Kategoriarkiv: BDS

Aldri mer noen Krystallnatt

Boikott israelske varer - Kauft nicht bei Juden

Boikott israelske varer – Kauft nicht bei Juden

Den grusomme natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, markerte opptakten til Holocaust, en av verdens største og mest målrettede folkemord, hvor seks millioner jøder ble drept fordi de var jøder. «Den endelige løsning.»

SA – Sturmabteilung, den paramilitære delen av nazistpartiet angrep jødiske butikker og eiendommer i Tyskland og Østerrike denne natten. Navnet kommer av alle de tusen vinduene som ble knust. Minst hundre jøder ble drept, og mer enn 30.000 ble arrestert og sendt i konsentrasjonsleirer. Jødiske hjem, sykehus og skoler ble angrepet og gjennomsøkt, og nazistene ødela det meste på sin vei. Mer enn 1.000 synagoger ble brent, og over 7.000 jødiske bedrifter ble ødelagt eller skadet.

Nazistenes boikott av jødenes forretninger og bedrifter begynte imidlertid allerede i 1933. Og før dette, allerede i 1921, ble jødiske studenter utestengt fra den tyske studentunionen Deutscher Hochschulring. Mediene startet også med agitasjon for boikott av jødiske bedrifter og produkter. «Kauft nicht bei Juden» – kjøp ikke av jøder, lød mantraet.

Dette lyder for mange mistenkelig kjent. Ikke bare fordi vi alle har hørt historien om Krystallnatten. Men kort og godt fordi vi lever i tider som på mange måter ligner mellomkrigstiden med dens hatefulle retorikk, og etter hvert hatefulle handlinger. Man skulle tro at Europa spesielt, men hele verden generelt, etter å ha opplevd massedrapene på jøder i utryddelsesleirene, ville dra kjensel på de symptomene som nå har vært synlige i en årrekke, og fordømme dem og utrydde årsaken til dem.

boycott080714

Det har man ikke. Snarere tvert imot, det er lett å se at akkurat det samme gjentar seg. Ikke minst er det symptomatisk at nettopp utdanningsinstitusjonene ligger i tet når det gjelder å oppfordre til boikott av Israel. Man skulle virkelig tro, i 2015, at man visste nok om nivået ved israelske universiteter og så videre, til å innse hvem som vil bære det største tapet ved en boikott. Dernest skulle man tro at man ville holde seg for god til å kjøre en boikott mot utdanningsinstitusjonene, hvor nytt intellektuelt liv skapes, og hvor det fremfor alle andre steder er grunnlag for det motsatte, nemlig et tverrkulturelt og multinasjonalt, globalt samarbeid, til alles beste.

Men nei.

For det er innbyggerne i den jødiske Israel som skal tas i vår tid. Å uttrykke hat mot en jøde fordi han er jøde, er forbudt på linje med å uttrykke hat mot andre grupper, som fargede eller hinduer. Man får straff. Men det er like fullt blitt stuerent i dagens samfunn å uttrykke hat mot jøder fordi de er israelere.

Her fører media an, som de gjorde i 20-årene. Lenger har i faktisk ikke kommet. Vi behøver ikke gå lenger tilbake i tid enn dagens NTB-melding om hendelsen som tilfeldigvis er godt dokumentert, fordi man i dag har filmkameraer som klart viser hva som skjedde. En muslimsk, arabisk kvinne tar frem en kniv og stikker en grensevakt. Kvinnen ble skutt og lettere skadd. Den store nyheten ligger jo egentlig i at en kvinne angriper grensevakten, men de jødefiendtlige nyhetsformidlerne er temmelig konsekvent når de kan: det blir fremstilt motsatt. Eller ha synes vi om «Palestinsk kvinne skutt. Israelske soldater skjøt og drepte en palestinsk kvinne ved en veisperring på Vestbredden mandag.»

Se filmen i linken over. Se så på den neste, patetiske setningen i NTB-meldingen. «Ifølge soldatene var hun bevæpnet med kniv.»

Nå var ikke dette en oppfordring til boikott, men vi ser den aggressive, nærmest gjennomført negative holdningen overfor jøder. Blir jøder angrepet, slik situasjonen er nå, med i snitt 4-5 angrep hver eneste dag, mot sivile og offentlige, små og store, unge og gamle, begått av for det meste muslimske, arabiske unge menn, men også, som vi så i filmen, kvinner, tier man om saken, eller presenterer den slik som beskrevet, med negativ fremstilling av offeret. Hvorfor?

Årsaken er den samme som i 1938: jøden er selv skyld i at han blir angrepet. Dette er den gjennomgående forståelsen nå som den gang. I mellomkrigstiden var det tyskernes tap av første verdenskrig, de økonomiske nedgangstidene og den store depresjonen de var skyld i. De fortjente ikke å leve.

woodies7

I 2015 bruker man politikk som anklagegrunn. Jødene ble angrepet av samtlige araberstater rundt dem i 1948, og flere ganger siden. I krigene som fulgte, vant jødene, ofte med et nødskrik og med store menneskelige tap, men de vant. Territorier ble tatt som en direkte følge av angrepene, og noen av dem har den angrepne part Israel beholdt av sikkerhetsgrunner og taktiske grunner, for eksempel for å presse motstanderen til å gå med på fredsavtale, slik Egypt måtte gjøre for å få tilbake Sinai-halvøya som Israel vant i krigen Egypt førte mot dem.

