Kategoriarkiv: Europa

Jøder presses ut av Europa – fra alle sider

Vasily Vovk. Foto: (Creative Commons Attribution) Pulse News

Det bør ikke overraske noen at verden nå tilsynelatende mer og mer går av hengslene. Mens man iherdig pleier en fasade som human og fredselskende, stortrives samtidig de verste uhyrligheter i det samme miljøet. Dette er som forventet.

Som så ofte før er det jødene som må lide for menneskenes kynisme.

ANTISEMITTISME FRA MUSLIMER
En sak vi har påpekt i årevis er den ukontrollerte og store innvandringen av muslimer. Vi ser alle terroraksjonene, hvor alle ikke-muslimer er ofre, noen ganger også muslimer, men samtidig er det ofte en ekstra brodd rettet mot jøder. Vi har Bataclan, som hadde jødiske eiere, vi har Charlie Hedbo, hvor et jødisk supermarked ble angrepet samtidig som redaksjonen i satire-avisen ble slaktet ned, vi har de grusomme drapene på fire uskyldige mennesker på en jødisk skole i Toulouse, heriblant tre barn. Alle angrepene fant sted i Frankrike, som har den største jødiske befolkningen i Europa, men også antagelig den største muslimske befolkningen i det ikke-muslimske Europa.

Likeledes jihad-aksjonen mot Krudttønden i København, som gikk over fra å være et angrep mot ytringsfriheten til å bli en ren henrettelse, da den jødiske sikkerhetsvakten Dan Uzan (37) ble skutt og drept av 22 år gamle Omar Abdel Hamid El-Hussein.

For å stanse et øyeblikk ved Frankrike igjen, så har jødiske organisasjoner i flere år samlet informasjon om de angrep som skjer mot jøder i landet. Dette er samordnet av paraplyorganisasjonen CRIF (Conseil Représantatif des Institutions Juives en France). For den leser som ikke liker at SMA har fokus på muslimsk antisemittisme, anbefaler vi et besøk på CRIFs nettside. Det er nemlig ofrene for antisemittiske handlinger som rapporterer hvem overgriperen er, og så langt er det overvekt av angrep fra muslimske innvandrere. Normal logisk sans for ansvarsforhold skulle da tilsi at det er muslimene selv som er ansvarlig for dette fokuset. Stanser antisemittismen fra muslimer, stanser vårt (og andres) fokus på muslimer i denne sammenheng også umiddelbart.

ANTISEMITTISME FRA SOSIALISTER
Vårt fokus er også i stor grad på sosialistene. Følger man samme logikk som over, kan venstresiden når som helst flytte dette bort fra seg. Nå har vi relativt lite direkte terrorisme fra venstresiden i form av fysiske angrep mot jøder, men vi har god dokumentasjon på at venstresiden både indirekte finansierer terror ved støtte til organisasjoner som for eksempel lønner dømte terrorister. Blant annet fortsetter norske myndigheter denne finansieringen av terror, lenge etter at det er påpekt av bl. a. Krf, og forholdene også er innrømmet. Også støtte og finansiering av organisasjoner som arbeider for boikott og sanksjoner av Israel av rent politiske grunner, som BDS-bevegelsen, er venstresiden involvert i.
Videre er venstresiden svært ukritisk med hvem de støtter, både moralsk og økonomisk. For eksempel har nettstedet rights.no gjentatte ganger påpekt at muslimske grupper og moskeer som norske myndigheter ukritisk omfavner, er rene arnesteder for radikalisering. Så går man da også nokså stille i dørene om at Hassan Abdi Dhuhulow, en nordmann av somalisk opprinnelse var med på grusomhetene under terrorangrepet mot Westgate i Nairobi i Kenya. Det er rettet sterk kritikk mot være myndigheter for deres feighet overfor denne mannen i forkant av handlingene.
Vår oppfordring til venstresiden er den samme som til muslimene, og har alltid vært det: ta avstand fra urettferdigheten! Så slipper man også å komme i fokus fra organisasjoner som arbeider for rettferdighet.

ANTISEMITTISME FRA YTRE HØYRE
En gruppe som er på fremmarsj i Europa, men som ikke har fått særlig fotfeste i landet vårt, er den ekstreme høyresiden. Vi vet fra blant annet vår egen terror-historie, med de grusomme massedrapene 22. juli 2014, at venstresiden inkludert media desperat ønsket å knytte den åpenbart forstyrrede Anders Behring Breivik til et høyreorientert miljø. Til og med respektable konservative grupperinger, som document.no og andre, samt enkeltpersoner som har advart mot islam, blant annet av grunnene over, ble forsøkt koblet til massemorderen. Denne meningsløse manøveren skaffet nok en hel del personer problemer, men det har i ettertid vist deg at det nær sagt ikke eksisterer noe høyreekstremt miljø i Norge, bortsett fra enkeltpersoner og små, løselig organiserte grupperinger. Landet vårt er antagelig for lite og for oversiktlig, kombinert med en mangel på ledertyper.

