Kategoriarkiv: Muslimsk

Reddet av Israel

Neda Amin blir ønsket velkommen til Israel av David Horowitz i Times of Israel (faksimile fra avisen)

Det er en økende fiendtlighet mot jøder i hele verden generelt, og i muslimske miljøer spesielt. Hvis det forholdt seg slik Main Stream Media og politisk korrekte politikere sier, at islam er «fredens religion», ville det være naturlig å anta at jo mer man ble grepet av islams budskap, jo mer imøtekommende og vennlig ville man bli.

Nå vet alle som kan lese, at virkeligheten er stikk motsatt. Pragmatisk sagt blir man mer fiendtlig og uforsonlig innstilt jo mer man hengir seg til Muhammeds tanker.

Tyrkia pleide å være en nokså nær alliert til Israel. Før 2010 var Tyrkia israelernes reisemål nummer én. Mavi Marmara-episoden satte imidlertid en stopper for dette. Tyrkias 12. president Recep Tayyip Erdoğan hadde ingen forståelse for at israelske kommandosoldater forsvarte sine liv da de ble angrepet og forårsaket at ni tyrkiske terrorister ble drept, og innledet en diplomatisk istid. Året etter reiste ingen israelere på ferie til landet.

Men ikke bare jøder får smake hatet. Den som våger å uttrykke støtte til Israel eller jøder er også i faresonen. Det har iranske Neda Amin (32) fått smake. Amin har jobbet i Tyrkia som fast blogger for Times of Israel, og har også hatt noen freelance-oppdrag for avisen. Dette likte ikke Erdoğan, og truet henne med utkastelse. Amin fryktet at ingen andre land ville ta henne imot, og at hun derfor ville bli sendt tilbake til Iran, noe som ville kunne koste henne livet.

Ledelsen i avisen tok derfor kontakt med israelske myndigheter, og noen dro åpenbart i de rette spakene, for i dag morges landet hun trygt i Israel. Amin ga redaktør David Horowitz en skikkelig klem da han møtte henne på flyplassen, og sa: «du reddet livet mitt.» Horowitz sa han var takknemlig for å bo i et land som reagerte så raskt når et menneske er i fare. «Så snart vi bragte Nedas situasjon på bane for israelske myndigheter, så var alle profesjonelle og hjelpsomme,» sa han.

Innenriksminister Aryeh Deri tvitret allerede i går om saken. «Velkommen til Israel», skrev han.

Amin appellerte til FN i Tyrkia for å få beskyttelse, og pekte på at FN tidligere har gitt henne status som flyktning. Hun har også bedt menneskerettighetsorganisasjoner og andre om å handle på hennes vegne.

NGO’en UN Watch sendte et rundskriv om henne, og advarte om at hun var i «alvorlig fare dersom hun skulle bli deportert tilbake til Iran.» Amin forlot Iran i 2014.

Times of Israel

Jøder presses ut av Europa – fra alle sider

Vasily Vovk. Foto: (Creative Commons Attribution) Pulse News

Det bør ikke overraske noen at verden nå tilsynelatende mer og mer går av hengslene. Mens man iherdig pleier en fasade som human og fredselskende, stortrives samtidig de verste uhyrligheter i det samme miljøet. Dette er som forventet.

Som så ofte før er det jødene som må lide for menneskenes kynisme.

ANTISEMITTISME FRA MUSLIMER
En sak vi har påpekt i årevis er den ukontrollerte og store innvandringen av muslimer. Vi ser alle terroraksjonene, hvor alle ikke-muslimer er ofre, noen ganger også muslimer, men samtidig er det ofte en ekstra brodd rettet mot jøder. Vi har Bataclan, som hadde jødiske eiere, vi har Charlie Hedbo, hvor et jødisk supermarked ble angrepet samtidig som redaksjonen i satire-avisen ble slaktet ned, vi har de grusomme drapene på fire uskyldige mennesker på en jødisk skole i Toulouse, heriblant tre barn. Alle angrepene fant sted i Frankrike, som har den største jødiske befolkningen i Europa, men også antagelig den største muslimske befolkningen i det ikke-muslimske Europa.

