Kategoriarkiv: Norge

Den norske kirke vil reservere Jerusalem for islam

I likhet med islamistene protesterer Den norske kirke mot erkjennelsen av at Jerusalem har vært hovedstad for Israels folk i 3000 år og fremdeles er det. I et opprop fra ansatte i Den norske kirke forteller initiativtakerne at ”I tråd med Mellomkirkelig råd for Den norske kirke sin uttalelse om Midtøsten, så vil vi kreve at det arbeides for at Jerusalem anerkjennes som en by for tre religioner og to nasjoner, og at tilgangen til de hellige stedene er trygg og tilgjengelig for både jøder, kristne og muslimer.”

I mer enn 50 år har hele Jerusalem, i egenskap av Israels hovedstad, vært en åpen by for alle religioner og nasjoner som har tilknytning til byen.  Før 1967 var Øst-Jerusalem under arabisk okkupasjon og var avstengt for jøder og de fleste kristne som under det arabisk-muslimske styret ble utestengt og etnisk renset fra sine eldgamle bydeler i Jerusalem.  Det er bare Israel som i historisk tid har vært en garantist for at Jerusalem er en åpen by for alle religioner og nasjoner.  Det er dette Kirken vil motarbeide.  Jerusalem er Israels og det jødiske folks hovedstad og vil for alltid være en åpen by for alle.  Vi oppfordrer Den norske kirke og norske myndigheter til å innrømme denne selvfølgeligheten og derved bidra til å sikre Jerusalem som åpen by for alle religioner og nasjoner.

Kirkens antisemittiske opprop er undertegnet av mer enn 1000 prester og andre ansatte.  Hvem disse menneskene er som vil frata jøder og andre retten til å bo i Jerusalem kan du lese nedenfor under teksten til oppropet (link til originaldokumentet her…):

Bruk kommentarfeltet til dette innlegget når du vil skrive under på oppropet !
Kirkeoppropet: Jerusalem som en by for tre religioner og to nasjoner
Underskriverne er frivillige og ansatte i kirke og kristne organisasjoner og alle andre som vil står opp
for at Jerusalem skal være en by for tre religioner og to nasjoner
Vi slutter opp om uttalelsen fra kirkelederne i Jerusalem, Det lutherske Verdensforbund, Kirkenes
Verdensråd og Den katolske kirke som er samstemte i å reagere med dyp bekymring over USAs
president sin politikk.
I tråd med Mellomkirkelig råd for Den norske kirke sin uttalelse om Midtøsten, så vil vi kreve at det
arbeides for at Jerusalem anerkjennes som en by for tre religioner og to nasjoner, og at tilgangen til
de hellige stedene er trygg og tilgjengelig for både jøder, kristne og muslimer
Status for Jerusalem er en del av forhandlingene for å oppnå en rettferdig fred mellom Israel og
Palestina.
Vi ser med bekymring på denne siste utviklingen og vi er spesielt bekymret for det palestinske folk i
Øst- Jersualem og på Vestbredden.
Vi vil løfte fram alle de gode kreftene som finnes både i Israel og Palestina, og som arbeider for en
fredelig løsning på konflikten.

– Hvis du vil stå på lisen, så skriv ditt navn i kommentarfeltet og det blir publisert fortløpende under
her.
– Hvis du blir invitert inn i gruppen, men ikke vil være her, så forlat den selvfølgelig.
– Fortsett og inviter andre til å skrive sitt navn på oppropet.
– Listen bli offentligjort 28. desember.
– Dette er ikke sted for diskusjoner, og vi forbeholder oss retten til å slette uønskede innlegg