SMA har også fra tid til annen fått kritikk for å ta for lett på høyresiden. Forklaringen er den samme som over. Mangel på aktivitet fører til mindre oppmerksomhet. Et nærmest ikke-eksisterende problem kan ikke få samme oppmerksomhet som det som volder trøbbel.

Vi er derimot oppmerksom på at den ekstreme høyresiden ute i Europa medfører jødehat. Dette er likevel til nå et marginalt problem i forhold til den plage og det trykk en mengde personer med ukjent opphav og medbringende ditto kultur, samt det vi kan karakterisere som deres støttespillere på venstresiden. Vi snakker ikke om majoriteten, nemlig lovlydige, skikkelige mennesker med muslimsk opphav, eller sosialister som ønsker demografisk vedtatte endringer i samfunnet for det de mener er bedre for oss.
Tendensen er uansett en forverring av forholdene, noe som i praksis betyr at jøder over hele verden nå går mot vanskeligere tider, med et vedvarende og økende trykk fra både venstreradikale, høyreradikale og sentrum, på mange forskjellige arenaer. I tillegg er det lovløse tilstander mange steder grunnet slapphet fra de styrende. Dette medfører stadig økt risiko for vold mot alle, men mest mot grupper som fra før er utsatt, som jøder og andre minoriteter.

KYNISME OG EMPATI I SKJØNN FORENING
Samtidig ser vi at en kombinasjon av uvitenhet, egoisme og latskap stadig medfører endringer til det verre. Vi har debatter om fosterreduksjon og psykisk handicappedes rett til å få leve opp, parallelt med følelsesladde TV-reportasjer om enkeltpersoner som må lide, virkelige eller konstruerte sådanne. Samtidig som landets myndigheter i årevis ignorerer lovforslag og opplysninger som kunne hindret kjønnslemlestelse av småjenter, er man stort sett enige om at et forbud mot omskjæring må på plass. Det er helt legitimt å mene at skjæring i friske barn er en uting, men dette må ses i perspektiv. Og vi har som nevnt over sett at terrorfinansiering lever svært godt parallelt med et selvbilde som seg selv som verdens humane supermakt.

UKRAINA: ETTERRETNINGSOFFISER «HAR FÅTT NOK» AV JØDER
I Ukraina skrev en etterretningsoffiser i forrige uke en post på Facebook hvor han uttrykte ønske om å utrydde samtlige jøder. Vasily Vovk er reservegeneral i Ukrainas sikkerhetstjeneste, etterfølgeren til KGB, og skrev angivelig at jøder «er ikke ukrainere, og jeg vil ødelegge dere, sammen med Rabinowitz [Ukrainsk, jødisk politiker og forretningsmann.] Jeg sier det igjen – dra til helvete, zhidi [etn. «kike,» jøde]. Det ukrainske folk har fått nok av dere. Ukraina må styres av ukrainere.»

Posten ble slettet senere.

Den ukrainske ambassaden i Israel skrev i et brev til Jewish Chronicle at ambassaden «fordømmer alle slags manifestasjoner av antisemittisme, xenofobi og andre former for intoleranse, og er overbevist om at det ikke skal være noe plass for slikt i et moderne ukrainsk samfunn.»

Det er imidlertid ikke varslet noen form for forføyning eller reaksjon mot offiseren.

– Systematiske angrep har en pris

Jerusalem – ingen bånd til jøder?

Mens det på samme tid eldgamle og unge og friske landet Israel feirer sin 69 år lange eksistens som stat i nyere tid, økonomien i landet blomstrer og jøder markerer seg oftere på stadig mye arenaer og langt overgår oss her nord på de fleste områder, betyr det ikke så mye for Israel at venstresiden i vårt land av for oss uforståelige grunner velger å innlemme dem i sin 1. mai-protest. Det later til at behovet for å protestere for en del bunner i misunnelse. Rasjonelt er det neppe i noe henseende, og negative følger får det nok – for oss. Men Israel selv plages neppe av de sinte stemmene som har valgt seg det eneste fungerende demokrati i Midtøsten som offer for sine boikott-plakater og hese skrik.

Egentlig er det nokså uviktig for Israel hvem som anerkjenner hva. Men det som ikke er så uviktig for dem er det som kommer fra gigantiske FN, med den enorme betydning organisasjonen har innen forretningsliv, humanisme, kultur, politikk og en mengde andre områder.