Likeledes jihad-aksjonen mot Krudttønden i København, som gikk over fra å være et angrep mot ytringsfriheten til å bli en ren henrettelse, da den jødiske sikkerhetsvakten Dan Uzan (37) ble skutt og drept av 22 år gamle Omar Abdel Hamid El-Hussein.

For å stanse et øyeblikk ved Frankrike igjen, så har jødiske organisasjoner i flere år samlet informasjon om de angrep som skjer mot jøder i landet. Dette er samordnet av paraplyorganisasjonen CRIF (Conseil Représantatif des Institutions Juives en France). For den leser som ikke liker at SMA har fokus på muslimsk antisemittisme, anbefaler vi et besøk på CRIFs nettside. Det er nemlig ofrene for antisemittiske handlinger som rapporterer hvem overgriperen er, og så langt er det overvekt av angrep fra muslimske innvandrere. Normal logisk sans for ansvarsforhold skulle da tilsi at det er muslimene selv som er ansvarlig for dette fokuset. Stanser antisemittismen fra muslimer, stanser vårt (og andres) fokus på muslimer i denne sammenheng også umiddelbart.

ANTISEMITTISME FRA SOSIALISTER
Vårt fokus er også i stor grad på sosialistene. Følger man samme logikk som over, kan venstresiden når som helst flytte dette bort fra seg. Nå har vi relativt lite direkte terrorisme fra venstresiden i form av fysiske angrep mot jøder, men vi har god dokumentasjon på at venstresiden både indirekte finansierer terror ved støtte til organisasjoner som for eksempel lønner dømte terrorister. Blant annet fortsetter norske myndigheter denne finansieringen av terror, lenge etter at det er påpekt av bl. a. Krf, og forholdene også er innrømmet. Også støtte og finansiering av organisasjoner som arbeider for boikott og sanksjoner av Israel av rent politiske grunner, som BDS-bevegelsen, er venstresiden involvert i.
Videre er venstresiden svært ukritisk med hvem de støtter, både moralsk og økonomisk. For eksempel har nettstedet rights.no gjentatte ganger påpekt at muslimske grupper og moskeer som norske myndigheter ukritisk omfavner, er rene arnesteder for radikalisering. Så går man da også nokså stille i dørene om at Hassan Abdi Dhuhulow, en nordmann av somalisk opprinnelse var med på grusomhetene under terrorangrepet mot Westgate i Nairobi i Kenya. Det er rettet sterk kritikk mot være myndigheter for deres feighet overfor denne mannen i forkant av handlingene.
Vår oppfordring til venstresiden er den samme som til muslimene, og har alltid vært det: ta avstand fra urettferdigheten! Så slipper man også å komme i fokus fra organisasjoner som arbeider for rettferdighet.

ANTISEMITTISME FRA YTRE HØYRE
En gruppe som er på fremmarsj i Europa, men som ikke har fått særlig fotfeste i landet vårt, er den ekstreme høyresiden. Vi vet fra blant annet vår egen terror-historie, med de grusomme massedrapene 22. juli 2014, at venstresiden inkludert media desperat ønsket å knytte den åpenbart forstyrrede Anders Behring Breivik til et høyreorientert miljø. Til og med respektable konservative grupperinger, som document.no og andre, samt enkeltpersoner som har advart mot islam, blant annet av grunnene over, ble forsøkt koblet til massemorderen. Denne meningsløse manøveren skaffet nok en hel del personer problemer, men det har i ettertid vist deg at det nær sagt ikke eksisterer noe høyreekstremt miljø i Norge, bortsett fra enkeltpersoner og små, løselig organiserte grupperinger. Landet vårt er antagelig for lite og for oversiktlig, kombinert med en mangel på ledertyper.