Adelheid Firing Hvambsal
Agathe Matre
Agnes Sofie Gjeset
Aileen Zahl
Aina Marie Svendsen
Aina Øyehaug Opsvik
Aksel Johan Lund
Albert Andersen Gjøstøl
Alex Ramstad Døsvik
Alexander Andresen Glestad
Alf Tore Vierli
Anders Aschim
Anders Barstad
Anders Helset Eriksen
Anders Hildeng Næss
Anders Hove
Anders K. Nordvik
Anders Mikalsen
Andre Sjåvåg
Andreas Alexander Nordvang-Sandvold Fosby
Andreas H. Aarflot
Andreas Hilmo Grandy
Andreas Nornes
Andreas Robberstad
Andreas Saaghus
Andreas Skolt Iversen
Andreas Støvik Aspeland
Ane Kristin Koller Sundnes
Ane Marthe Benterud Olsen
Ane Myhrvold Strømman
Anette Nylænder
Angela Timmann-Mjaaland
Anita Dalehavn
Anja Aanstad Lindegård
Ann Cathrin Opsann Tomten
Ann Kristin Avdem Grande
Ann Midttun
Anna Christine Meyer
Anna Ramskov Laursen
Anne Anita Lillebø
Anne Austad
Anne Beate Leivann
Anne Beate Tjentland
Anne Berger Jørgensen
Anne Berit L. Evang
Anne Birgitte Bødtker Ruus
Anne Borgen
Anne Borgenvink
Anne Caroline Tveoy
Anne Cecilie Elgarøy Ringen
Anne Grethe Sivertsen
Anne Hege Grung
Anne Hirsch
Anne Jorunn Midtkil
Anne Kallåk
Anne Karine Karlsøen
Anne Line Tufteland Kroken
Anne Lise Matre
Anne Lise Ådnøy
Anne Løyning
Anne Marie Gjølme
Anne Marie Guldahl Jernquist
Anne May Aakvik Agerup
Anne Netland
Anne Sigrid Kristiansen
Anne Skoglund
Anne Sofie Bergvall
Anne Veiteberg
Anne-Jorun Bakken
Anne-Mari S. Meier
Anne-Marie Helland
Anne-Sofie Ramslie
Annette Dreyer
Ann-Helen Fjeldstad Jusnes
Ann-Kathrin Fjøren
Ann-Kristin Fauske
April Almaas
Arild Steinsland
Arne Bacher Grønningsæther
Arne Grieg Riisnæs
Arne Haugseth
Arne Jor
Arne- Leona Risholm
Arne Wold
Arnfinn Eng
Arnhild Leer-Helgesen
Arnhild Øfsti Schetne
Arnstein Bleiktvedt
Arnstein Hardang
Arnt Johan Vistnes
Arnt Nordkil
Arvid Tjørve
Asbjørn Finnbakk
Asbjørn Gutubø Håkonseth
Asle Røhne Rossavik
Astri Harbo
Astri Winfield-Gryt
Astrid Folkedal Kraydy
Astrid Grude Eikseth
Astrid Handeland
Astrid Holmsen Krogh
Astrid Nåvik Braut
Astrid Sandsmark
Astrid Sætrang Morvik
Astrid Østrem Skoglund
Atle Ottesen Søvik
Atle Ramsfjell-Kind
Aud Irene Svartvasmo
Aud Karin Hovi
Aud Magelsen Stønjum
Aud Stensrød Karlsen
Aud Sunde Smemo
Audhild Årøen
Audun Stranden
Aurora Marie Nome
Barbro Schmedling
Beate Fagerli
Beate Iren Lerdahl
Beate Larsen Eiklid
Beate Lupton
Beena Kumar Korspiseva
Benedicte Steinbakk
Benjamin Thorsen Isachsen
Bente Hjertenæs
Bente Nistad Westermoen
Bergljot Hauglid
Berit Bjørnerud
Berit Espeset
Berit Hagen Agøy
Berit Lånke
Berit M. Andersen
Berit Movik Lo
Berit Oskarsen
Berit Vasdal
Bernd Krupka
Birgit Lockertsen
Birgitte Kessel
Birgitte Lerheim Birgitte
Birte Andersen Gresseth
Birte Nordal
Bjarte Klevberg
Bjarte Leer-Helgesen
Bjørg Antonsen
Bjørg Haugseth
Bjørg Marie Myhre
Bjørg Mide
Bjørg Moen Winnem
Bjørg Sandkjær
Bjørg Vårli Håland
Bjørn Erik Høvik Schervik
Bjørn Inge Holberg
Bjørn Luksengård
Bjørn Tore Pettersen
Bodil Dyrøy Bredholdt
Bodil Slørdal
Bor Kristian Holm
Brit Karin Theimann
Brit Ninni Fossli
Brit R Kjøsnes
Brit Vareberg
Brith Dybing
Britt Hagen
Britt-Arnhild Wigum Lindland
Børge Hatch Fure
Børre Arnøy
Bård Egil Dyrhol
Bård Engevik
Bård Mæland
Camilla Kofoed-Steen
Camilla Osnes
Camilla Oulie Eskildsen
Camilla Winsnes
Camilla Yoo Juell
Carl Petter Opsal
Carl-Ove Fæster
Caroline Hauglid-Formo
Caroline Lygre
Caroline Midtun Rostrup
Caroline Vesterberg
Carsten Schuerhoff
Cathrine Borgen
Cathrine Grutle
Cathrine Hopstock Havgar
Catti Eide
Cecilie Ihli Waldo
Cecilie Meyer
Cecilie Trogstad
Christel Benedicte Eriksen
Christen Christensen
Christfried Kaul
Christian Siejak
Christian Skovdahl
Christine Goedecke
Christine H. Aarflot
Christine Haga Sørlie
Christine Holmsen Hjellum
Christine Josephine Andreassen
Christine Renaa
Christoffer Tjelle
Christopher A Knutsen
Conni Ess
Cynthia Renaa
Dag Erik Lannem
Dag Iversen
Dag Kaspersen
Dag Magelssen
Dag Tormod Milje
Daniel Andersen
Daniel Tveit
Dina Willemse
Dirk Torsvik Gieselmann
Donata Faustmann
Dorthe Tronstad
Edgar Stark Dobie-Njaastad
Eiel Holten
Eigil Morvik Eigil Morvik
Eilert Rostrup
Eiliv Erikstein
Einar Aksel Rånes Fageheim
Einar Bach Skomsvoll
Einar Bondevik
Einar Bovim
Einar Bye-Ingebrigtsen
Einar Karl Pettersen
Einar Tjelle
Einar Vegge
Einar Østerhagen
Eirik Mong
Eirik Nyfeldt Bø
Eivind Haarseth Olsnes
Eivind Hauglid
Eivind Hildre Spilling
Eivind Oftebro
Eleanor Brenna
Eli Beate Presthus Nilsen
Eli Djupvik
Eli Kristin Flåten
Eli Nesse
Eli Skimmeland
Elias Nikolai Øyehaug Opsvik
Elin Anita Græsli Storjord
Elin Broen
Elin Oveland
Elin Vangen
Eline Stien
Elisabet Kjetilstad
Elisabet Toven Diesen
Elisabet Voll Ådnøy
Elisabeth Danielsen Haare
Elisabeth Eriksen
Elisabeth Holte
Elisabeth Lund
Elisabeth Moen Rørvik
Elisabeth Moss-Fongen
Elisabeth Thorsen
Elisabeth Thuve
Elisabeth Ytrehorn
Elise B H Thomassen
Elise Bjerkreim Bentzen
Elise Frøyen
Elise Haugland Madsen
Elise Håland Knutsen
Elise Ottesen Søvik
Elise Tørring
Elise Tørring
Elise Vik Nordbrønd
Ellen Aasland Reinertsen
Ellen Hestnes Ribeiro
Ellen Langlete Haga
Ellen Norbakken
Ellen Nordtun
Ellen Ottersen Seip
Ellisiv Yttervik
Elsbet Pilskog
Else-Linn Haga Øverkil
Emil Nordvik
Emil Skartveit
Emilie Kvalø Holter
Erik Faye Lindvig
Erik Noddeland
Erland Grøtberg
Erlend A. Tredal
Erling Birkedal
Erling Neergård
Ernst-Modest Herdieckerhoff
Espen Dahlgren Doksrød
Espen Robsahm Kjørven
Espen S Alm
Espen Schiager Topeland
Estrid Hessellund
Eva Elisabeth Trogstad
Eva Fridstrøm
Eva Frydenborg
Eva Klokkerud
Eva Marie Jansvik
Eva Qvist
Finn Bjarne Mjaaseth
Finn Rindahl
Freddy Knutsen
Fredrik Brekke Møller
Fredrik Glad-Gjernes
Fredrik Saxegaard
Fredrik Sletbakk Fredrik
Fredrik Øverland
Frida Sofie Øyen
Frode Grøstad
Frode Wigum
Frøydis Bøe Holte
Frøydis Indgjerdingen
Gaute Granlund
Geir André Nagvik
Geir Gundersen
Geir Harald Skoglund
Geir Sakseid
Geir Wiknes
Georg Breivik
Georg Tumyr
Gerid Marie Adna
Ghislain Gourvennec
Gitte Bergstuen
Gjerulf Noddeland
Gjøa Kristin Aanderaa
Grete Fiksdal
Grete Gudmestad Krogedal
Grete Hauge
Grethe Leding Ringstad
Grethe Lystad Johnsen
Grethe Ramampiaro
Gro Lillenes
Grunde Ørjasæter Breidablik
Gudron Aas Homstvedt
Gudrun Bertinussen
Gudrun Brøvig Silde
Gunhild Tomter Alstad
Gunhild Vesteraas Grøvle
Gunn Jorun Høie Gavey
Gunn Mogseth Skrove
Gunn Oline Karlsaune
Gunnar Næsheim
Gunnar Thelin
Gunnell E. G. Sandanger
Gunnhild Nordgaard Hermstad
Gunther Theiss
Gunvor Bolstad Rustad
Guri Maiken Gutterød
Gurli Blomberg
Guro Almås
Guro Gaustad
Guro Topphol
Guro Vaaje Haugen
Gyrid Anne Mangersnes
Gyrid Gunnes
Halvor Berg Hovind
Halvor Moxnes
Hanna Barth Hake
Hanna Grøsland
Hanna Torsdatter Limstrand
Hannah Chetwynd
Hanne Aspelund
Hanne Birgitte Todstad
Hanne Cecilie Widnes
Hanne Elstrøm
Hanne Kleveland
Hanne Kristin Sørlid
Hanne Louise Salvesen
Hanne Marie Iaursulëiel Frostlid
Hanne Moesgaard Skjesol
Hanne Punsvik Øygard
Hans Christian Håland
Hans- Jørgen Svartvasmo
Hans Kristian Solbu
Hans Morten Haugen
Harald Frøvoll Torgauten
Harald Hauge
Harald Kjær
Harald Vekrum
Hege Andal Hofseten
Hege Feet Askvik
Hege M. Andal Hofsten
Hege Malterud
Hege Roaldstveit Lønning
Hege Steinsland
Heide Bjørkås Ljøkjel
Heidi Hagen Låker
Heidi Nordkvelde
Heinke Foertsch
Helene Breivik Hellerdal
Helene Selvik
Helene Vian Bjerkestrand
Helga Johanne Størdal
Helga Marie Myklebust
Helga Mathea Nøst
Helge K. Nylenna
Helge S Gaard
Helge Smemo
Helle Langhaug
Henning Vik
Henriette Bryn
Henriette Lillehaug
Henrik Mohn
Henrik Sand Bolstad
Herborg Finnset
Hilda Kristine Hanssen
Hilde Barsnes
Hilde Gunn Sletten
Hilde Kristine Sando Modalsli
Hilde Marie Øgreid Movafagh
Hilde R. Myhrer
Hildegunn Isaksen
Hildegunn Marie Tønnessen Schuff
Hildur Eli Gryt
Hølje Haugsjå
Håkon Tørring
Håvard Skjerdal
Ida -Eline Engh
Ida Ljønes Grimstad
Ida Margrethe Krogstad-Rød
Ida Marie Haugen Gilbert
Ida Sophie Kongsted
Ida Suhrke
Idar Kjølsvik
Idun Strøm Sefland
Inga Haugsvær
Inga Mari Ramsfjell-Kind
Ingborg Midttømme
Inge Westly
Ingeborg Dybvik
Ingeborg Erikstein Krager
Ingeborg Holberg Heggen
Ingeborg Magerøy
Ingeborg Matre
Ingeborg Seim Grøvlen
Ingeborg Skagestad
Ingeborg Sommer
Ingeborg Østrem Hellemo
Inger Agnete Reppen Vrålstad
Inger Beate Synnes
Inger Helen Nygård
Inger Hvindenbråten
Inger Jeanette Enger
Inger Johanne Aas
Inger Lise Myhre Guttormsen
Inger Mangrud Bore
Inger Maren Tveit
Inger Marie Andersen Oppegård
Inger Marie Ringsbu
Inger-Johanne Frogh
Ingjerd Grøm
Ingrid Aas Borge
Ingrid Brækken Melve
Ingrid Dorthea Levinsen
Ingrid Elise Sigmundstad
Ingrid Finsådal
Ingrid Herdis Smalås
Ingrid Ims
Ingrid Kristine Børset
Ingrid Løkken
Ingrid Meyrick
Ingrid Nyhus
Ingrid Sand
Ingrid Spikkeland
Ingrid Øygard
Ingulf Bøe Vatnar
Ingunn Aadland
Ingunn Berit Galdal
Ingunn Dalan Vik
Ingunn Rinde
Ingunn Trageton Ileby
Ingvald Andersen Frøyen
Ingvil Enoksen
Ingvild Bjørnøy Lalim
Ingvild Hylland Kristoffersen
Ingvild Knudsen Hammernes
Ingvild Kråkenes Moe
Ingvild M. Sørgård
Ingvild Nilsdatter Fuglem
Ingvild Osberg
Ingvill A. Ulveseth
Iris Haugland Vilster
Irmelin Grimstad Bonden
Iselin Jørgensen
Ivar Berglihn
Ivar Bjørkås
Ivar Jarle Eliassen
Ivar Selmer- Olsen
Jahn Fredrik Tutvedt
Jakob Furuseth
Jakob Øyvind Reinertsen
Jan Baarøy
Jan Christian Kielland
Jan Egil Ingebretsen
Jan Einar Bjerke Hals
Jan Erik kjølås
Jan Inge Gundersen
Jan Ivar Vorren
Jan Mathisen
Jan Otto Fredwall
Jan Petter Heesch
Jan Torstein Engen
Janne Grete Jørstad
Janne K. Dale Hauger
Janne M Sukka
Jan-Otto Eek
Jarle Jacobsen
Jeanette Frantsen
Jens Bjelland Grønvold
Jens Boge
Jens Lægreid
Jens Torstein Olsen
Jill Sæterbø Kjølaas
Johan Hake
Johan Hals Jørgensen
Johan JW. Delivne ?
Johan kristian G Rolfsnes
Johan Wallace
Johanne Gram-Nilsen
Johanne Norum Hansen
Johannes Anthun
Johannes Heggland
Johannes Kvangarsnes
Johannes Thoresen Elgvin
Johannes Wilberg Halvorsen
John Grimsby
John J. W. Delourme
Johne Stødle
Jon Aalborg
Jon Arne Johannesen Harby
Jon Arne Tandberg
Jon Grøsland
Jon Ivar Tønnesen
Jon Magne Lund
Jon Olav Hjelde
Jonas Lind Aase
Jorund Andersen
Jorunn Brit Ommundsen
Jorunn Kapstad
Jorunn Raddum
Jorunn Strand Askeland
Josva Dammann Kvilstad
Jovna Zakharias Dunfjell
Julie Neslein
Julie Schjøth
Jørgen Foss
Jørn fevang
Jørn Kusslid
Kaarina Kauppila
Kai Steffen Østensen
Kaia Draugedal Blomber
Kaja Burhol Austad
Kamilla Rød Slettene
Karen Bjerke Christophersen
Karen Helene Bøhn Melhus
Karen Helene Bøhn Melhus
Karen Margrete E. Mestad
Karen Marie Engeseth
Karen Marie Lereim Sævareid
Karen Marie Ulvestad -Grandahl
Karen Onshuus
Kari Dagrun Digre
Kari Hop Fjæreide
Kari K. Koksvik
Kari Lorentzen
Kari Mangrud Alesvåg
Kari Sjursen
Kari Synnes
Kari Vatne
Kari Veiteberg
Kari Winger Oftebro
Karianne Egeberg Gullfjell
