovedstad i Tel Aviv.

«Israel gjør et feilgrep når de stoler på sine støttespillere og sine våpen. Jeg ber samtlige muslimer rundt omkring i verden om å gjøre en pilegrimsreise til al-Aksa, til Palestina, hvis de er i stand til det, eller å finne en måte å hjelpe våre brødre til dette dersom de ikke kan reise selv. Dess mer vi forsvarer al-Aksa, dess sterkere vil motstanden bli. Dersom israelske soldater tilsmusser al-Aksa med støvlene sine, er grunnen at vi ikke har forsvart den tilstrekkelig. La oss forsvare Palestina slik vi forsvarer Mekka og Medina.»

Det var da talsmann for utenrikstjenesten, Emmanuel Nahshon, karakteriserte utbruddene som «selvbedrag» og «forvrengte».

«Det hadde vært mye bedre om han tok fatt i de problemer og vanskeligheter han har i sitt eget land», sa han. «Det ottomanske imperiets dager er over.»

«Det jødiske folkets hovedstad har alltid vært og vil alltid være Jerusalem. I motsetning til tidligere, er dette nå en by som tar ansvar for at alle minoriteter har sikkerhet, frihet, trosfrihet, og for at deres rettigheter respekteres.»

Han konkluderte med at «de som bor i glasshus, bør ikke kaste stein.»

Fra statsministerens kontor ble det påpekt at Erdogan er «den siste» som kan belære Israel. «Det er interessant hva Erdogan vil si til kurderne og innbyggerne på nord-Kypros,» ble det sagt i en uttalelse.

Innspillet er på ingen måte overraskende. Det er ikke lenge siden Erdogan oppfordret muslimer over hele kloden til å «forsvare Jerusalem». Det hele begynte med at to drusiske, israelske politimenn ble skutt og drept av muslimske terrorister som kom fra al-Aksa-moskeen. Som et rent sikkerhetsmessig tiltak monterte Israel metalldetektorer ved alle inngangene til Tempelhøyden. Tidligere hadde det bare vært slik scanning ved den ene inngangen som kan benyttes av jøder som vil opp på høyden og tilbe.

Scanningen i seg selv er ikke provokativ. Det er metallscannere overalt i samfunnet. Vi plages alle, men vi starter ikke krig av den grunn. Også ved inngangene til de store moskeene rundt om i verden, også i Mekka og Medina, er det slike scannere. Muslimene går lydig igjennom dem. Men i Jerusalem er alt annerledes. Et søk på Google forteller fort hvorfor. Det er den såkalte Waqf, administrert av Jordan, som har oppsynet med dette stedet, som regnes som hellig både for muslimer og jøder, en innrømmelse gjort av Israels regjering etter krigen i 1967, da Jerusalem kom tilbake på jødiske hender. Årsaken var det sterke internasjonale presset.

Nå frykter muslimene angivelig for at Israel ønsker å endre denne tilstanden, status quo. Så til tross for at israelske myndigheter presiserer meget sterkt at så ikke er tilfelle, hausser de arabiske massene hverandre opp til å tro dette, for øvrig godt hjulpet av vekkelsespredikanter som Erdogan og «palestinernes» president Mahmoud Abbas.

Skal man snakke om overraskelse, kunne man se på norske mediers dekning av saken. Heller ikke her er vi egentlig overrasket, det går vel mer på at man skulle jo tro at folk med folkeskole… og den slags ryggmargsreflekser gjør seg gjeldende, all erfaring til tross. Hele Vesten sliter jo som kjent med islamsk terror, og diskuterer tiltak mot dette hele tiden. For ikke lenge siden presenterte Aftenposten en kronikk der man påpeker at over 100.000 europeere har opplevd terror på nært hold siden 2015.

Da blir for øvrig påstander som «vi har ikke hatt islamistisk terror i Norge» et svært dårlig argument.