SMA har også fra tid til annen fått kritikk for å ta for lett på høyresiden. Forklaringen er den samme som over. Mangel på aktivitet fører til mindre oppmerksomhet. Et nærmest ikke-eksisterende problem kan ikke få samme oppmerksomhet som det som volder trøbbel.

Vi er derimot oppmerksom på at den ekstreme høyresiden ute i Europa medfører jødehat. Dette er likevel til nå et marginalt problem i forhold til den plage og det trykk en mengde personer med ukjent opphav og medbringende ditto kultur, samt det vi kan karakterisere som deres støttespillere på venstresiden. Vi snakker ikke om majoriteten, nemlig lovlydige, skikkelige mennesker med muslimsk opphav, eller sosialister som ønsker demografisk vedtatte endringer i samfunnet for det de mener er bedre for oss.
Tendensen er uansett en forverring av forholdene, noe som i praksis betyr at jøder over hele verden nå går mot vanskeligere tider, med et vedvarende og økende trykk fra både venstreradikale, høyreradikale og sentrum, på mange forskjellige arenaer. I tillegg er det lovløse tilstander mange steder grunnet slapphet fra de styrende. Dette medfører stadig økt risiko for vold mot alle, men mest mot grupper som fra før er utsatt, som jøder og andre minoriteter.

KYNISME OG EMPATI I SKJØNN FORENING
Samtidig ser vi at en kombinasjon av uvitenhet, egoisme og latskap stadig medfører endringer til det verre. Vi har debatter om fosterreduksjon og psykisk handicappedes rett til å få leve opp, parallelt med følelsesladde TV-reportasjer om enkeltpersoner som må lide, virkelige eller konstruerte sådanne. Samtidig som landets myndigheter i årevis ignorerer lovforslag og opplysninger som kunne hindret kjønnslemlestelse av småjenter, er man stort sett enige om at et forbud mot omskjæring må på plass. Det er helt legitimt å mene at skjæring i friske barn er en uting, men dette må ses i perspektiv. Og vi har som nevnt over sett at terrorfinansiering lever svært godt parallelt med et selvbilde som seg selv som verdens humane supermakt.

UKRAINA: ETTERRETNINGSOFFISER «HAR FÅTT NOK» AV JØDER
I Ukraina skrev en etterretningsoffiser i forrige uke en post på Facebook hvor han uttrykte ønske om å utrydde samtlige jøder. Vasily Vovk er reservegeneral i Ukrainas sikkerhetstjeneste, etterfølgeren til KGB, og skrev angivelig at jøder «er ikke ukrainere, og jeg vil ødelegge dere, sammen med Rabinowitz [Ukrainsk, jødisk politiker og forretningsmann.] Jeg sier det igjen – dra til helvete, zhidi [etn. «kike,» jøde]. Det ukrainske folk har fått nok av dere. Ukraina må styres av ukrainere.»

Posten ble slettet senere.

Den ukrainske ambassaden i Israel skrev i et brev til Jewish Chronicle at ambassaden «fordømmer alle slags manifestasjoner av antisemittisme, xenofobi og andre former for intoleranse, og er overbevist om at det ikke skal være noe plass for slikt i et moderne ukrainsk samfunn.»

Det er imidlertid ikke varslet noen form for forføyning eller reaksjon mot offiseren.

Erdogan: – muslimers plikt å «forsvare» Jerusalem

Recep Tayyip Erdogan. Foto: Wikimedia Commons

Recep Tayyip Erdogan. Foto: Wikimedia Commons

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan beskyldte Israel for å hindre muslimsk gudsdyrkelse. Han oppfordret samtidig alle muslimer å ”beskytte Jerusalem mot Israel”.

Det var tirsdag denne uken at Erdogan talte på et ”Jerusalem-symposium” i den tyrkiske regjeringens regi i Istanbul. Et offentlig publisert sammendrag av talen hans ble sendt til JTA.