Karin Bjørkås Sivertsen
Karin Thorsen
Karin-Elin Berg
Karl Johan Kirkebø
Karoline Astrup
Karoline Faber
Kathrine Moen
Katinka Solli SchøienBrodin
Katja Eidesen
Katja Marita Aske Eidesen
Katri Sundvall-falck
Katrine Intelhus Lind-Solstad
Kevin Hoel Tårnes
Kirsten Almås
Kirsten Brandt
Kirsten Løvdal Bjune
Kirsten M. Aase Finch
Kirsti Nevland
Kirsti Næss
Kjartan Leer- Salvesen
Kjartan Veland Thu
Kjellfrid Dekko
Kjersti Antonette Kvammen
Kjersti Engeland
Kjersti Gautestad Norheim
Kjersti Jåvold Landmark
Kjersti Langaas Hvalen
Kjersti Malena Schanche Olsen
Kjersti Wernø
Kjersti Østland Midttun
Kjerstin Jensen
Kjetil Austad
Kjetil Borgenvik
Kjetil Bye
Kjetil Fretheim
Kjetil Haanes
Kjetil Haanes
Kjetil Helland
Kjetil Kornelius Tjessem
Kjetil Nilsen
Klara Vogl
Klaus-Allan Eide
Knut Grønvik
Knut Helge K. Moe
Knut Helge Kråkenes Moe
Knut Kittelsaa
Knut Lundby
Knut Nordeide
Knut Sand Bakken
Knut-Helge Badendyck Møller
Kolbjørn Gunnarson
Kristian Aasen
Kristian Byfuglien Knapstad
Kristian Ellinggard
Kristian Engelstad Kvalem
Kristian Finn Risung
Kristian Myhre
Kristian Vilhelm Eger Mollestad
Kristin Aase
Kristin Frydenlund
Kristin Graff-Kallevåg
Kristin Gulowsen
Kristin Heskje
Kristin Holen Daae
Kristin Jenssen
Kristin Kosberg Ofstad
Kristin Marlen Hogganvik
Kristin Moen Saxegaard
Kristin Müller-Nilssen
Kristin Reitan
Kristin Stang Melø
Kristin Stensrød Haugen
Kristin Vigestad Valderhaug
Kristina Bjåstad
Kristina Nomme
Kristina Rødahl
Kristine Amundsen
Kristine Bekken Aschim
Kristine Hofseth Hovland
Kristine Nørtoft Sørensen
Kristine Osvold
Kristine Otneim Setran
Kristine Sandmæl
Kristine Sando Modalsli
Kristine Skree
Krsitin Skjøtskift
Kåre Rune Hauge
Larisa Margrethe Ross Sagranden
Lars Breivik Hellerdal
Lars E Kielland
Lars Hansen Skagestad
Lars Håberg Ottesen
Lars Kristian Gjone
Lars Martin Dahl
Lars Martin Mediaas
Lars Otto fredvall
Lars Ove Kvalbein
Lars Peder Holm
Lars Sigurd Tjelle
Lars Sophuse Bakketeig
Lars Sperre
Lars-Bjarte Osland
Lars-Jørgen Myhrer
Lasse Bjølgerud
Lasse Gran
Leif Gunnar Engedal
Leif Levinsen
Leif Magne Helgesen
Leif Olav Bremer
Leif Tore Michelsen
Leiv Sigmund Hope
Lena Rós Matthíasdóttir
Lena Stordalen
leva Folmo
Leva Fredriksen
Lilliane Renate Haaland
Lilliann Razafimandimby Våje
Lilly Renee Mikalsen
Lina Apesland Reisjø
Linda Martinsen
Line Benedicte Kloster
Line Kvalvaag
Line Margrethe Solli Hardang
Line Vettestad
Linett Bjørko
Linett Bjørkto
Linn Brandsvoll
Linn Strømme Hummelvoll
Linn Sæbø Rystad
Linn-Therese Jordheim Larsen
Lino Egidio Lubiana
Lisbeth Torsvik Gieselmann
Lisbeth Waade
Lise Brækken
Lise Martinussen
Lise Skomedal Trones
Lise Tostrup Setek
Lise Tørnby
Liv Arnhild Romsaas
Liv Hegle
Liv Iren Westnes
Liv Sigumund Hope
Live Berger Brekke
Magnar Haaland
Magne Hanssen
Magne Sandberg
Magnus Brekke Aalbu
Magnus Grøvle Vesteraas
Magnus Hegland Ingvaldsen
Magnus Jansvik
Magnus Pettersen Aschim
Magnus Sivertsen Sørvig
Maia Koren Maia Koren
Maisi Backman
Maja Andresen Osberg
Maja Skålvold
Majbritt Grund Kristensen
Mara Soberg Bjerke
Maren Flotve Tischendorf
Maren Ninni Lockertsen Aresvik
Margareth Solli Askjemshalten
Margit Aas Onstein
Margit Husevåg
Margit Lovise Holte
Margit Sødal
Margrete Kvalbein
Margrethe Ree Sunde
Margrethe Stensland
Margunn Sandal
Mari Johansen Aune
Mari Løvaas
Mari Noodt
Maria Bjørnereim
Maria Maimunatu Krogtoft Liholt
Maria Notland Maria Notland
Maria Paulen
Maria Paulsen Skjerdingstad
Maria Pedersen
Maria Saxegaard
Maria Timmann Mjaaland
Marianne Bergsjø Gammelsæter
Marianne Bryhn Steinnes
Marianne Dahl
Marianne H. Brekken
Marianne Johnsen Ryen
Marianne Munz
Marianne N Pettersen
Marianne Skadal
Marianne Solheim
Marianne Støylen Skauge
Marie Brune
Marie Grindheim
Mari-Mette Graff
Mario Liavåg
Marit Agnes Nergaard
Marit Arnesen Bergendal
Marit Lindheim
Marit Nybø
Marit Plener Gran
Marit Rødningen Seines
Marit S Skogesal
Marit Skjeggestad
Marita Bjørke Ådland
Marita Elvemo Sivertsen
Marita Gulbrandsen Moen
Marita Hammervik Owen
Marius Sørensen
Marius Timman Mjaaland
Marta Axner Ims
Marta Botne
Marte Birkeland Åsen
Marte Birkeland Åsen
Marte Haugland
Marte Holm Simonsen
Marte Håberg Ottesen
Marte Lysebo Totorp
Marte Sie Skogstad
Marte Solbakken Leberg
Marthe Haaland Wang
Martin Alvsvåg
Martin Ljønes
Martine Strand Dahl
Matilde Opsahl
May Lisbeth Hovlid Aurdal
May Slettan
May-Britt Monsrud
Maylen Nupen
Merete Fossli
Merete Hallen
Merete Thomasen
Mette Hassel
Mette Kristin Brenna
Mette Ortega-Bundgaard
Mette-Marit Sørem Granerud
Mia Berg
Mia Krüger Etokebe
Mia Markussen
Mia Østergaard
Mirjam Bottolfs Håland
Mirjam Yvonne Kristiansen
Mona Bøe
Mona Helen Fremstad
Monica Østeig Monica Østeig
Monika Halsør Skaalerud
Monika Olsen
Monika Olsen Holt
Morten Halling
Morten Holmqvist
Morten Huuse Fjøren
Møyfrid Reinsberg Brenn
Niels Westerhal
Nils Jøran Riedel
Nils Kr. Bonden
Nils Terje Andersen
Nils Åge Aune
Nina Berger
Nina Lind
Nina Merete Brevik
Nina Søraa
Odd Arne Saltbones
Odd Bjarne Ellefsen
Odd Erling Vik Nordbrønd
Odd Halvor Moen
Oddhild Klevberg
Oddlaug Lindgaard
Oddrun Elisabeth Bølset
Oddrun Remvik
Oddvar Etnestad
Oddvar Tveito
Olav Ekeland Bastrup
Olav Lægdene
Olav Rune Ertzeid
Olav Øygard
Ole- Einar Andersen
Ole Gustav Klevberg
Ole Jakob Løland
Ole Johan Beck
Ole Karsten Sundlisæter
Ole Kristian Bonden
Ole Kristian Bratseth
Ole Martin Thelin
Olga Tvedt
Ottar Nesje
Paal Schøyen
Per Erik Karlsson Brodal
Per Gustav Nilsen
Per H. Andersen
Per Helge Nylund
Per Høyland
Per Jarle Bekken
Per Kristian Aschim
Per Kristian Hovden Sætre
Per Kvalvaag
Per Morten Clausen
Per Olav Vangen
Per Walle
Petter Bergundhaugen
Petter Fiskum Myhr
Petter Johannessen
Petter Normann Dille
Pål André Grimstad Worren
Pål Repstad
Raag Rolfsen
Ragnar Petersson
Ragnheidur Karitas Petursdottir
Ragnhild Agathe Hadland
Ragnhild Bjørvik Opsahl
Ragnhild Christophersen
Ragnhild Grøndal
Ragnhild Jepsen
Ragnhild Mestad
Ragnhild Narvestad Hungnes
Ralf Ruckert
Randi F Lundemo
Randi Gran Tørring
Randi Langkaas
Randi Synnøve Solheim Alvestad
Randi Thelle
Rasmus Bolstad Rustad
Rebekka Aadland
Reidun Gatland Reve
Reinertsen Bjørg Aasland
Reiulf Pedersen
Rigmor Langemyr
Rikke Skaflestad
Roger Andreas Robberstad.
Rolf Berg
Rolf Martin Synnes
Rolf Steffensen
Rolv Nøtvik Jakobsen
Ronald Mayora Synnes
Ronny Kjøsen
Rosa Ranveig Svanholm
Rosemarie Rustad Stakston
Ruben Sæle
Runa Flø
Runar Foss Sjåstad
Runar Foss Sjåstad
Runar Larsen
Runar Netland
Rune Harald Ulvestad
Rune Steensnæs Engedal
Rut Eli Sandvoll Lindebø
Rut Ugland
Ruth Eva Sollie Christensen
Ruth Wenche Hebes Vinje
Sabine Kjølsvik
Sara Elisabeth Skreppedal Moss-Fongen
Sarah Olsson
Sigmund Akselsen
Signe Egenberg
Signe Fyhn
Signe Hovland Aschim
Signe Sandberg
Sigrid Flaata
Sigríður Guðmarsdóttir
Sigrun Jørdre
Sigrun Møgedal
Sigurd Tveit
Sigve Thorbergsen Reedtz
Silje Hole Hirsch
Silje Karlsen
Silje Kivle Andreassen
Silje Klommestein Kristiansen
Silje Kristin Meisal
Silje Mathea Kleftås Nygård
Silje Sjøtveit
Silje Trym Mathiassen
Sindre Eide
Sindre Skeie
Sindre Vian
Siri Sunde
Sissel Lier Høiness
Siv Engebråten Bonde
Siv Limstrand
Sjur Atle Furali
Skule Bjørnstad
Sofie Nordvik
Solbjørg Skruklien
Solveig Botnen Eide
Solveig Fiske
Solveig Julie Mysen
Solveig Nielsen
Solveig Thoen
Solveig Vatn Weisser
Solveig Wang
Solveig Øiestad
Solvor Mjøberg Lauritzen
Sondre Karstad
Sondre Pettersen
Sondre Pettersen
Sonja Bruholt
Steffen Torsteinsen Aune
Stein Bernhard Karstensen
Stein Ellingaard
Stein Erik Horjen
Stein Kåre Ulvestad
Steinar Eraker
Steinar Glimsdal
Steinar Ims
Steinar Nilssen
Steinar Refstie
Steinar Sneås Skauge
Stian Kilde Aarebrot
Stian Roos
Stig Lægdene
Stina Frøvoll Torgauten
Stine Kiil Saga
Stine Merete Kjenes
Stine Walmsness
Sunniva Håberg
Susan Hill Oppegaard
Susann Margareta Louise Persson
Susanne Engell
Svein Berg
Svein Bjarte Mangersnes
Svein Fornes
Svein Harsten
Svein Lillejord
Svein Malmbekk
Svein-Rune Johannessen
Sveinung Hansen
Sveinung Knoll Breivik
Sveinung Moesgaard Skjesol
Sveinung Tennfjord
Sven Skjold
Sverre Bang
Sverre Dag Mogstad
Sylvia Ulstein
Synnevøe Dahl Wiseth
Synnøve Sætre
Sølve Styve Etnestad
Sølvi Irene Vinnes
Sølvi Kristin Lewin
Sølvi Ulvestad
Teig Angelika Grandy-Teig
Terje Kjølsvik
Terje Nyvoll-Todnem
Terje Salvigsen
Terje Solvi
Terje Stenholt
Thea Arnesdotter Lien
Thea Emilie Wang
Therese Huuse Haraldstad
Therese Utgård
Theresse Thorne
Thomas Berbom
Thomas Granheim Iversen
Thomas Nordvik
Thomas Reite
Thomas Tinglum
Thore Wiig
Thröstur Eiriksson
Tim Harry Blomberg
Tina Marie Rødde Paulsen
Tine H. Ask
Tom Bjørge Moum
Tom Elvebakk
Tom Kamau Rode-Christoffersen
Tommy Halvorsen
Tone Høylandskjær
Tone Louise Stranden
Tone Marit Håland Dyrkolbotn
Tone Norvang Øygard
Tone Stangeland Kaufman
Tonje Catharina Eide
Tonje Kristoffersen
Tonje Røgeberg
Tor- Andre Holten
Tor Arne Florin
Tor Berger Jørgensen
Tor Bjørn Andresen Osberg
Tor Hammer
Tor Inge Pettersen- Øverleir
Tor Kristian Birkeland
Tor Martin Synnes
Tor Olav Gauksås
Tor Strand
Tor Sørby
Tor Torbjørnsen
Tor Øystein Vaaland
Tora Margrethe Eide
Torbjørg Aalborg
Tore Hummelvoll
Tore Laukvik
Tore Sværen
Torfinn Wang
Torgeir Tveter
Toril Rusås
Torill Alsos
Torill Edøy
Torill Farstad Dahl
Torkel Hvidsten
Torkel J. Knudsen Irgens
Torkil Hvidsten
Torkild Enstad
Tormod Eikill
Tormod Rossavik
Torunn Jåvold
Torunn Landrø
Torunn Stavik Karlsen
Tove Frøvoll Thoresen
Tove Frøvoll Thoresen
Tove Margrethe Hørgård Unsmo
Tove Marie Sortland
Tove Marie Sortland
Tron Fagermoen
Trond Gran
Trond Hans Farmo Kvernmo
Trond Hjorteland
Trond Oscar Losvik
Trond Pedersen
Trond Staff
Trude-Christina H. Halvorsen
Truls Breda
Trygve Sæthre Stabrun
Turid Aas Thorsensen
Turid Mellomstrand Rabenorolahy
Turid Skorpe Lannem
Turid Werrum
Tuva Krogh Widskjold
Unni Andresen
Unni Christoffersen Våge
Unni Leiros Pettersen
Valborg Orset Stene
Valborg Sinnes
Vebjørn L Horsfjord
Vegard Bondevik Lie
Vegard Husby
Vetle Styve Sæbø
Vibeke Eriksen
Vibeke Vinje
Vidar Aanund Brekke
Vidar L Haanes
Vidar Mæland Bakke
Viktor Lunde
Vilde Husevåg Standal
Vårid Vannli-Johnsen
Wenche Faden Nervold
Wenche Tuman Johnsen
Yngvar Langås
Yngve Rndal
Yvonne Andersen
Øistein Karlsen
Ørjan Kalmar Frevik
Øystein Bjaanes Lemvik
Øystein Bru Franzen
Øystein Karlsen
Øystein Magelssen
Øystein Mathisen
Øystein Skauge
Øystein Størdal Martinussen
Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg
Øyvin Sønnesyn
Øyvind Bjørge
Øyvind Hadland
Øyvind Holtedal
Øyvind Mehl Landmark
Øyvind Skjerdal
Øyvind Tobiassen
Øyvind Woie
Ånund Hardang
Åse Maria Schmidt Haugstad
Åse Rugland
Åsfrid Sellevold
Åsgeir Rossebø Almås
Åshild Stordrange Storheim
Åslaug Ihle Thingnæs
Åslaug Sødal Gabestad
Åsmund Ulvedal

