Kategoriarkiv: BDS

Vær med å stanse BDS-bevegelsen!

United with Israel ber oss å være med å be Den norske Nobelkomité å avvise nominasjonen av BDS-bevegelsen:

Denne galskapen må stoppes! Få Nobelkomiteen til å se bort fra den meningsløse nominasjonen. BDS-bevegelsen er ikke verdig noen fredspris.

BDS-bevegelsen har offisielt blitt nominert til Nobels fredspris. Dette er en provoserende og motbydelig handling.

Nominasjonen kommer fra den norske parlamentarikeren Bjørnar Moxnes, som helt feilaktig hevder at «BDS bør støttes betingelsesløst av alle enkeltpersoner og land som har et demokratisk sinnelag».

Moxnes er åpenbart ikke kjent med hva BDS står for, når han skriver at «som BDS-bevegelsen har vi alle en forpliktelse til å stoppe den fremvoksende rasistiske og høyreorienterte politikken som herjer for mye av vår verden. Vi må sikre fred, rettferdighet og likestilling for alle mennesker.» Hvor kommer BDS-bevegelsen på noen måte inn i dette bildet?

Han beskriver BDS-bevegelsens aktiviteter ved å gjenta andres feilaktige uttalelser. Blant annet sier han at BDS ønsker like rettigheter for «palestinske borgere i Israel, som diskrimineres av flere titalls rasistiske lover», og at BDS ønsker å «sikre de palestinske flyktningene den internasjonalt anerkjente juridiske rett de har til å vende tilbake til sine hjem og sitt land som de ble utvist fra.»

«Tolv år etter lanseringen av BDS er det på tide at vi forplikter oss til å gjøre det rette. Alle land må avslutte sin medvirkning til Israels militære okkupasjon, deres rasistiske apartheid-regelverk, landets pågående tyveri av palestinsk land, og andre grove brudd på menneskerettighetene», sier han.

BDS-bevegelsen hevder at de er en menneskerettighetsbevegelse som søker fred. Dette er ikke riktig. Den egentlige motivasjonen er antisemittisme. Målet er å ødelegge den jødiske staten.

BDS er en form for jihad som har sin opprinnelse ikke bare før krigen i 1967, men før etableringen av staten Israel. Den har sine dype røtter i nazistenes boikottkampanje mot jøder under Holocaust.

BDS-bevegelsen kjører en villedende og moralsk forkastelig kampanje mot Israel. Alle som ønsker fred i Midtøsten bør fordømme bevegelsen.

Det er en antisemittisk bevegelse som har som mål å delegitimere den jødiske staten. Det endelige målet er å utslette den. BDS-bevegelsen er ikke noe mindre enn «den siste mutasjon av det som er verdens eldste hat.»

Hva kan vi gjøre?

Nobelkomiteen er ansvarlig for å velge en vinner for Nobels fredspris.

Vi må fortelle nobelkomiteen at dersom den virkelig ønsker fred i verden og ønsker å beholde en siste rest av integritet for Nobels fred, så må den kategorisk avvise nominasjonen.

Hva kan vi gjøre?

Nobelkomiteen er ansvarlig for å velge Nobels fredsprisvinner.

Vi må fortelle Nobelkomiteen: Hvis du virkelig søker verdens fred og ønsker å beholde noen siste skritt for integritet for den edle fred, avviser BDS ‘nominasjon kategorisk.

Oppfordre Nobelkomiteen til å avvise den meningsløse nominasjonen!

BDS-bevegelsen: – Hele Israel er en koloni

Israel – en «koloni»?

«Israeli Apartheid Week» starter i morgen tirsdag i Frankrike, skriver Jerusalem Post. Det er den sterkt Israel-fiendtlige BDS-bevegelsen (Boycot – Divestment – Sanctions) som står bak arrangementet, som i år har tittelen «100 års okkupasjon / 100 år med folkelig motstand for rettferdighet». Med denne tittelen viser de sitt egentlige mål som er å delegitimere staten Israel. 100-årshenvisningen henspiller på Balfour-erklæringen, ett av de dokumenter som danner det folkerettslige grunnlaget for staten Israel. Ved å kalle Israel en «okkupasjon» røper de at de arbeider for at hele staten skal bort.

