Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller. For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot. Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman.

Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere sine trosoppfatninger om Israel og hvorfor både landet og skuespilleren burde utestenges fra det gode selskap. Hovedankepunktet var at den israelske skuespilleren skal ha uttalt seg kritisk til den bruken Hamas gjorde av menneskelige skjold under krigen i 2014. NRKs inviterte ekspert på dette, den iransk-ættede islamisten Mina Adampour, kunne imidlertid både fortelle og gjenta at det var Israel som brukte menneskelige skjold under krigen. Det skulle til og med ha vært bevist av organisasjoner som B’Tselem og Breaking the Silence, mente hun.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller.  For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot.  Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman. Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere ...

Mer...

Med løgn som rettesnor

Markeringen av 50-årsminnet om Israels frigjøring av den okkuperte ”Vestbredden” har gitt historiske revisjonister mye vann på mølla.  Ved akademiske institusjoner har det i hele tiden etter krigen pågått ”forskning” som påstås å vise at Israels forsvarskrig mot de aggressive arabiske armeene egentlig var en angrepskrig iscenesatt for å utvide landets territorium og skape et sionistisk ”Stor-Israel,” kanskje etter mønster av ”Großdeutschland,” får vi inntrykk av. Som årtiene går, svekkes det kollektive minnet om hva som foregikk i 1967, og mediene får stadig friere spillerom for å utforme folkemeningen slik deres ideologi tilsier at den bør være.  I dag kan du ...

Mer...

Har mennesker ulike rettigheter?

Debatten etter de siste terrorangrepene i England har fokusert på menneskerettighetenes stilling i forhold til tiltak som blir foreslått for å bekjempe terrorhandlinger.  Det avtegner seg et skille mellom politikere som vil innskjerpe overvåkningen av og reaksjonen mot islamister og de som advarer mot de metodene som moderne teknologi åpner for, fordi slik overvåkning kan komme til å krenke terroristenes menneskerettigheter. Allerede for tre år siden var daværende britiske innenriksminister Theresa May klar til å introdusere en tøffere lovgivning for å møte trusselen fra islamske jihadister.  Storbritannia har en egen menneskerettighetslov som innbefatter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Etter de siste ukers terrorangrep mot ...

Mer...

Femtiårskrigen

I disse dager markeres femtiårsminnet om Israels frigjøring av de okkuperte områdene i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  Hendelsen omtales vanligvis som Seksdagerskrigen, for det tok ikke lenger tid å slå ned aggresjonen fra de arabiske arméene som omringet landet med trusler om å ”kaste jødene på havet.”  Seksdagerskrigen var i realiteten en videreføring og avslutning av uavhengighetskrigen som Israels folk måtte utkjempe i 1948-49 etter å ha blitt angrepet av store arabiske styrker.  Våpenhvileavtalene fra 1949 som araberne brøt i 1967 ble gjort til intet og de gamle våpenhvilelinjene fra den gang ble erstattet av nye. Krigen og dens raske avgjørelse ...

Mer...

Våre tanker går …

Den grusomme terrorhandlingen i Manchester forleden utløste sorg og medfølelse fra en hel verden.  Våre politiske ledere var samstemte i forsikringen om at ”våre tanker går til alle som er rammet.”  Det er viktig ikke å glemme dem som har vært rammet av terror.  Men vi må også stille spørsmålet om det ikke snart er på tide å la noen tanker gå til alle dem som ennå ikke er rammet, men som med stor sannsynlighet vil kunne bli det om ikke lenge.  Hvor lenge kan dette pågå uten at folk flest får en følelse av at sannsynligheten for terrorangrep minsker.  ...

Mer...