Men hva presterer mediene og politikerne å vrenge det til å bli? Okkupasjon. Til og med kolonisering er jødene beskyldt for. Etter kriger motstanderne deres startet. Man kunne bli fristet til høflig å be dem å gå i seg selv. Hvis et land eller folk er redd for og setter pris på territoriene sine, starter man ikke å krige mot naboen.

Men hva er det egentlige problemet? Abbas sa det direkte i en tale nylig: Hele Israel er okkupasjon. Det er disse holdningene araberne har, og som deres støttespillere i hele Europa og store deler av verden nå mer eller mindre åpent deler: jødene okkuperer. De har altså etter tusener av år i landflyktighet fått tilbake sitt land, eller deler av det, men blir kalt «okkupant» av den verdensdel som sto fremst ved ovnene når jødene skulle brennes.

Europa får nå smake noe av den bitre galle jødene har måttet tåle fra muslimske arabere i sytti år og enda lenge før staten Israel ble dannet, men like fullt fortsetter de å forbanne Israel. Nå er det siste et regulativ for å merke alle varer som er produsert utenfor de såkalte 1967-linjene, altså i de territoriene Israel ikke hadde før araberne angrep dem og tapte disse til Israel. Vi ser ikke logikken, men EU ser den tydeligvis.  EU vil antagelig innføre merkingen så snart som i oktober 2015. De vil kalle det «produkter fra bosettinger», og gjør det klart at de anser jødiske samfunn i jødenes kjerneland Judea og Samaria, altså utenfor den såkalte linjen, som forbudt etter Folkeretten. EU har mange advokater, og en hel del av dem må høyst sannsynlig være klar over at en slik stillingtagen er høyst tvilsom, juridisk sett. I beste fall. Folkeretten gir nemlig Israel klar adgang til å forholde seg nøyaktig som de gjør, i den situasjonen angriperne har bragt dem i. Det finnes også juridiske eksperter som sier det helt motsatte av EUs påstand: Israel oppfører seg helt i tråd med folkeretten, og at de går langt for å imøtekomme sin fiende.

Noen vil selvfølgelig at alle jødiske varer fra Israel skal boikottes, slik det var i Tyskland og Østerrike i 1938. Ikke bare i utlandet, men også i Norge.

Konklusjonen blir at et fakkeltog for jødene som ble drept og ført til konsentrasjonsleirer i 1938 kun blir et skuespill og en oppvisning i hykleri, dersom man ikke tar et realt oppgjør med disse antisemittiske holdningene. Israel er og blir en jødisk stat, verdens eneste. Dersom man ikke kan erkjenne dette, og unne jødene en bitteliten del av vår felles verden, den delen de faktisk en gang selv hadde, og som de har et historisk og folkerettslig krav på, er man temmelig langt borte fra å være et verdig medlem i noe fakkeltog til minne om ofrene fra 1938.

Den stadige fordømmelsen av Israels forsøk på å beskytte seg mot fiendenes talløse angrep, er intet mindre enn fordekt antisemittisme. Det er akkurat det samme jødehatet som drev nazistene til å boikotte jødiske varer den gang, som nå driver Europa til å boikotte jødiske varer i oktober 2015.

Noen ny krystallnatt blir det derimot ikke. Nå har jødene Israel.

 

Kauft nicht bei Juden: Kjede i Luxembourg trekker israelske produkter

Den største supermarked-kjeden i miniatyrstaten Luxembourg (drøyt 560.000 innbyggere) mellom Belgia, Tyskland og Frankrike gir etter for pro-palestinsk press.

Kjeden Cactus har bestemt å trekke enkelte produkter fra sin portefølje til produsenten eventuelt dokumenterer at disse ikke kommer fra den såkalte Vestbredden, Samaria og Judea. Årsaken er press fra organisasjonen Comité pour une Paix Juste au Proche-Orient, som til dels har holdt en del støyende demonstrasjoner utenfor butikker som de mener selger produkter fra bosettingene.

Vi vet at Israel har bebygget en liten andel av de omstridte områdene etter krigene araberstatene rundt landet har tvunget på dem. Etter Oslo-avtalene ble som kjent områdene delt inn i tre kategorier, A, B og C. De to første administreres av araberne. Her er i prinsippet null adgang for jøder. Men C-området administreres av Israel, og her får også jødiske israelere adgang, og ettersom en del av disse områdene uansett vil tilfalle Israel etter en fredsavtale dersom en slik noen gang skulle komme, er det ikke så urimelig sett fra Israels side at de også bebygger noe av dette området. Vi snakker uansett om så lite som rundt 3 % av arealet.