”Det er ikke bare de ubevæpnede barna som skal beskytte Al-Aksa-moskéen med steiner,” var ett av hans utsagn. Utsagnet er en nokså utilslørt oppfordring til bevæpnet kamp mot jødenes stat. ”Det er en alminnelig plikt for alle muslimer å ta innover seg den palestinske sak, og å forsvare Jerusalem”, sa han.

”Vi skal fortsette å støtte Jerusalem med alle midler, slik vi har gjort hittil, og vi skal fortsette å arbeide med kraft og styrke for å bevare Palestina og Al-Aksa-moskéen.”

Presidenten beskyldte også Israel for å hindre muslimer i deres gudsdyrkelse ved å ”skade Al-Aksa-moskéens hellighet”. Ifølge ham har dette skjedd ved Israels ”motstand, isolasjon og diskriminering” som han mente landet har påført muslimene siden 1948.

Spesielt var han misfornøyd med lovforslaget som nå er til behandling, et forslag om å få begrenset støyen og antall bønnerop når muslimene kaller til bønn. Det dreier seg om et område der muslimer har bygget nye moskéer nylig, på en plassering som gjør bønneropene svært støyende. Og dette foregår kl 04 om morgenen. De som blir hardest berørt har installert dobbelt glass mot den siden hvor bønnropene kommer fra, men selv ikke dette hjelper. Barna våkner, og det blir uro. Tross alt er dette steder man bor.

Erdogan kalte lovforslaget ”farlig”, ”irrasjonelt” og ”samvittighetsløst.”

”Denne praksisen er fornærmende ikke bare for palestinere, men for alle muslimer,” sa presidenten. ”Vi har meddelt Israels ledelse våre bekymringer, og hvilke farlige konsekvenser dette kan få dersom forslaget vinner frem,” fortsatte han.

Erdogan fortsatte med å true med at ”regionen ikke vil finne ro før såret i Midtøsten er leget.” Det han vil ha, er en ”uavhengig, suveren palestinsk stat innenfor 1967-grensene”. I hans øyne er dette ”den eneste måten å oppnå varig fred i Midtøsten på.”

Tidspunktet for de nokså truende uttalelsene kan synes dårlig valgt, ettersom Tyrkia og Israel er i en fase der de igjen knytter bånd etter den diplomatiske krisen som oppsto etter ”Mavi Marmara”-episoden i 2010.

”Mavi Marmara” var ett av flere skip i en flotilje som forsøkte å sprenge Israels marineblokade av Gaza, et sikkerhetstiltak selv FN har kalt ”lovlig og passende” sett på bakgrunn av den reelle trussel terrororganisasjonen Hamas utgjør for staten Israel. De fleste skip i flotiljen etterkom israelske myndigheter om å endre kurs, men ikke ”Mavi Marmara.” Skipet ble derfor bordet av israelske commandoes. Disse ble angrepet av tyrkiske aktivister på skipet, dette er godt dokumentert med videoer som viser hvordan de angripes med våpen som kniver og jernstenger.

Commandosoldatene forsvarte seg med skytevåpen, og etter at tumultene var over, hadde ni aktivister blitt drept. Disse viste seg dessuten senere å være terrorister.

Episoden utløste sterk misnøye fra Erdogan, og Israel ble avkrev en unnskyldning for drapene. Tyrkia, som hadde vært israelernes feriedestinasjon nr. én ble erklært farlig for israelere, og Tyrkia mistet alle turismeinntekter derfra over natten. Diplomatiet ble avviklet, selv om det hele tiden har vært relativt god kontakt på lavere nivå, folk imellom.

Marineblokaden er på ingen måte til hinder for varetransport til Gaza, slik det stadig hevdes. Israel tillater transport via sine egne havner, blant annet Ashdod. Poenget er at all transport skal kontrolleres, og enkelte typer varer som bevislig har gått til terrorisme, blir nektet innført.

I arabisk, jødefiendtlig terminologi er skipstrafikk til Gaza ”livsnødvendig”, som for eksempel her… – og denne terminologien er adoptert av jødenes fiender over hele verden, de såkalte ”palestinavenner.”