Formålet med boikott

Vedtaket på LO-kongressen nylig om å oppfordre til internasjonal handelsboikott av Israel er ikke noen overraskende nyhet fra det holdet. Et problematisk forhold til den jødiske staten har lenge vært iøynefallende både i organisasjonens ledelse og i dens tilknyttede organer som Norsk Folkehjelp som har betydelig offentlig prosjektstøtte. Dette standpunktet til den jødiske staten har hatt karakter av et ideologisk eller religiøst dogme som ikke er påvirkelig av informasjon, argumenter eller fakta som tilsier en annen holdning. LO må etter at det er gjort mange forsøk på å forklare LO-ledelsen hva den egentlig støtter, anses upåvirkelig i sin fiendtlighet mot ...

Mer...

Demokrati og idioti

I en artikkel på den israelske nettsiden Arutz Sheva spør den italienske skribenten Giulio Meotti hva Sverige, som et av de mest avanserte demokratiene i verden, har til felles med diktaturer som Iran, Kina, Qatar og Sudan?  Sammen med bl.a. disse totalitære regimene stemte Sverige, som det eneste europeiske land, for en resolusjon i FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, UNESCO, som fornekter det jødiske folks historiske tilknytning til sin hellige by og hovedstad, Jerusalem.  Det skjedde mens jødene feiret sin nasjonale uavhengighetsdag slik vi feirer 17. mai. Denne hendelsen er imidlertid ikke enestående for Sverige.  Noen dager tidligere ...

Mer...

Norsk Midtøsten-politikk

Blant de mange spørsmål som for tiden reises omkring utenriksministerens holdning til underlige avstemninger og resolusjoner i FN-systemet var spørsmålet om hvordan Norge stemte da Saudi Arabia ble innvalgt som medlem av FNs kvinnekommisjon.  Til og med stortingsrepresentanter våknet da det ble kjent at et av verdens mest kvinnediskriminerende regimer fikk sete og innflytelse i det FN-organet som behandler kvinners rettigheter og likestilling. Utenriksministeren hadde imidlertid ikke mot til å forklare Norges stemmegivning og begrunnet sin taushet med at det er ”fast praksis” ikke å opplyse hva man stemmer i hemmelige valg.  Men hvor hemmelig var det egentlig?  Den svenske utenriksministeren ...

Mer...

Finansierer vi fred eller terror?

En av de første sakene SMA tok opp til offentlig debatt i Norge var den støtten til PLO-myndighetene som blant annet ble brukt til å utgi lærebøker med til dels sterkt anti-israelsk  og antisemittisk innhold til bruk i skoleverket i de selvstyrte palestinske områdene.  SMA bidro med dokumentasjon av problemet som også ble tatt opp i spørretimen i Stortinget.  Dette var for 12- 15 år siden.  I mellomtiden har Norge og andre vestlige land fortsatt å utbetale milliardbeløp til de palestinske selvstyremyndighetene i påvente av at de skal sette seg til forhandlingsbordet og uten andre vilkår enn hva de underskrev ...

Mer...

Bak skalkeskjulet

De opprørende avsløringene av organiserte kriminelle, svindlere, narkotikahandlere og prostituerte fra EU-landet Romania har skapt politisk debatt i Norge om hvorvidt det igjen bør bli forbudt å tigge.  Foranledningen er avsløringen av at kriminelle utnytter tiggeres fattigdom som et slags skalkeskjul for sin virksomhet.  Blant argumentene mot å forby tigging hører vi at det også kan finnes tiggere som ikke er ofre for menneskehandel og som derfor ville rammes urettferdig. Vi har aldri forstått hvorfor det er viktig å holde folk nede i fattigdom ved å la dem sitte gatelangs og tigge i stedet for å tjene egne penger på ærlig ...

Mer...

USA tilbake som rettens forsvarer

By Office of the President-elect [CC BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.en)], via Wikimedia Commons

USA kom i dag med en skarp uttalelse mot FNs Menneskerettighetsråd, der de slår fast at rådet har vært ensidig negativ til Israel i lange tider. Dette truer rådets troverdighet.