FN-organet UNESCO har nylig vedtatt en resolusjon som kritiserer Israels arkeologiske utgravninger i Øst-Jerusalem som «brudd på folkeretten». Resolusjonen kaller også den jødiske nasjonen Israel for «okkupasjonsmakt».

Det er flertallet av medlemmene i en demokratisk organisasjon som bestemmer organisasjonens seriøsitet. Så også med FN. Hvis man setter seg ned og ser nærmere på medlemsstatene, ser man fort hvilken type organisasjon dette er – egentlig.

At FN vedtar resolusjoner som fordømmer jødenes stat er ikke noe nytt for den som følger med. Dertil er det for mange arabiske og muslimske stater som helt åpent går ut med sitt jødehat. Det er heller ikke noe nytt at mange europeiske land misliker jødene. Det kom nylig frem opplysninger som viser at de allierte visste om folkemordet under den annen verdenskrig langt tidligere, og at de derfor kunne ha gjort noe, men at de unnlot å gjøre noe. I skjønnmalende, romantisk fargede fremstillinger om motstandskampen i Europa er også ofte regjeringenes motvilje mot å redde jøder nedtonet, mens enkeltpersoners heltemot er fremhevet.

Sverige er ett av landene som brakte mange jøder i sikkerhet. Men her var det slett ikke landets regjering som risikerte noe for å redde dem, men det var enkeltpersoner som tok på seg den byrden, som regel med fare for sine egne liv. Landets regjering har ikke utmerket seg i positiv retning i så henseende, verken da eller senere.

Vi husker Sveriges utenriksminister Wallstrøms fordømmelser i fjor av det hun kalte «utenomrettslige henrettelser» når israelere uskadeliggjør terrorister som er i gang med å drepe israelske borgere. Sverige har i ettertid selv fått føle på hva det vil si å bli offer for jihad-terror.

Denne på sett og vis feminiserte selvskadende oppførselen som har preget Sverige siden før krigen, er i full gang med å ta rotta på sikkerheten for svenske borgere og har vært det lenge, men det er ikke tema her. Det er fullt tillatt å føre en politikk som tilkjennegir at man egentlig blåser i sine egne innbyggere, men man må akseptere at andre har omsorg for de samme og ønsker sikkerhet for sine borgere.

Den svenske regjering stemte som eneste land i Europa for FNs kulturelle organ UNESCOs resolusjon, som ett av 22 medlemsland. 10 land stemte imot, og 23 avsto fra å stemme. Israel har tidligere ikke hatt mye støtte i dette forumet, men denne gangen var det faktisk en forbedring i så henseende, ettersom Italia, Storbritannia, Holland, Hellas og USA med flere stilte seg på samme side som dem.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har offentlig refset FN-organet, og har opplyst at Israel holder tilbake 1 million USD av sitt FN-bidrag. Dette for å markere det absurde i at organisasjonen stadig arbeider for å redusere Israels bånd til Jerusalem. Han sa at organisasjonens «systematiske angrep» av Israel har en pris. Israel vil ikke sitte uvirksom og se på at FN forsøker å slette den jødiske statens bånd til sin hovedstad, som har hatt jødisk tilstedeværelse i tusener av år, og hvis bånd til jødene er ufravikelig og særdeles rikholdig dokumentert.

Ynet
Aftenposten
Times of Israel
Aftenposten

Jødisk restaurant i München må stenge

Restaurant Schmock. Foto: schmock-muenchen.de

Restaurant Schmock. Foto: schmock-muenchen.de

Den jødiske restauranten Schmock, som har servert israelske retter i München legger nå inn årene. Årsaken er jødehat.

BDS-bevegelsen, (Boycott, Divestment, Sanctions) har i mange år kjørt aksjoner i lokaler som er subsidiert av de lokale myndighetene i München, skriver Jerusalem Post.

Stedets jødiske eier annonserte nylig på sin webside at stedet nå stenger etter 16 års drift. Årsaken er økt antisemittisme i hovedstaden i Bayern.

Helt siden IDFs Operation Protective Edge i 2014 mot Hamas på Gaza-stripen, har det vært påtrengende anti-israelsk agitasjon i byen. Eieren av restauranten, Florian Gleibs, sier til avisen at folk holder ham ansvarlig for det Israel gjør. Og de gjør ham oppmerksom på det med følgende påstand: at ”det dere gjør er ikke noe annet enn det vi tyskere gjorde den gangen (Holocaust)”. Det er opprinnelig Die Welt som bringer historien.