Israels ambassadør til Frankrike, Aliza Bin-Noun, har skrevet et åpent brev til alle ordførerne i landet, der hun ber dem om å avvise arrangementene. «2017-utgaven av dette årvisse møtet viser BDS-bevegelsens sanne ansikt», skriver hun i brevet som ble publisert sist fredag. «Det er antisemittisme, anti-sionisme og anti-Israel.»

«Ved å presentere hele landet som en «koloni», prøver BDS å delegitimere Israel som det jødiske folks hjemland. Dette står i motsetning til andre regjeringer, slik som den franske og den britiske, som har anerkjent og godkjent Israel som nettopp det.»

Hun advarte mot opptøyer, spesielt sett på bakgrunn av de spesielle forhold som er i Frankrike nå med hensyn til terrorisme.

Ambassaden legger mye arbeid i det som angår fransk lovgivning. Ifølge denne er boikott av Israel ulovlig.

«De franske lovene [om boikott] konstituerer en veldig sterk motstand mot BDS-kampanjer», sa hun. «BDS-aktivistene er svært klar over det. De vet at de må være svært forsiktige med hva de gjør og hvordan de opererer. Våre venner i Senatet klarte å stanse forsøk på å endre loven sist sommer. Vi opererer også blant ordførere som er Israels venner, og prøver å få disse til å protestere mot alle forsøk på å boikotte Israel, i det minste symbolsk.»

Også CRIF, den franske jødiske paraplyorganisasjonen, prøver nå å engasjere sine medlemmer til å protestere mot BDS-møter i forskjellige byer via sosiale nettverk, både på Facebook og Twitter, i både Frankrike og i UK.

På universitetene er den franske jødiske studentorganisasjonen UEJF også aktiv, og prøver å få universitetene til å avstå fra BDS-arrangementene, og prøver også å reetablere båndene mellom franske studenter og Israel, skriver Jerusalem Post.

Jødisk restaurant i München må stenge

Restaurant Schmock. Foto: schmock-muenchen.de

Restaurant Schmock. Foto: schmock-muenchen.de

Den jødiske restauranten Schmock, som har servert israelske retter i München legger nå inn årene. Årsaken er jødehat.

BDS-bevegelsen, (Boycott, Divestment, Sanctions) har i mange år kjørt aksjoner i lokaler som er subsidiert av de lokale myndighetene i München, skriver Jerusalem Post.

Stedets jødiske eier annonserte nylig på sin webside at stedet nå stenger etter 16 års drift. Årsaken er økt antisemittisme i hovedstaden i Bayern.

Helt siden IDFs Operation Protective Edge i 2014 mot Hamas på Gaza-stripen, har det vært påtrengende anti-israelsk agitasjon i byen. Eieren av restauranten, Florian Gleibs, sier til avisen at folk holder ham ansvarlig for det Israel gjør. Og de gjør ham oppmerksom på det med følgende påstand: at ”det dere gjør er ikke noe annet enn det vi tyskere gjorde den gangen (Holocaust)”. Det er opprinnelig Die Welt som bringer historien.

Og det er vanlige folk, folk fra middelklassen, folk med utdannelse, som kjører så hardt ut.

Eieren på sin side hengte en stor plakat i vinduet der han sier: ”Vi driver ikke politikk”. Fiendtligheten mot ham bare fortsatte likevel.

Men Gleibs er ikke israeler. Han gikk på en kostskole i Haifa i to år da han var yngre. Han forteller Die Welt at antisemittismen er mer emosjonell nå enn før krigen i 2014. Han forteller at han personlig har opplevd at folk på gaten roper etter ham ”Jøde! jøde! Feige svin, kom hit og slåss alene!”