Til tross for at vi altså kjenner pusten fra ulvene i nakken hver eneste dag, og diskuterer med den største patos hvordan vi selv skal beskytte oss, og kritiserer dem som ikke stengte Grubbegata og stenger Oslo S, flyplasser og jernbanestasjoner etter å ha oppdaget mer eller mindre ufarlige gjenstander, og tenker oss nøye om når og hvor vi skal reise på ferie, så skriver vi om hele hendelsesforløpet når det gjelder akkurat denne bittelille plassen på jord.

Hendelser som over hele verden ellers karakteriseres som terror, blir hos NRK «skuddveksling«, og metalldetektorer som ellers i verden garantert er «nødvendige» og sikkert også «redder liv», blir her «omstridt.» De ER omstridt, av de arabiske muslimene, men ved å ikle seg fiendens språkdrakt, viser NRK tydelig hvilken side de tar i konflikten. Nå vil jo Israel bruke nyere teknologi, og tar bort metallscannerne. Men hysteriske muslimer mener israelerne derved kan «se våre kvinner nakne«, og skal NRK også nå ta side for denne galskapen, blir det lite flatterende. Vi er imidlertid ikke i tvil som hvor de lander.

Man kunne være fristet til å gjenta Israels ytring, med adresse Main Stream Media, som NRK, TV2, Aftenposten: Det ottomanske imperiets dager er over, dere. Kom tilbake til 2017.

USA tilbake som rettens forsvarer

By Office of the President-elect [CC BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.en)], via Wikimedia Commons

USA kom i dag med en skarp uttalelse mot FNs Menneskerettighetsråd, der de slår fast at rådet har vært ensidig negativ til Israel i lange tider. Dette truer rådets troverdighet.

SMA er politisk uavhengig, og har ingen «side» eller «farge», men tar stilling til virkeligheten når det gjelder rett eller galt. Det bør likevel påpekes at venstresiden har en historikk de senere årene som gjør det svært vanskelig å ikke kritisere dem når det gjelder disse forholdene. I USA har svært mange av de 7-8 millioner amerikanske jøder stemt sosialistisk, og også i Norge registrerer vi dette mønsteret. Dette er underlig når vi ser hvordan venstresiden nå mer og mer seiler opp som Israels fiender, og ikke minst Israels fienders venner, samtidig som de konservative står opp for rettferdigheten.

Trump skuffer ikke når det gjelder sitt engasjement for det han ser som rett i forholdet mellom demokratiet Israel og de omkringliggende muslimske statene, og den palestinsk-arabiske selvstyremyndigheten. Hans utenriksminister Rex Tillerson truet i dag med å trekke USA helt ut av Menneskerettighetsrådet dersom dette spillet fortsetter.

Dagens debatt, som er en av 3 – tre – årlige (!) debatter som gjelder «menneskerettighetssituasjonen i Palestina og andre okkuperte arabiske territorier» uteble USA fullstendig fra.

«USA motsetter seg helt og enstemmig eksistensen av FNs Menneskerettighetsråds agenda punkt sju: menneskerettighetssituasjonen i Palestina og andre okkuperte arabiske territorier», sa fungerende talsmann Mark Toner ifølge Times of Israel. Agendaens punkt sju er å diskutere tre ganger i året alle påstander om brudd på menneskerettighetene begått av Israel. Toner sa at punktet truer Rådets kredibilitet.

«Ingen andre land har et helt punkt på agendaen mot seg på denne måten. Det tjener ikke Rådets interesser å peke ut ett land på en slik ubalansert måte», sa Toner. Israel er det eneste land i verden som har en slik fast plass på Menneskerettighetsrådets agenda.

Også Israels FN-ambassadør Danny Danon tok fatt i urettferdigheten. «Tiden har kommet for å få en slutt på dette skammelige og også pinlige kapittel i FNs historie. Medlemmene av Rådet må få en slutt på ensidigheten i dette absurde organet.»

FNs spesialrapportør om områdene Israel har okkupert siden 1967, Michael Lynk har tidligere slått fast at «den ulovlige bosettingen har skutt alarmerende fart» i år.

USA har alltid boikottet disse diskusjonene i Menneskerettighetsrådet, og USAs FN-ambassadør Nikki Haley tok en kraftig runde med organet under en pressekonferanse etter hennes første møte med FN. Her tok hun rådet kraftig for «dobbelstandarder som tar pusten fra en» og «skandaløst ensidige resolusjoner» mot Israel.