Metoo og jødehat

Sabrin, israelsk politioffiser. Israel er multikulturelt og tolerant. Fargerikt også.

Hva har en kampanje for å stanse trakassering av kvinner med rasisme rettet mot jøder å gjøre? Les, så ser du. Tangeringspunktene er flere enn du kanskje tror.

Det er definitivt en uting at personer med makt utnytter sin posisjon for å få fordeler. Slik sett er #metoo-kampanjen som går nå, bra fordi den setter søkelyset på noe av problemet. Personlig ville jeg stå langt fremme i køen for å beskytte mine kjære mot slike overgrep, og det med alle midler. Noen av historiene er nokså rystende, særlig når varslerne opplever nærmest å måtte stå skolerett for å nå frem.

Andre er merkelige og fremstår som nærmest patetiske. Klossede menns tilnærminger er ikke overgrep.

Men det er likevel mange sider ved kampanjen som ikke belyses. Årsaken er en grunnleggende villfarelse. Og den er selvforskyldt.

BRUKES POLITISK
En side av saken som er åpenbar, og som vi har sett blomstre i det politiske liv helt nylig, er at kampanjen brukes politisk. Den brukes for å eliminere politiske motstandere i eget eller andres parti, den brukes av politikere og media for å sverte motstandere og til å skape frykt. En frykt som nå begynner å bli så påtrengende at folk angir seg selv av frykt for at for mye av deres kritikkverdige oppførsel skal komme ut.