Ifølge artikkelen i Die Welt blir antisemittisme i virkeligheten forkledd som kritikk av Israel. Marcus Schäfert, som er talsmann for den lokale etterretningen i staten Bayern, et organ som grovt sett motsvarer Shin Bet (Israels sikkerhetsbyrå), sier at de som driver med anti-sionistisk antisemittisme hevder de kritiserer Israel. Men i virkeligheten avviser de Israels eksistens.

Ordfører Dieter Reiter har etter slutten av november 2015 kansellert en rekke BDS-arrangementer i bygninger byen disponerer. En tale av Christoph Glanz, en ledende BDS-aktivist i Tyskland, utløste skarp kritikk fra det jødiske konsulatet i München og det jødiske samfunnet. Talen ble holdt i kultursenteret Gasteig, som er eid av kommunen.

Glanz er viden kjent som antisemitt. Han sier imidlertid at beskyldningen er absurd. Han har faktisk foreslått å legge ned den jødiske staten og flytte den til Baden-Würtemberg i det sørvestlige Tyskland.

Charlotte Knobloch, som leder det jødiske samfunnet i München, og som er overlevende fra Holocaust, kritiserte arrangementet i Gasteig i skarpe ordelag. Hun tok fatt i det hatet Glanz utviser overfor jødene og Israel, og sa at BDS-kampanjen er en forkledning for det sosialt uakseptable. Det gamle slagordet ”Kauft nicht bei Juden” (kjøp ikke av jøder) er erstattet med ”kjøp ikke av Israel.”

Gleibs har planer om å åpne restauranten igjen, men denne gangen blir den ikke israelsk. Han skal servere retter fra Laos. Han har ytterligere to spisesteder i byen. Meschugge, en av de andre, skal fortsette å servere noen av rettene fra Schmock, som nå altså legges ned.

Jerusalem Post

– Godt gjort av BDS-bevegelsen. 500 palestinere uten jobb.

Arabiske arbeidere side som side med jøder, med samme betingelser, i SodaStream-fabikken. Nå er det slutt. Faksimile: Times of Israel

Arabiske arbeidere side som side med jøder, med samme betingelser, i SodaStream-fabikken. Nå er det slutt. Faksimile: Times of Israel

SodaStream, dette liberale, positive firmaet som hadde hundrevis av palestinske arabere i jobb for bare to år siden, sier nå opp de siste ansatte. Deres arbeid for forbrødring og vennskap mellom jøder og arabere har mislykkes. Årsak? BDS-bevegelsens intense arbeid for å hindre SodaStream, og arabernes terror.

SodaStream hadde fabrikk i Mishor Adumim, en halvtimes kjøring rett øst for Jerusalem, hvor de hadde flere hundre arabere i jobb. BDS-bevegelsen (Boycot, Divestment, Sanctions) hadde imidlertid utsett seg denne bedriften spesielt. Også her i Norge har Israels fiender engasjert seg sterkt for å hindre salget av SodaStream, uten at det visstnok har hjulpet nevneverdig. Nordmenn liker sprudlende drikke, og SMA anbefaler produktet varmt etter å ha prøvd det i lang tid.

I alt 1350 ansatte hadde firmaet ved sitt anlegg øst for hovedstaden. Av disse var 350 jødiske, 450 var israelske arabere, og 500 var arabere fra de omdiskuterte områdene. Lønninger og andre goder var helt likt for alle; uansett etnisitet og nasjonalitet. Denne avdelingen ble firmaet presset til å stenge i oktober i fjor.

Den nye fabrikken er lokalisert i en beduinby sør i Israel, Rahat. For at palestinske arabere skal kunne arbeide inne i Israel, må de ha en sikkerhetsgodkjenning. I tider som nå, med knivangrep fra denne kategorien nesten hver dag, blir det vanskeligere å få en slik godkjenning. De siste 75 arabiske arbeiderne fra disse områdene fikk ikke innvilget sine søknader, og med det kan man med en viss ironi si at BDS-bevegelsen har lykkes. Ikke i å ramme SodaStream, men de rundt fem hundre familiene som hadde et levebrød.