Og det er vanlige folk, folk fra middelklassen, folk med utdannelse, som kjører så hardt ut.

Eieren på sin side hengte en stor plakat i vinduet der han sier: ”Vi driver ikke politikk”. Fiendtligheten mot ham bare fortsatte likevel.

Men Gleibs er ikke israeler. Han gikk på en kostskole i Haifa i to år da han var yngre. Han forteller Die Welt at antisemittismen er mer emosjonell nå enn før krigen i 2014. Han forteller at han personlig har opplevd at folk på gaten roper etter ham ”Jøde! jøde! Feige svin, kom hit og slåss alene!”

Ifølge artikkelen i Die Welt blir antisemittisme i virkeligheten forkledd som kritikk av Israel. Marcus Schäfert, som er talsmann for den lokale etterretningen i staten Bayern, et organ som grovt sett motsvarer Shin Bet (Israels sikkerhetsbyrå), sier at de som driver med anti-sionistisk antisemittisme hevder de kritiserer Israel. Men i virkeligheten avviser de Israels eksistens.

Ordfører Dieter Reiter har etter slutten av november 2015 kansellert en rekke BDS-arrangementer i bygninger byen disponerer. En tale av Christoph Glanz, en ledende BDS-aktivist i Tyskland, utløste skarp kritikk fra det jødiske konsulatet i München og det jødiske samfunnet. Talen ble holdt i kultursenteret Gasteig, som er eid av kommunen.

Glanz er viden kjent som antisemitt. Han sier imidlertid at beskyldningen er absurd. Han har faktisk foreslått å legge ned den jødiske staten og flytte den til Baden-Würtemberg i det sørvestlige Tyskland.

Charlotte Knobloch, som leder det jødiske samfunnet i München, og som er overlevende fra Holocaust, kritiserte arrangementet i Gasteig i skarpe ordelag. Hun tok fatt i det hatet Glanz utviser overfor jødene og Israel, og sa at BDS-kampanjen er en forkledning for det sosialt uakseptable. Det gamle slagordet ”Kauft nicht bei Juden” (kjøp ikke av jøder) er erstattet med ”kjøp ikke av Israel.”

Gleibs har planer om å åpne restauranten igjen, men denne gangen blir den ikke israelsk. Han skal servere retter fra Laos. Han har ytterligere to spisesteder i byen. Meschugge, en av de andre, skal fortsette å servere noen av rettene fra Schmock, som nå altså legges ned.

Jerusalem Post

– Kjøp ikke av jøder! Kjøp ikke av den jødiske stat!

Fagorganisasjonen for lærere i Oldenburg publiserte en artikkel i sitt september-nummer som oppfordret til fullstendig boikott av Israel. Dette har naturlig nok ført til en del reaksjoner i Tyskland.

Ettersom boikott av jøder var så vesentlig for opptakten til Holocaust, er det svært uvanlig at større publikasjoner oppfordrer til dette. Det er også sannsynligvis første gang at en tysk arbeiderorganisasjon tar til orde for å boikotte Israel eller jøder etter Holocaust.

Artikkelen var ført i pennen av Christoph Glanz, som er godt kjent i området for sine holdninger imot den jødiske staten.

Den første reaksjonen på artikkelen kom fra Den tysk-israelske vennskapsgruppe (DIG) i Oldenburg. Byen har rundt 164.000 innbyggere. I en offentlig uttalelse skrev de at de protesterte mot publiseringen av artikkelen, og at Glanz var en «aktivist i den anti-Israel og antisemittiske BDS-bevegelsen.»

Dette synet bekreftes av Israels ambassade i Tyskland, som sier at «BDS-bevegelsen er en verdensomspennende kampanje som søker å boikotte Israel på alle nivåer, og som de facto søker å eliminere Israel som en jødisk og demokratisk stat.»

«Vi stoler på de moralske og intellektuelle evner hos bladets lesere, så de evner å plassere pamfletten. Men vi forventer likevel en bedre redaksjonell standard for magasinet.»

Også Wiesenthal-senteret har reagert på hendelsen, og sier til Jerusalem Post: «Dette er en utvikling som må møte motstand. Dersom mennesker som former de unge inntar en antisemittisk plattform, vil det forgifte deres hjerter og sinn, mot den jødiske staten og mot jøder.»

Charlotte Knobloch, en Holocaust-overlevende som leder den jødiske foreningen i München, sa om Glanz i en annen sammenheng i november: «BDS-kampanjen lager en forkledning. Det sosialt uakseptable «Kjøp ikke av jøder!» blir til en modernisert utgave av Nazi-sjargongen: «Kjøp ikke av den jødiske staten!»

Jerusalem Post