RYKTER KAN ØDELEGGE LIV
En annen side er den totale mangelen på rettssikkerhet. Det vrimler av anonyme «varsler» og beskyldninger der ute som neppe alltid kan verifiseres. Særlig når forholdene ligger flere tiår tilbake i tid og det kanskje ikke finnes vitner. I rettssystemet har vi krav til bevis og forsvarer, hvor alt som kan reises av tvil om gyldigheten av anklagen og formildende omstendigheter for den anklagede skal komme i betraktning og også komme tiltalte til gode. Nå kan det innvendes at dette ikke er en rettssak, og at politikk og forretninger handler om tillit.

Men det er likevel helt klart at vi snakker om personer, levende mennesker som har et liv. Mange av disse har nå fått sin karriere avbrutt, og vi kan vel også regne med at uthengingen, selvforskyldt eller ei, har fått konsekvenser for svært manges privatliv. En tragedie i seg selv. Og det er helt klart at de som henges ut ikke har fått det forsvar eller blitt innrømmet de formildende omstendigheter som det ville vært om dette var en rettssak. Det kan godt tenkes at kvinner som av en eller annen grunn er bitre eller sjalu bruker #metoo for å hevne seg. Hvorfor ikke? Det skjer jo hele tiden i samfunnet ellers, fra både menn og kvinner. Forskjellen nå er at #metoo later til å være reservert for kvinner.

HVEM KAN DØMME RETTFERDIG?
Man kunne også nevne det ubestridelige faktum at livsområdene følelser og kjønnsdrift allerede lenge før #metoo var det aller vanskeligste for svært mange mennesker. Det er ikke akkurat få bøker, filmer, teaterstykker, sanger og musikaler som har utgangspunkt i nettopp dette. Ellers så fornuftige og rasjonelle mennesker kan bli satt helt ut av sine egne følelser, og det kan stikke dypt og prege folks liv i flere tiår, kanskje hele livet. Slik har det vært til alle tider. En persons uansvarlige lek med andres følelser kan såre dypere enn alle andre forhold man møter i livet. Blir det lettere av at utenforstående avgjør saken og dømmer ut fra det de tror er fakta? Kanskje situasjonen faktisk var stikk motsatt av hvordan den ble fremstilt? Eller er det bare menn som leker med det motsatte kjønns følelser?

PAYBACK TIME
En tredje side nevnes ikke så mye. Det er klokt å filosofere litt over hvorfor. En venn uttrykte det omtrent slik: «Krefter i samfunnet har i årtier arbeidet intenst for å avskaffe alle normer og grenser for seksualiteten. Men de liker ikke mannstypen dette skaper.» En annen venn skriver: «Ekteskapet er i oppløsning, kjønnsroller i fri flyt. Blygsel er en raritet. Fri sex er en selvfølge. Trofasthet er gammeldags. Avholdenhet er tåpelig. Pornografien flyter. NRK har ikke lenger noen grenser for hva som kan vises av intimiteter. Og verken kristenfolk eller biskoper protesterer.» En tredje uttrykker det slik: «Et gjennomseksualisert, porno-infisert samfunn er ikke i nærheten av å se seg selv i speilet. Ta en titt på hva NRK har holdt på med de siste årene.» Sist, men ikke minst: lederen for Stortingets eneste presumptivt kristne parti går i «Pride»-marsjen i Oslos gater. Løssluppenhet er in. Grenser skal brytes. De såkalt kristne er slett ingen festbrems.

Man må faktisk høste hva man har sådd. Nå er det tid for å begynne å betale avdragene.

KLATREMUS
Nok en side av saken er det faktum alle vet: at det i en del bransjer finnes «klatremus» – altså kvinner som i kraft av sin sjarme eller sitt utseende bruker kjønn som middel for å nå posisjoner de ellers ikke ville fått. Typisk og etter hvert grundig dokumentert i politikkens verden, men kampanjen begynte i underholdningsbransjen. Også her er det et velkjent fenomen. Man ligger seg til en rolle. Hvorfor gjør man det? Det typiske metoo-offer er jo ikke voldtatt. Det er svært sjelden at metoo-historiene fører til anmeldelse og siktelse. Grunnen er selvsagt at kvinnene ofte er med på leken. Hvorfor gjør de det? De blir jo ikke tvunget.

SILER MYGGEN OG SLUKER KAMELEN
Et femte poeng er selektiviteten man utviser midt i den moralske indignasjonen. Vår tidligere statsminister, den aldrende Gro Harlem Brundtland kaster seg på #metoo-bølgen med sin sjokkerende historie fra studietiden om at en gift, eldre mann tar henne på halsen, og media følger opp med mer eller mindre rystende historier fra fjern og nær. Noen vekker berettighet harme, andre får en til å riste på hodet over hva folk kan finne på i fylla.

Samtidig må det såkalt «alternative», «kontroversielle» medier til for å peke på virkelige ofre. Og da snakker vi om hjerteskjærende overgrep som får frem det dypeste av medfølelse og sorg, men også raseri og hat. Som historien om den finske 17 år gamle Jonna, som i 2015 ble fanget av en 26 år gammel afghansk asylsøker og voldtatt. Etterpå bandt han jenta til en stol, helte bensin over henne, ryktene forteller at han helte bensin også inn i munnen hennes, satte fyr på og brente henne levende. Norske såkalte toneangivende medier som er så grenseløst indignerte på vegne av kjendiser som har fått forespørsler om sex at de nesten ikke får plass til andre saker på forsiden, har oss bekjent ikke skrevet en linje om saken. Ikke et bittelite avsnitt. Saken er et par år gammel bare, og står omtalt i mange finske og internasjonale nyhetsmedier.

I vårt på mange måter moralsk grunnstøtte naboland Sverige, hadde vi rundt juletider i fjor ikke mindre enn fire gjengvoldtekter i Malmö. Dette ble nevnt i norske medier, men greide langt fra å skape noen nevneverdig indignasjon, etter det vi kan se. Ingen løftet på øyelokket. Det er fremdeles #metoo som gjelder. I en slik grad at kjendiskvinnene valgte å vise sine utringninger og splitter i sort farve under Golden Globes i år for å vise medfølelse. Virkelig sjokkerende grad av empati. Vårt femte poeng over demonstreres så overtydelig at bare de som insisterer på at – jo, keiseren har klær, ikke kan se det.

SELEKSJON OG FORTIELSER = FAKE NEWS
Eksemplene er bare toppen av et isfjell som mange er helt uvitende om. For oss andre er det et hav, en endeløs strøm av sjokkerende og grusomme hendelser, hver enkelt av dem er alene nok til å sette normale mennesker ut av spill for lange tider, emosjonelt sett. De personlige lidelsene er så enorme at man får et sjokk

Man kan ikke så godt anklage folk flest for at de ikke tar seg tid til å undersøke og leser mengder av utenlandske medier, og man kunne også forstå at det fører et visst stigma med organisasjoner som av gammelmedia konsekvent blir ansett og beskyldt for å være alt fra «høyrepopulistisk» til «kontroversiell». Vi husker vel alle venstresidens og medias intense anstrengelser for å knytte skribentene «Fjordman» og Hans Rustad samt alle deres lesere til massemorderen Anders Behring Breiviks sinnssyke myrderier, for øvrig med omtrent like stor suksess som venstresiden i USA har med å knytte Trump til Russland. Det koster litt å ta egne valg og ignorere den massive fordømmelsen og stigmatiseringen av alt og alle som ikke er venstreliberal.

Men det er ingen unnskyldning for mediene, som har kjørt sitt løp i årevis, med en svært gjennomtenkt og godt planlagt og fundert fortielses-policy. Det er ikke alltid mulig å arrestere dem for løgn. Men i denne sammenheng er også fortielse løgn. For har kanskje ikke publikum rett på å få den hele og den fulle sannhet om de såkalt «kontroversielle» tema, slik at man kan danne seg et riktig bilde av hva som skjer, som grunnlag for å danne seg meninger, og for eksempel grunnlag for hva man skal stemme ved neste valg? Av ovennevnte eksempler er det lett å slå fast at media pålegger seg selv sensur. Enkelte ting; hendelser og trender må for all del ikke kommuniseres til folk.

Vi hadde et knusende eksempel rett før jul, der SSB kom med tall som viser at innvandrere topper kriminalstatistikken. Reaksjonen fra politiske korrekte politikere, rikssynsere og medier var samstemt: man hadde «glemt» å justere for kjønn og alder, mente man fort.

Problemet er at en slik justering for kjønn og alder forutsetter at forholdene er annerledes enn hva de vitterlig er. Det er faktisk flere unge menn blant dem som kommer, enn kvinner og eldre. Det er slik virkeligheten er! Unge menn er overrepresentert, derfor blir det flere overgrep og forbrytelser. Men politisk korrekthet, den intense trangen etter å fremstille virkeligheten slik man mener den burde ha vært i stedet for å fremstille den slik den er, tar overhånd. Det er slett ikke sikkert at de som står for slike meninger, i det hele tatt vet om at de er så fjernt fra virkeligheten. Jeg tror faktisk ikke det. De tror fullt og fast på sitt. Halvannet tiår med stadige innspill fra slike, har overbevist meg om at det er slik. De har blitt faktaresistente ved å benekte fakta igjen og igjen.

TANGERINGSPUNKTENE
Hva har så #metoo med jødehat å gjøre?

Jo, nøyaktig de samme mekanismene gjør seg gjeldende. Ingen avis og ingen TV-stasjon med respekt for seg selv vil si noe annet enn at de «selvsagt» er sterk motstander av antisemittisme. De er full av empati med de stakkars jødene som ble myrdet av nazistene og deres villige hjelpere i inn- og utland. Det er lett å finne artikler som fordømmer jødehat.