Akkurat nå jobbes det med å få på plass ambassadører fra hverandres land.

Jerusalem Post
United with Israel
Jerusalem Post
VOA News / AP

CRIF til muslimske akademikere: – Dette var en dårlig start

Franske soldater patruljerer ved en jødisk skole i Paris. Fra 2015

Franske soldater patruljerer ved en jødisk skole i Paris. Fra 2015

Jødehatet – denne motviljen og det agget mange mennesker har mot jøder, enten det er kulturelt eller religiøst betinget, stikker seg frem i mange sammenhenger.

Frankrike har som kjent blitt rammet hardt av muslimsk jihad i det senere, det samme har Tyskland. Selv om begge land offisielt har problemer med å se elefanten i rommet, med ledere som mer eller mindre konsekvent kjører lydbåndet «islam har ikke noe med islam å gjøre» når jihadister går til angrep, etter omfattende varsling og utallige krigserklæringer, kan jo selv et barn se sammenhengene. Som vi også har sett, har mange av angriperne i lang tid på forhånd vært kjent for myndighetene som til dels en stor sikkerhetsutfordring. Når de som overvåkes, glatt klarer å gjennomføre store angrep, er det nesten uhyggelig å tenke tanken på hva en liten gruppe som ikke overvåkes, vil kunne få til – helt uten å møte hindringer.

En gruppe intellektuelle muslimer, eller i det minste akademikere og kjentfolk, gikk sist søndag ut i avisen Journal de Dimanche, hvor de erklærte at «Vi, franske muslimer, er klar for å ta vårt ansvar.» De angriper i erklæringen de franske muslimske institusjonene for å ha mislykkes så totalt i å stanse terrorismen i islams navn.

Her kunne man jo i en bisetning ha påpekt det faktum at mens Hollande, Merkel, Obama og Erna overgår hverandre i å hevde at «islam har ikke noe med terror å gjøre» (eller var det motsatt?), mens franske muslimer altså erkjenner at det er et problem.

Teksten lister opp de fem siste terrorangrepene i landet; Charlie Hebdo-drapene i januar 2015, bombingene og skyteangrepene i november, mordene på to politifolk i juni, angrepene på promenaden i Nice i forrige måned, og mordet på en prest i forrige uke.

Men at fire jøder ble drept i kosher-supermarkedet etter Charlie Hebdo-massakren er ikke nevnt med ett ord. Ei heller henrettelsene av de tre skolebarna sammen med en rabbi i Toulouse i 2012, skriver Times of Israel. Vi kunne for egen regning også legge til den grusomme torturen og drapet på den unge jødiske mannen Ilan Halimi i 2006.

Muslimenes brev krever gjennomsiktighet også når det gjelder økonomi i moskéene, skikkelig opplæring av imamer, og videre en «kulturell kamp mot radikal islam, blant de unge og de som ikke er så unge, med moderne metoder og de mest effektive teknikker for å spre informasjon og ideer.»

Robert Ejnes, som er direktør i CRIF, en paraplyorganisasjon for de jødiske samfunnene og organisasjonene i Frankrike, er ikke imponert.

«Dere er i gang med å ta ansvar, men dette var en dårlig start,» sa han på Facebook.

«Dere har en lang vei å gå, mine venner. En dag må dere forstå at disse antisemittiske angrepene ble gjort mot *jøder*  – folk som blir angrepet fordi de er jødisk. Dere kan ikke komme unna disse antisemittiske drapene.»

«Uansett, vi kommer til å bli her, og vi kommer til å minne dere på det,» konkluderte han.

CRIF har bedt muslimene endre og rette teksten.

Frankrike har den største jødiske befolkning utenom USA og Israel, med sine rundt 500.000 jøder. En økende andel franske jøder vurderer nå å flytte, enten til USA eller til Israel. Sannsynligheten for at dette antallet snarere øker enn minker er større etter de siste terrorangrepene.