USAs utsending Erin Barclay sa for kort tid siden at USAs engasjement for menneskerettigheter er «sterkere enn noensinne». Men hun kritiserte rådet for dets fokus på Israel.

«Ingen andre land er i fokus som et eget punkt på agendaen… Denne besettelsen av Israel … er den største trusselen mot rådets troverdighet,» sa Barclay, som er karrierediplomat. «Å lage en slik parodi av Rådet begrenser hva godt det kan få utført,» sa hun. «USA vil motsette seg alle forsøk på å isolere Israel.»

Utenriksminister Tillerson har sendt et brev til ni nonprofit grupper, der han forteller at USA vil trekke seg fra hele rådet dersom ikke dette endrer seg. Han skriver også at han er urolig for at en del andre land er medlemmer, blant dem Kina, Egypt og Saudi Arabia.

Da UNHRC ble dannet i 2006 ut av FNs Menneskerettighetskommisjon som ble diskreditert, nektet USAs president Reagan å bli medlem. Han mente rådet ville mangle troverdighet, og var redd for at det ville tillate stater som bryter menneskerettigheter, skulle få bli medlem. Men president Obama omgjorde beslutningen i 2009, ettersom han mente han skulle kunne forbedre tilstanden.

«Sammen med andre vil vi arbeide for å forbedre FNs menneskerettighetssystem», sa daværende utenriksminister Hillary Clinton den gangen.

Times of Israel

Ny lov i Israel: Medier på autopilot – igjen

Amona, landsbyen som nå er helt nedlagt. Foto: Yair Aronshtam

De fleste av våre lesere er innforstått med at norske mediers dekning av nyheter fra Israel kan løses med en enkel ligning. Hvis det skjer noe som er udelt positivt for jøder eller for Israel, skriver man ikke noe. Skjer det noe som på noen måte kan tolkes slik at det faller negativt ut for jøder eller for Israel, så tolker man det slik. Enten dette er fakta som vris på, slik at det passer bedre inn i medienes narrativ, eller det fremkommer opplysninger, meninger eller påstander fra Palestina-araberne eller muslimenes fremste talerør, FN – så sørger dyktige faktaresistente skribenter for at det alltid faller ut i jødenes disfavør. Om det er sant eller ei er ikke nøye, hensikten helliger middelet.

– Nå tar du munnen for full, kan man kanskje tenke. Nei. Mange års erfaring viser at det er slik. Etter Israels krig mot den islamske terrororganisasjonen Hamas, som menneskene i Gaza har valgt seg som regjering, innrømmet vår statsfinansierte fjernsynskanal at de «burde ha vært mer kritiske til Hamas og Mads Gilbert«. Tankevekkende formulering, forresten. Hamas og Gilbert. «Kuler og krutt.» «Død og begravelse.» «Sykdom og nød.» Det er mange ordsammenstillinger som passer som hånd i hanske. «Hamas og Gilbert» er åpenbart en av dem. Terrororganisasjonen og dens advokat.

Men det blir neppe bedre i NRK. Medier verden over presenterer det som skjer som et nytt overgrep, i en lang rekke tidligere overgrep, fra Israels side.

Derfor, ikke noe unntak når Israel mandag vedtok en ny lov, den såkalte «reguleringsloven». Den nye loven får konsekvenser for tusenvis av jøder som bor i de eldgamle jødiske områdene Samaria og Judea. Loven ble vedtatt med 60 mot 52 stemmer i Knesset, den israelske nasjonalforsamlingen, og medfører at israelske borgere kan bo trygt i disse jødiske områdene. Vi så nylig at en hel liten landsby, Amona, ble jevnet med jorden av israelske myndigheter. Dette vil den nye loven sikre mot.

Loven innebærer i korte trekk at staten kan ekspropriere eiendom, slik staten Norge kan, og gjør. De som eventuelt gjør krav på landområdet som eksproprieres, får enten et tilsvarende landområde et annet sted, eller de får en økonomisk kompensasjon tilsvarende 125 % av markedsverdien.