MEDYNK BLIR TIL INDIGNASJON OVER OFFERET
De samme mediene og de samme politikerne er snare med å komme med udokumenterte påstander. Israels kamp mot islamsk jihad blir fort «antagelig et brudd på folkeretten«, det er ikke lenger tabu å sammenligne Israels antiterror-tiltak med tyskernes nazisme, det vrimler av ord som «overgrep«, korrupsjon, maktmisbruk eller mistanke om dette, man kaller sikkerhetsgjerdet for «skammens mur«, man kommer gjerne med helt feil og misvisende påstander mot Israel på lederplass, og mange ønsker boikott av det eneste demokratiske landet i regionen, og gir høylydt uttrykk for det. Og Norges «borgerlige» regjering tok avstand fra Trumps anerkjennelse av Israels hovedstad.

Det er lett å gråte en skvett over de stakkars uskyldige jødene som ble utryddet for 70 år siden. Å gråte med de nålevende jøder er verre. Eller: det er lett å vise empati for europeiske ofre for muslimsk aggresjon. Adskillig verre er det når ofrene er israelere. Da er jihaden plutselig politisk betinget. Resistance.

VI FINANSIERER TERRORLØNN
Den siviliserte verden er nærmest samstemt i sin fordømmelse av muslimsk terror, og bruker enorme summer for å beskytte seg mot den: i hele Europa ser vi budsjettene sprenges. Politiets overvåkningsenheter har ikke på langt nær kapasitet til å overvåke de som skulle vært det. Det settes opp fysiske skiller for å hindre Allahs soldater i å kjøre inn i menneskemengder for å tekkes Allahs påbud om å drepe flest mulig «kuffar» – vantro. Alt for å sikre seg og sin familie en plass i paradis.

REGJERINGEN: TERRORLØNN BØR AVVIKLES
Når det gjelder muslimske araberes terroraksjoner mot jøder, blir det helt annerledes. Da tar man plutselig parti for terroristene. Ikke bare unnskylder man dem og omskriver deres hatefulle dødelige angrep som politisk motstand, men man er aktivt med og finansierer det. Norge bistår de såkalte «palestinerne» med rundt 600 millioner kroner hvert år, vel vitende om at det betales penger til fengslede terrorister, såkalt «terrorlønn.» Dette er ingen hemmelighet. Du finner artikler om det delikate temaet fra både ett og flere år tilbake. Også i ledende medier, selv om disse selvsagt ikke har den store interessen av å belyse forholdene.

Terrorister som dreper jøder blir i norske medier forøvrig «terrorister» i anførselstegn. Kanskje vi burde begynne å kalle vår lokale massemorder for «terroristen» Anders Behring Breivik? Og alle angrep mot jøder i Israel er «angivelige» angrep. Alle ofre er derfor «angivelige». Prøv å si det til de etterlatte etter ABB.

Norske myndigheter gjør ikke en gang et helhjertet forsøk på å vri seg unna påstandene når de blir forelagt. For anstendighetens skyld sier daværende utenriksminister Børge Brende at ordningen (med å lønne terrorister) bør avvikles. Sterke ord fra et land som anser seg som en av verdens ledende i fredens tjeneste.

Jeg tror nok Trumps trussel om å trekke tilbake økonomisk støtte virker sterkere. Det private næringsliv ville aldri drømme om å fortsette å pøse inn penger i et system som aldri leverer resultater.

FAKE NEWS: SELEKSJON
For ikke å nevne alt som utelates i mediene. Her er det nesten lettere å finne eksempler. SøkNobelpriser i fysikk og kjemi, oppfinnelser innen legemiddelteknologi og legevitenskap, jordbruksteknikk og økonomisk vekst. Nær sagt alle positive nyheter om det jødiske landet utelates i norske medier, og dette har vært gjort nokså konsekvent i årtier. Og her snakker vi om mengder av stoff, ettersom jødenes stat er blant verdens ledende på blant annet feltene over.

BARE NEGATIVE NYHETER FRA ISRAEL?
Tror vi ikke det gjør noe med folks holdninger at den jødiske staten blir nevnt bare når noen mener de gjør noe galt, og det er omtrent alltid, og aldri når de gjør noe positivt? Hvor leste vi sist i en norsk avis, eller så på TV at Israel var på plass før alle andre med sine hjelpeorganisasjoner etter et jordskjelv, en epidemi eller en flom? Det skjer gang på gang. Når var hovedoppslag på TV at det faktisk nærmer seg en effektiv kur mot Altzheimer, eller at leger i Israel har fått til at kreftceller kan angripes inne i kroppen så de dør, noe som minsker behovet for operasjon og kjemikalier? Israel er et oppkomme av innovasjon og nyvinninger, ikke minst på det medisinske feltet. For ikke å snakke om de tusenvis av syrere som ble hentet over grensen under borgerkrigen, så de kunne få kvalifisert hjelp for krigsskadene sine? Kanskje Aftenposten skrev positivt om gutten fra Gaza som fikk nyretransplantasjon i Israel? Er du en av de få (jada, det er ironi) nordmenn som bruker mobil eller datamaskin, eller ligger på sykehus og får avansert behandling er sannsynligheten meget stor for at du sitter med israelsk teknologi mellom hendene.

ROTEN SOM BÆRER OSS
Flere tar nå til orde for en moralsk opprustning av landet vårt. Det er bra. Problemet er at man ikke uten videre kan hente inn det man tapte uten å gå den samme veien tilbake. Samfunnet vårt bygger, eller skulle vi kanskje si bygget? – på de eldgamle ti bud som jødene fikk av Gud. Det ligger en rot begravet et sted som er grunnlaget for alt godt. Vår kristne kultur bygger på jøden Jesus, og Jesus bekrefter at frelsen kommer fra jødene.

Skal man finne tilbake til verdier som sikrer en mer rettferdig verden, hvor ærlighet bestemmer hva som er viktig for mediene og politikerne, og en verden hvor den svake – og da snakker vi om den virkelig svake part – får sin rett, da må vi også bort fra humanismen og andre krefter som vil ha bort alle grenser. Så må vi tilbake til arven fra det jødiske folk – Israels Guds bud. Man må rett og slett erkjenne at man er på ville veier, og være villig til å akseptere at det finnes gode krefter – og onde. Da vil det nok også publiseres flere av de talløse positive nyhetene fra fyrtårnet Israel.

Reinspikka jødehat på Resett

Hans Olav Brendberg har en historie når det gjelder antisemittisme. Han har manifestert sitt syn på jøder over så lang tid og så mange artikler at det danner et tydelig mønster. Derfor ble han kastet ut av Klassekampen.

Da han dukket opp på Resett, sperret vi øynene opp. Hadde han lagt gamle synder bak seg? Vi formodet at redaktør Helge Lurås var kjent med hans rulleblad og ville være på vakt.

Den 4. oktober fikk Brendberg publisere en artikkel Kristen-jødisk tango – i teori og praksis som oser av jødehat.

Les mer på document.no

Kirkeuka for fred – totalt ubalansert

Kirkeuka for fred i Midtøsten er internasjonal og er etablert av Kirkenes Verdensråd. I Norge står disse organisasjonene sammen om arrangementet:

Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke, Norske kirkeakademier, Kirkens Nødhjelp, KFUK-KFUM Global, KFUK-KFUM Norge, Kvekerhjelp, Kvekersamfunnet, Norges Kristelige Studentforbund, Sabeels Venner, Stiftelsen Karibu og Svenska kyrkans menighet i Oslo.

Kirkeuka arrangeres i Norge fra 24. september – 1. oktober 2017 og omfatter over 30 arrangementer rundt om i landet. Kirkeukas egen innledning om formålet lyder slik: Kirkeuka for fred i Palestina og Israel er et internasjonalt, kirkelig initiativ for å bidra til en fredelig løsning i konflikten mellom israelere og palestinerne. Det er en uke for bønn og solidaritet.

POLITISERT OG ENSIDIG
50 år for mye. Slik åpner programmet for Kirkeuka for fred sine aktiviteter i Trondheim. Kirkeuka er en internasjonal årlig aksjon som i Norge organiseres av Den norske kirke. Arrangøren skriver selv om hensikten: «å bidra til en fredelig løsning i konflikten mellom israelere og palestinerne. Det er en uke for bønn og solidaritet.»

Ønsket om fred er prisverdig. Det bør man ikke kritisere dem for. Men med den første påstanden i Trondheims program slås det an en tone som er gjennomgående i hele arrangementet, alle steder: en sterkt politisert, sterkt ensidig fremstilling. Med tittelen menes selvfølgelig at det nå er femti år siden krigen i 1967, da de omstridte områdene Judea og Samaria (kalt Vestbredden), Golanhøydene og Øst-Jerusalem ble vunnet tilbake til Israel i en forsvarskrig, sammen med Gaza. Sistnevnte samt Judea og Samaria var i 1967 under ulovlig okkupasjon av Egypt og Jordan.

«For mye» er en subjektiv og ensidig påstand, og det er vanskelig å finne noe i arrangørens program som ikke er det. Her finner vi fotoutstillingen «Political Anatomy of Hell, en vandring gjennom Vestbredden», vi kan høre «Unge stemmer mot okkupasjon», lytte til foredrag: «Å vokse opp under okkupasjon og militærmakt», «Midtøstenforum: Guds velsignelse for de få eller for de mange?» og dessuten henvises det til «Kairos-dokumentet» og man samler inn penger til «Sabeels Venner» – emner som hver for seg kunne rettferdiggjort bøker fulle av motargumenter.