SodaStream har arbeidet for at disse araberne skulle få sine sikkerhetstillatelser, men myndighetene sa nei, noe man kan forstå slik situasjonen er. David Horowitz i Times of Israel forteller hvordan en sikkerhetsvakt i Ma’ale Adumim, ti minutter fra industriområdet hvor SodaStream lå før, ble stukket ned sist lørdag av en ung palestinsk mann. De var såpass godt kjente at de faktisk hadde drukket kaffe sammen ved en anledning. Sikkerhetsvakten, Tzvika Cohen, var ubevæpnet, og angrepet kom helt uventet og uprovosert. Cohen ligger i øyeblikket på sykehus og kjemper for livet.

BDS-bevegelsen hevder de arbeider for palestinernes ve og vel. De fem hundre familiene som nå er uten et levebrød, tenker nok annerledes om den saken, skriver Horowitz. Han påpeker det faktum at mange israelere ønsker seg en palestinsk stat side om side med Israel, av hensyn til balansen mellom velgerne og muligheten for å bevare et jødisk flertall i Israel også i fremtiden. Men selv venstresidens talsmenn har nå innsett at toget er gått for dette, i alle fall slik situasjonen er nå. Isaac Herzog, arvtager i Rabins arbeiderparti, sier rett ut at det ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig slik de holder på nå. Israel har et oppsyn med sikkerheten slik det er nå, men skulle man gi etter for det evinnelige presset fra verdenssamfunnet, skulle palestinerne selv ha «oppsyn med» sikkerheten. Dette ville utvilsomt, slik det har utviklet seg, bli en mengde selvmordsbombere i tillegg til den strømmen av angrep med kniv, øks og andre våpen, fra bil og med bil.

Horowitz påpeker betydningen av arbeid og utdanning for palestinerne dersom det noen gang skal være håp om en palestinsk stat. Ikke minst slike fabrikker som SodaStream kunne gjøre en forskjell, den forskjellen som skal til for å skape tillit og samarbeidsklima mellom de to folkegruppene. Han påpeker den systematiske feilinformasjonen araberne får av sine egne, midt i mangelen på utdannelse og jobber, et klima av hat, hvor Israel får skylden for alt som rammer dem av vanstyre.

Han hevder at Israel riktig nok kunne gjøre mer for å påskynde en mulig fredsprosess igjen, men samtidig gjør artikkelforfatteren det helt klart at hovedårsaken til vanskelighetene ligger dypt i det arabiske samfunnet. Skoler, arbeidsplasser, moskeer, i politikken, alle arenaer hvor holdninger skapes, må gi slipp på sin indoktrinering av hat; dette med å fremstille folkene stereotypisk.

Han fremhever en skolebok for 9. klasse som nå for første gang forteller om fredssamtalene mellom Anwar Sadat og Menachem Begin på en positiv måte, som et eksempel på noe som drar den rette veien. Men skolemateriell som konsekvent avviser og benekter det jødiske folkets tilhørighet til landet, lyver om den betydning Tempelplassen har for jødene og lignende ting, arbeider i motsatt retning.

SodaStream var en slik detalj, en slik liten strime av håp for samarbeid og ved det muligheter for fremtiden. Men boblen brast. I dag er siste Palestina-araber ute, og med det de potensielle muligheter for desperasjon og fortvilelse, noe som kan skape grobunn for hat og vold.

– Til lykke, BDS-bevegelsen, skriver Horowitz til slutt. En stor seier for Palestina. Et stort skritt fremover på veien til – eh.. ja, hva?

Times of Israel: Victory for BDS as SodaStream’s last Palestinian workers lose their jobs