Samaria og Judea kalles konsekvent «vestbredden» av medier som åpenbart føler en uimotståelig trang til å uttrykke motvilje mot Israel og at disse områdene faktisk er eldgamle jødiske kjerneområder. Allerede i oldtiden nedkjempet den jødiske lederen Josva de såkalte anakittene som bodde der, og stadig overfalt Israels barn. Etter at disse den tids terrorister var eliminert, hadde landet «ro for krig», skrives det allerede i Josvas bok (den første boken etter mosebøkene.) Man antar at Josva levde rundt 1.300 år før Kristus.

Det er svært få arabere som har gjort krav på områder av den typen det her snakkes om. De fleste saker som til nå er kommet opp for domstolene, er faktisk reist av venstresiden i Israel. Det er da også der skillet i avstemningen går. Opposisjonen til den sittende regjering sto for 51 stemmer mot loven, og Benny Begin var den eneste fra regjeringskoalisjonen som stemte mot.

Loven har tilbakevirkende kraft, og endrer status på mange bosettinger i dette området som pr. i dag har status som ulovlig. Israel har latt jordansk lov gjelde i området, det vil si at områder som ikke har vært betalt skatt for, eller vært i bruk siden 1967, ikke kan regnes for eid av noen. Jordan okkuperte området ulovlig før 1967. Israel betegner okkupasjonen som en gjenerobring, slik de gjorde med den østlige delen av hovedstaden Jerusalem.

Som nevnt hagler fordømmelsene. Ikke bare venstreorienterte medier verden over, men også statsledere lar motviljen få råde. Palestina-arabernes leder Abbas kan knapt kalles statsleder, kanskje heller ikke leder, ettersom han verken har kontroll med Gaza, eller er demokratisk valgt. Han sitter mange år på overtid i påvente av at noen utpeker eller velger en ny leder. Men han er til gjengjeld klar i sine fordømmelser og kaller loven en krig mot «det palestinske folk». Som vanlig er det beskyldninger om «apartheid» og «okkupasjon.» Aller helst vil han at det internasjonale samfunn skulle «stanse Israel.» At en eventuell palestinsk stat ville bli fullstendig «judenfrei» ifølge ham selv, velger medier og politikere å «glemme» at de har hørt.

Frankrikes leder Francois Hollande mener loven er et skritt på veien mot annektering. Han henstiller sterkt til Israel å revidere lovteksten. Også FN er nær sagt selvfølgelig raskt ute med en fordømmelse. Antonio Guterre er som så mange andre fastlåst i en forestilling om at det en gang vil bli to stater; en jødisk og en palestinsk, og fremhever dette synet. At Mahmoud Abbas overhodet ikke vil sette seg ned med Israel og fremforhandle en fredsavtale som faktisk kunne gitt dem denne staten for lenge siden, er ikke tema.

Også i Israel er det mye motstand mot loven. Noen er av prinsipp imot alt høyresiden foretar seg, slik vi ser også her på berget, andre mener det kan bli problemer på sikt selv om de egentlig er for å annektere området. Skal Israel annektere, må de også ta med de araberne som bor i området, med de følger dette får for demografi og dermed effekt på fremtidige valg i Israel. Statsminister Benjamin Netanyahu er på reise i Storbritannia, og ville utsette avstemningen. Han var redd den ville skape internasjonale bølger. Den ble altså foretatt uten hans medvirkning eller ønske. Debatten var heftig, og det var støyende tilrop fra salen av lovens motstandere under debatten.

Flere advokater mener loven vil bli kjent ugyldig, om ikke før, så etter at den blir tatt til den internasjonale domstolen i Haag. Andre mener sjansen for at loven kommer dit, er uhyre små. Domstolen har et enormt troverdighetsproblem, ettersom enorme forbrytelser mot menneskerettigheter verden over daglig blir ignorert.