FIENDENS RETORIKK
Kirkeuka tar mål av seg særlig til å «kreve at okkupasjonen av palestinske områder skal ta slutt». Bruken av ordet «okkupasjon» er ladet. Man hevder implisitt, slik ordet forstås i dag, at det er et ulovlig eller kritikkverdig forhold. Organisasjonen ber «norske myndigheter intensivere innsatsen» for en «rettferdig løsning» på forholdet. Hva er rettferdig? Folkeretten og menneskerettighetene blir dradd inn. Uten at man også går i dybden på hva disse begrepene egentlig innebærer, blir det meningsløst å henstille partene «handle deretter». Vi vet alle hvor høyt menneskerettigheter står i de palestinske selvstyrte områdene, hvor kritiske journalister bortføres og mistenkte kolloboratører henrettes uten lov og dom, men fokuset fra Kirkeuka er på Israels påståtte overgrep.

Hvordan brukes Folkeretten av Israels erklærte fiender? Det er deres forståelse som ligger til grunn for Kirkeukas bruk av ordet. Folkerett er ikke en sammenrullet avis man kan bruke til å slå fluer i alle retninger med ettersom det passer.

Dersom man mener at Israel har rett til å eksistere og til å ha rettferdige og forsvarsbare grenser, og at Folkeretten og Genèvekonvensjonene som så ofte brukes for å anklage Israel, også gir Israel de samme rettigheter som andre stater, fremstår Kirkeukas arbeid som kontraproduktivt. Vi har som utgangspunkt at det er prisverdig å ivareta interessene og behovene til araberne i de palestinske områdene og Israel, men at det også ligger i sakens natur at jødene i de samme områdene også har sine rettigheter. Vi setter derfor spørsmålstegn ved Kirkeukas program, og lar dem få forklare hvorfor og hvordan.

Siste punkt som er nevnt i arrangørens egen beskrivelse av Kirkeuka, er at de «står sammen med palestinere og israelere som arbeider for fred og likeverd med ikkevoldelige midler».  Omtrent de samme ordene bruker Sabeels venner i Norge, som er medarrangør og altså også får inntekter fra arrangementet. Også her brukes Folkeretten som et slags trylleord: – vårt arbeid skjer «med forankring i Folkeretten». Sabeels venner sier rett ut at de ikke tror på Bibelens løfter til det jødiske folk: » Sabeel tar avstand fra ’Gudegitte rettigheter’…». Men samtidig som de tar avstand fra det løftene, tar Sabeel mål av seg til å skulle «inngi kristen tro».

Vi undres derfor på om Kirkeuka står ved sine ord og forsvarer Israels enorme innsats for nettopp ikkevoldelige midler: sikkerhetsgjerdet i all sin ublodige effektivitet som åpenbart har reddet mengder av israelske og arabiske liv, eller Israels defensive teknologi, våpenskjold som Iron Dome, som skyter ned motpartens angrepsraketter i luften for å spare liv. Ettersom NCCOP, en av organisasjonene bak Kirkeuka internasjonalt fordømmer Balfour-erklæringen som urettferdig og kaller sikkerhetsgjerdet for «Apartheid-muren» vil nok dette ta sin tid.

Kirkeuka bruker i årets arrangement jødiske Sahar M. Vardi som et slags alibi mot beskyldninger om partiskhet. Men Vardi har sittet i fengsel tre ganger for å nekte militærtjeneste i sitt eget fedreland, som er i krig mot aggressive arabiske nabostater. Hun støtter åpent BDS-bevegelsen, som har som mål å ødelegge de økonomiske vilkårene for sitt eget land. Hun mener for eksempel at marineblokaden av Gaza burde stanses, ettersom den «radikaliserer Hamas». Hun bruker samme retorikk som Israels fiender i sine foredrag og uttalelser.

FYKSE TVEIT: – KAN IKKE HA BALANSE
I et intervju i forbindelse med arrangementet slår Olav Fykse Tveit, generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, fast at det ikke kommer på tale med noe balanse: – I omtalen av okkupasjonen er det ikkje relevant å spørre om kyrkjene er «balanserte». Ein kan ikkje ha eit balansert forhold til urett og undertrykking av andre sine rettar. Når ein part er okkupant og den andre okkupert, er det ikkje mogeleg å ha som rettesnor å snakke «balansert» om dette.

Fykse Tveit spør ikke om hvorfor eller hvordan. I hans verden er denne relativt kompliserte situasjonen enkel og svart-hvit: Man er okkupert eller okkupant. Uskyldig eller skyldig. At det er den okkuperte som er aggressiv og på denne måten fremtvinger tiltak i det Fykse Tveit kaller «fakta på bakken», ofte kalt «den virkelige verden» er det vanskelig å få gehør for.

KRITIKK AV ARRANGEMENTET
Det finnes kritikere av Kirkeuka i tillegg til oss. Men de finnes ikke i det brede lag. Vebjørn Selbekk i avisen Dagen kaller arrangementet «usmakelig» og peker spesielt på bruken av den jødiske aktivisten Sahar M. Vardi for å skape «balanse» i regnskapet. Hun er «like lite representativ for israelere som Fahad Qureshi i Islam Net for nordmenn.»

Her får Selbekk senere en konkret tilbakemelding fra to representanter for arrangementet. De mener Selbekk har misforstått. Vardi skal ikke representere Israel. De skriver videre: «I Israel finnes også sterke krefter som ønsker å respektere menneskerettigheter og folkerett. Vi støtter slike krefter fordi vi tror de representerer en farbar vei …» Vi ønsker derfor å utfordre Kirkeuka på deres forståelse av Folkerett. Blant annet Balfour-erklæringen er helt klart nemlig en del av denne. Likeledes San Remo-traktaten, som oppfordrer det jødiske folk til «tett bebyggelse» av det området man nå kaller «okkupert».

Rachel Suissa i peker i forrige ukes leder på at Kirkeuka underslår fakta, fortier og bagatelliserer voldsbruk. De ligger med sin tendensiøse oppfatning tett opptil Kairos-dokumentet, og Suissa kaller koblingen mot kristendom for «teologisk spekulasjon».

– KIRKEUKA ER PARTISK
Ola Ohm er ordinert prest og ansatt i Den norske kirke som daglig leder i Vardeneset menighet i Stavanger. Han er svært engasjert i det som skjer i regionen, spesielt i forholdet mellom kristne arabere og jøder.

– Utfordringen med Kirkeuka er at de på alle mulige måter prøver å forklare hvor upartiske de er, men de tar parti i hvem de inviterer og hva de arrangerer. Hvor er «mainstream» israelere? Eller de messianske jødene som like mye er en del av de «kristne i Midtøsten»? Israelsmisjonens BridgeBuilders er jo nettopp unge som møtes på tvers og bygger fellesskap. De burde hatt en stemme med årets tema.

Ohm peker også på arrangørenes aksept av Kairos-dokumentet, som er et svært politisk dokument. – Hvorfor blir det å formidle politikk mer sentralt i en kirkeuke enn det å formidle den forsoningen mellom kristne brødre og søstre som faktisk skjer i området?

OVERSER FORSONINGSARBEID
Ohm peker også på arrangørenes ak­sept av Kairos-dokumentet, som er et svært politisk dokument. – Hvorfor blir det å formidle politikk mer sentralt i en kirkeuke enn det å formidle den forsoningen mellom kristne brodre og søstre som faktisk skjer i området?

– Det finnes et vennskap og felless­kap som knapt kommer frem i nor­ske menigheter og medier, sier han, og viser til at avisen Dagen skrev i begynnelsen av august om en mes­siansk jøde og en kristen araber som har blitt gode venner på grunn av et pastorkurs ved Israel College i Haifa. Ohm tok samme dag kontakt med begge, og fikk med en gang kontakt med den arabiske presten og leder for The Great Commission Church, Marwan Beem. Beem deltok ved et kurs ved the Israel College of the Bible, et universitet som egentlig var ment for messianske jøder, men hvor også arabiske kristne har vært med siden 2000-tallet, og pekte på det sterke vennskapet som har oppstått mellom jøder og arabere.

– Også disse stemmene burde fått komme til orde i et arrangement med kristent fundament, avslutter Ola Ohm.

– FORSTÅR AT VINKLINGEN KAN OPPLEVES URETTFERDIG
Berit Hagen Agøy er generalsekretær i Mellomkirkelig råd, en av arrangørene av «Kirkeuka for fred». Hun forsvarer Kirkeu­kas valg av perspektiver og hevder Israels politikk «fornedrer medmennesker og fratar dem menneskerettigheter.»

Kirkeuka krever at «okkupasjonen av palestinske områder skal ta slutt». Mener dere bak Kirkeuka for fred at en fredelig løsning mellom israelere og palestinerne avhenger av at de omstridte områdene gis til palestina-araberne? Hvis ja, hvorfor ble det ikke fred da Gaza ble oppgitt, men mer terrorisme, særlig i form av raketter mot sivile i Israel? Hva tenker du om å forhandle om disse områdene, slik Oslo-avtalene forutsetter, og som palestina-araberne har underskrevet på? Skal ikke også den arabiske parten forplikte seg til noe?

– Ja, vi mener at okkupasjonen må opphøre for å få en varig og rettferdig fredsløsning. Gaza er fortsatt under israelsk (og egyptisk) blokade, og det er nærmest umulig å utvikle demokratisk styre under slike forhold. Kirkeuka er et kirkelig arrangement og som kirker er det ikke vår oppgave å ha meninger om hvorledes den konkrete fredsavtalen skal se ut, det er det opp til de politiske forhandlerne å finne ut av. Men som kirker fastholder vi at fredsavtalen må sikre fred og like menneskerettigheter til alle som bor i området.