I disse områdene driver flinke israelere bedrifter og fabrikker. Noen steder har arabiske ansatte. Noen har veldig mange arabere ansatt.

Likevel mener BDS-bevegelsen, som gjentatte ganger har vist at de ikke bare er Israel-fiendtlig, men også jødefiendtlig, at varer fra disse områdene, skal boikottes.

Dette presset har fått enkelte til å gi opp hele forretningsdriften i dette området. Soda Stream annonserte i slutten av 2014 at de vil flytte sin fabrikk fra Maale Adumim i det omstridte området, til sør-Israel. Bedriften hevder selv at flyttingen skyldes helt kommersielle hensyn, og at det ikke har med boikotten å gjøre, mens BDS-organisasjonene mener flyttingen viser at boikott hjelper. De fortsetter imidlertid å boikotte Soda Stream.

SMA oppfordrer deg derfor som Israel-venn: kjøp Soda Stream! Brusmaskinen er en svært enkel måte å ha mineralvann av alle typer i huset til enhver tid. Soda Stream essenser finnes i et bredt utvalg både med sukker, med kunstige søtningsmidler, og med Stevia, altså naturens eget søtningsstoff. Blant andre fører kjedene Jernia og Expert Soda Stream.

Protestene utenfor luxembourgske butikker som førte varer som man hevdet kom fra disse omstridte områdene, førte altså til slutt til at lederen for kjeden bestemte å ta dem ut av sortimentet. Han sier til media at de få varene det dreide seg om, uansett står for så lite av omsetningen, at det ikke er verdt bråket fra protestantene. Andre produkter, som man tjener mer på, som blant annet Soda Stream, vil kjeden imidlertid ikke stoppe salget av.

Israel har en generalkonsul i landet, Daniel Schneider. Han begynner nå på et arbeid for å overbevise ledelsen i kjeden om å omgjøre beslutningen. Israels ambassade i Belgia overvåker situasjonen.

For rundt to og en halv måned siden besluttet tre supermarkeder i det nordlige Sverige seg for å boikotte israelske produkter, og man fryktet at dette ville skape en dominoeffekt som ville bre seg videre i Europa. Butikkene var medlem i Coop, en kjede som består av 655 utsalg.

Kjeden skrev et utkast forfattet av pro-palestinske BDS-aktivister at de ville boikotte alle israelske produkter, ikke bare dem som var produsert på omstridte områder, eller «okkuperte områder», som Israels fiender ynder å kalle dem.

Forslaget ble vedtatt, men den svenske regjeringen gikk ut med en kraftig fordømmelse av boikotten, og gjorde det klart at de ikke hadde godkjent kjedens bestemmelse. Også venner av Israel aksjonerte, og kjeden besluttet å omgjøre bestemmelsen.

Da Israels viseambassadør Dan Poraz foredro om den aktuelle situasjonen 25. august, var BDS-bevegelsen ett av de temaene han pekte på. Han viste til at Israels fiender nå etter hvert har innsett at de ikke kan slå Israel militært, men prøver på alle måter de kan å delegitimere jødenes stat. Politisk, historisk og økonomisk pågår det nå et intenst arbeid. Man bruker alle midler, også regelrett løgn.

Alle kan se det som foregår på det historiske området; – jødenes eldgamle, historiske steder, som Hebron, patriarkenes graver, Salomos tempel, historien blir omskrevet, og muslimene, som kom til etter år 632 etter Kristus, hevder eierskap til disse stedene. Det burde være vanskelig, ja umulig å bite på slikt vanvidd. Men hva skjer? Ser vi ikke mediene og politikerne bøyer seg i «respekt» og gir dem rett på det ene etter det andre området?

Politisk er det også tomme påstander og løgner som råder grunnen. En kjent metode er Gahr Støres, som ikke er ukjent for dem som har lest Kafkas «Prosessen.» Her arresteres Josef K. og settes i fengsel. Han blir også tiltalt og stilles for retten. Problemet er bare at han ikke aner hvorfor han er arrestert. Ingen forteller ham det.

Slik også med Arbeiderpartiets leder Gahr Støre. «Et klart brudd på folkeretten» (2006), «Klare brudd på folkeretten«(2009), «Israel bryter folkeretten» (2010), «Israel handler i strid med folkeretten» (2012), «et klart brudd på folkeretten» (2015).

Så hvilken bestemmelse, kontrakt, overenskomst, avtale eller lignende er det Israel bryter hele tiden?

På samme måte foregår det nå et intenst arbeid som går ut på å delegitimere jødene og frata dem mulighetene de har til å drive handel, om man hadde lykkes med det. Vi har sett det før, og vi ser det nå. «Kauft nicht bei Juden,» het det i 30-årene og i krigsårene under nazistene. Nå står de arabiske muslimene i spissen for dette delegitimeringsarbeidet. Europa kjenner melodien og kaster seg gjerne ut i en ny runde med denne formen for jødehat.

Ynet