SMA er politisk uavhengig, og har ingen "side" eller "farge", men tar stilling til virkeligheten når det gjelder rett eller galt. Det bør likevel påpekes at venstresiden har en historikk de senere årene som gjør det svært vanskelig å ikke kritisere dem når det gjelder disse forholdene. I USA har svært mange av de 7-8 millioner amerikanske jøder stemt sosialistisk, og også i Norge registrerer vi dette mønsteret. Dette er underlig når vi ser hvordan venstresiden nå mer og mer seiler opp som Israels fiender, og ikke minst Israels fienders venner, samtidig som de konservative står opp for rettferdigheten.

Trump skuffer ikke når det gjelder sitt engasjement for det han ser som rett i forholdet mellom demokratiet Israel og de omkringliggende muslimske statene, og den palestinsk-arabiske selvstyremyndigheten. Hans utenriksminister Rex Tillerson truet i dag med å trekke USA helt ut av Menneskerettighetsrådet dersom dette spillet fortsetter.

Dagens debatt, som er en av 3 – tre – årlige (!) debatter som gjelder "menneskerettighetssituasjonen i Palestina og andre okkuperte arabiske territorier" uteble USA fullstendig fra.

"USA motsetter seg helt og enstemmig eksistensen av FNs Menneskerettighetsråds agenda punkt sju: menneskerettighetssituasjonen i Palestina og andre okkuperte arabiske territorier", sa fungerende talsmann Mark Toner ifølge Times of Israel. Agendaens punkt sju er å diskutere tre ganger i året alle påstander om brudd på menneskerettighetene begått av Israel. Toner sa at punktet truer Rådets kredibilitet.

"Ingen andre land har et helt punkt på agendaen mot seg på denne måten. Det tjener ikke Rådets interesser å peke ut ett land på en slik ubalansert måte", sa Toner. Israel er det eneste land i verden som har en slik fast plass på Menneskerettighetsrådets agenda.

Også Israels FN-ambassadør Danny Danon tok fatt i urettferdigheten. "Tiden har kommet for å få en slutt på dette skammelige og også pinlige kapittel i FNs historie. Medlemmene av Rådet må få en slutt på ensidigheten i dette absurde organet."

FNs spesialrapportør om områdene Israel har okkupert siden 1967, Michael Lynk har tidligere slått fast at "den ulovlige bosettingen har skutt alarmerende fart" i år.

USA har alltid boikottet disse diskusjonene i Menneskerettighetsrådet, og USAs FN-ambassadør Nikki Haley tok en kraftig runde med organet under en pressekonferanse etter hennes første møte med FN. Her tok hun rådet kraftig for "dobbelstandarder som tar pusten fra en" og "skandaløst ensidige resolusjoner" mot Israel.

USAs utsending Erin Barclay sa for kort tid siden at USAs engasjement for menneskerettigheter er "sterkere enn noensinne". Men hun kritiserte rådet for dets fokus på Israel.

"Ingen andre land er i fokus som et eget punkt på agendaen… Denne besettelsen av Israel … er den største trusselen mot rådets troverdighet," sa Barclay, som er karrierediplomat. "Å lage en slik parodi av Rådet begrenser hva godt det kan få utført," sa hun. "USA vil motsette seg alle forsøk på å isolere Israel."

Utenriksminister Tillerson har sendt et brev til ni nonprofit grupper, der han forteller at USA vil trekke seg fra hele rådet dersom ikke dette endrer seg. Han skriver også at han er urolig for at en del andre land er medlemmer, blant dem Kina, Egypt og Saudi Arabia.

Da UNHRC ble dannet i 2006 ut av FNs Menneskerettighetskommisjon som ble diskreditert, nektet USAs president Reagan å bli medlem. Han mente rådet ville mangle troverdighet, og var redd for at det ville tillate stater som bryter menneskerettigheter, skulle få bli medlem. Men president Obama omgjorde beslutningen i 2009, ettersom han mente han skulle kunne forbedre tilstanden.

"Sammen med andre vil vi arbeide for å forbedre FNs menneskerettighetssystem", sa daværende utenriksminister Hillary Clinton den gangen.

Times of Israel

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?