Vi reagerer på at organisasjonene bak Kirkeuka avviser blant annet Balfour-deklarasjonen (som er en del av gjeldende folkerett for området) som «urettferdig og ulovlig», og samtidig ber partene forholde seg til nettopp folkerett. Israels fiender vinkler og misbruker uttrykket, og adopsjon av denne holdningen kan oppleves som urettferdig overfor jødene.

– Folkerett er kompliserte greier. Men det er viktig å være klar over at Balfourerklæringen inneholdt en forutsetning; «intet vil bli gjort som kan skade de borgerlige og religiøse rettighetene til de eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina». Den kan derfor ikke brukes til å gi jødene noe enerett til landområdet. San-Remo traktaten ble inngått lenge før staten Israel eksisterte.

Som du sikkert kjenner til, gav britene fra seg mandatet og overlot til FN å finne en løsning. Israel erklærte staten for opprettet dagen før FNs delingsplan skulle iverksettes, men likevel har verdenssamfunnet akseptert staten Israels legitime rett til å eksistere og Israel er medlem av FN. Det forutsettes derfor at Israel respekterer de spilleregler som FN-systemet har fastsatt. Etter 1948 er det derfor vedtak i FNs sikkerhetsråd og avtaler mellom israelske myndigheter og andre parter (jfr. Oslo-avtalen) som legges til grunn og ikke avtaler som gjaldt for det britiske mandatet som jo ikke finnes lenger.

Har Kirkeuka forståelse for at kristne kan oppleve den politisk ensidige vinklingen som urettferdig, med ensidig fordømmelse av «okkupasjonen», mens det er vanskelig å se at det også stilles krav til motparten?

– Ja, jeg kan forstå at Kirkeukas vinkling kan oppleves som urettferdig overfor Israel dersom man går ut fra at alle israelere eller alle jøder støtter okkupasjonen og at vi er imot Israel eller jødenes rett til å leve i sikkerhet. Men da har man misforstått fullstendig hva Kirkeuka handler om.

Kirkeukas tilnærming er moralsk og preget av solidaritet med våre kristne trossøsken i Det hellige land. Vi mener at okkupasjonen ødelegger palestinerne, de lider mest, – men okkupasjonen undergraver også det israelske demokratiet og ødelegger det israelske samfunnet.

Mange israelere og jøder deler Kirkeukas syn og støtter kirkenes arbeid for å avskaffe okkupasjonen. Det er viktig å være klar over at Kirkeuka selvsagt ikke er imot Israel, det vi er imot er okkupasjonspolitikken fordi den fornedrer medmennesker og fratar dem fundamentale menneskerettigheter. Som kirker er det vårt kall å synliggjøre Guds kjærlighet til alle mennesker og å vise nestekjærlighet. Alle mennesker har samme verdi og skal ha samme rett til å leve i fred – enten de er israelere eller palestinere. Dette er kirkens moralske utgangspunkt, og så er det opp til politikerne å utforme den konkrete politikken.

Sabeel, en av organisasjonene bak arrangementet, skriver på sine nettsider: «Sabeel tar avstand fra ’Gudegitte rettigheter’ som forstås å sette til side menneskerettighetene.» Igjen tilbake til dette med den kristne rammen rundt arrangementet. Bibelen forteller om Guds landløfter til Israel. Hvor står Mellomkirkelig Råd som medarrangør, i dette spørsmålet? Kan du forstå at enkelte undres på om Bibelen har blitt erstattet med Menneskerettighetene?

– Mellomkirkelig råd mener ikke at menneskerettighetene erstatter Bibelen. På mange områder går kristen etikk om nestekjærlighet og inkludering mye lenger enn de juridiske menneskerettighetene. Men vi mener at menneskerettighetene ikke står i noen motsetning til kristen etikk, tvert imot de er godt uttrykk for grunnleggende bibelske verdier.

Når det gjelder landløftenes gyldighet, mener Mellomkirkelig råd at de ikke skal fortolkes slik at de gjelder den politiske staten Israel i dag. Staten Israel ble opprettet som en politisk enhet i 1948 – som en stat hvor jøder skulle finne et hjem og kjenne seg trygge. Men staten Israel er ikke en religiøs enhet, men et moderne demokrati, som er medlem av FN og derfor må betraktes som andre stater. Internasjonal rettsordning kan i dag ikke bygge på at enkelte grupper krever landrettigheter ut fra sine religiøse skrifter. Da ville det bli vanskelig å løse internasjonale konflikter.

I tillegg er det en vanlig teologisk oppfatning i Den norske kirke at landløftene gjaldt  i den gamle pakt og at Jesus utvider forståelsen av «Guds folk» til å også inkludere andre enn jøder.

– IKKE SÅ KOMPLISERT SOM MKR FRYKTER
Senter mot antisemittisme mener:
Folkerett er ikke så komplisert som Mellomkirkelig Råd kanskje frykter. I hovedsak består folkeretten av inngåtte og ratifiserte internasjonale avtaler (konvensjoner og traktater), regulert av internasjonal sedvanerett, Jf. Wien-konvensjonen om traktatretten.  Balfour-erklæringen er i seg selv ikke et folkerettslig instrument, men en politisk meningsytring i form av et vedtak i den britiske regjering. Imidlertid ble innholdet i det britiske vedtaket innarbeidet i San Remo-resolusjonen som inngår i de rettsgyldige vedtakene fra rettsoppgjøret etter første verdenskrig, og således er et folkerettslig instrument.  Teksten ble også inkorporert i Folkeforbundets vedtak av 24. juli 1922 om et Mandat for Palestina, hvor vilkårene for Storbritannias forvaltning av Palestina er bestemt.  Også dette dokumentet er et rettsgyldig instrument i folkeretten.

Når disse tekstene har et forbehold om ikke-jødiske samfunns rettigheter, er det viktig å merke seg at de rettighetene eksplisitt kun omfatter sivile og religiøse rettigheter, og ikke suverenitetsrettigheter som utelukkende tildeles det jødiske folk.  Det var det jødiske folk alene som ble tilkjent suverenitetsrett til landet på grunnlag av dette folkets historiske tilknytning til landet. Derom hersker det ikke grunnlag for tvil. En folkerettslig avtale skal leses i henhold til sin bokstav, og ikke tolkes utvidende. Det er et viktig prinsipp i folkerettslig sedvane, som bl.a. Norge påberoper seg f.eks. når det gjelder utlendingers rettigheter på kontinentalsokkelen utenfor Svalbards territorialgrense.

Da britene ga fra seg ansvaret for mandatet i 1948, hadde FN allerede vedtatt FN-pakten hvor det i Artikkel 80 slås fast at ingenting i den pakten på noen måte kan tolkes som å svekke de rettighetene nasjonene hadde fått i medhold av eksisterende folkerettslige avtaler.   FNs delingsplan, slik den ble fremlagt 29. november 1947, ble avvist av den arabiske part, og aldri fremmet for Sikkerhetsrådet og aldri satt ut i livet. Den planen var kun et forslag om deling av mandatområdet, noe som falt i fisk da araberne forkastet planen, og valgte representanter for det jødiske folk erklærte den uavhengige staten Israel opprettet 14. mai 1948. Det siste har en interessant parallell til det som skjedde 17. mai 1814 på Eidsvold da valgte representanter for det norske folk erklærte gjenopprettelsen av den uavhengige staten Norge i medhold av folkesuverenitetsprinsippet. Det er slike handlinger som fører til opprettelse av uavhengige stater, ikke politiske vedtak i FN som ikke på noen måte har mandat til å opprette stater.

De folkerettslige instrumentene fra 1920 og 1922, sammen med traktatene i Sèvres og Lausanne, er fortsatt like rettsgyldige som da de ble vedtatt av det internasjonale samfunn (ellers ville jo hele rettsoppgjøret etter første verdenskrig falle i grus).  Det er akkurat det samme rettsoppgjøret med sine mandatvedtak som legitimerer stater som Libanon, Syria, Irak og Jordan.  Det er en misforståelse at politisk vedtak og meningsytringer i FN, inkludert i Sikkerhetsrådet, er bindende i folkerettslig forstand.  For Sikkerhetsrådets resolusjoners vedkommende er det bare de som er vedtatt under FN-paktens kapittel 7 som kan ha bindende virkning for medlemstatene.  Ingen slike resolusjoner er vedtatt i forhold til den arabisk-israelske konflikten.

Etter inngåelsen av freds- og grenseavtaler med hhv. Egypt, Jordan og Libanon, ligger de omstridte områdene, Judea, Samaria og Øst-Jerusalem, i sin helhet innenfor Israels internasjonalt anerkjente statsgrense, og altså i Israel.  Det faktum at Israel ikke formelt har annektert disse områdene må ikke misforstås.  Det skyldes at israelske myndigheter har villet holde muligheten åpen for en eventuell territorial løsning på konflikten med et eventuelt Palestina-arabisk indre selvstyre, slik som foreslått i Oslo-avtalene.  Dette omfatter ikke en tostatsløsning, men ekskluderer heller ikke en slik mulighet.

Det er et problem at Mellomkirkelig Råd ikke har klare og rettslig holdbare kunnskaper om disse forhold, inkludert FNs rolle og begrensning, noe som bidrar til omfattende forvirring om disse spørsmålene blant Kirkens tilhengere og andre.  Kirken bør søke kvalifisert bistand til å rydde opp i sine forestillinger om den arabisk-israelske konflikten og de rettighetsspørsmål den omfatter.

(Deler av artikkelen er først publisert i Norge IDAG.)