USAs nye president derimot, har ikke uttalt seg negativt om loven. En representant for det nasjonalistisk-religiøse partiet Jewish Home takket mandag Trump for hans uttalelser tidligere. Trump ga uttrykk for at han ikke så på bosettinger som noen stor sak, selv om det forrige uke kom en bisetning om at det ikke var direkte «til hjelp». Bezalel Smotrich mente loven rett og slett ikke hadde vært mulig uten valgresultatet i USA.

IsraelNationalNews
Ynet
IsraelNationalNews
Times of Israel
NRK
Jerusalem Post
Wikipedia

Jødisk restaurant i München må stenge

Restaurant Schmock. Foto: schmock-muenchen.de

Restaurant Schmock. Foto: schmock-muenchen.de

Den jødiske restauranten Schmock, som har servert israelske retter i München legger nå inn årene. Årsaken er jødehat.

BDS-bevegelsen, (Boycott, Divestment, Sanctions) har i mange år kjørt aksjoner i lokaler som er subsidiert av de lokale myndighetene i München, skriver Jerusalem Post.

Stedets jødiske eier annonserte nylig på sin webside at stedet nå stenger etter 16 års drift. Årsaken er økt antisemittisme i hovedstaden i Bayern.

Helt siden IDFs Operation Protective Edge i 2014 mot Hamas på Gaza-stripen, har det vært påtrengende anti-israelsk agitasjon i byen. Eieren av restauranten, Florian Gleibs, sier til avisen at folk holder ham ansvarlig for det Israel gjør. Og de gjør ham oppmerksom på det med følgende påstand: at ”det dere gjør er ikke noe annet enn det vi tyskere gjorde den gangen (Holocaust)”. Det er opprinnelig Die Welt som bringer historien.

Og det er vanlige folk, folk fra middelklassen, folk med utdannelse, som kjører så hardt ut.

Eieren på sin side hengte en stor plakat i vinduet der han sier: ”Vi driver ikke politikk”. Fiendtligheten mot ham bare fortsatte likevel.

Men Gleibs er ikke israeler. Han gikk på en kostskole i Haifa i to år da han var yngre. Han forteller Die Welt at antisemittismen er mer emosjonell nå enn før krigen i 2014. Han forteller at han personlig har opplevd at folk på gaten roper etter ham ”Jøde! jøde! Feige svin, kom hit og slåss alene!”

Ifølge artikkelen i Die Welt blir antisemittisme i virkeligheten forkledd som kritikk av Israel. Marcus Schäfert, som er talsmann for den lokale etterretningen i staten Bayern, et organ som grovt sett motsvarer Shin Bet (Israels sikkerhetsbyrå), sier at de som driver med anti-sionistisk antisemittisme hevder de kritiserer Israel. Men i virkeligheten avviser de Israels eksistens.

Ordfører Dieter Reiter har etter slutten av november 2015 kansellert en rekke BDS-arrangementer i bygninger byen disponerer. En tale av Christoph Glanz, en ledende BDS-aktivist i Tyskland, utløste skarp kritikk fra det jødiske konsulatet i München og det jødiske samfunnet. Talen ble holdt i kultursenteret Gasteig, som er eid av kommunen.

Glanz er viden kjent som antisemitt. Han sier imidlertid at beskyldningen er absurd. Han har faktisk foreslått å legge ned den jødiske staten og flytte den til Baden-Würtemberg i det sørvestlige Tyskland.

Charlotte Knobloch, som leder det jødiske samfunnet i München, og som er overlevende fra Holocaust, kritiserte arrangementet i Gasteig i skarpe ordelag. Hun tok fatt i det hatet Glanz utviser overfor jødene og Israel, og sa at BDS-kampanjen er en forkledning for det sosialt uakseptable. Det gamle slagordet ”Kauft nicht bei Juden” (kjøp ikke av jøder) er erstattet med ”kjøp ikke av Israel.”

Gleibs har planer om å åpne restauranten igjen, men denne gangen blir den ikke israelsk. Han skal servere retter fra Laos. Han har ytterligere to spisesteder i byen. Meschugge, en av de andre, skal fortsette å servere noen av rettene fra Schmock, som nå altså legges ned.

Jerusalem Post